Sebbelows Stiftelse - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-08-03T06:36:15Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 06:36
Linje 106:		Linje 106:
	[[Nasjonal Samling]] tok ikke over styret ved å sette inn et nytt, men da funksjonstiden for sittende styremedlemmer gikk ut under krigen, ble disse erstattet av NS-medlemmer. De opprinnelige styremedlemmene ble gjenoppnevnt etter krigen.		[[Nasjonal Samling]] tok ikke over styret ved å sette inn et nytt, men da funksjonstiden for sittende styremedlemmer gikk ut under krigen, ble disse erstattet av NS-medlemmer. De opprinnelige styremedlemmene ble gjenoppnevnt etter krigen.

	For diakonissene på stiftelsen kunne det være en spesiell situasjon med på den ene side være Lebensborns forlengede arm, og samtidig ha sine egne oppfatninger om dens ideologi, den tyske okkupasjonen og det norske NS-styret, og dermed ta sin del av motstandskampen. I tråd med stiftelsens ideologi og som de ellers også var vant til, opptrådte diakonissene alltid diskret og korrekt, uten å vekke oppmerksomhet. Samtidig ble de benyttet som kurérer og sammen med sykehuset kunne de ta imot [[milorg]]-soldater som var skadet, jødiske flyktninger på vei til Sverige og studenter etter at universitetet ble stengt.		For diakonissene på stiftelsen kunne det være en spesiell situasjon med på den ene side være Lebensborns forlengede arm, og samtidig ha sine egne oppfatninger om dens ideologi, den tyske okkupasjonen og det norske NS-styret, og dermed ta sin del av motstandskampen. I tråd med stiftelsens ideologi og som de ellers også var vant til, opptrådte diakonissene alltid diskret og korrekt, uten å vekke oppmerksomhet. Samtidig ble de benyttet som kurérer, og sammen med sykehuset kunne de ta imot [[milorg]]-soldater som var skadet, jødiske flyktninger på vei til Sverige og studenter etter at universitetet ble stengt.

	Diakonissene tok korrekt imot representantene for SS når de kom på besøk, og disse på sin side utviste diakonissene respekt og var en type virksomhet de var ~~var~~ til fra sitt hjemland.		Diakonissene tok korrekt imot representantene for SS når de kom på besøk, og disse på sin side utviste diakonissene respekt og var en type virksomhet som de var vant til fra sitt hjemland.

	== Bredtvet 1970–2006 ==		== Bredtvet 1970–2006 ==

PaulVIF: /* Ledelse */

2022-11-21T13:30:40Z

Ledelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 13:30
Linje 19:		Linje 19:
	== Ledelse ==		== Ledelse ==
	{{thumb\|Margit kvammen.png\|Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows Stiftelse i 33 år.\|Ukjent/fra [[Lars Reinton\|Reinton, Lars]]: ''Folk og fortid i Hol''}}		{{thumb\|Margit kvammen.png\|Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows Stiftelse i 33 år.\|Ukjent/fra [[Lars Reinton\|Reinton, Lars]]: ''Folk og fortid i Hol''}}
	Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av «[[Christiania magistrat]] og formandskap». Styret besto av [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstaltens]] forstanderinne [[Cathinka Guldberg]], medisinaldirektør, senere stadsfysikus i Kristiania og overlege på [[Ullevål sykehus]] [[Gotfred Eugen Bentzen (1852-1937)\|Gotfred Eugen Bentzen]] og høyesterettsadvokat og tidligere [[Ordførere i Oslo kommune\|ordfører i Kristiania]] [[Karl Lous]].		Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av «[[Christiania magistrat]] og formandskap». Styret besto av [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstaltens]] forstanderinne [[Cathinka Guldberg]], medisinaldirektør, senere [[stadsfysikus]] i Kristiania og overlege på [[Ullevål sykehus]] [[Gotfred Eugen Bentzen (1852-1937)\|Gotfred Eugen Bentzen]] og høyesterettsadvokat og tidligere [[Ordførere i Oslo kommune\|ordfører i Kristiania]] [[Karl Lous]].

	Guldberg og Lous ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]. Hun hadde da vært en av de legene som hadde søkt flest ugifte mødre inn på stiftelsen. Bentzen gikk ut av styret da Lous døde i 1928, og begge hadde da hatt 38 års tjeneste for stiftelsen.		Guldberg og Lous ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]. Hun hadde da vært en av de legene som hadde søkt flest ugifte mødre inn på stiftelsen. Bentzen gikk ut av styret da Lous døde i 1928, og begge hadde da hatt 38 års tjeneste for stiftelsen.

PaulVIF: /* Ledelse */

2021-05-09T06:40:50Z

Ledelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:40
Linje 19:		Linje 19:
	== Ledelse ==		== Ledelse ==
	{{thumb\|Margit kvammen.png\|Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows Stiftelse i 33 år.\|Ukjent/fra [[Lars Reinton\|Reinton, Lars]]: ''Folk og fortid i Hol''}}		{{thumb\|Margit kvammen.png\|Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows Stiftelse i 33 år.\|Ukjent/fra [[Lars Reinton\|Reinton, Lars]]: ''Folk og fortid i Hol''}}
	Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av ~~«Christiania~~ magistrat og formandskap». Styret besto av [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstaltens]] forstanderinne [[Cathinka Guldberg]], medisinaldirektør, senere stadsfysikus i Kristiania og overlege på [[Ullevål sykehus]] [[Gotfred Eugen Bentzen (1852-1937)\|Gotfred Eugen Bentzen]] og høyesterettsadvokat og tidligere [[Ordførere i Oslo kommune\|ordfører i Kristiania]] [[Karl Lous]].		Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av «[[Christiania magistrat]] og formandskap». Styret besto av [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonisseanstaltens]] forstanderinne [[Cathinka Guldberg]], medisinaldirektør, senere stadsfysikus i Kristiania og overlege på [[Ullevål sykehus]] [[Gotfred Eugen Bentzen (1852-1937)\|Gotfred Eugen Bentzen]] og høyesterettsadvokat og tidligere [[Ordførere i Oslo kommune\|ordfører i Kristiania]] [[Karl Lous]].

	Guldberg og Lous ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]. Hun hadde da vært en av de legene som hadde søkt flest ugifte mødre inn på stiftelsen. Bentzen gikk ut av styret da Lous døde i 1928, og begge hadde da hatt 38 års tjeneste for stiftelsen.		Guldberg og Lous ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av [[Kristine Munch (1873–1959)\|Kristine Munch]]. Hun hadde da vært en av de legene som hadde søkt flest ugifte mødre inn på stiftelsen. Bentzen gikk ut av styret da Lous døde i 1928, og begge hadde da hatt 38 års tjeneste for stiftelsen.

PaulVIF: /* Bredtvet 1970–2006 */

2021-03-16T07:18:39Z

Bredtvet 1970–2006

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 07:18
Linje 112:		Linje 112:
	== Bredtvet 1970–2006 ==		== Bredtvet 1970–2006 ==
	{{thumb\|Bredtvetveien 2b.png\|Bygningen i Bredtvetveien 2b.\|Stiftelsen}}		{{thumb\|Bredtvetveien 2b.png\|Bygningen i Bredtvetveien 2b.\|Stiftelsen}}
	Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|Peter Andreas Munch Mellbye]].		Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b på [[Bredtvet (strøk i Oslo)\|Bredtvet]] for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|Peter Andreas Munch Mellbye]].

	I tråd med stiftelsens tenkning var det ønskelig å komme ut i landlige og diskrete omgivelser etter at byen hadde kommet til Lovisenberg. Dette ble også gjenspeilet i invitasjonen til åpningen da de ville gi «begivenheten et begrenset omfang og en diskret gjennomførelse».		I tråd med stiftelsens tenkning var det ønskelig å komme ut i landlige og diskrete omgivelser etter at byen hadde kommet til Lovisenberg. Dette ble også gjenspeilet i invitasjonen til åpningen da de ville gi «begivenheten et begrenset omfang og en diskret gjennomførelse».

Kallrustad: Geografi, utdrag, F-merking

2021-02-23T08:56:11Z

Geografi, utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2021 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}
	'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterkt overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert i forhold til deres andel av befolkningen. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange.		'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 i [[Oslo]] og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. </onlyinclude> De første tiårene er tjenestejentene sterkt overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert i forhold til deres andel av befolkningen. <onlyinclude>Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange.</onlyinclude>

	== Sebbelow ==		== Sebbelow ==
Linje 152:		Linje 152:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{F2}}

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 11:54

2021-01-03T11:54:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 11:54
Linje 152:		Linje 152:
	[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F-merkingsforslag}}

PaulVIF: /* Bredtvet 1970–2006 */

2021-01-03T11:27:57Z

Bredtvet 1970–2006

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 11:27
Linje 111:		Linje 111:

	== Bredtvet 1970–2006 ==		== Bredtvet 1970–2006 ==
			{{thumb\|Bredtvetveien 2b.png\|Bygningen i Bredtvetveien 2b.\|Stiftelsen}}
	Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|Peter Andreas Munch Mellbye]].		Da Universitetet hadde behov for å utvide det odontologiske fakultet (tannlegehøyskolen) på nabotomta i [[Geitmyrsveien]] 69-71 inngikk Sebbelows Stiftelse et makeskifte med staten og fikk oppført et nybygg i [[Bredtvetveien]] 2b for formålet og som åpnet 1972, arkitekt var [[Peter Andreas Munch Mellbye (1918–2005)\|Peter Andreas Munch Mellbye]].

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 10:28

2021-01-03T10:28:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 10:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}		{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}
	'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterkt overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses, som var alternativet for svært mange.		'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterkt overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert i forhold til deres andel av befolkningen. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses som var alternativet for svært mange.

	== Sebbelow ==		== Sebbelow ==

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 10:16

2021-01-03T10:16:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 10:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}		{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}
	'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene ~~sterk~~ overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses, som var alternativet for svært mange.		'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterkt overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses, som var alternativet for svært mange.

	== Sebbelow ==		== Sebbelow ==

PaulVIF på 3. jan. 2021 kl. 10:15

2021-01-03T10:15:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2021 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}		{{thumb\|Jens Bjelkes gate 75 Oslo.jpg\|[[Jens Bjelkes gate]] 75 som huser stiftelsen i dag.\|Stiftelsen}}
	'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterk overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller ~~sønnnen~~ som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses, som var alternativet for svært mange.		'''[[Sebbelows Stiftelse]]''' ligger i dag i [[Jens Bjelkes gate]] 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første [[mødrehjem]] for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift. Beboerne på mødrehjemmet, og barnefedrene, var helt fram til 1960-tallet fra arbeiderklassen. De fleste var unge, forelskede og giftelystne mennesker som var i varige forhold og skilte seg ikke særlig fra andre på deres alder. De første tiårene er tjenestejentene sterk overrepresentert,<ref>De mer litterære framstillingene fra romaner og filmer om husbonden eller sønnen som forgriper seg på tjenestejenta fra landet ved nattlige besøk på pikeværelset har liten rot i de faktiske opplysningene som finnes og de undersøkelser som er gjort. Dette må nok helst sees som kun dramaturgiske grep gjort for å fenge publikum, kanskje for å understreke hvor alene mange av disse kunne føle seg når de kom i «uløkka».</ref> fra 1930-årene er hjemmeboende døtre overrepresentert. Et viktig bakteppe for å forstå behovet for disse mødrehjemmene er den sterke skammen som det helt fram til 1970-åra var forbundet med å få barn utenfor ekteskap, og ikke minst hvor økonomisk krevende det var å kunne stifte hjem, særlig i hovedstaden, slik at «problemet» trengte flere år på å løses, som var alternativet for svært mange.

	== Sebbelow ==		== Sebbelow ==