Sigdal kommune - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kultur */ retter tilbake, var rett, kommentaren skulle i artikkelen om Sigdal...

2021-08-08T09:23:26Z

Kultur: retter tilbake, var rett, kommentaren skulle i artikkelen om Sigdal...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2021 kl. 09:23
Linje 50:		Linje 50:

	== Kultur ==		== Kultur ==
	[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]		[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|''Idyll''. Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]

	=== [[Hagan - Chr. Skredsvigs kunstnerhjem]] ===		=== [[Hagan - Chr. Skredsvigs kunstnerhjem]] ===

Stigrp: /* Kultur */ retter: maleriet med seljefløyten heter ikke "Idyll", det er bildet med katten og mannen...

2021-08-08T09:22:41Z

Kultur: retter: maleriet med seljefløyten heter ikke "Idyll", det er bildet med katten og mannen...

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2021 kl. 09:22
Linje 50:		Linje 50:

	== Kultur ==		== Kultur ==
	[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|~~''Idyll''.~~ Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]		[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]

	=== [[Hagan - Chr. Skredsvigs kunstnerhjem]] ===		=== [[Hagan - Chr. Skredsvigs kunstnerhjem]] ===

Kallrustad: Fylkes- og kommunereformen etc.

2020-01-28T10:54:46Z

Fylkes- og kommunereformen etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2020 kl. 10:54
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Sigdal kommune]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser i nord mot [[Flå kommune\|Flå]], i øst mot [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], i sørøst mot [[Modum kommune\|Modum]], i sør mot [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], i vest mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sigdal kommune]]''' er en kommune i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Buskerud]]). Den grenser i nord mot [[Flå kommune\|Flå]], i øst mot [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], i sørøst mot [[Modum kommune\|Modum]], i sør mot [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], i vest mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene]].		<onlyinclude>Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene (Buskerud)\|Tverrdalene]].
	Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr''. </onlyinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref>		Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr''. </onlyinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref>

Linje 67:		Linje 67:

	[[Kategori:Sigdal kommune\| ]]		[[Kategori:Sigdal kommune\| ]]
			[[Kategori:Etableringer i 1838]]
	{{Wikipedia\|no\|Sigdal}}		{{Wikipedia\|no\|Sigdal}}

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 13:41

2020-01-20T13:41:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 13:41
Linje 10:		Linje 10:
	\| fylke =[[Viken fylke\|Viken]]		\| fylke =[[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter =[[Prestfoss]]		\| administrasjonssenter =[[Prestfoss]]
	\| grunnlagt =~~[[1837]]~~		\| grunnlagt =1838
	\| sammenslåing =		\| sammenslåing =
	\| fradeling =37,79 % i [[1901]] til nyopprettede [[Krødsherad kommune]]		\| fradeling =37,79 % i [[1901]] til nyopprettede [[Krødsherad kommune]]

Cnyborg: nytt kommunenr

2020-01-20T13:40:55Z

nytt kommunenr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 13:40
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| historisknavn =		\| historisknavn =
	\| kommunenummer =~~0621~~		\| kommunenummer =3045
	\| fylke =[[~~Buskerud~~]]		\| fylke =[[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter =[[Prestfoss]]		\| administrasjonssenter =[[Prestfoss]]
	\| grunnlagt =[[1837]]		\| grunnlagt =[[1837]]

Siri Iversen: /* Hagan */ -

2017-05-08T08:34:06Z

Hagan: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 08:34
Linje 52:		Linje 52:
	[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|''Idyll''. Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]		[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|''Idyll''. Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]

	=== [[Hagan]] ===		=== [[Hagan - Chr. Skredsvigs kunstnerhjem]] ===
	Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (blant annet kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene.		Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (blant annet kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene.
	Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker. <ref>[http://www.hagan.no hagan.no]</ref>		Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker. <ref>[http://www.hagan.no hagan.no]</ref>

Siri Iversen: -

2017-05-08T08:22:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 08:22
Linje 51:		Linje 51:
	== Kultur ==		== Kultur ==
	[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|''Idyll''. Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]		[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg\|left\|thumb\|300px\|''Idyll''. Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]]
	=== Hagan ===
			=== [[Hagan]] ===
	Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (blant annet kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene.		Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (blant annet kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene.
	Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker. <ref>[http://www.hagan.no hagan.no]</ref>		Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker. <ref>[http://www.hagan.no hagan.no]</ref>

	=== Lauvlia ===		=== [[Lauvlia - Th. Kittelsens kunstnerhjem]] ===
	Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. I [[1896]] flyttet familien til lensmannsgården Sole i Eggedal. Tre år senere bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive og den vakre utsikten ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. <ref>[http://www.lauvlia.no lauvlia.no]</ref>		Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. I [[1896]] flyttet familien til lensmannsgården Sole i Eggedal. Tre år senere bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive og den vakre utsikten ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. <ref>[http://www.lauvlia.no lauvlia.no]</ref>

	=== Sigdal Museum ===		=== [[Sigdal Museum]] ===
	Kommunens tusenårssted er Sigdal Museum, som er oså folkemusikksenteret i Buskerud <ref>[http://www.folkemusikksenteret.no/ Folkemusikksenteet i Buskerud]</ref>. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av en gammel bygning, Plassanbygningen, på museumsområdet. Sigdal museum er et kulturhistorisk museum og distriktsmuseum for kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal. Sigdal og Eggedal Bygdemuseum ble åpnet i [[1945]] etter initativ fra ungdomslagene i bygda.		Kommunens tusenårssted er Sigdal Museum, som er oså folkemusikksenteret i Buskerud <ref>[http://www.folkemusikksenteret.no/ Folkemusikksenteet i Buskerud]</ref>. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av en gammel bygning, Plassanbygningen, på museumsområdet. Sigdal museum er et kulturhistorisk museum og distriktsmuseum for kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal. Sigdal og Eggedal Bygdemuseum ble åpnet i [[1945]] etter initativ fra ungdomslagene i bygda.
	Museet ligger på tomta til det gamle Sigdals Nikkelverk som var i drift en kort periode på [[1870-tallet]].		Museet ligger på tomta til det gamle Sigdals Nikkelverk som var i drift en kort periode på [[1870-tallet]].

Aslak Kittelsen: fikser utdrag

2014-03-12T09:06:36Z

fikser utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2014 kl. 09:06
Linje 20:		Linje 20:

	<onlyinclude>Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene]].		<onlyinclude>Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene]].
	Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr''.<~~noinclude~~><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref~~></noinclude~~>		Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr''. </onlyinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref>

	<onlyinclude>En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta i Sigdal kalles også sigdøling. Dialekta har store likhetstrekk med krylling (fra Krødsherad) og karakteristiske trekk for dialekta er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i. Y blir med andre ord ikke «benitta». </onlyinclude>		<onlyinclude>En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta i Sigdal kalles også sigdøling. Dialekta har store likhetstrekk med krylling (fra Krødsherad) og karakteristiske trekk for dialekta er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i. Y blir med andre ord ikke «benitta». </onlyinclude>

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T07:44:16Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 07:44
Linje 65:		Linje 65:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Sigdal kommune]]		[[Kategori:Sigdal kommune\| ]]
	~~[[Kategori:Kommuner i Buskerud~~]]
	{{Wikipedia\|no\|Sigdal}}		{{Wikipedia\|no\|Sigdal}}

Olve Utne på 23. nov. 2011 kl. 09:19

2011-11-23T09:19:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2011 kl. 09:19
Linje 17:		Linje 17:
	\| annet =		\| annet =
	}}		}}
	'''[[Sigdal kommune]]''' er en kommune [[Buskerud]]. Den grenser i nord mot [[Flå kommune\|Flå]], i øst mot [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], i sørøst mot [[Modum kommune\|Modum]], i sør mot [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], i vest mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]].		<onlyinclude>'''[[Sigdal kommune]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser i nord mot [[Flå kommune\|Flå]], i øst mot [[Krødsherad kommune\|Krødsherad]], i sørøst mot [[Modum kommune\|Modum]], i sør mot [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]], i vest mot [[Flesberg kommune\|Flesberg]], [[Rollag kommune\|Rollag]] og [[Nore og Uvdal kommune\|Nore og Uvdal]]. </onlyinclude>

	Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene]].		<onlyinclude>Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene]].
	Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr'' <ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref>.		Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr''.<noinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref></noinclude>

	En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta i Sigdal kalles også sigdøling. Dialekta har store likhetstrekk med krylling (fra Krødsherad) og karakteristiske trekk for dialekta er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i. Y blir med andre ord ikke «benitta».		<onlyinclude>En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta i Sigdal kalles også sigdøling. Dialekta har store likhetstrekk med krylling (fra Krødsherad) og karakteristiske trekk for dialekta er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i. Y blir med andre ord ikke «benitta». </onlyinclude>

	Kommunesenteret er [[Prestfoss]], og andre viktige befolkningssentra er [[Nerstad]], [[Nedre Eggedal]] og [[Eggedal]]. Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell – vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og omtrent 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842 km².		<onlyinclude>Kommunesenteret er [[Prestfoss]], og andre viktige befolkningssentra er [[Nerstad]], [[Nedre Eggedal]] og [[Eggedal]]. Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell – vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og omtrent 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842 km². </onlyinclude>

	Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme.		Innbyggerne lever hovedsakelig av jord- og skogbruk og turisme. Kommunen er med sine 3500 hytter en av landets største hyttekommuner. Området er blitt meget attraktivt blant annet for sine praktfulle fjellområder og korte kjøreavstand fra Oslo og andre østlandsbyer. Sigdal og Eggedal er en del av «Kunstnerdalen» med blant annet hjemstedet til [[Christian Skredsvig]] i «Hagan» og [[Theodor Kittelsen]] i «Lauvlia».
	Kommunen er med sine 3500 hytter en av landets største hyttekommuner. Området er blitt meget attraktivt blant annet for sine praktfulle fjellområder og korte kjøreavstand fra Oslo og andre østlandsbyer. Sigdal og Eggedal er en del av «Kunstnerdalen» med blant annet hjemstedet til [[Christian Skredsvig]] i «Hagan» og [[Theodor Kittelsen]] i «Lauvlia».

	== Natur ==		== Natur ==