Schøyens Bilcentraler - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T07:05:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:05
Linje 50:		Linje 50:
	* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-02000000276984\|Schøyens Bilcentraler}}		* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-02000000276984\|Schøyens Bilcentraler}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Rutebilselskap]]		[[kategori:Rutebilselskap]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 08:36

2020-01-02T08:36:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:36
Linje 53:		Linje 53:
	[[kategori:Rutebilselskap]]		[[kategori:Rutebilselskap]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Akershus ~~fylke~~]]		[[kategori:Akershus]]
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	[[Kategori:Opphør i 2009]]		[[Kategori:Opphør i 2009]]
	[[Kategori:AB-leksikon]]		[[Kategori:AB-leksikon]]
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: onlyinclude osv

2017-05-26T14:28:32Z

onlyinclude osv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2017 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Buss i Oslo linje 31 til Snarøya nr. 132 ved Nationaltheatret A-70036 Ub 0005 055.jpg\|En av Schøyen Bilcentralers busser, nr. 132 på linje 31 til Snarøya på holdeplassen ved Nationaltheatret.\|Åke Nergall (1978)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Buss i Oslo linje 31 til Snarøya nr. 132 ved Nationaltheatret A-70036 Ub 0005 055.jpg\|En av Schøyen Bilcentralers busser, nr. 132 på linje 31 til Snarøya på holdeplassen ved Nationaltheatret.\|Åke Nergall (1978)}}
	{{thumb høyre\| Martin Olsen Schøyen gravminne.jpg\| Selskapets grunnlegger, Martin Olsen Schøyen (1896-1962), er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb høyre\| Martin Olsen Schøyen gravminne.jpg\| Selskapets grunnlegger, Martin Olsen Schøyen (1896-1962), er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	'''[[Schøyens Bilcentraler]]''' (''SBC'', oppr. ''Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler A/S'') er et rutebilselskap som ble grunnlagt i [[Oslo]] i 1921. To år tidligere hadde [[Martin Olsen Schøyen]] (1896-1962) starta [[Schøyens lægebilcentral]] etter oppfordring fra [[Kristiania Lægeforening]], og det var dette foretaket som var grunnlaget for Schøyens Bilcentraler. Firmaet ble videreført, en periode som et datterselskap, av [[Nobina]] (fra 1997 til 2009 Concordia), som driver i Norge, Sverige, Danmark og Finland og i 2010 hadde en markedsandel på 15  av det nordiske markedet.		'''[[Schøyens Bilcentraler]]''' (''SBC'', oppr. ''Ing. M.O. Schøyens Bilcentraler A/S'') er et rutebilselskap som ble grunnlagt i [[Oslo]] i 1921. To år tidligere hadde [[Martin Olsen Schøyen]] (1896-1962) starta [[Schøyens lægebilcentral]] etter oppfordring fra [[Kristiania Lægeforening]], og det var dette foretaket som var grunnlaget for Schøyens Bilcentraler. Firmaet ble videreført, en periode som et datterselskap, av [[Nobina]] (fra 1997 til 2009 Concordia), som driver i Norge, Sverige, Danmark og Finland og i 2010 hadde en markedsandel på 15  av det nordiske markedet.

	Allerede i grunnleggelsesåret 1921 ble det etablert ruter fra Oslo til [[Drøbak]], [[Hønefoss]], [[Lommedalen]], [[Snarøya]] og [[Stabekk]]. I 1923 kom det ruter til [[Sørkedalen]] og [[Bygdøy]], i 1924 til [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], i 1925 tok selskapet over ei rute til [[Nittedal]] og i 1926 åpna ruta til [[Slemmestad]]. Hver av disse rutene var organisert som et eget aksjeselskap, der SBC hadde en betydelig eierandel, og sjåfører, velforeninger og privatpersoner var medeiere. Rutebilene som ble brukt på de enkelte rutene var eid av underselskapene, mens SBC hadde utleiebusser som kunne brukes ved behov. Slik brukte SBC lokal kapital for å få oppretta et stort rutenett i Osloområdet, og selskapet ble raskt et av de største i rutebilbransjen.		Allerede i grunnleggelsesåret 1921 ble det etablert ruter fra Oslo til [[Drøbak]], [[Hønefoss]], [[Lommedalen]], [[Snarøya]] og [[Stabekk]]. I 1923 kom det ruter til [[Sørkedalen]] og [[Bygdøy]], i 1924 til [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], i 1925 tok selskapet over ei rute til [[Nittedal]] og i 1926 åpna ruta til [[Slemmestad]]. Hver av disse rutene var organisert som et eget aksjeselskap, der SBC hadde en betydelig eierandel, og sjåfører, velforeninger og privatpersoner var medeiere. Rutebilene som ble brukt på de enkelte rutene var eid av underselskapene, mens SBC hadde utleiebusser som kunne brukes ved behov. Slik brukte SBC lokal kapital for å få oppretta et stort rutenett i Osloområdet, og selskapet ble raskt et av de største i rutebilbransjen.</onlyinclude>

	I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].		I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Opphør i 2009]]		[[Kategori:Opphør i 2009]]
	[[Kategori:AB-leksikon]]		[[Kategori:AB-leksikon]]
			{{F1}}

SvB på 16. mai 2017 kl. 16:58

2017-05-16T16:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 16:58
Linje 7:		Linje 7:
	I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].		I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].

	I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[Ringeriksruten]] og [[Engeseth Busslinjer~~(rutebilselskap)\|Engeseth~~]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.		I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[Ringeriksruten]] og [[Engeseth Busslinjer]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.

	SBC hadde lenge hovedkontor på [[Filipstad (Oslo)\|Filipstad]]. I 1970-åra flytta det til nytt anlegg på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]]. Som det går fram av første avsnitt kommer selskapets navn fra grunnleggeren, og ikke som mange har trodd fra stedet; forbindelsen til Skøyen er av langt nyere dato enn selskapsnavnet. SBC hadde også garasjer på [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]], [[Kjuul]] og i [[Drøbak]], og senere har det også vært garasjeanlegg andre steder.		SBC hadde lenge hovedkontor på [[Filipstad (Oslo)\|Filipstad]]. I 1970-åra flytta det til nytt anlegg på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]]. Som det går fram av første avsnitt kommer selskapets navn fra grunnleggeren, og ikke som mange har trodd fra stedet; forbindelsen til Skøyen er av langt nyere dato enn selskapsnavnet. SBC hadde også garasjer på [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]], [[Kjuul]] og i [[Drøbak]], og senere har det også vært garasjeanlegg andre steder.

SvB på 16. mai 2017 kl. 16:56

2017-05-16T16:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 16:56
Linje 7:		Linje 7:
	I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].		I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].

	I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[Ringeriksruten]] og [[Engeseth (rutebilselskap)\|Engeseth]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.		I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[Ringeriksruten]] og [[Engeseth Busslinjer(rutebilselskap)\|Engeseth]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.

	SBC hadde lenge hovedkontor på [[Filipstad (Oslo)\|Filipstad]]. I 1970-åra flytta det til nytt anlegg på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]]. Som det går fram av første avsnitt kommer selskapets navn fra grunnleggeren, og ikke som mange har trodd fra stedet; forbindelsen til Skøyen er av langt nyere dato enn selskapsnavnet. SBC hadde også garasjer på [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]], [[Kjuul]] og i [[Drøbak]], og senere har det også vært garasjeanlegg andre steder.		SBC hadde lenge hovedkontor på [[Filipstad (Oslo)\|Filipstad]]. I 1970-åra flytta det til nytt anlegg på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]]. Som det går fram av første avsnitt kommer selskapets navn fra grunnleggeren, og ikke som mange har trodd fra stedet; forbindelsen til Skøyen er av langt nyere dato enn selskapsnavnet. SBC hadde også garasjer på [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]], [[Kjuul]] og i [[Drøbak]], og senere har det også vært garasjeanlegg andre steder.

SvB på 16. mai 2017 kl. 10:34

2017-05-16T10:34:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 10:34
Linje 7:		Linje 7:
	I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].		I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].

	I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[~~Rinkeriksruten~~]] og [[Engeseth (rutebilselskap)\|Engeseth]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.		I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[Ringeriksruten]] og [[Engeseth (rutebilselskap)\|Engeseth]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.

	SBC hadde lenge hovedkontor på [[Filipstad (Oslo)\|Filipstad]]. I 1970-åra flytta det til nytt anlegg på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]]. Som det går fram av første avsnitt kommer selskapets navn fra grunnleggeren, og ikke som mange har trodd fra stedet; forbindelsen til Skøyen er av langt nyere dato enn selskapsnavnet. SBC hadde også garasjer på [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]], [[Kjuul]] og i [[Drøbak]], og senere har det også vært garasjeanlegg andre steder.		SBC hadde lenge hovedkontor på [[Filipstad (Oslo)\|Filipstad]]. I 1970-åra flytta det til nytt anlegg på [[Skøyen (strøk)\|Skøyen]]. Som det går fram av første avsnitt kommer selskapets navn fra grunnleggeren, og ikke som mange har trodd fra stedet; forbindelsen til Skøyen er av langt nyere dato enn selskapsnavnet. SBC hadde også garasjer på [[Nesbru (Asker)\|Nesbru]], [[Kjuul]] og i [[Drøbak]], og senere har det også vært garasjeanlegg andre steder.

Kallrustad på 26. okt. 2016 kl. 11:12

2016-10-26T11:12:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2016 kl. 11:12
Linje 51:		Linje 51:

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[kategori:~~Rutebilselskaper~~]]		[[kategori:Rutebilselskap]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Akershus fylke]]		[[kategori:Akershus fylke]]

Cnyborg: /* SBC i Asker og Bærum */

2016-08-22T08:04:08Z

SBC i Asker og Bærum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2016 kl. 08:04
Linje 20:		Linje 20:

	{{thumb\|SBC Askerbuss.jpg\|En av de karakteristiske gule og grønne bussene som trafikkerte veiene i Asker og Bærum i mange år.\|Ukjent / ''Budstikka''}}		{{thumb\|SBC Askerbuss.jpg\|En av de karakteristiske gule og grønne bussene som trafikkerte veiene i Asker og Bærum i mange år.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	Blant de første seks rutene som ble oppretta i 1921 var ei som gikk fra Kristiania over [[Røa (strøk)\|Røa]] og [[Steinskogen (Bærum)\|Steinskogen]] til [[Guriby (Bærum)\|Guriby]] i [[Lommedalen]], og ei som gikk fra Kristiania til [[Snarøya]]. Samme år åpna de også ei nattrute fra Kristiania til [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]], og året etter ei rute fra Oslo til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Lommedalsruta ble lagt om i 1923, slik at den gikk innom Sandvika. Men SBC fikk her konkurranse fra [[~~Lommedalsens~~ Vel]]s rute, en forløper til [[Lommedalsbussen]], og i 1924 la SBC ned sin Lommedalsrute. Året etter ble den starta opp igjen, nå med trasé over Stabekk og Steinskogen. Den ble skilt ut som eget selskap, AS Oslo-Lommedalen, i 1927. En slik utskilling skjedde også med de andre rutene.		Blant de første seks rutene som ble oppretta i 1921 var ei som gikk fra Kristiania over [[Røa (strøk)\|Røa]] og [[Steinskogen (Bærum)\|Steinskogen]] til [[Guriby (Bærum)\|Guriby]] i [[Lommedalen]], og ei som gikk fra Kristiania til [[Snarøya]]. Samme år åpna de også ei nattrute fra Kristiania til [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]], og året etter ei rute fra Oslo til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Lommedalsruta ble lagt om i 1923, slik at den gikk innom Sandvika. Men SBC fikk her konkurranse fra [[Lommedalens Vel]]s rute, en forløper til [[Lommedalsbussen]], og i 1924 la SBC ned sin Lommedalsrute. Året etter ble den starta opp igjen, nå med trasé over Stabekk og Steinskogen. Den ble skilt ut som eget selskap, AS Oslo-Lommedalen, i 1927. En slik utskilling skjedde også med de andre rutene.

	Ei ny rute fra Oslo til [[Slemmestad]] åpna i 1926, og i 1928 ble den forlenga til [[Nærsnes (Røyken)\|Nærsnes]]. Ruta Oslo til [[Landøya (Asker)\|Landøya]] ble også starta opp i 1926. I 1929 bekosta SBC utvidelse av veien til Snarøya, der en av de eldste rutene gikk. I 1933 tok selskapet over ruta Oslo–[[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]]–[[Dikemark (Asker)\|Dikemark]].		Ei ny rute fra Oslo til [[Slemmestad]] åpna i 1926, og i 1928 ble den forlenga til [[Nærsnes (Røyken)\|Nærsnes]]. Ruta Oslo til [[Landøya (Asker)\|Landøya]] ble også starta opp i 1926. I 1929 bekosta SBC utvidelse av veien til Snarøya, der en av de eldste rutene gikk. I 1933 tok selskapet over ruta Oslo–[[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]]–[[Dikemark (Asker)\|Dikemark]].

Cnyborg på 22. aug. 2016 kl. 08:03

2016-08-22T08:03:32Z

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 Nobina Norge, som kontrollerer SBC, har hovedkontor i Oslo og disponerer omkring 500 busser. Selskapet kjørte ikke lenger busser under navnet Schøyens Bilcentraler fra 2007, og i 2009 opphørte SBC.
 ==Referanser==
@@ Linje 23: / Linje 40: @@
 ==Kilder==
 * {{Oslo byleksikon 2010}}
 * [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Statsarkivet-i-Oslo/Nettutstillinger/Det-kommer-alltid-en-buss/Schoeyens-Bilcentraler-SBC-A-S Nettutstilling om Schøyens Bilcentraler] på Arkivverkets hjemmesider
@@ Linje 38: / Linje 56: @@
 [[Kategori:Etableringer i 1921]]
 [[Kategori:Opphør i 2009]]

Rool på 28. jun. 2016 kl. 19:59

2016-06-28T19:59:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 19:59
Linje 5:		Linje 5:
	Allerede i grunnleggelsesåret 1921 ble det etablert ruter fra Oslo til [[Drøbak]], [[Hønefoss]], [[Lommedalen]], [[Snarøya]] og [[Stabekk]]. I 1923 kom det ruter til [[Sørkedalen]] og [[Bygdøy]], i 1924 til [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], i 1925 tok selskapet over ei rute til [[Nittedal]] og i 1926 åpna ruta til [[Slemmestad]]. Hver av disse rutene var organisert som et eget aksjeselskap, der SBC hadde en betydelig eierandel, og sjåfører, velforeninger og privatpersoner var medeiere. Rutebilene som ble brukt på de enkelte rutene var eid av underselskapene, mens SBC hadde utleiebusser som kunne brukes ved behov. Slik brukte SBC lokal kapital for å få oppretta et stort rutenett i Osloområdet, og selskapet ble raskt et av de største i rutebilbransjen.		Allerede i grunnleggelsesåret 1921 ble det etablert ruter fra Oslo til [[Drøbak]], [[Hønefoss]], [[Lommedalen]], [[Snarøya]] og [[Stabekk]]. I 1923 kom det ruter til [[Sørkedalen]] og [[Bygdøy]], i 1924 til [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], i 1925 tok selskapet over ei rute til [[Nittedal]] og i 1926 åpna ruta til [[Slemmestad]]. Hver av disse rutene var organisert som et eget aksjeselskap, der SBC hadde en betydelig eierandel, og sjåfører, velforeninger og privatpersoner var medeiere. Rutebilene som ble brukt på de enkelte rutene var eid av underselskapene, mens SBC hadde utleiebusser som kunne brukes ved behov. Slik brukte SBC lokal kapital for å få oppretta et stort rutenett i Osloområdet, og selskapet ble raskt et av de største i rutebilbransjen.

	I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].		I [[1936]] var SBC en av initiativtakerne bak etableringen av [[A/S Larvik-Fredrikshavnferjen]], etter femti år solgte de seg ut i [[1986]].

	I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[Rinkeriksruten]] og [[Engeseth (rutebilselskap)\|Engeseth]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.		I 1960-åra falt deler av strukturen fra hverandre da [[Bærums Forenede Bilruter]], [[Bærums Rutebiler]], [[Rinkeriksruten]] og [[Engeseth (rutebilselskap)\|Engeseth]] brøt samarbeidet med SBC. De gjenværende underselskapene ble etter dette gradvis fusjonert inn i SBC. Da [[T-bane\|T-banen]] åpnet i [[1966]] gikk antallet passasjerer sterkt tilbake <ref>Birkeland, Magnus. 2004. Side 23.</ref>. I løpet av samme tiår ble kollektivnettet i Osloområdet lagt om, slik at [[Oslo og Follo Busstrafikk]] tok over rutene til [[Sjursøya (Oslo)\|Sjursøya]], [[Malmøya (Oslo)\|Malmøya]], [[Ulvøya (Oslo)\|Ulvøya]] og [[Svartskog (Oppegård)\|Svartskog]]. Slike omlegginger ble det flere av, og i 1973 tok [[Oslo Sporveier]] over alle SBCs ruter i Oslo. SBC fortsatte å kjøre rutene, men nå på kontrakt med Sporveien. Fordelen for SBC var at Oslo Sporveiers billetter ble gyldige på bussene, og dermed økte trafikkvolumet betydelig. I 1975 overtok [[Stor-Oslo Lokaltrafikk]] (SL) administrasjonen av rutene i Akershus, slik at det ble en tilsvarende ordning der.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2016 kl. 08:04
Linje 20:		Linje 20:

	{{thumb\|SBC Askerbuss.jpg\|En av de karakteristiske gule og grønne bussene som trafikkerte veiene i Asker og Bærum i mange år.\|Ukjent / ''Budstikka''}}		{{thumb\|SBC Askerbuss.jpg\|En av de karakteristiske gule og grønne bussene som trafikkerte veiene i Asker og Bærum i mange år.\|Ukjent / ''Budstikka''}}
	Blant de første seks rutene som ble oppretta i 1921 var ei som gikk fra Kristiania over [[Røa (strøk)\|Røa]] og [[Steinskogen (Bærum)\|Steinskogen]] til [[Guriby (Bærum)\|Guriby]] i [[Lommedalen]], og ei som gikk fra Kristiania til [[Snarøya]]. Samme år åpna de også ei nattrute fra Kristiania til [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]], og året etter ei rute fra Oslo til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Lommedalsruta ble lagt om i 1923, slik at den gikk innom Sandvika. Men SBC fikk her konkurranse fra [[~~Lommedalsens~~ Vel]]s rute, en forløper til [[Lommedalsbussen]], og i 1924 la SBC ned sin Lommedalsrute. Året etter ble den starta opp igjen, nå med trasé over Stabekk og Steinskogen. Den ble skilt ut som eget selskap, AS Oslo-Lommedalen, i 1927. En slik utskilling skjedde også med de andre rutene.		Blant de første seks rutene som ble oppretta i 1921 var ei som gikk fra Kristiania over [[Røa (strøk)\|Røa]] og [[Steinskogen (Bærum)\|Steinskogen]] til [[Guriby (Bærum)\|Guriby]] i [[Lommedalen]], og ei som gikk fra Kristiania til [[Snarøya]]. Samme år åpna de også ei nattrute fra Kristiania til [[Stabekk (Bærum)\|Stabekk]], og året etter ei rute fra Oslo til [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Lommedalsruta ble lagt om i 1923, slik at den gikk innom Sandvika. Men SBC fikk her konkurranse fra [[Lommedalens Vel]]s rute, en forløper til [[Lommedalsbussen]], og i 1924 la SBC ned sin Lommedalsrute. Året etter ble den starta opp igjen, nå med trasé over Stabekk og Steinskogen. Den ble skilt ut som eget selskap, AS Oslo-Lommedalen, i 1927. En slik utskilling skjedde også med de andre rutene.

	Ei ny rute fra Oslo til [[Slemmestad]] åpna i 1926, og i 1928 ble den forlenga til [[Nærsnes (Røyken)\|Nærsnes]]. Ruta Oslo til [[Landøya (Asker)\|Landøya]] ble også starta opp i 1926. I 1929 bekosta SBC utvidelse av veien til Snarøya, der en av de eldste rutene gikk. I 1933 tok selskapet over ruta Oslo–[[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]]–[[Dikemark (Asker)\|Dikemark]].		Ei ny rute fra Oslo til [[Slemmestad]] åpna i 1926, og i 1928 ble den forlenga til [[Nærsnes (Røyken)\|Nærsnes]]. Ruta Oslo til [[Landøya (Asker)\|Landøya]] ble også starta opp i 1926. I 1929 bekosta SBC utvidelse av veien til Snarøya, der en av de eldste rutene gikk. I 1933 tok selskapet over ruta Oslo–[[Vardåsen (Asker)\|Vardåsen]]–[[Dikemark (Asker)\|Dikemark]].