Sefardiske jøder - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 2. nov. 2017 kl. 12:23

2017-11-02T12:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 12:23
Linje 12:		Linje 12:
	Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi.		Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi.

	Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar\|~~Portugisjøder~~]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] — i motsetning til [[Asjkenaziske jødar\|askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar\|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]].		Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar\|portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] — i motsetning til [[Asjkenaziske jødar\|askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar\|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Olve Utne på 2. nov. 2017 kl. 12:22

2017-11-02T12:22:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sefardisk par Sarajevo 1900.png\|Et sefarisk par fra Sarajevo, kledd i tradisjonelle klær\|Ukjent\|1900}}		{{thumb\|Sefardisk par Sarajevo 1900.png\|Et sefarisk par fra Sarajevo, kledd i tradisjonelle klær\|Ukjent\|1900}}
	'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''~~sefarder~~''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk\|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy. Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder Sefarder] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefaradim''' ([[hebraisk]]: {{he\|סְפָרַדִּי}}, [[Tiberiansk hebraisk\|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî''), '''sefardim''' eller '''sefarder''', er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy. Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder Sefarder] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar\|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder.		Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar\|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder.

PaulVIF på 1. nov. 2017 kl. 16:33

2017-11-01T16:33:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 16:33
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
			{{bm}}

PaulVIF på 1. nov. 2017 kl. 11:41

2017-11-01T11:41:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Sefardisk par Sarajevo 1900.png\|Et sefarisk par fra Sarajevo, kledd i tradisjonelle klær\|Ukjent\|1900}}
	'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk\|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy. Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder Sefarder] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk\|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy. Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder Sefarder] i [[Store norske leksikon]]</ref>

PaulVIF på 1. nov. 2017 kl. 11:24

2017-11-01T11:24:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2017 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk\|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy.~~{{tr\|Uklart. Jødene ble tvunget til å konvertere eller utvandre}}~~ Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder ~~SEfarder~~] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk\|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy. Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder Sefarder] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar\|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder.		Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar\|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder.

PaulVIF: Ny side: '''Sefardiske jøder''', flertall '''sefarder''' (hebraisk: סְפָרַדִּי, tiberiansk: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig v...

2017-11-01T11:24:01Z

Ny side: '''Sefardiske jøder''', flertall '''sefarder''' (hebraisk: סְפָרַדִּי, tiberiansk: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig v...

Ny side

'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefarder''' ([[hebraisk]]: סְפָרַדִּי, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî'') er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy.{{tr|Uklart. Jødene ble tvunget til å konvertere eller utvandre}} Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder SEfarder] i [[Store norske leksikon]]</ref>

Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder.

Sefardisk jødedom ble utviklet hovedsakelig i middelalderens Spania og Portugal. Den sefardiske jødedommen skiller seg ut fra askenasisk jødedom hovedsakelig i ritualet for [[rosj hasjaná]] og [[Kippur|jom kippúr]], i uttalen av [[hebraisk]] og [[arameisk]], i terminologibruk, i interpretasjonen av [[halakha|halakhá]] og i en del liturgiske detaljer.

Begrepet sefardisk betyr i all vesentlighet «spansk» og kommer fra ''Sefarad'' (hebraisk: סְפָרַד, tiberiansk: ''Səp̄āráḏ''), en bibelsk lokalisering. Obadjas bok i den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente, 1–20: ''«Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.»'' Denne lokaliseringen er diskutabel, men «Sefarad» ble uansett identifisert av senere jøder som Den iberiske halvøy.

I moderne tid har begrepet også blitt benyttet om jøder som ikke har vært født sefardisk (eller selv ikke jødiske), men som går til sefardiske [[synagoge]]r og praktiserer sefardiske tradisjoner. I dag er det rundt 12 000 jøder i Spania og 2500 jøder i Portugal. <ref> [http://www.ine.pt/ngt_server/attachfileu.jsp?look_parentBoui=380027&att_display=n&att_download=y Folketelling i Portugal 2003]</ref> Med i beregningen må de jøder som fikk lov til å bli og ikke ble forfulgt hvis de konverterte til [[kristendom]]men, hvilket innebar en høyere prosentandel som ble assimilert i den portugisiske befolkningen. Det er også et samfunn på rundt 600 jøder i [[Gibraltar]], <ref> [http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Judaism/jewpop.html 2006 Jewish statistics around the world]</ref> men disse er ikke nødvendigvis sefardiske i den forstand som definert over. Etterkommere av jøder fordrevet i 1492 kunne fra 2014 oppnå spansk statsborgerskap.<ref>http://www.tv2.no/a/4181896/</ref>

Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi.

Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar|Portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] — i motsetning til [[Asjkenaziske jødar|askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]].

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]