Seteritak - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. aug. 2022 kl. 06:36

2022-08-10T06:36:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:36
Linje 7:		Linje 7:
	Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name="swensen">Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal]].		Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name="swensen">Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal]].

	Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name="swensen" /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name="arc!" /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>		Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall (1702–1784)\|Niels Aall]] (1702–1784) en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name="swensen" /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name="arc!" /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>

	Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.		Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.

PaulVIF: /* Galleri */

2019-09-07T15:48:42Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. sep. 2019 kl. 15:48
Linje 19:		Linje 19:
	Fil:No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg\|Kammerherregården.{{byline\|''Slægten Aall''\|1908}}		Fil:No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg\|Kammerherregården.{{byline\|''Slægten Aall''\|1908}}
	Fil:Kolsås stasjon 20160831.jpg\|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		Fil:Kolsås stasjon 20160831.jpg\|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	Fil:702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg\| Stasjonsbygning med seteritak på [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg\| Stasjonsbygning med seteritak på [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1924-1929}}
	</gallery>		</gallery>

Kald høst: La til galleri

2019-08-24T12:39:02Z

La til galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2019 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]\|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]\|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}
	'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name="snl">[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].		Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].

	Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal]].		Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name="swensen">Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal]].

	Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>		Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name="arc!">[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name="swensen" /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name="arc!" /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>

	Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.		Også det opprinnelige kjøpmannshuset [[Husan]] fra [[1804]] i [[Farsund]]<ref>[https://snl.no/Farsund Farsund] i [[Store norske leksikon]]</ref>, bygget av kjøpmann og verftseier [[Jochum Brinch Lund]] (1743–1807) og som senere tatt i bruk som Farsund rådhus, er bygget med slikt tak.
Linje 13:		Linje 13:
	Også Villa Holter i [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 5 i [[Oslo]] har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/colbjornsens.gate.5.html Coolbjørnsens gate 5]</ref>		Også Villa Holter i [[Colbjørnsens gate (Oslo)\|Colbjørnsens gate]] 5 i [[Oslo]] har idag et slik tak. Eiendommen er i dag den svenske ambassadørbolig.<ref>[http://www.artemisia.no/arc/historisk/oslo/bygninger/colbjornsens.gate.5.html Coolbjørnsens gate 5]</ref>

	Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name=snl /> bortsett på [[Forstadsbaner\|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]].		Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name="snl" /> bortsett på [[Forstadsbaner\|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]].

	<gallery widths=200 heights=200>		== Galleri ==
			<gallery widths="200" heights="200">
	Fil:No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg\|Kammerherregården.{{byline\|''Slægten Aall''\|1908}}		Fil:No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg\|Kammerherregården.{{byline\|''Slægten Aall''\|1908}}
	Fil:Kolsås stasjon 20160831.jpg\|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		Fil:Kolsås stasjon 20160831.jpg\|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
Linje 22:		Linje 23:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF på 1. okt. 2018 kl. 15:31

2018-10-01T15:31:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 15:31
Linje 5:		Linje 5:
	Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].		Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].

	Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[~~Glesvål~~ (Orkdal)\|Gjesvål]] i [[Orkdal]].		Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune\|Orkdal]].

	Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>		Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>

PaulVIF på 1. okt. 2018 kl. 15:30

2018-10-01T15:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[~~Glesvål~~ (Orkdal)\|Gjesvål gård]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]\|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[Gjesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]\|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}
	'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>

PaulVIF på 1. okt. 2018 kl. 14:58

2018-10-01T14:58:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[Glesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] i [[Orkdal]]\|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[Glesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] på [[Fannrem]] i [[Orkdal kommune]]\|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}
	'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>

PaulVIF på 5. jun. 2018 kl. 08:24

2018-06-05T08:24:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 08:24
Linje 5:		Linje 5:
	Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].		Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske [[setegård]]er (säterier) på slutten av [[1600-tallet]] og inn på [[1700-tallet]].

	Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (~~gård i~~ Orkdal)\|Gjesvål]] i [[Orkdal]].		Taktypen fikk en viss utbredelse i [[Trøndelag]] og [[Trondheim]] på 1700-tallet,<ref name=swensen>Swensen (1951), s. 74</ref> og finnes i dette området i dag bevart bl.a. på [[Bakke (gård i Trondheim)\|Bakke gård]] i [[Trondheim]] og [[Glesvål (Orkdal)\|Gjesvål]] i [[Orkdal]].

	Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>		Det eldste kjente eksempelet i Norge var [[Kammerherregården]] i Porsgrunn, oppført for [[Niels Aall]] en gang mellom 1760 og 1777, senere rådhus og ombygget i 1882 med ny etasje slik at seteritaket forsvant.<ref name=arc!>[http://www.artemisia.no/arc/3/omraade/porsgrunn/radhusgaten.1.v.html Porsgrunn:Kammerherregården (Det gamle rådhus), Rådhusgaten 1]</ref> Det var tidligere antatt at seteritaket kom til landet rundt 1750–1760, og at dette er det eldste eksemplet i Norge på denne takformen.<ref name=swensen /> Bygningen brant ned 9. desember 1901.<ref name=arc! /> Det gjenreiste bolig- og representasjonsstedet til [[Carsten Anker (1747-1824)\|Carsten Anker]] ved [[Feiring Jernverk]], lokalt kalt Lysthuset, har også et slikt tak.<ref>[https://www.eidsvoll.kommune.no/Documents/Eidsvoll%20kommune/Kultur/Lysthuset%20-%20informasjonsbrosjyren.txt.pdf Informasjonsbrosjyre fra Eidsvoll kommune]</ref>

PaulVIF på 5. jun. 2018 kl. 08:24

2018-06-05T08:24:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 08:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}		{{thumb\|Farsund kommune rådhuset Husan 2015.jpg\|''[[Husan]]'', [[Farsund kommune]]s rådhus er bygget med seteritak\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]}}
	{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[Glesvål (~~gård i~~ Orkdal)\|Gjesvål gård]] i [[Orkdal]]\|Johan Meyer /[[Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg\|Seteritak på [[Glesvål (Orkdal)\|Gjesvål gård]] i [[Orkdal]]\|[[Johan Meyer]]/[[Riksantikvaren]]}}
	'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Seteritak]]''', også skrevet '''setteritak''', og som [[svensk]]: '''säteritak'''. Taktypen er også kalt '''italiensk tak'''. Dette er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.<ref name=snl>[https://snl.no/s%C3%A4teritak Säteritak] i [[Store norske leksikon]]</ref>

PaulVIF på 12. jul. 2017 kl. 20:07

2017-07-12T20:07:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2017 kl. 20:07
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
			[[Kategori:Tak]]

PaulVIF på 22. jun. 2017 kl. 16:44

2017-06-22T16:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2017 kl. 16:44
Linje 15:		Linje 15:
	Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name=snl /> bortsett på [[Forstadsbaner\|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]].		Byggestilen er ellers lite brukt i Norge,<ref name=snl /> bortsett på [[Forstadsbaner\|forstadsbanene i Oslo]], hvor [[Erik Glosimodt]] tegnet stasjonbygninger på [[Ekebergbanen]] med seteritak, og dette ble kopiert på [[Bærumsbanen]], og senere [[Kolsåsbanen]].

	<gallery>		<gallery widths=200 heights=200>
	No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg\|Kammerherregården. ~~Fra~~ ''Slægten Aall''~~, utgitt~~ 1908.		Fil:No-nb digibok 2012011824009 0063 1.jpg\|Kammerherregården.{{byline\|''Slægten Aall''\|1908}}
	Kolsås stasjon 20160831.jpg\|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		Fil:Kolsås stasjon 20160831.jpg\|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]{{byline\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg\| Stasjonsbygning med seteritak på [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		Fil:702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819 00169 bldsa PK22242.jpg\| Stasjonsbygning med seteritak på [[Haslum stasjon]] på [[Bærumsbanen]] i 1920-årene.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	</gallery>		</gallery>