Sigmund Skard - Sideversjonshistorikk

Mari Ringnes Gløtberget: lenket til Gyda Skard f. Christensens wikiside.

2021-09-13T07:24:03Z

lenket til Gyda Skard f. Christensens wikiside.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2021 kl. 07:24
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og filolog og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920). Ambassadør [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002) var hans svoger.		Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og [[Gyda Christensen (1868–1916)\|Gyda Christensen]] (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og filolog og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920). Ambassadør [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002) var hans svoger.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF på 27. apr. 2021 kl. 19:51

2021-04-27T19:51:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 19:51
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg\|Ekteparet Skard bodde bodde i en årrekke i ''Karistua'' i Fjellveien 2 i Bærum, som var konas barndomshjem. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]] (1910).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Karistua Fjellveien 2 Bærum 2012.jpg\|Ekteparet Skard bodde bodde i en årrekke i ''Karistua'' i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2 i Bærum, som var konas barndomshjem. Villaen er tegnet av [[Arnstein Arneberg]] (1910).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

	Sigmund Skar vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium der i 1921, og begynte deretter å studere filologi i Kristiania/Oslo. Han ble cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931. I studietiden var han også ansatt ved [[Universitetsbiblioteket]].		Sigmund Skar vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium der i 1921, og begynte deretter å studere filologi i Kristiania/Oslo. Han ble cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931. I studietiden var han også ansatt ved [[Universitetsbiblioteket]].
Linje 19:		Linje 19:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på Tjernsrud i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Halvdan Koht ble utenriksminister i 1935, ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i Parkveien 45 i Oslo, men fortsette å bo i sin [[Arnstein Arneberg]]- tegnede villa Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA.		Som nygifte bodde ekteparet Skard i en villa på [[Tjernsrud]] i Bærum mellom 1933 og 1935. Da Halvdan Koht ble utenriksminister i 1935, ønsket han ikke å bo i utenriksministerleiligheten i [[Parkveien (Oslo)\|Parkveien]] 45 i Oslo, men fortsette å bo i sin [[Arnstein Arneberg]]-tegnede villa Karistua på Lysaker, så Åse og Sigmund Skard fikk flytte inn i Parkveien i stedet. Her bodde de fram til 1938 da de flyttet til Trondheim, ved Sigmund Skards ansettelse som bibliotekar ved [[Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. Under krigen oppholdt familien Skard seg i USA.

	I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter konas død bodde Sigmund Skard her til sin død i 1995. Karistua ble senere solgt ut av familiens eie.		I 1945 flyttet familien inn igjen hos Halvdan og Karen Koht i Karistua på Lysaker. Her bodde storfamilien sammen så lenge de gamle levde. I 1959 overtok ekteparet Skard formelt eierskapet til Karistua. Her bodde de livet ut. Etter konas død bodde Sigmund Skard her til sin død i 1995. Karistua ble senere solgt ut av familiens eie.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Åse Gruda Skard familiegravminne Bærum.jpg\|Sigmund Skard er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med kona Åse og datteren Målfrid. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Åse Gruda Skard familiegravminne Bærum.jpg\|Sigmund Skard er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med kona Åse og datteren Målfrid. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	I en nekrolog over Sigmund Skard i Aftenposten 31. mai 1995, av Per Seyersted, Kristian Smidt og Per Winther ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, ble han beskrevet slik (utdrag):		I en nekrolog over Sigmund Skard i Aftenposten 31. mai 1995, av Per Seyersted, Kristian Smidt og Per Winther ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, ble han beskrevet slik (utdrag):

PaulVIF på 27. apr. 2021 kl. 19:48

2021-04-27T19:48:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2021 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigmund Skard foto 1962.jpg\|Sigmund Skard i 1962.\|[[Johan Brun (~~f. 1922~~)\|Johan Brun]] (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}}		{{thumb\|Sigmund Skard foto 1962.jpg\|Sigmund Skard i 1962.\|[[Johan Brun (1922–2021)\|Johan Brun]] (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}}
	[[Sigmund Skard]] (født 31. juli 1903 i [[Kristiansand]], død 31. juli 1995 i Bærum), var litteraturhistoriker, landets første professor i amerikansk litteratur. Han markerte seg også som lyriker, og som forfatter av bøker med biografisk og selvbiografisk innhold.		[[Sigmund Skard]] (født 31. juli 1903 i [[Kristiansand]], død 31. juli 1995 i Bærum), var litteraturhistoriker, landets første professor i amerikansk litteratur. Han markerte seg også som lyriker, og som forfatter av bøker med biografisk og selvbiografisk innhold.

Stigrp: /* Familie */

2021-04-17T00:45:20Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2021 kl. 00:45
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og filolog og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920).		Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og filolog og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920). Ambassadør [[Paul Gruda Koht]] (1913-2002) var hans svoger.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF på 9. nov. 2020 kl. 06:47

2020-11-09T06:47:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb \|Sigmund Skard foto 1962.jpg\|Sigmund Skard i 1962.\|[[Johan Brun]] (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}}		{{thumb\|Sigmund Skard foto 1962.jpg\|Sigmund Skard i 1962.\|[[Johan Brun (f. 1922)\|Johan Brun]] (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum.}}
	[[Sigmund Skard]] (født 31. juli 1903 i [[Kristiansand]], død 31. juli 1995 i Bærum), var litteraturhistoriker, landets første professor i amerikansk litteratur. Han markerte seg også som lyriker, og som forfatter av bøker med biografisk og selvbiografisk innhold.		[[Sigmund Skard]] (født 31. juli 1903 i [[Kristiansand]], død 31. juli 1995 i Bærum), var litteraturhistoriker, landets første professor i amerikansk litteratur. Han markerte seg også som lyriker, og som forfatter av bøker med biografisk og selvbiografisk innhold.

Cnyborg: korr

2017-07-31T11:51:58Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2017 kl. 11:51
Linje 37:		Linje 37:
	*[https://nbl.snl.no/%C3%85se_Gruda_Skard Edvard Befring om Åse Gruda Skard i ''Norsk biografisk leksikon'']		*[https://nbl.snl.no/%C3%85se_Gruda_Skard Edvard Befring om Åse Gruda Skard i ''Norsk biografisk leksikon'']
	* {{hbr1-1\|pf01036575019941\|Sigmund Skard}}.		* {{hbr1-1\|pf01036575019941\|Sigmund Skard}}.
	*{{folketelling\|pf01036575019941\|Sigmund Skard\|~~1900~~\|Kristiansand kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036575019941\|Sigmund Skard\|1910\|Kristiansand kjøpstad}}

	{{DEFAULTSORT:Skard, Sigmund}}		{{DEFAULTSORT:Skard, Sigmund}}

Cnyborg: hbr

2017-07-31T11:51:26Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2017 kl. 11:51
Linje 36:		Linje 36:
	*[https://nbl.snl.no/Sigmund_Skard Øyvind T. Gulliksen om Sigmund Skard i ''Norsk biografisk leksikon'']		*[https://nbl.snl.no/Sigmund_Skard Øyvind T. Gulliksen om Sigmund Skard i ''Norsk biografisk leksikon'']
	*[https://nbl.snl.no/%C3%85se_Gruda_Skard Edvard Befring om Åse Gruda Skard i ''Norsk biografisk leksikon'']		*[https://nbl.snl.no/%C3%85se_Gruda_Skard Edvard Befring om Åse Gruda Skard i ''Norsk biografisk leksikon'']
			* {{hbr1-1\|pf01036575019941\|Sigmund Skard}}.
	*{{folketelling\|pf01036575019941\|Sigmund Skard\|1900\|Kristiansand kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036575019941\|Sigmund Skard\|1900\|Kristiansand kjøpstad}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-09-27T14:09:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2016 kl. 14:09
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[Kategori:Målfolk]]		[[Kategori:Målfolk]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2016-06-24T08:32:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 08:32
Linje 10:		Linje 10:
	Sigmund Skar vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium der i 1921, og begynte deretter å studere filologi i Kristiania/Oslo. Han ble cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931. I studietiden var han også ansatt ved [[Universitetsbiblioteket]].		Sigmund Skar vokste opp i Kristiansand. Han tok examen artium der i 1921, og begynte deretter å studere filologi i Kristiania/Oslo. Han ble cand.philol. og magister i litteraturhistorie i 1931. I studietiden var han også ansatt ved [[Universitetsbiblioteket]].

	I 1938 tok Skard doktorgraden på en avhandling om [[Aasmund Olavsson Vinje]]s forhold til antikken. Samme år ble han ansatt som bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Etter den tyske invasjonen i 1940 flyktet han til Sverige, og samme høst dro han og familien til USA, med tog gjennom Sibir. I Washington ble Skard konsulent i Library of Congress og rådgiver for norske saker i Office of War Information. Familien ble værende i USA krigen ut, og Skard og kona holdt en rekke foredrag om Norges sak.		I 1938 tok Skard doktorgraden på en avhandling om [[Aasmund Olavsson Vinje]]s forhold til antikken. Samme år ble han ansatt som bibliotekar ved [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] i Trondheim. Etter den tyske invasjonen i 1940 flyktet han til Sverige, og samme høst dro han og familien til USA, med tog gjennom Sibir. I Washington ble Skard konsulent i Library of Congress og rådgiver for norske saker i Office of War Information. Familien ble værende i USA krigen ut, og Skard og kona holdt en rekke foredrag om Norges sak.

	Etter krigen vendte Skard tilbake til bibliotekarstillingen i Trondheim. I 1946 ble han utnevnt til professor i litteraturhistorie, særlig amerikansk, ved Universitetet i Oslo, den første i Norden med en slik stilling. Han bygget de kommende årene opp et eget Amerikansk institutt innenfor engelskfaget, men ikke uten motstand. Skard forble instituttets ubestridte leder fram til han gikk av med pensjon i 1973.		Etter krigen vendte Skard tilbake til bibliotekarstillingen i Trondheim. I 1946 ble han utnevnt til professor i litteraturhistorie, særlig amerikansk, ved Universitetet i Oslo, den første i Norden med en slik stilling. Han bygget de kommende årene opp et eget Amerikansk institutt innenfor engelskfaget, men ikke uten motstand. Skard forble instituttets ubestridte leder fram til han gikk av med pensjon i 1973.

Stigrp: /* Familie */

2016-04-15T20:37:44Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2016 kl. 20:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920).		Sigmund Skard var sønn av skoledirektør [[Matias Skard]] (1846–1927) og Gyda Christensen (1868–1916), og ble gift i 1933 med [[Åse Gruda Skard]], datter av historiker, utenriksminister [[Halvdan Koht]] (1873–1965) og lærer [[Karen Grude Koht\|Karen Elisabeth Grude]] (1871-1960). De fikk fem barn; tvillingene [[Målfrid Grude Flekkøy]] (1936-2013), som var psykolog og landets første barneombud, og pedagog, politiker og embetskvinne [[Torild Skard]] (f. 1936), tvillingene [[Halvdan Skard]] (f. 1939), politiker og mangeårig leder for Kommunenes Sentralforbund og arkitekt [[Åsmund Skard]] (f. 1939), samt psykologen [[Anne Skard]] (f. 1945). Sigmund Skard var bror til blant andre geistlig og kirkehistoriker [[Bjarne Skard]] (1896–1961) og filolog og professor [[Eiliv Skard]] (1898-1978), og var brorsønn av folkelivsgransker [[Johannes Skar]] (1837–1914). Hans tante, Kari Skard (1851-1924), var gift med folkehøgskolepioner, prest og samfunnsdebattant [[Christopher Bruun]] (1839-1920).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==