Selskabet for Ekers Vel - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 8. mai 2022 kl. 08:13

2022-05-08T08:13:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2022 kl. 08:13
Linje 1:		Linje 1:
	'''Selskabet for Ekers Vel''' var et sogneselskap for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og kasserer var proprietær og brukseier [[Jørgen von Cappelen Omsted (1781-1848)\|Jørgen von Cappelen Omsted]].<ref>Gevelt 1971, s.72. I kilden som refereres står det bare «Hr. Omsted», men dette må vel være Jørgen von Cappelen Omsted, som på denne tiden eide og bodde på herregården Fossesholm.</ref> I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)\|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)\|Lars Krum]] på [[Fiskum gård (Øvre Eiker)\|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme\|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene\|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>		'''Selskabet for Ekers Vel''' var et [[sogneselskap]] for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og kasserer var proprietær og brukseier [[Jørgen von Cappelen Omsted (1781-1848)\|Jørgen von Cappelen Omsted]].<ref>Gevelt 1971, s.72. I kilden som refereres står det bare «Hr. Omsted», men dette må vel være Jørgen von Cappelen Omsted, som på denne tiden eide og bodde på herregården Fossesholm.</ref> I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)\|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)\|Lars Krum]] på [[Fiskum gård (Øvre Eiker)\|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme\|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene\|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>
	<br>		<br>

Linje 21:		Linje 21:
	*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971\|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]		*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971\|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]

			[[Kategori:Sogneselskap]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:10:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:10
Linje 22:		Linje 22:

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]

Bent: + endret navn: Hr. Omsted må være Jørgen von Cappelen Omsted og ikke hans eldre bror, Niels Otto Omsted, som døde i 1808

2019-11-03T05:34:26Z

+ endret navn: Hr. Omsted må være Jørgen von Cappelen Omsted og ikke hans eldre bror, Niels Otto Omsted, som døde i 1808

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2019 kl. 05:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Selskabet for Ekers Vel''' var et sogneselskap for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og proprietær og ~~kasserer var~~ brukseier [[~~Niels Otto~~ Omsted (~~1771~~-~~1808~~)\|~~Niels Otto~~ Omsted]]. I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)\|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)\|Lars Krum]] på [[Fiskum gård (Øvre Eiker)\|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme\|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene\|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>		'''Selskabet for Ekers Vel''' var et sogneselskap for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og kasserer var proprietær og brukseier [[Jørgen von Cappelen Omsted (1781-1848)\|Jørgen von Cappelen Omsted]].<ref>Gevelt 1971, s.72. I kilden som refereres står det bare «Hr. Omsted», men dette må vel være Jørgen von Cappelen Omsted, som på denne tiden eide og bodde på herregården Fossesholm.</ref> I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)\|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)\|Lars Krum]] på [[Fiskum gård (Øvre Eiker)\|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme\|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene\|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>
	<br>		<br>

Bent på 3. nov. 2019 kl. 05:28

2019-11-03T05:28:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2019 kl. 05:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''Selskabet for Ekers Vel''' var et sogneselskap for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og proprietær og kasserer var brukseier [[Niels Otto Omsted (1771-1808)\|Niels Otto Omsted]]. I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)\|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)\|Lars Krum]] på [[Fiskum (Øvre Eiker)\|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme\|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene\|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>		'''Selskabet for Ekers Vel''' var et sogneselskap for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og proprietær og kasserer var brukseier [[Niels Otto Omsted (1771-1808)\|Niels Otto Omsted]]. I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)\|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)\|Lars Krum]] på [[Fiskum gård (Øvre Eiker)\|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)\|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme\|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene\|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>
	<br>		<br>

Bent på 3. nov. 2019 kl. 05:26

2019-11-03T05:26:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2019 kl. 05:26
Linje 7:		Linje 7:
	Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.		Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.

	Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene. I 1861 ble det trykt en [[Kjeldearkiv:Katalog over Bøgerne i Bibliotheket tilhørende Selskabet for Ekers Præstegjelds Vel. November 1861.\|«Katalog over Bøgerne i Bibliotheket»]] som viser at det inneholdt 557 titler, fordelt på emner som landbruk, naturvitenskap, religion, historie, geografi og reiseskildringer, samt [[~~eter~~ Christen Asbjørnsen\|Asbjørnsens]] folkeeventyr og skjønnlitteratur av moderne forfattere som [[Camilla Collett]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Bjørnstjerne ~~Bjørnsson~~]]. Dessuten ble det kjøpt inn aviser og dannet «samtalelag» med diskusjon om ulike samfunnsspørsmål. Det skal ha ført til politisk splittelse og til at «foreningen avgik ved en stille død i 70-aarene.»<ref>Johnsen, s.625</ref>		Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene. I 1861 ble det trykt en [[Kjeldearkiv:Katalog over Bøgerne i Bibliotheket tilhørende Selskabet for Ekers Præstegjelds Vel. November 1861.\|«Katalog over Bøgerne i Bibliotheket»]] som viser at det inneholdt 557 titler, fordelt på emner som landbruk, naturvitenskap, religion, historie, geografi og reiseskildringer, samt [[Peter Christen Asbjørnsen\|Asbjørnsens]] folkeeventyr og skjønnlitteratur av moderne forfattere som [[Camilla Collett]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dessuten ble det kjøpt inn aviser og dannet «samtalelag» med diskusjon om ulike samfunnsspørsmål. Det skal ha ført til politisk splittelse og til at «foreningen avgik ved en stille død i 70-aarene.»<ref>Johnsen, s.625</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: +om biblioteket og nedleggelsen

2019-11-03T05:25:36Z

+om biblioteket og nedleggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2019 kl. 05:25
Linje 7:		Linje 7:
	Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.		Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.

	Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene.		Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene. I 1861 ble det trykt en [[Kjeldearkiv:Katalog over Bøgerne i Bibliotheket tilhørende Selskabet for Ekers Præstegjelds Vel. November 1861.\|«Katalog over Bøgerne i Bibliotheket»]] som viser at det inneholdt 557 titler, fordelt på emner som landbruk, naturvitenskap, religion, historie, geografi og reiseskildringer, samt [[eter Christen Asbjørnsen\|Asbjørnsens]] folkeeventyr og skjønnlitteratur av moderne forfattere som [[Camilla Collett]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Bjørnstjerne Bjørnsson]]. Dessuten ble det kjøpt inn aviser og dannet «samtalelag» med diskusjon om ulike samfunnsspørsmål. Det skal ha ført til politisk splittelse og til at «foreningen avgik ved en stille død i 70-aarene.»<ref>Johnsen, s.625</ref>
			<br>
			<br>

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
			<br>
			<br>

	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]		*«[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]»
	*[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]		*[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]
	*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971\|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]		*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971\|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]

Bent på 2. nov. 2019 kl. 21:34

2019-11-02T21:34:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 21:34
Linje 5:		Linje 5:
	<br>		<br>

	Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.		Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)\|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.

	Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene.		Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene.

Bent: /* Kilder */

2019-11-02T10:35:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 10:35
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]		*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]
	*[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]		*[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]
	*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971]\|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]		*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971\|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Bent: /* Kilder */

2019-11-02T10:35:08Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 10:35
Linje 16:		Linje 16:
	*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]		*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]
	*[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]		*[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]
	*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971]\|Eikerminne 1971], s.67-76. Utg.[[1971]]		*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971]\|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Bent på 2. nov. 2019 kl. 10:34

2019-11-02T10:34:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 10:34
Linje 15:		Linje 15:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]		*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]
	[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]		*[[Nils Johnsen\|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)\|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]
	*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971]\|Eikerminne 1971], s.67-76. Utg.[[1971]]		*[[Helga Werp Gevelt\|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)\|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971]\|Eikerminne 1971], s.67-76. Utg.[[1971]]

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]