Severin Løvenskiold (1777–1856) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. aug. 2022 kl. 06:55

2022-08-10T06:55:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2022 kl. 06:55
Linje 3:		Linje 3:

	== Tidlig liv og virke ==		== Tidlig liv og virke ==
	Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.		Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall (1771–1833)\|Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.

	I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].		I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].

PaulVIF: /* Tidlig liv og virke */

2022-07-12T13:53:45Z

Tidlig liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2022 kl. 13:53
Linje 5:		Linje 5:
	Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.		Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.

	I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].		I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum Verk (Gjerpen)\|Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].

	== Grunnlovsåret ==		== Grunnlovsåret ==

Aslak Kittelsen: /* Virke i det sjølstendige Norge */ korr.

2021-04-27T19:52:37Z

Virke i det sjølstendige Norge: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 19:52
Linje 13:		Linje 13:
	Etter at Norge hadde kommet i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Løvenskiold Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Han fikk da tittelen statsråd, og leda forhandlingene fram til 1817. Etter dette trådte han i noen år ut av politikken, og fokuserte på å drive Fossum jernverk. Han engasjerte seg i politikk igjen i 1821, da han kjempet mot avskaffelsen av norsk adel. Etter nederlaget i den saken gikk han tilbake til jernverksdrifta. Hans konservatisme gjorde [[Karl III Johan]] vennlig stemt, og i 1828 ble Løvenskiold statsminister ved den norske statsrådavdelinga i Stockholm. Denne stillingen hadde han til 1841, da han ble stattholder i Norge. Det embetet hadde han til sin død i 1856. Det ble ikke utnevnt noen ny stattholder etter ham, og embetet ble avskaffa i 1873.		Etter at Norge hadde kommet i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Løvenskiold Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Han fikk da tittelen statsråd, og leda forhandlingene fram til 1817. Etter dette trådte han i noen år ut av politikken, og fokuserte på å drive Fossum jernverk. Han engasjerte seg i politikk igjen i 1821, da han kjempet mot avskaffelsen av norsk adel. Etter nederlaget i den saken gikk han tilbake til jernverksdrifta. Hans konservatisme gjorde [[Karl III Johan]] vennlig stemt, og i 1828 ble Løvenskiold statsminister ved den norske statsrådavdelinga i Stockholm. Denne stillingen hadde han til 1841, da han ble stattholder i Norge. Det embetet hadde han til sin død i 1856. Det ble ikke utnevnt noen ny stattholder etter ham, og embetet ble avskaffa i 1873.

	Løvenskiold havna som statsminister og stattholder i strid med [[bondeopposisjonen]] på [[Stortinget]]. Særlig med Stortinget av ~~1883~~, det såkalte «bondestortinget», var det klare konflikter. Christianiaregjeringas forslag til [[formannskapslovene\|formannskapslover]] var liberalt utforma, og Løvenskiold gikk imot dette og lagde sitt eget forslag. Løvenskiold tok i 1836 det konstitusjonelle ansvaret da Karl Johan oppløste Stortinget, og for dette ble han stilt for riksrett. Han ble da dømt til en bot på tusen [[speciedaler]]. Karl Johan lot ham allikevel fortsette som statsminister, et tydelig signal om at kongen ikke var ferdig med maktkampen mellom konge og Storting. I 1839 fikk Løvenskiold kongen til å nedsette en komité som skulle revidere [[Riksakten]] av 6. august 1815, loven som styrte forholdet mellom Norge og Sverige innafor personalunionen. Hans ønske var en amalgamasjon av landene, altså en union der Norge og Sverige i større grad ble sammensmelta.		Løvenskiold havna som statsminister og stattholder i strid med [[bondeopposisjonen]] på [[Stortinget]]. Særlig med Stortinget av 1833, det såkalte «bondestortinget», var det klare konflikter. Christianiaregjeringas forslag til [[formannskapslovene\|formannskapslover]] var liberalt utforma, og Løvenskiold gikk imot dette og lagde sitt eget forslag. Løvenskiold tok i 1836 det konstitusjonelle ansvaret da Karl Johan oppløste Stortinget, og for dette ble han stilt for riksrett. Han ble da dømt til en bot på tusen [[speciedaler]]. Karl Johan lot ham allikevel fortsette som statsminister, et tydelig signal om at kongen ikke var ferdig med maktkampen mellom konge og Storting. I 1839 fikk Løvenskiold kongen til å nedsette en komité som skulle revidere [[Riksakten]] av 6. august 1815, loven som styrte forholdet mellom Norge og Sverige innafor personalunionen. Hans ønske var en amalgamasjon av landene, altså en union der Norge og Sverige i større grad ble sammensmelta.

	I sin tid som stattholder kom Løvenskiold i konflikt med blant annet [[Frederik Stang]] i løpet av 1840-åra. Da nyhetene om februarrevolusjon i Paris i 1848 nådde Skandinavia advarte Løvenskiold sterkt mot slike tilstander. Hans store forbilde i denne perioden skal ha vært tsar Nikolai I, som styre Russland eneveldig. Da [[Thranerørsla]] oppsto mot slutten av 1840-åra reagerte Løvenskiold sterkt. Han satte infiltratorer inn i bevegelsen, og overvåka også [[Den demokratiske Forening]] i Christiania. Han kobla feilaktig thranittene til [[Kautokeino-opprøret]] i 1852, et opprør han mente skyldtes «den raa Masses communistiske Fanatisme»<ref>Sitert fra Pryser (NBL).</ref>		I sin tid som stattholder kom Løvenskiold i konflikt med blant annet [[Frederik Stang]] i løpet av 1840-åra. Da nyhetene om februarrevolusjon i Paris i 1848 nådde Skandinavia advarte Løvenskiold sterkt mot slike tilstander. Hans store forbilde i denne perioden skal ha vært tsar Nikolai I, som styre Russland eneveldig. Da [[Thranerørsla]] oppsto mot slutten av 1840-åra reagerte Løvenskiold sterkt. Han satte infiltratorer inn i bevegelsen, og overvåka også [[Den demokratiske Forening]] i Christiania. Han kobla feilaktig thranittene til [[Kautokeino-opprøret]] i 1852, et opprør han mente skyldtes «den raa Masses communistiske Fanatisme»<ref>Sitert fra Pryser (NBL).</ref>

Aslak Kittelsen på 27. apr. 2021 kl. 19:52

2021-04-27T19:52:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 19:52
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].		'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].

			== Tidlig liv og virke ==
	Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.		Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.

	I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].		I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].

			== Grunnlovsåret ==
	Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Gjerpen\|valget i Gjerpen]] i 1814 ble han en av prestegjeldets valgmenn, og på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Bratsberg amt\|amtsforsamlinga]] ble han valgt som Bratsbergs første deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Peder Jørgen Cloumann]] og [[Talleiv Olsson Huvestad]]. Da hendelsene i 1814 tok til hadde Løvenskiold allerede lenge vært innvia i grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]s planer om en union med Sverige. Løvenskiold slutta seg til [[unionspartiet]] på [[Riksforsamlinga]], men var ikke enig med Wedel i alt. Løvenskiold var motstander av en liberal konstitusjon og idéen om folkesuverenitet. Han mente at Riksforsamlinga skulle behandle mer enn grunnlovsspørsmålet og kongevalget, som at den burde behandle utenrikspolitiske spørsmål. Løvenskiold gikk mot [[Eidsvollsgarantien]] og var negativ til stemmerett for bøndene. I mange avstemninger som berørte slike spørsmål tilhørte han mindretallet, og det er derfor få av hans idéer som kom med i [[Grunnloven]].		Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Gjerpen\|valget i Gjerpen]] i 1814 ble han en av prestegjeldets valgmenn, og på [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Bratsberg amt\|amtsforsamlinga]] ble han valgt som Bratsbergs første deputerte. De andre representantene fra amtet var [[Peder Jørgen Cloumann]] og [[Talleiv Olsson Huvestad]]. Da hendelsene i 1814 tok til hadde Løvenskiold allerede lenge vært innvia i grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]s planer om en union med Sverige. Løvenskiold slutta seg til [[unionspartiet]] på [[Riksforsamlinga]], men var ikke enig med Wedel i alt. Løvenskiold var motstander av en liberal konstitusjon og idéen om folkesuverenitet. Han mente at Riksforsamlinga skulle behandle mer enn grunnlovsspørsmålet og kongevalget, som at den burde behandle utenrikspolitiske spørsmål. Løvenskiold gikk mot [[Eidsvollsgarantien]] og var negativ til stemmerett for bøndene. I mange avstemninger som berørte slike spørsmål tilhørte han mindretallet, og det er derfor få av hans idéer som kom med i [[Grunnloven]].

			== Virke i det sjølstendige Norge ==
	Etter at Norge hadde kommet i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Løvenskiold Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Han fikk da tittelen statsråd, og leda forhandlingene fram til 1817. Etter dette trådte han i noen år ut av politikken, og fokuserte på å drive Fossum jernverk. Han engasjerte seg i politikk igjen i 1821, da han kjempet mot avskaffelsen av norsk adel. Etter nederlaget i den saken gikk han tilbake til jernverksdrifta. Hans konservatisme gjorde [[Karl III Johan]] vennlig stemt, og i 1828 ble Løvenskiold statsminister ved den norske statsrådavdelinga i Stockholm. Denne stillingen hadde han til 1841, da han ble stattholder i Norge. Det embetet hadde han til sin død i 1856. Det ble ikke utnevnt noen ny stattholder etter ham, og embetet ble avskaffa i 1873.		Etter at Norge hadde kommet i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Løvenskiold Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Han fikk da tittelen statsråd, og leda forhandlingene fram til 1817. Etter dette trådte han i noen år ut av politikken, og fokuserte på å drive Fossum jernverk. Han engasjerte seg i politikk igjen i 1821, da han kjempet mot avskaffelsen av norsk adel. Etter nederlaget i den saken gikk han tilbake til jernverksdrifta. Hans konservatisme gjorde [[Karl III Johan]] vennlig stemt, og i 1828 ble Løvenskiold statsminister ved den norske statsrådavdelinga i Stockholm. Denne stillingen hadde han til 1841, da han ble stattholder i Norge. Det embetet hadde han til sin død i 1856. Det ble ikke utnevnt noen ny stattholder etter ham, og embetet ble avskaffa i 1873.

Linje 19:		Linje 22:

	I 1856 la han ned sitt stattholderembetet kort tid før sin død, og reiste hjem til Fossum i Gjerpen. Han ble gravlagt på [[Gjerpen kirkegård]].		I 1856 la han ned sitt stattholderembetet kort tid før sin død, og reiste hjem til Fossum i Gjerpen. Han ble gravlagt på [[Gjerpen kirkegård]].

			== Etterkommere ==

			Severin Løvenskiold og Hedevig Sophie baronesse Knuth fikk sju barn. De to døtrene deres døde unge, mens de fem sønnene vokste opp:
			#[[Ernst Løvenskiold (1803–67)]], hoffsjef.
			#[[Adam Løvenskiold (1804–86)]], øverste kammerjunker.
			#Datter, navn ukjent, begravd 1805.
			#[[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)]], høyesterettsassessor. Gift med [[Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg (1815–1840)\|Julie Caroline Helene Wedel Jarlsberg]], se [[Wedel Jarlsberg]].
			#[[Leopold Herman Severin Løvenskiold (1813–1848)]], student og frivillig i [[første slesvigske krig]], der han falt.
			#[[Sophie Magdalene Løvenskiold (1815–1824)]].
			#[[Herman Løvenskiold (1819–73)]], jernverkseier. Gift 1856 med sin brordatter Anna Sophie Hedvig Løvenskiold (1838–1903).

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

PaulVIF på 23. jan. 2021 kl. 15:04

2021-01-23T15:04:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Severin Løvenskiold 1836 58995.jpg\|Severin Løvenskiold ~~malt i 1836 av Fredrik Westin~~, ~~i kopi fra 1896 av Carl Chr. Andersen. Løvenskiold~~ var da originalen ble malt statsminister.\|Oslo Museum}}		{{thumb\|Severin Løvenskiold 1836 58995.jpg\|Severin Løvenskiold, han var da originalen ble malt statsminister.\|maler=Fredrik Westin (1836)/Carl Christian Andersen (kopi 1896)/[[Oslo Museum]]}}
	'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].		'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].

PaulVIF på 10. aug. 2020 kl. 15:09

2020-08-10T15:09:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 15:09
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].		'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].

	Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i Sachsen og Schlesien. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.		Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.

	I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].		I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 08:54

2019-08-18T08:54:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 08:54
Linje 10:		Linje 10:
	Etter at Norge hadde kommet i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Løvenskiold Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Han fikk da tittelen statsråd, og leda forhandlingene fram til 1817. Etter dette trådte han i noen år ut av politikken, og fokuserte på å drive Fossum jernverk. Han engasjerte seg i politikk igjen i 1821, da han kjempet mot avskaffelsen av norsk adel. Etter nederlaget i den saken gikk han tilbake til jernverksdrifta. Hans konservatisme gjorde [[Karl III Johan]] vennlig stemt, og i 1828 ble Løvenskiold statsminister ved den norske statsrådavdelinga i Stockholm. Denne stillingen hadde han til 1841, da han ble stattholder i Norge. Det embetet hadde han til sin død i 1856. Det ble ikke utnevnt noen ny stattholder etter ham, og embetet ble avskaffa i 1873.		Etter at Norge hadde kommet i personalunion med Sverige høsten 1814 ble Løvenskiold Norges forhandler ved gjeldsoppgjøret med Danmark. Han fikk da tittelen statsråd, og leda forhandlingene fram til 1817. Etter dette trådte han i noen år ut av politikken, og fokuserte på å drive Fossum jernverk. Han engasjerte seg i politikk igjen i 1821, da han kjempet mot avskaffelsen av norsk adel. Etter nederlaget i den saken gikk han tilbake til jernverksdrifta. Hans konservatisme gjorde [[Karl III Johan]] vennlig stemt, og i 1828 ble Løvenskiold statsminister ved den norske statsrådavdelinga i Stockholm. Denne stillingen hadde han til 1841, da han ble stattholder i Norge. Det embetet hadde han til sin død i 1856. Det ble ikke utnevnt noen ny stattholder etter ham, og embetet ble avskaffa i 1873.

	Løvenskiold havna som statsminister og stattholder i strid med [[bondeopposisjonen]] på [[Stortinget]]. Særlig med Stortinget av 1883, det såkalte «bondestortinget», var det klare konflikter. Christianiaregjeringas forslag til [[formannskapslovene\|formannskapslover]] var liberalt utforma, og Løvenskiold gikk imot dette og lagde sitt eget forslag. Løvenskiold tok i 1836 det konstitusjonelle ansvaret da Karl Johan oppløste Stortinget, og for dette ble han stilt for riksrett. Han ble da dømt til en bot på tusen [[speciedaler]]. Karl Johan lot ham allikevel fortsette som statsminister, et tydelig signal om at kongen ikke var ferdig med maktkampen mellom konge og Storting. I 1839 fikk Løvenskiold kongen til å nedsette en komité som skulle revidere Riksakten, loven som styrte forholdet mellom Norge og Sverige innafor personalunionen. Hans ønske var en amalgamasjon av landene, altså en union der Norge og Sverige i større grad ble sammensmelta.		Løvenskiold havna som statsminister og stattholder i strid med [[bondeopposisjonen]] på [[Stortinget]]. Særlig med Stortinget av 1883, det såkalte «bondestortinget», var det klare konflikter. Christianiaregjeringas forslag til [[formannskapslovene\|formannskapslover]] var liberalt utforma, og Løvenskiold gikk imot dette og lagde sitt eget forslag. Løvenskiold tok i 1836 det konstitusjonelle ansvaret da Karl Johan oppløste Stortinget, og for dette ble han stilt for riksrett. Han ble da dømt til en bot på tusen [[speciedaler]]. Karl Johan lot ham allikevel fortsette som statsminister, et tydelig signal om at kongen ikke var ferdig med maktkampen mellom konge og Storting. I 1839 fikk Løvenskiold kongen til å nedsette en komité som skulle revidere [[Riksakten]] av 6. august 1815, loven som styrte forholdet mellom Norge og Sverige innafor personalunionen. Hans ønske var en amalgamasjon av landene, altså en union der Norge og Sverige i større grad ble sammensmelta.

	I sin tid som stattholder kom Løvenskiold i konflikt med blant annet [[Frederik Stang]] i løpet av 1840-åra. Da nyhetene om februarrevolusjon i Paris i 1848 nådde Skandinavia advarte Løvenskiold sterkt mot slike tilstander. Hans store forbilde i denne perioden skal ha vært tsar Nikolai I, som styre Russland eneveldig. Da [[Thranerørsla]] oppsto mot slutten av 1840-åra reagerte Løvenskiold sterkt. Han satte infiltratorer inn i bevegelsen, og overvåka også [[Den demokratiske Forening]] i Christiania. Han kobla feilaktig thranittene til [[Kautokeino-opprøret]] i 1852, et opprør han mente skyldtes «den raa Masses communistiske Fanatisme»<ref>Sitert fra Pryser (NBL).</ref>		I sin tid som stattholder kom Løvenskiold i konflikt med blant annet [[Frederik Stang]] i løpet av 1840-åra. Da nyhetene om februarrevolusjon i Paris i 1848 nådde Skandinavia advarte Løvenskiold sterkt mot slike tilstander. Hans store forbilde i denne perioden skal ha vært tsar Nikolai I, som styre Russland eneveldig. Da [[Thranerørsla]] oppsto mot slutten av 1840-åra reagerte Løvenskiold sterkt. Han satte infiltratorer inn i bevegelsen, og overvåka også [[Den demokratiske Forening]] i Christiania. Han kobla feilaktig thranittene til [[Kautokeino-opprøret]] i 1852, et opprør han mente skyldtes «den raa Masses communistiske Fanatisme»<ref>Sitert fra Pryser (NBL).</ref>

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 16:55

2019-08-16T16:55:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 16:55
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]		[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[kategori:Amt- og fylkesmenn]]		[[kategori:Amt- og fylkesmenn]]
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
Linje 55:		Linje 56:
	[[kategori:Fødsler i 1777]]		[[kategori:Fødsler i 1777]]
	[[kategori:Dødsfall i 1856]]		[[kategori:Dødsfall i 1856]]
			{{bm}}

Kallrustad: videre lesing

2019-05-02T08:07:00Z

videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 08:07
Linje 32:		Linje 32:
	* {{WP-lenke\|Severin Løvenskiold\|nb}}		* {{WP-lenke\|Severin Løvenskiold\|nb}}
	* {{Weidling 2000}}, s. 240.		* {{Weidling 2000}}, s. 240.

			== Videre lesing ==

			*Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 12:34

2018-05-21T12:34:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 12:34
Linje 36:		Linje 36:

	* {{hbr1-1\|pf01058304002999\|Severin Løvenskiold}}.		* {{hbr1-1\|pf01058304002999\|Severin Løvenskiold}}.
			{{Stattholdere 1814-1873}}
	{{DEFAULTSORT:Løvenskiold, Severin}}		{{DEFAULTSORT:Løvenskiold, Severin}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 15:09
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].		'''[[Severin Løvenskiold (1777–1856)\|Severin Løvenskiold]]''' (født [[7. februar]] [[1777]] i [[Porsgrunn]], død [[15. september]] [[1856]] på [[Fossum (Gjerpen)\|Fossum]] i [[Gjerpen]]) var verkseier, embetsmann og politiker. Han var sentral blant [[eidsvollsmenn]]ene, og markerte seg også sterkt i politikken i tida etter 1814. Han var også den siste norske [[stattholder]].

	Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i Sachsen og Schlesien. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.		Severin Løvenskiold var sønn av godseier og [[kammerherre]] [[Severin Løvenskiold (1743–1818)\|Severin Løvenskiold]] (1743–1818) og Benedicte Henrica Aall (1756–1813). Han gikk på [[gymnas]]et i Eutin og studerte så bergvitenskap i [[Sachsen]] og [[Schlesien]]. Deretter fulgte fra 1796 studier ved [[Københavns universitet]], hvor han ble cand.jur. i 1799. Han ble i København en tid, og hadde forskjellige stillinger i sentraladministrasjonen med tittelen [[kammerjunker]]. Han var [[auskultant]] ved [[Rentekammeret]] fra 1799, [[assessor]] ved Kommersekollegiet fra 1801 og assessor ved Finanskassedireksjonen fra 1802. Han gifta seg i København i 1802 med [[Hedevig Sophie baronesse Knuth]] (1784–1819), som var datter av geheimekonferensråd Adam Christopher greve Knuth-Lilliendahl og Sophie Magdalene Moltke. Paret fikk sju barn, og har stor etterslekt. Slekta [[Løvenskiold]] hadde også tilknytninger til andre embetsmanns- og godseierslekter. Blant annet var de to eidsvollsmennene [[Jacob Aall]] og [[Jørgen Aall]] Severin Løvenskiolds fettere.

	I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].		I 1802, samme år som han gifta seg, arva han [[Fossum jernverk]] etter faren. Han reiste i mai 1803 hjem til Norge, i tråd med farens ønsker. I 1803 ble han amtmann i [[Bratsberg amt\|Bratsberg]], et embete han hadde til 1813. Fra 1805 til 1811 styrte han også [[Larvik grevskap]]. Han fikk tittelen kammerherre i 1804. I denne vanskelige tida under [[napoleonskrigene]] hadde han blant annet ansvar for kystforsvar og kornforsyning i dagens [[Vestfold]].