Setrer i Lørenskog - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: fikser lenker

2013-10-01T08:03:23Z

fikser lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2013 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:		'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:

	* ''Bårliseter'' lå mellom [[~~Røyrivannet~~]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.		* ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivann]]et og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.

	* ''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] og [[Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo\|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»		* ''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] og [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo\|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»

	* ''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.		* ''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T12:11:36Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 12:11
Linje 17:		Linje 17:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:Setrer ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Setrer\|Lørenskog]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Hanne Lillevold: kat.

2012-09-25T07:03:58Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2012 kl. 07:03
Linje 17:		Linje 17:
	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

	[[Kategori:~~Setre~~ i Akershus]]		[[Kategori:Setrer i Akershus]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Ida Tolgensbakk: lenkeretting

2010-08-13T11:04:00Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2010 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:		'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:

	* ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.		* ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.

Ida Tolgensbakk: Lenkeretting og pirk.

2010-02-02T13:39:50Z

Lenkeretting og pirk.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2010 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:		'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:

	''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.		* ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.

	''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] og [[Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo\|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»		* ''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] og [[Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo\|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»

	''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.		* ''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.

	''Løkensetra'' ved Løkensetermyrene, 300–400 meter sørvest for [[Svartkulp (Lørenskog)\|Svartkulp]] i det sørvestre hjørnet av kommunen, ble brukt av gårdene [[Løken (Lørenskog)\|Løken]], [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] med de tilhørende brukene [[Løkenhaugen (Lørenskog)\|Løkenhaugen]], [[Rasta]], [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]], [[Masserud]] og [[Borgenhaug]]. Setra ble satt opp på nytt i [[1900]] etter vel 50 år uten drift. Rester etter tre nedraste gruer er synlig.		* ''Løkensetra'' ved Løkensetermyrene, 300–400 meter sørvest for [[Svartkulp (Lørenskog)\|Svartkulp]] i det sørvestre hjørnet av kommunen, ble brukt av gårdene [[Løken (Lørenskog)\|Løken]], [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]] og [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]] med de tilhørende brukene [[Løkenhaugen (Lørenskog)\|Løkenhaugen]], [[Rasta]], [[Benterud (Lørenskog)\|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)\|Berger]], [[Masserud]] og [[Borgenhaug]]. Setra ble satt opp på nytt i [[1900]] etter vel 50 år uten drift. Rester etter tre nedraste gruer er synlig.

	''Plåterudseter'' ble brukt av bøndene på [[Plåterud]] og [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] fram til ca. [[1880]]. Seterhuset sto til ca. 1900, og hadde vært falleferdig ei stund. Setra lå 150–200 meter sør–sørøst for [[Plåterudsetertjern]].		* ''Plåterudseter'' ble brukt av bøndene på [[Plåterud]] og [[Hammer (Lørenskog)\|Hammer]] fram til ca. [[1880]]. Seterhuset sto til ca. 1900, og hadde vært falleferdig ei stund. Setra lå 150–200 meter sør–sørøst for [[Plåterudsetertjern]].

	''Ryensetra'' ligger sør for [[Halsjøen]], ved veien fra [[Drettvann]], og ble på [[1700-tallet]] brukt av [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og [[Skjetten (Skedsmo) i [[Skedsmo]] samt flere gårder i Lørenskog. Den var siden ikke i drift, men under [[andre verdenskrig]] ble det satt opp nye hus som eies av [[Losby]].		* ''Ryensetra'' ligger sør for [[Halsjøen]], ved veien fra [[Drettvann]], og ble på [[1700-tallet]] brukt av [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og [[Skjetten (Skedsmo)\| Skjetten i Skedsmo]] samt flere gårder i Lørenskog. Den var siden ikke i drift, men under [[andre verdenskrig]] ble det satt opp nye hus som eies av [[Losby]].

	''Skulerudsetra'' lå mellom [[Haugerkollen]] og Halsjøen. Den ble brukt av bøndene på [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]] og [[Våler (Lørenskog)\|Våler]] og fulgte med på kjøpet da Losby kjøpte det meste av Skuleruds skog i [[1856]]. Drifta på setra opphørte på omtrent samme tid. Tufter etter bygninger og gjerder er synlige.		* ''Skulerudsetra'' lå mellom [[Haugerkollen]] og Halsjøen. Den ble brukt av bøndene på [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]] og [[Våler (Lørenskog)\|Våler]] og fulgte med på kjøpet da Losby kjøpte det meste av Skuleruds skog i [[1856]]. Drifta på setra opphørte på omtrent samme tid. Tufter etter bygninger og gjerder er synlige.

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}

Ida Tolgensbakk: Lenke.

2010-01-29T14:24:25Z

Lenke.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2010 kl. 14:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid setrer i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:		'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:

	''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.		''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.

Lørenskog leksikon: Ny side: '''Setrer''' – De gårdene i Lørenskog som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid setrer i Losbyskogen. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterre…

2010-01-20T09:00:18Z

Ny side: '''Setrer''' – De gårdene i Lørenskog som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid setrer i Losbyskogen. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterre…

Ny side

'''[[Setrer i Lørenskog|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid setrer i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:

''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.

''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)|Nes]] og [[Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»

''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.

''Løkensetra'' ved Løkensetermyrene, 300–400 meter sørvest for [[Svartkulp (Lørenskog)|Svartkulp]] i det sørvestre hjørnet av kommunen, ble brukt av gårdene [[Løken (Lørenskog)|Løken]], [[Finstad (Lørenskog)|Finstad]] og [[Vallerud (Lørenskog)|Vallerud]] med de tilhørende brukene [[Løkenhaugen (Lørenskog)|Løkenhaugen]], [[Rasta]], [[Benterud (Lørenskog)|Benterud]], [[Berger (Lørenskog)|Berger]], [[Masserud]] og [[Borgenhaug]]. Setra ble satt opp på nytt i [[1900]] etter vel 50 år uten drift. Rester etter tre nedraste gruer er synlig.

''Plåterudseter'' ble brukt av bøndene på [[Plåterud]] og [[Hammer (Lørenskog)|Hammer]] fram til ca. [[1880]]. Seterhuset sto til ca. 1900, og hadde vært falleferdig ei stund. Setra lå 150–200 meter sør–sørøst for [[Plåterudsetertjern]].

''Ryensetra'' ligger sør for [[Halsjøen]], ved veien fra [[Drettvann]], og ble på [[1700-tallet]] brukt av [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Skjetten (Skedsmo) i [[Skedsmo]] samt flere gårder i Lørenskog. Den var siden ikke i drift, men under [[andre verdenskrig]] ble det satt opp nye hus som eies av [[Losby]].

''Skulerudsetra'' lå mellom [[Haugerkollen]] og Halsjøen. Den ble brukt av bøndene på [[Skulerud (Lørenskog)|Skulerud]] og [[Våler (Lørenskog)|Våler]] og fulgte med på kjøpet da Losby kjøpte det meste av Skuleruds skog i [[1856]]. Drifta på setra opphørte på omtrent samme tid. Tufter etter bygninger og gjerder er synlige.

{{Lørenskog leksikon}}

[[Kategori:Setre i Akershus]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2013 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:		'''[[Setrer i Lørenskog\|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter\|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka (Oslo og Akershus)\|Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen:

	* ''Bårliseter'' lå mellom [[~~Røyrivannet~~]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.		* ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivann]]et og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)\|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern.

	* ''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] og [[Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo\|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»		* ''Feiringsetra'' vest for Røyrivannet var i bruk til ca. [[1860]]. Bøndene på [[Feiring]], [[Nes (Lørenskog)\|Nes]] og [[Skårer (gard i Lørenskog)\|Skårer]] brukte setra. Bebyggelsen består nå av ei tømmerhytte fra [[1942]]. Edvard Mørch (1828–1908), som bodde i [[Oslo\|Christiania]], mintes Feiringsetra fra jaktturer i [[1840-åra]]: «Slige delikate melkebunker, som sæterjentene paa Feiringsæteren i Losbyskogen kom ud med til os, har jeg aldrig smagt, verken før eller siden.»

	* ''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.		* ''Lisetra'' mellom [[Skålsjøen]] og [[Tonevann]], nær [[Liseterkollen]] og [[Liseterputten]], ble brukt av bøndene på [[Nordli (Lørenskog)\|Nordli]] og [[Sørli (Lørenskog)\|Sørli]]. De siste husene på Lisetra ble satt opp i [[1892]], men setra var i bruk bare ei kort tid etter dette, og nå er det bare tufter tilbake. I [[1938]] var det planer om gjenopptakelse av plassen og reising av nye hus, men planene ble skrinlagt.