Sem (Øvre Eiker) - Sideversjonshistorikk

Randihagen på 6. apr. 2023 kl. 12:08

2023-04-06T12:08:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 12:08
Linje 162:		Linje 162:
	==1675-1745: Priviligert setegård og bondegods==		==1675-1745: Priviligert setegård og bondegods==

	Marselis-konsortiet hadde ikke noe ønske om å bli sittende med godseiendom i Norge, og dette ble solgt så snart det bød seg en anledning. Sem ble først solgt til oberst Joachim Brochdorff, som omkring 1690 solgte det videre til en annen offiser, oberstløytnant Johan Daniel Richelieu.<ref>Pedersen, s.206</ref>		Marselis-konsortiet hadde ikke noe ønske om å bli sittende med godseiendom i Norge, og dette ble solgt så snart det bød seg en anledning. Sem ble først solgt til oberst Joachim Brochdorff, som omkring 1690 solgte det videre til en annen offiser, oberstløytnant [[Johan Daniel Richelieu]].<ref>Pedersen, s.206</ref>

	===Familien Richelieu===		===Familien Richelieu===

PaulVIF: /* Willum Mechlenburg og Marselis-konsortiet */

2022-04-15T08:39:27Z

Willum Mechlenburg og Marselis-konsortiet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:39
Linje 131:		Linje 131:
	Som forpakter av [[Semssagene]] ble Mechlenburg sterkt involvert i trelasthandelen, og på 1650-tallet var han antakelig Drammens mest velstående borger. I 1657 bosatte han seg på Bragernes og oppførte en praktfull privatbolig der, det såkalte «Mechlenburg-paleet». På mange måter markerte det flyttingen av det administrative sentrum i distriktet fra Sem på Eiker til Drammen by.		Som forpakter av [[Semssagene]] ble Mechlenburg sterkt involvert i trelasthandelen, og på 1650-tallet var han antakelig Drammens mest velstående borger. I 1657 bosatte han seg på Bragernes og oppførte en praktfull privatbolig der, det såkalte «Mechlenburg-paleet». På mange måter markerte det flyttingen av det administrative sentrum i distriktet fra Sem på Eiker til Drammen by.

	Under de mange krigene som Danmark-Norge var involvert i under Christian IV, opparbeidet kronen seg en enorm gjeld. Den største kreditoren var det internasjonale handelshuset Marselis, som ble ledet av brødrene Selius Marselis, Gabriel Marselis og Leonhard Marselis samt deres svoger Albert Baltzer Berns. Krisen nådde sitt høydepunkt under den mislykkede revansjekrigen 1657-60, da svenskene beleiret København og [[Båhuslen]] ble avstått til Sverige. Den dansk-norske statkassen var tom, og løsningen ble å pantsette krongodset, og i februar 1659 ble Sehesteds gods på Eiker overdratt som pant til Marselis. Det ble dannet et [[konsortium]] med Gabriel Marselis i spissen, som administrerte den norske godseiendommen. Fra 1668 overtok sønnen, Constantin Marselis ledelsen av dette.		Under de mange krigene som Danmark-Norge var involvert i under Christian IV, opparbeidet kronen seg en enorm gjeld. Den største kreditoren var det internasjonale handelshuset Marselis, som ble ledet av brødrene [[Selius Marselis]], [[Gabriel Marselis]] og [[Leonhard Marselis]] samt deres svoger [[Albert Baltzer Berns]]. Krisen nådde sitt høydepunkt under den mislykkede revansjekrigen 1657-60, da svenskene beleiret København og [[Båhuslen]] ble avstått til Sverige. Den dansk-norske statkassen var tom, og løsningen ble å pantsette krongodset, og i februar 1659 ble Sehesteds gods på Eiker overdratt som pant til Marselis. Det ble dannet et [[konsortium]] med Gabriel Marselis i spissen, som administrerte den norske godseiendommen. Fra 1668 overtok sønnen, Constantin Marselis ledelsen av dette.

	Pantsettelsen innebar ingen større forandring i ledelsen av godset, i og med at Marselis videreførte praksisen med å bortforpakte de ulike delene av godset. Willum Mechlenburg fortsatte som forpakter av Sem, og i perioder også av [[Fossesholmgodset]].		Pantsettelsen innebar ingen større forandring i ledelsen av godset, i og med at Marselis videreførte praksisen med å bortforpakte de ulike delene av godset. Willum Mechlenburg fortsatte som forpakter av Sem, og i perioder også av [[Fossesholmgodset]].

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:38

2022-04-15T08:38:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:38
Linje 122:		Linje 122:

	Hannibal Sehesteds økende makt hadde imidlertid skaffet ham fiender blant flere andre av de mektigste danske adelsmennene, og etter hvert mistet han også kongens tillit. Sehested ble beskyldt for økonomiske misligheter, og i begynnelsen av 1651 befalte Frederik III at disse anklagene skulle undersøkes nærmere. Dette førte til at Sehested sommeren 1651 ble tvunget til å frasi seg alle embeter og avstå alle eiendommer til kongen. Dermed ble Sem igjen krongods.		Hannibal Sehesteds økende makt hadde imidlertid skaffet ham fiender blant flere andre av de mektigste danske adelsmennene, og etter hvert mistet han også kongens tillit. Sehested ble beskyldt for økonomiske misligheter, og i begynnelsen av 1651 befalte Frederik III at disse anklagene skulle undersøkes nærmere. Dette førte til at Sehested sommeren 1651 ble tvunget til å frasi seg alle embeter og avstå alle eiendommer til kongen. Dermed ble Sem igjen krongods.
	~~<br />~~
	~~<br />~~
	==1651-1675: Krongods==		==1651-1675: Krongods==
	Kongen valgte å bortforpakte de adelige setegårdene på Eiker til ulike embetsmann. Dermed gikk altså Hannibal Sehesteds enorme godssamling gikk altså i oppløsning bare 3-4 år etter at den var blitt til. Sem med underliggende gårder ble forpaktet bort til Willum Mechlenburg.		Kongen valgte å bortforpakte de adelige setegårdene på Eiker til ulike embetsmann. Dermed gikk altså Hannibal Sehesteds enorme godssamling gikk altså i oppløsning bare 3-4 år etter at den var blitt til. Sem med underliggende gårder ble forpaktet bort til Willum Mechlenburg.
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	===Willum Mechlenburg og Marselis-konsortiet===		===Willum Mechlenburg og Marselis-konsortiet===
Linje 134:		Linje 131:
	Som forpakter av [[Semssagene]] ble Mechlenburg sterkt involvert i trelasthandelen, og på 1650-tallet var han antakelig Drammens mest velstående borger. I 1657 bosatte han seg på Bragernes og oppførte en praktfull privatbolig der, det såkalte «Mechlenburg-paleet». På mange måter markerte det flyttingen av det administrative sentrum i distriktet fra Sem på Eiker til Drammen by.		Som forpakter av [[Semssagene]] ble Mechlenburg sterkt involvert i trelasthandelen, og på 1650-tallet var han antakelig Drammens mest velstående borger. I 1657 bosatte han seg på Bragernes og oppførte en praktfull privatbolig der, det såkalte «Mechlenburg-paleet». På mange måter markerte det flyttingen av det administrative sentrum i distriktet fra Sem på Eiker til Drammen by.

	Under de mange krigene som Danmark-Norge var involvert i under Christian IV, opparbeidet kronen seg en enorm gjeld. Den største kreditoren var det internasjonale handelshuset Marselis, som ble ledet av brødrene Selius Marselis, Gabriel Marselis og Leonhard Marselis samt deres svoger Albert Baltzer Berns. Krisen nådde sitt høydepunkt under den mislykkede revansjekrigen 1657-60, da svenskene beleiret København og [[Båhuslen]] ble avstått til Sverige. Den dansk-norske statkassen var tom, og løsningen ble å pantsette krongodset, og i februar 1659 ble Sehesteds gods på Eiker overdratt som pant til Marselis. Det ble dannet et konsortium med Gabriel Marselis i spissen, som administrerte den norske godseiendommen. Fra 1668 overtok sønnen, Constantin Marselis ledelsen av dette.		Under de mange krigene som Danmark-Norge var involvert i under Christian IV, opparbeidet kronen seg en enorm gjeld. Den største kreditoren var det internasjonale handelshuset Marselis, som ble ledet av brødrene Selius Marselis, Gabriel Marselis og Leonhard Marselis samt deres svoger Albert Baltzer Berns. Krisen nådde sitt høydepunkt under den mislykkede revansjekrigen 1657-60, da svenskene beleiret København og [[Båhuslen]] ble avstått til Sverige. Den dansk-norske statkassen var tom, og løsningen ble å pantsette krongodset, og i februar 1659 ble Sehesteds gods på Eiker overdratt som pant til Marselis. Det ble dannet et [[konsortium]] med Gabriel Marselis i spissen, som administrerte den norske godseiendommen. Fra 1668 overtok sønnen, Constantin Marselis ledelsen av dette.

	Pantsettelsen innebar ingen større forandring i ledelsen av godset, i og med at Marselis videreførte praksisen med å bortforpakte de ulike delene av godset. Willum Mechlenburg fortsatte som forpakter av Sem, og i perioder også av [[Fossesholmgodset]].		Pantsettelsen innebar ingen større forandring i ledelsen av godset, i og med at Marselis videreførte praksisen med å bortforpakte de ulike delene av godset. Willum Mechlenburg fortsatte som forpakter av Sem, og i perioder også av [[Fossesholmgodset]].

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:04:23Z

Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:04
Linje 11:		Linje 11:
	\| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)\|Haug]]		\| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)\|Haug]]
	\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]		\| kommune = [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]]
	\| fylke = [[~~Buskerud~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 73		\| gnr = 73
	\| bnr =		\| bnr =

Bent: +1838-matrikkel

2020-03-25T06:53:23Z

+1838-matrikkel

@@ Linje 150: / Linje 150: @@
 |-
 | '''Gammel matrikkel'''
-| MN xxx med skyld xx lispund
+| Sem med skyld 7 skippund 5 lispund tunge
 |-
 | '''Matrikkel 1838'''
-| MN xx med skyld x riksdaler x skilling
+| MN 151 Sæm med skyld 34 riksdaler 3 ort
 |-
 | '''Matrikkel 1887'''
@@ Linje 196: / Linje 196: @@
 ==Oppdeling av gården etter 1745==
 ==Nyere historie==
@@ Linje 201: / Linje 202: @@
 ===Deling av gården fra omkring 1800===
 ===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===
@@ Linje 390: / Linje 433: @@
 *Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Tingbok I-67, fol.269a-272b: Besiktigelsesforretning på Sem 15.april 1728
 *Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri. Tingbok II-1, fol.173a-175b: Besiktigelsesforretning på Sem, 15.august 1743
 <br />
 <br />

Bent: /* Niels Christensen og det siste kongebesøket */

2020-02-16T10:12:05Z

Niels Christensen og det siste kongebesøket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 10:12
Linje 184:		Linje 184:

	===Niels Christensen og det siste kongebesøket===		===Niels Christensen og det siste kongebesøket===
	I 1728 solgte Madam Weichardt Sem til Monsieur Niels Christensen, en mann som kom fra bondestanden, men som hadde slått seg opp og blitt en av distriktets største trelasthandlere. Ifølge Anchersen ville han "spille flot kavaler", og han videreførte Richelieus arbeid med å gjenreise bebyggelsen på Sem. Dermed opplevde han å få være vertskap da Christian VI og dronning Sophie Magdalena besøkte Eiker sommeren 1733 og stoppet på den gamle kongsgården for å spise.<ref>Pedersen, s.208</ref>		I 1728 solgte Madam Weichardt Sem til Monsieur [[Niels Christensen (ca.1694-1744)\|Niels Christensen]], en mann som kom fra bondestanden, men som hadde slått seg opp og blitt en av distriktets største trelasthandlere. Ifølge Anchersen ville han "spille flot kavaler", og han videreførte Richelieus arbeid med å gjenreise bebyggelsen på Sem. Dermed opplevde han å få være vertskap da Christian VI og dronning Sophie Magdalena besøkte Eiker sommeren 1733 og stoppet på den gamle kongsgården for å spise.<ref>Pedersen, s.208</ref>

	Niels Christensen kom imidlertid i økonomiske vanskeligheter, og i 1741 forpaktet han bort driften av Sem til naboen, Olaug Pedersdatter Berg.		Niels Christensen kom imidlertid i økonomiske vanskeligheter, og i 1741 forpaktet han bort driften av Sem til naboen, Olaug Pedersdatter Berg.

Bent: /* Enken Olaug Pedersdatter Berg */

2020-02-16T10:11:27Z

Enken Olaug Pedersdatter Berg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 10:11
Linje 191:		Linje 191:

	===Enken Olaug Pedersdatter Berg===		===Enken Olaug Pedersdatter Berg===
	[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)\|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (~~ca1679~~-1741)\|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.		[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)\|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca.1679-1741)\|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Enken Olaug Pedersdatter Berg */

2020-02-16T09:31:05Z

Enken Olaug Pedersdatter Berg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2020 kl. 09:31
Linje 191:		Linje 191:

	===Enken Olaug Pedersdatter Berg===		===Enken Olaug Pedersdatter Berg===
	Olaug Pedersdatter var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med Ole Pedersen Kårtvedt, som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.		[[Olaug Pedersdatter Berg (1684-1757)\|Olaug Pedersdatter]] var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med [[Ole Pedersen Berg (ca1679-1741)\|Ole Pedersen Kårtvedt]], som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Thorbrat: /* Enken Olaug Pedersdatter Berg */

2020-01-20T14:45:18Z

Enken Olaug Pedersdatter Berg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 14:45
Linje 94:		Linje 94:

	Ove Geddes hustru, Dorotea Urne, og barna bodde på Sem. Hun skjenket to alterstaker av messing til [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] til minne om ektemannens hjemkomst fra India. Mer enn hundre år seinere nevner sogneprest Christian Grawe dem i sitt store hylningsdikt ''[[Bibliografi:Salve & vale, prisca & nove Egerana (Eikerminne 1950)\|Salve & vale, prisca & nove Egerana]]'', som han skrev i 1749:<ref>Pedersen, s.143</ref>		Ove Geddes hustru, Dorotea Urne, og barna bodde på Sem. Hun skjenket to alterstaker av messing til [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] til minne om ektemannens hjemkomst fra India. Mer enn hundre år seinere nevner sogneprest Christian Grawe dem i sitt store hylningsdikt ''[[Bibliografi:Salve & vale, prisca & nove Egerana (Eikerminne 1950)\|Salve & vale, prisca & nove Egerana]]'', som han skrev i 1749:<ref>Pedersen, s.143</ref>
	''For vores alebast og marmor-altertavle		''For vores alebast og marmor-altertavle''
	to lysestager staae mod kirkens østre gavle.		to lysestager staae mod kirkens østre gavle.
	Dem Dorthe Urne gav, som boede før paa Sem,		Dem Dorthe Urne gav, som boede før paa Sem,
	for Ove Gjedde hun fra Indien fik hjem.		for Ove Gjedde hun fra Indien fik hjem.
	''

	===1640-1643: Nils Lange og Mette Ovesdatter Gedde===		===1640-1643: Nils Lange og Mette Ovesdatter Gedde===
Linje 192:		Linje 191:

	===Enken Olaug Pedersdatter Berg===		===Enken Olaug Pedersdatter Berg===
	Olaug Pedersdatter var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med Ole Pedersen Kårtvedt, som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det ~~inneldet er~~ periode der Sem ~~etter hvert~~ ble oppdelt i en lang rekke bruk.		Olaug Pedersdatter var født på gården [[Skjoldhorne (Øvre Eiker)\|Skjoldhorne]] på [[Eiker]] og var gift med Ole Pedersen Kårtvedt, som hadde blitt en velstående mann ved å levere varer til [[Kongsberg Sølvverk]]. Omkring 1720 hadde de kjøpt storgården [[Berg (Øvre Eiker)\|Berg]] av oberstløytnant Richelieu og bosatte seg der. De ble dermed Sems nærmeste nabo. Etter at Ole var død, fortsatte enken Olaug å erverve nye eiendommer. Sem fikk hun altså først gjennom en forpaktningskontrakt, men i 1743 ble hun eier av storgården. To år seinere ble gården delt i to deler, som hun solgte til henholdsvis sønnen og svigersønnen. Det var starten på en periode der Sem ble oppdelt i en lang rekke bruk.
	<br />		<br />
	<br />		<br />
Linje 378:		Linje 377:

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references />
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Roede: /* 1618-1626: Harvig Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak */

2019-09-24T11:58:50Z

1618-1626: Harvig Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2019 kl. 11:58
Linje 75:		Linje 75:
	Etterfølgeren, [[Klaus von Ahnen]], var lensherre og bodde Sem fra 1614 til 1618		Etterfølgeren, [[Klaus von Ahnen]], var lensherre og bodde Sem fra 1614 til 1618

	===1618-1626: ~~Harvig~~ Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak===		===1618-1626: Hartvig Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak===
	[[Hartvig Andersen Huitfeldt\|Hartvig Huitfeldt]] var lensherre fra 1618 til 1626. I hans tid ble det gjennomført betydelige byggearbeider for å sette Sem i mer tidsmessig stand. I 1620 fikk Huitfeldt oppført en ny fløy, som inneholdt borgstue, portkammer og fogdekammer. Dessuten fikk han bygd et fangehus ''«med to fængsler at forvare misdædere i, om behøves»''. Rundt hele anlegget fikk han bygget et solid forsvarsverk i tre.		[[Hartvig Andersen Huitfeldt\|Hartvig Huitfeldt]] var lensherre fra 1618 til 1626. I hans tid ble det gjennomført betydelige byggearbeider for å sette Sem i mer tidsmessig stand. I 1620 fikk Huitfeldt oppført en ny fløy, som inneholdt borgstue, portkammer og fogdekammer. Dessuten fikk han bygd et fangehus ''«med to fængsler at forvare misdædere i, om behøves»''. Rundt hele anlegget fikk han bygget et solid forsvarsverk i tre.