Signe Gurine Larsgard (1899–1972) - Sideversjonshistorikk

Eva Almhjell: Lagt til info om prisbelønning for innsatsen i husmorlaget og musikklivet, jf. Reinton "Folk og fortid i Hol", bind V, s. 169.

2023-07-16T18:10:44Z

Lagt til info om prisbelønning for innsatsen i husmorlaget og musikklivet, jf. Reinton "Folk og fortid i Hol", bind V, s. 169.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2023 kl. 18:10
Linje 12:		Linje 12:
	Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.		Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.

	Signe Larsgard var med å stifte [[Hovet husmorlag]] i 1933. Laget jobba mellom anna fram kontrollstasjonar for spedbarn og gravide kvinner i 1939 og dreiv allsidig kursverksemd innan det som var husmora (herunder bondekona) sine ansvarsområder (grønnsaksdyrking, kosthald, matlaging, plantefarging med vidare).		Signe Larsgard var med å stifte [[Hovet husmorlag]] i 1933. Laget jobba mellom anna fram kontrollstasjonar for spedbarn og gravide kvinner i 1939 og dreiv allsidig kursverksemd innan det som var husmora (herunder bondekona) sine ansvarsområder (grønnsaksdyrking, kosthald, matlaging, plantefarging med vidare). I 1961 tildelte Øvre Buskerud krins av Norges Husmorforbund Signe Larsgard diplom for sin innsats i Hovet Husmorlag.

	Læraren var blant dei øvst på statusstigen i bygdene til langt utpå 1960-talet, saman med gjeve bønder, klokkar, prest og lensmann. Signe var idealist og kulturberar, som vanleg var i rollen som lærar i fyrste halvdel av 1900-talet. Bokmål var hovudmålet i skula i den tradisjonsbundne og konservative, og i mangt pietistiske fjellbygda Hovet. Signe Larsgard var grundvigianar og halla mot landsmålet.		Læraren var blant dei øvst på statusstigen i bygdene til langt utpå 1960-talet, saman med gjeve bønder, klokkar, prest og lensmann. Signe var idealist og kulturberar, som vanleg var i rollen som lærar i fyrste halvdel av 1900-talet. Bokmål var hovudmålet i skula i den tradisjonsbundne og konservative, og i mangt pietistiske fjellbygda Hovet. Signe Larsgard var grundvigianar og halla mot landsmålet.

	Musikken betydde mykje for henne. Med sin spesialkompetanse, var Signe krumtappen i bygdas sangliv og frilyndte ungdomsarbeid. I 1923 skipa ho [[Hovet sanglag]], seinare også [[Hallingdal songarlag]], saman med kordirigentar i grannebygdene. Kor vart det også av skuleungane, og kora sang mellom anna til jul og påske, 17. mai og ved andre arrangement. Dirigenten var alltid Signe Larsgard. Enkelte ungar i bygda lærte ho spela ulike instrument, som til dømes piano og fele, heime.		Musikken betydde mykje for henne. Med sin spesialkompetanse, var Signe krumtappen i bygdas sangliv og frilyndte ungdomsarbeid. I 1923 skipa ho [[Hovet sanglag]], seinare også [[Hallingdal songarlag]], saman med kordirigentar i grannebygdene. Kor vart det også av skuleungane, og kora sang mellom anna til jul og påske, 17. mai og ved andre arrangement. Dirigenten var alltid Signe Larsgard. Enkelte ungar i bygda lærte ho spela ulike instrument, som til dømes piano og fele, heime. I 1963 fikk ho Holsdagens ærespris, særleg for arbeidet til fremjing av sang- og musikklivet i bygda.

	Bygdebokforfattaren [[Kåre Olav Solhjell]] skriv at «dei kvinnelege lærarane var gode modellar for sine yngre medsøstre og kan reknast som dei første representantane for «kvinnefrigjeringa» på bygdene»<ref>Solhjell: 484</ref>. Kanskje mest for medsøstre i bondestanden, kan ein føye til.		Bygdebokforfattaren [[Kåre Olav Solhjell]] skriv at «dei kvinnelege lærarane var gode modellar for sine yngre medsøstre og kan reknast som dei første representantane for «kvinnefrigjeringa» på bygdene»<ref>Solhjell: 484</ref>. Kanskje mest for medsøstre i bondestanden, kan ein føye til.

Marianne Wiig: korr

2023-04-11T16:05:13Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 16:05
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som også virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.		Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som også virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.92002-00209.jpg\|Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.92002-00209.jpg\|Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	Fil:Signe songarstemne.jpg\|Løhne, Larsgard og Reinton saman med tre songarar utanfor Fjellvang i 1929. Ukjent fotograf.		Fil:Signe songarstemne.jpg\|Løhne, Larsgard og Reinton saman med tre songarar utanfor Fjellvang i 1929. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.H9428-2160.jpg\|Larsgard stifta i 1923 Hovet ~~songlag~~. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9428-2160.jpg\|Larsgard stifta i 1923 Hovet sanglag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	Fil:HBA.H9216-1640.jpg\|Hovet ~~songlag~~ mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9216-1640.jpg\|Hovet sanglag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: flere bilder i galleriet

2023-04-11T15:54:59Z

flere bilder i galleriet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 15:54
Linje 28:		Linje 28:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Ekteparet larsgard hol.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:Ekteparet larsgard hol.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Lærarane Signe Larsgard og Johanne Lilleslett. Kan hende var mannen i midten også lærar i Hol. Ukjent fotograf.		Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Lærarane Signe Larsgard og Johanne Lilleslett. Kan hende var mannen i midten også lærar i Hol. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.H9312-1950.jpg\|Nord-Hovet skule med lærar Larsgard kring 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9312-1950.jpg\|Nord-Hovet skule med lærar Larsgard kring 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	Fil:HBA.H9119-1357.jpg\|Elevar frå Hovet skule med tre lærarar, mellom anna Larsgard, i 1953. Johannes K. Brye, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9119-1357.jpg\|Elevar frå Hovet skule med tre lærarar, mellom anna Larsgard, i 1953. Johannes K. Brye, Hol bygdearkiv.
	Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som ~~alle~~ virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.		Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som også virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.H9428-2160.jpg\| Larsgard stifta i 1923 Hovet songlag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.92002-00209.jpg\|Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	Fil:HBA.H9216-1640.jpg\| Hovet songlag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:Signe songarstemne.jpg\|Løhne, Larsgard og Reinton saman med tre songarar utanfor Fjellvang i 1929. Ukjent fotograf.
	~~Fil:HBA.92002-00209.jpg\| Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.~~		Fil:HBA.H9428-2160.jpg\|Larsgard stifta i 1923 Hovet songlag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.H9216-1640.jpg\|Hovet songlag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: Bildetekster

2023-04-11T15:49:43Z

Bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Signe_larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet. Ukjent fotograf.\|bredde=450}}		{{thumb\|Signe_larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet.\|Ukjent fotograf.\|bredde=450}}
	~~{{thumb\|Lohne_larsgard_reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av to andre som virka som dirigentar i Hol: Lohne til venstre og Sigurd S. Reinton.\|Ukjent fotograf.~~}}
	'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen i 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død i 1972 i [[Hol kommune\|Hol]]) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.		'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen i 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død i 1972 i [[Hol kommune\|Hol]]) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.

Linje 28:		Linje 27:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:~~Ekteparet_larsgard_hol~~.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:Ekteparet larsgard hol.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Signe Larsgard (til venstre) og ~~Johanne Lilleslett~~. Ukjent ~~mann~~ i ~~midten~~.		Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Lærarane Signe Larsgard og Johanne Lilleslett. Kan hende var mannen i midten også lærar i Hol. Ukjent fotograf.
			Fil:HBA.H9312-1950.jpg\|Nord-Hovet skule med lærar Larsgard kring 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.H9119-1357.jpg\|Elevar frå Hovet skule med tre lærarar, mellom anna Larsgard, i 1953. Johannes K. Brye, Hol bygdearkiv.
			Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som alle virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.
			Fil:HBA.H9428-2160.jpg\| Larsgard stifta i 1923 Hovet songlag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.H9216-1640.jpg\| Hovet songlag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.92002-00209.jpg\| Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>

	==Fotnotar ==		==Fotnotar==
	<references />		<references />

	==Kjelder og litteratur ==		==Kjelder og litteratur==
	* Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.		*Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.
	*Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.		*Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.
	*Munnlege kjelder: Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre		*Munnlege kjelder: Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre

Marianne Wiig: flere bilder

2023-04-11T14:51:57Z

flere bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 14:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Signe larsgard~~.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet. Ukjent fotograf.\|bredde=450}}		{{thumb\|Signe_larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet. Ukjent fotograf.\|bredde=450}}
			{{thumb\|Lohne_larsgard_reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av to andre som virka som dirigentar i Hol: Lohne til venstre og Sigurd S. Reinton.\|Ukjent fotograf.}}
	'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen i 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død i 1972 i [[Hol kommune\|Hol]]) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.		'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen i 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død i 1972 i [[Hol kommune\|Hol]]) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.

Linje 27:		Linje 28:

	<gallery>		<gallery>
	~~Example~~.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Ekteparet_larsgard_hol.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	~~Example~~.jpg\|~~Bildetekst2~~		Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Signe Larsgard (til venstre) og Johanne Lilleslett. Ukjent mann i midten.
	</gallery>		</gallery>

Olve Utne: {{nn}}

2023-03-16T12:36:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 12:36
Linje 35:		Linje 35:

	==Kjelder og litteratur ==		==Kjelder og litteratur ==

	* Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.		* Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.
	*Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.		*Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.
Linje 51:		Linje 50:
	[[Kategori:Fødsler i 1899]]		[[Kategori:Fødsler i 1899]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1972]]		[[Kategori:Dødsfall i 1972]]
			{{nn}}
	~~<references />~~

Marianne Wiig: lenker, kat. m.m.

2023-03-15T08:52:02Z

lenker, kat. m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Signe larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet. Ukjent fotograf.\|bredde=450}}		{{thumb\|Signe larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet. Ukjent fotograf.\|bredde=450}}
	'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død 1972) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.		'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen i 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død i 1972 i [[Hol kommune\|Hol]]) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.

	Etter to år som nyutdanna lærar i heimkommunen, kom ho til Hovet i Hallingdal i 1922. I denne bygda skula ho i 40 år, med unntak av eitt år i Canada, der ho i 1934 sto brud (i New Brunswick). Brudgommen var høveringen Olav S. Larsgard. Han hadde helde til der nokre år, men då brura lengta heimatt til Hovet, måtte brudgommen følgje med. I 1938 kjøpte dei gardsbruket Haugen i Nord-Hovet. Olav vart bonde, Signe held fram som lærar. Dei fekk to døtre.		Etter to år som nyutdanna lærar i heimkommunen, kom ho til Hovet i Hallingdal i 1922. I denne bygda skula ho i 40 år, med unntak av eitt år i Canada, der ho i 1934 sto brud (i New Brunswick). Brudgommen var høveringen Olav S. Larsgard. Han hadde helde til der nokre år, men då brura lengta heimatt til Hovet, måtte brudgommen følgje med. I 1938 kjøpte dei gardsbruket Haugen i Nord-Hovet. Olav vart bonde, Signe held fram som lærar. Dei fekk to døtre.

	Signe Larsgard var lærar ved Nord-Hovet skule til 1948, då skula vart stengt. Huset var for kaldt. Dei fire neste år skula ho i Sør-Hovet skule, før både lærarar og ungar i 1952 flytta. Då sto den nye sentralskula klar. Ho var lokalisert midt i Hovet, og var ei kombinert barne- og framhaldsskule. Det var litt av ein overgang for Signe og hennar kollegaer, og ungane, som var vant til dei små, gamle og kalde skulehusa. I Nord-Hovet skule var det ~~t.d.~~ berre eitt rom, i nyeskula 74 rom i alt. Forutan store og lyse klasserom, var her fleire spesialrom, ~~t.d. for~~ metallsløyd, tresløyd, skulekjøken, handarbeidssal, fysikksal og gymnastikksal. Hol kommune kom økonomisk godt ut av vasskraftutbygginga i kommunen etter krigen, og fyrsteklassingane, fredsbarna, som tok skula i bruk for fyrste gong hausten 1952, gjekk i ei skule som i si tid var den flottaste og mest velutstyrte skulai heile landet. Arkitekten var ingen ringare enn [[Arnstein Arneberg]].		Signe Larsgard var lærar ved [[Nord-Hovet skule]] til 1948, då skula vart stengt. Huset var for kaldt. Dei fire neste år skula ho i [[Sør-Hovet skule]], før både lærarar og ungar i 1952 flytta. Då sto den nye sentralskula klar. Ho var lokalisert midt i Hovet, og var ei kombinert barne- og framhaldsskule. Det var litt av ein overgang for Signe og hennar kollegaer, og ungane, som var vant til dei små, gamle og kalde skulehusa. I Nord-Hovet skule var det til dømes berre eitt rom, i nyeskula 74 rom i alt. Forutan store og lyse klasserom, var her fleire spesialrom, til dømes for metallsløyd, tresløyd, skulekjøken, handarbeidssal, fysikksal og gymnastikksal. Hol kommune kom økonomisk godt ut av vasskraftutbygginga i kommunen etter krigen, og fyrsteklassingane, fredsbarna, som tok skula i bruk for fyrste gong hausten 1952, gjekk i ei skule som i si tid var den flottaste og mest velutstyrte skulai heile landet. Arkitekten var ingen ringare enn [[Arnstein Arneberg]].

	Folketalet i Hovet endra seg kraftig i desse åra, noko som fyrst og fremst hang saman med anleggsarbeid knytt til vasskraftutbygginga etter krigen. I 1949 var det 749 fastbuande i Hovet (Nord- og Sør-Hovet) av ialt 3750 i heile Hol kommune. Av desse 749 var det 41 ungar 0-14 år. På det meste var det meir enn 120 elevar ved Hovet skule, inkludert framhaldskuleelevar frå grannebygda Holet. Barneskula var fådelt. Framhaldskula delt i ein praktisk og ein teoretisk klasse.		Folketalet i Hovet endra seg kraftig i desse åra, noko som fyrst og fremst hang saman med anleggsarbeid knytt til vasskraftutbygginga etter krigen. I 1949 var det 749 fastbuande i Hovet (Nord- og Sør-Hovet) av ialt 3750 i heile Hol kommune. Av desse 749 var det 41 ungar 0-14 år. På det meste var det meir enn 120 elevar ved Hovet skule, inkludert framhaldskuleelevar frå grannebygda Holet. Barneskula var fådelt. Framhaldskula delt i ein praktisk og ein teoretisk klasse.

	Folketellingane registrerer berre fastbuande. Hundrevis av anleggsarbeidarar kom i tillegg til dette. Dei sette sitt preg på bygda. 1. mai-toget i Hovet var ~~t.d.~~ større enn 17.-mai toget i desse travle anleggsåra etter krigen. Og det i den mest konservative jordbruksbygda i kommuna. Signe Larsgard var nøye med å understreke at ho var lærar for ''alle'' ungane i Hovet.		Folketellingane registrerer berre fastbuande. Hundrevis av anleggsarbeidarar kom i tillegg til dette. Dei sette sitt preg på bygda. 1. mai-toget i Hovet var til dømes større enn 17.-mai toget i desse travle anleggsåra etter krigen. Og det i den mest konservative jordbruksbygda i kommuna. Signe Larsgard var nøye med å understreke at ho var lærar for ''alle'' ungane i Hovet.

	Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.		Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Dirigenter]]		[[Kategori:Dirigenter]]
	[[Kategori:Fødselsomsorg]]		[[Kategori:Fødselsomsorg]]
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
	[[Kategori:Søgne]]		[[Kategori:Søgne]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]

Marianne Wiig: lagt inn dummy-galleri

2023-03-14T16:08:28Z

lagt inn dummy-galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 16:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Signe larsgard.jpg\|~~miniatyr\|Portrett av~~ Signe Gurine Govertsen tidleg 1920-~~tal~~. Ukjent fotograf. ]]		{{thumb\|Signe larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet. Ukjent fotograf.\|bredde=450}}
	'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død 1972) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.		'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død 1972) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.

Linje 25:		Linje 25:

	Også på sine eldre dagar underheld Signe Larsgard jamnleg ved tilstelningar på gamleheimar på oppdrag frå Hol kommune, og ho skipa eige kor for psykisk utviklingshemma menneske. Ho hadde sterk tru på musikk som kjelde til livsglede – for alle.		Også på sine eldre dagar underheld Signe Larsgard jamnleg ved tilstelningar på gamleheimar på oppdrag frå Hol kommune, og ho skipa eige kor for psykisk utviklingshemma menneske. Ho hadde sterk tru på musikk som kjelde til livsglede – for alle.

			<gallery>
			Example.jpg\|Bildetekst1
			Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>

	==Fotnotar ==		==Fotnotar ==

Marianne Wiig: formatering, lenker

2023-03-14T15:44:10Z

formatering, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 15:44
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Signe larsgard.jpg\|miniatyr\|Portrett av Signe Gurine Govertsen tidleg 1920-tal. Ukjent fotograf. ]]		[[Fil:Signe larsgard.jpg\|miniatyr\|Portrett av Signe Gurine Govertsen tidleg 1920-tal. Ukjent fotograf. ]]
	'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''', født Govertsen (1899~~-1972)~~ på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]] var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.		'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død 1972) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.

	Etter to år som nyutdanna lærar i heimkommunen, kom ho til Hovet i Hallingdal i 1922. I denne bygda skula ho i 40 år, med unntak av eitt år i Canada, der ho i 1934 sto brud (i New Brunswick). Brudgommen var høveringen Olav S. Larsgard. Han hadde helde til der nokre år, men då brura lengta heimatt til Hovet, måtte brudgommen følgje med. I 1938 kjøpte dei gardsbruket Haugen i Nord-Hovet. Olav vart bonde, Signe held fram som lærar. Dei fekk to døtre.		Etter to år som nyutdanna lærar i heimkommunen, kom ho til Hovet i Hallingdal i 1922. I denne bygda skula ho i 40 år, med unntak av eitt år i Canada, der ho i 1934 sto brud (i New Brunswick). Brudgommen var høveringen Olav S. Larsgard. Han hadde helde til der nokre år, men då brura lengta heimatt til Hovet, måtte brudgommen følgje med. I 1938 kjøpte dei gardsbruket Haugen i Nord-Hovet. Olav vart bonde, Signe held fram som lærar. Dei fekk to døtre.

	Signe Larsgard var lærar ved Nord-Hovet skule til 1948, då skula vart stengt. Huset var for kaldt. Dei fire neste år skula ho i Sør-Hovet skule, før både lærarar og ungar i 1952 flytta. Då sto den nye sentralskula klar. Ho var lokalisert midt i Hovet, og var ei kombinert barne- og framhaldsskule. Det var litt av ein overgang for Signe og hennar kollegaer, og ungane, som var vant til dei små, gamle og kalde skulehusa. I Nord-Hovet skule var det t.d. berre eitt rom, i nyeskula 74 rom i alt. Forutan store og lyse klasserom, var her fleire spesialrom, t.d. for metallsløyd, tresløyd, skulekjøken, handarbeidssal, fysikksal og gymnastikksal. Hol kommune kom økonomisk godt ut av vasskraftutbygginga i kommunen etter krigen, og fyrsteklassingane, fredsbarna, som tok skula i bruk for fyrste gong hausten 1952, gjekk i ei skule som i si tid var den flottaste og mest velutstyrte skulai heile landet. Arkitekten var ingen ringare enn Arnstein Arneberg.		Signe Larsgard var lærar ved Nord-Hovet skule til 1948, då skula vart stengt. Huset var for kaldt. Dei fire neste år skula ho i Sør-Hovet skule, før både lærarar og ungar i 1952 flytta. Då sto den nye sentralskula klar. Ho var lokalisert midt i Hovet, og var ei kombinert barne- og framhaldsskule. Det var litt av ein overgang for Signe og hennar kollegaer, og ungane, som var vant til dei små, gamle og kalde skulehusa. I Nord-Hovet skule var det t.d. berre eitt rom, i nyeskula 74 rom i alt. Forutan store og lyse klasserom, var her fleire spesialrom, t.d. for metallsløyd, tresløyd, skulekjøken, handarbeidssal, fysikksal og gymnastikksal. Hol kommune kom økonomisk godt ut av vasskraftutbygginga i kommunen etter krigen, og fyrsteklassingane, fredsbarna, som tok skula i bruk for fyrste gong hausten 1952, gjekk i ei skule som i si tid var den flottaste og mest velutstyrte skulai heile landet. Arkitekten var ingen ringare enn [[Arnstein Arneberg]].

	Folketalet i Hovet endra seg kraftig i desse åra, noko som fyrst og fremst hang saman med anleggsarbeid knytt til vasskraftutbygginga etter krigen. I 1949 var det 749 fastbuande i Hovet (Nord- og Sør-Hovet) av ialt 3750 i heile Hol kommune. Av desse 749 var det 41 ungar 0-14 år. På det meste var det meir enn 120 elevar ved Hovet skule, inkludert framhaldskuleelevar frå grannebygda Holet. Barneskula var fådelt. Framhaldskula delt i ein praktisk og ein teoretisk klasse.		Folketalet i Hovet endra seg kraftig i desse åra, noko som fyrst og fremst hang saman med anleggsarbeid knytt til vasskraftutbygginga etter krigen. I 1949 var det 749 fastbuande i Hovet (Nord- og Sør-Hovet) av ialt 3750 i heile Hol kommune. Av desse 749 var det 41 ungar 0-14 år. På det meste var det meir enn 120 elevar ved Hovet skule, inkludert framhaldskuleelevar frå grannebygda Holet. Barneskula var fådelt. Framhaldskula delt i ein praktisk og ein teoretisk klasse.
Linje 12:		Linje 12:
	Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.		Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.

	Signe Larsgard var med å stifte Hovet husmorlag i 1933. Laget jobba ~~m.a.~~ fram kontrollstasjonar for spedbarn og gravide kvinner i 1939 og dreiv allsidig kursverksemd innan det som var husmora (herunder bondekona) sine ansvarsområder (grønnsaksdyrking, kosthald, matlaging, plantefarging ~~m.v.~~).		Signe Larsgard var med å stifte [[Hovet husmorlag]] i 1933. Laget jobba mellom anna fram kontrollstasjonar for spedbarn og gravide kvinner i 1939 og dreiv allsidig kursverksemd innan det som var husmora (herunder bondekona) sine ansvarsområder (grønnsaksdyrking, kosthald, matlaging, plantefarging med vidare).

	Læraren var blant dei øvst på statusstigen i bygdene til langt utpå 1960-talet, saman med gjeve bønder, klokkar, prest og lensmann. Signe var idealist og kulturberar, som vanleg var i rollen som lærar i fyrste halvdel av 1900-talet. Bokmål var hovudmålet i skula i den tradisjonsbundne og konservative, og i mangt pietistiske fjellbygda Hovet. Signe Larsgard var grundvigianar og halla mot landsmålet.		Læraren var blant dei øvst på statusstigen i bygdene til langt utpå 1960-talet, saman med gjeve bønder, klokkar, prest og lensmann. Signe var idealist og kulturberar, som vanleg var i rollen som lærar i fyrste halvdel av 1900-talet. Bokmål var hovudmålet i skula i den tradisjonsbundne og konservative, og i mangt pietistiske fjellbygda Hovet. Signe Larsgard var grundvigianar og halla mot landsmålet.

	Musikken betydde mykje for henne. Med sin spesialkompetanse, var Signe krumtappen i bygdas sangliv og frilyndte ungdomsarbeid. I 1923 skipa ho Hovet sanglag, seinare også Hallingdal songarlag, saman med kordirigentar i grannebygdene. Kor vart det også av skuleungane, og kora sang ~~m.a.~~ til jul og påske, 17. mai og ved andre arrangement. Dirigenten var alltid Signe Larsgard. Enkelte ungar i bygda lærte ho spela ulike instrument, som ~~t.d.~~ piano og fele, heime.		Musikken betydde mykje for henne. Med sin spesialkompetanse, var Signe krumtappen i bygdas sangliv og frilyndte ungdomsarbeid. I 1923 skipa ho [[Hovet sanglag]], seinare også [[Hallingdal songarlag]], saman med kordirigentar i grannebygdene. Kor vart det også av skuleungane, og kora sang mellom anna til jul og påske, 17. mai og ved andre arrangement. Dirigenten var alltid Signe Larsgard. Enkelte ungar i bygda lærte ho spela ulike instrument, som til dømes piano og fele, heime.

	Bygdebokforfattaren Kåre Olav Solhjell skriv at «dei kvinnelege lærarane var gode modellar for sine yngre medsøstre og kan reknast som dei første representantane for «kvinnefrigjeringa» på bygdene» ~~(Hol i hundre år, bind I, s.~~ 484). Kanskje mest for medsøstre i bondestanden, kan ein føye til.		Bygdebokforfattaren [[Kåre Olav Solhjell]] skriv at «dei kvinnelege lærarane var gode modellar for sine yngre medsøstre og kan reknast som dei første representantane for «kvinnefrigjeringa» på bygdene»<ref>Solhjell: 484</ref>. Kanskje mest for medsøstre i bondestanden, kan ein føye til.

	Sundagane skulle haldast heilag den tida Signe Larsgard var lærar i Hovet, og då vart det tid til friluftsliv. Vinterstid bar det ut på ski, i skjørt, sjølvsagt. Det tok år før skiturar vart vanleg blant bygdekvinner flest. Det same galdt planter ho fann, og sopp. Om våren nytta ho t.d. løvetann og andre planter i matstellet på Haugen. Slikt var sett på som krytyr-mat. Og mat for dei aller fattigaste i vårknipa i gamle dagar. Også dette endra seg over mange år, men Signe gjekk føre.		Sundagane skulle haldast heilag den tida Signe Larsgard var lærar i Hovet, og då vart det tid til friluftsliv. Vinterstid bar det ut på ski, i skjørt, sjølvsagt. Det tok år før skiturar vart vanleg blant bygdekvinner flest. Det same galdt planter ho fann, og sopp. Om våren nytta ho t.d. løvetann og andre planter i matstellet på Haugen. Slikt var sett på som krytyr-mat. Og mat for dei aller fattigaste i vårknipa i gamle dagar. Også dette endra seg over mange år, men Signe gjekk føre.
Linje 26:		Linje 26:
	Også på sine eldre dagar underheld Signe Larsgard jamnleg ved tilstelningar på gamleheimar på oppdrag frå Hol kommune, og ho skipa eige kor for psykisk utviklingshemma menneske. Ho hadde sterk tru på musikk som kjelde til livsglede – for alle.		Også på sine eldre dagar underheld Signe Larsgard jamnleg ved tilstelningar på gamleheimar på oppdrag frå Hol kommune, og ho skipa eige kor for psykisk utviklingshemma menneske. Ho hadde sterk tru på musikk som kjelde til livsglede – for alle.

	== Kjelder og litteratur ==		==Fotnotar ==
			<references />

			==Kjelder og litteratur ==

	* Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.		* Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.
	* Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.		*Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.
	* Munnlege kjelder: Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre		*Munnlege kjelder: Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre

	{{KL}}		{{KL}}
Linje 36:		Linje 39:
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Dirigenter]]		[[Kategori:Dirigenter]]
			[[Kategori:Fødselsomsorg]]
	[[Kategori:Søgne]]		[[Kategori:Søgne]]
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
Linje 41:		Linje 45:
	[[Kategori:Fødsler i 1899]]		[[Kategori:Fødsler i 1899]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1972]]		[[Kategori:Dødsfall i 1972]]

			<references />

Marianne Wiig: formatering, lenker

2023-03-14T15:32:35Z

formatering, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2023 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Signe larsgard.jpg\|miniatyr\|Portrett av Signe Gurine Govertsen tidleg 1920-tal. Ukjent fotograf. ]]		[[Fil:Signe larsgard.jpg\|miniatyr\|Portrett av Signe Gurine Govertsen tidleg 1920-tal. Ukjent fotograf. ]]
	Signe Gurine Larsgard, født Govertsen (1899-1972) på Ålo i Søgne var lærar i Hovet i Hallingdal i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved Kristiansand ~~lærarskole~~ 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå Musikkonservatoriet i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.		'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''', født Govertsen (1899-1972) på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]] var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.



	Etter to år som nyutdanna lærar i heimkommunen, kom ho til Hovet i Hallingdal i 1922. I denne bygda skula ho i 40 år, med unntak av eitt år i Canada, der ho i 1934 sto brud (i New Brunswick). Brudgommen var høveringen Olav S. Larsgard. Han hadde helde til der nokre år, men då brura lengta heimatt til Hovet, måtte brudgommen følgje med. I 1938 kjøpte dei gardsbruket Haugen i Nord-Hovet. Olav vart bonde, Signe held fram som lærar. Dei fekk to døtre.		Etter to år som nyutdanna lærar i heimkommunen, kom ho til Hovet i Hallingdal i 1922. I denne bygda skula ho i 40 år, med unntak av eitt år i Canada, der ho i 1934 sto brud (i New Brunswick). Brudgommen var høveringen Olav S. Larsgard. Han hadde helde til der nokre år, men då brura lengta heimatt til Hovet, måtte brudgommen følgje med. I 1938 kjøpte dei gardsbruket Haugen i Nord-Hovet. Olav vart bonde, Signe held fram som lærar. Dei fekk to døtre.


	Signe Larsgard var lærar ved Nord-Hovet skule til 1948, då skula vart stengt. Huset var for kaldt. Dei fire neste år skula ho i Sør-Hovet skule, før både lærarar og ungar i 1952 flytta. Då sto den nye sentralskula klar. Ho var lokalisert midt i Hovet, og var ei kombinert barne- og framhaldsskule. Det var litt av ein overgang for Signe og hennar kollegaer, og ungane, som var vant til dei små, gamle og kalde skulehusa. I Nord-Hovet skule var det t.d. berre eitt rom, i nyeskula 74 rom i alt. Forutan store og lyse klasserom, var her fleire spesialrom, t.d. for metallsløyd, tresløyd, skulekjøken, handarbeidssal, fysikksal og gymnastikksal. Hol kommune kom økonomisk godt ut av vasskraftutbygginga i kommunen etter krigen, og fyrsteklassingane, fredsbarna, som tok skula i bruk for fyrste gong hausten 1952, gjekk i ei skule som i si tid var den flottaste og mest velutstyrte skulai heile landet. Arkitekten var ingen ringare enn Arnstein Arneberg.		Signe Larsgard var lærar ved Nord-Hovet skule til 1948, då skula vart stengt. Huset var for kaldt. Dei fire neste år skula ho i Sør-Hovet skule, før både lærarar og ungar i 1952 flytta. Då sto den nye sentralskula klar. Ho var lokalisert midt i Hovet, og var ei kombinert barne- og framhaldsskule. Det var litt av ein overgang for Signe og hennar kollegaer, og ungane, som var vant til dei små, gamle og kalde skulehusa. I Nord-Hovet skule var det t.d. berre eitt rom, i nyeskula 74 rom i alt. Forutan store og lyse klasserom, var her fleire spesialrom, t.d. for metallsløyd, tresløyd, skulekjøken, handarbeidssal, fysikksal og gymnastikksal. Hol kommune kom økonomisk godt ut av vasskraftutbygginga i kommunen etter krigen, og fyrsteklassingane, fredsbarna, som tok skula i bruk for fyrste gong hausten 1952, gjekk i ei skule som i si tid var den flottaste og mest velutstyrte skulai heile landet. Arkitekten var ingen ringare enn Arnstein Arneberg.


	Folketalet i Hovet endra seg kraftig i desse åra, noko som fyrst og fremst hang saman med anleggsarbeid knytt til vasskraftutbygginga etter krigen. I 1949 var det 749 fastbuande i Hovet (Nord- og Sør-Hovet) av ialt 3750 i heile Hol kommune. Av desse 749 var det 41 ungar 0-14 år. På det meste var det meir enn 120 elevar ved Hovet skule, inkludert framhaldskuleelevar frå grannebygda Holet. Barneskula var fådelt. Framhaldskula delt i ein praktisk og ein teoretisk klasse.		Folketalet i Hovet endra seg kraftig i desse åra, noko som fyrst og fremst hang saman med anleggsarbeid knytt til vasskraftutbygginga etter krigen. I 1949 var det 749 fastbuande i Hovet (Nord- og Sør-Hovet) av ialt 3750 i heile Hol kommune. Av desse 749 var det 41 ungar 0-14 år. På det meste var det meir enn 120 elevar ved Hovet skule, inkludert framhaldskuleelevar frå grannebygda Holet. Barneskula var fådelt. Framhaldskula delt i ein praktisk og ein teoretisk klasse.


	Folketellingane registrerer berre fastbuande. Hundrevis av anleggsarbeidarar kom i tillegg til dette. Dei sette sitt preg på bygda. 1. mai-toget i Hovet var t.d. større enn 17.-mai toget i desse travle anleggsåra etter krigen. Og det i den mest konservative jordbruksbygda i kommuna. Signe Larsgard var nøye med å understreke at ho var lærar for ''alle'' ungane i Hovet.		Folketellingane registrerer berre fastbuande. Hundrevis av anleggsarbeidarar kom i tillegg til dette. Dei sette sitt preg på bygda. 1. mai-toget i Hovet var t.d. større enn 17.-mai toget i desse travle anleggsåra etter krigen. Og det i den mest konservative jordbruksbygda i kommuna. Signe Larsgard var nøye med å understreke at ho var lærar for ''alle'' ungane i Hovet.


	Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.		Signe Larsgard sto i lærarstillinga si fram til 1962, då ho gjekk av med alderspensjon. I alle år ga ho i heimen ekstraundervisning til ungar som hadde behov for det, og det hende meir enn ein gong at ho måtte vera «nærkone» (fødselshjelpar) når ungar i grannelaget kom til, både før og etter at det kom jordmor til bygda i 1930.


	Signe Larsgard var med å stifte Hovet husmorlag i 1933. Laget jobba m.a. fram kontrollstasjonar for spedbarn og gravide kvinner i 1939 og dreiv allsidig kursverksemd innan det som var husmora (herunder bondekona) sine ansvarsområder (grønnsaksdyrking, kosthald, matlaging, plantefarging m.v.).		Signe Larsgard var med å stifte Hovet husmorlag i 1933. Laget jobba m.a. fram kontrollstasjonar for spedbarn og gravide kvinner i 1939 og dreiv allsidig kursverksemd innan det som var husmora (herunder bondekona) sine ansvarsområder (grønnsaksdyrking, kosthald, matlaging, plantefarging m.v.).


	Læraren var blant dei øvst på statusstigen i bygdene til langt utpå 1960-talet, saman med gjeve bønder, klokkar, prest og lensmann. Signe var idealist og kulturberar, som vanleg var i rollen som lærar i fyrste halvdel av 1900-talet. Bokmål var hovudmålet i skula i den tradisjonsbundne og konservative, og i mangt pietistiske fjellbygda Hovet. Signe Larsgard var grundvigianar og halla mot landsmålet.		Læraren var blant dei øvst på statusstigen i bygdene til langt utpå 1960-talet, saman med gjeve bønder, klokkar, prest og lensmann. Signe var idealist og kulturberar, som vanleg var i rollen som lærar i fyrste halvdel av 1900-talet. Bokmål var hovudmålet i skula i den tradisjonsbundne og konservative, og i mangt pietistiske fjellbygda Hovet. Signe Larsgard var grundvigianar og halla mot landsmålet.


	Musikken betydde mykje for henne. Med sin spesialkompetanse, var Signe krumtappen i bygdas sangliv og frilyndte ungdomsarbeid. I 1923 skipa ho Hovet sanglag, seinare også Hallingdal songarlag, saman med kordirigentar i grannebygdene. Kor vart det også av skuleungane, og kora sang m.a. til jul og påske, 17. mai og ved andre arrangement. Dirigenten var alltid Signe Larsgard. Enkelte ungar i bygda lærte ho spela ulike instrument, som t.d. piano og fele, heime.		Musikken betydde mykje for henne. Med sin spesialkompetanse, var Signe krumtappen i bygdas sangliv og frilyndte ungdomsarbeid. I 1923 skipa ho Hovet sanglag, seinare også Hallingdal songarlag, saman med kordirigentar i grannebygdene. Kor vart det også av skuleungane, og kora sang m.a. til jul og påske, 17. mai og ved andre arrangement. Dirigenten var alltid Signe Larsgard. Enkelte ungar i bygda lærte ho spela ulike instrument, som t.d. piano og fele, heime.


	Bygdebokforfattaren Kåre Olav Solhjell skriv at «dei kvinnelege lærarane var gode modellar for sine yngre medsøstre og kan reknast som dei første representantane for «kvinnefrigjeringa» på bygdene» (Hol i hundre år, bind I, s. 484). Kanskje mest for medsøstre i bondestanden, kan ein føye til.		Bygdebokforfattaren Kåre Olav Solhjell skriv at «dei kvinnelege lærarane var gode modellar for sine yngre medsøstre og kan reknast som dei første representantane for «kvinnefrigjeringa» på bygdene» (Hol i hundre år, bind I, s. 484). Kanskje mest for medsøstre i bondestanden, kan ein føye til.


	Sundagane skulle haldast heilag den tida Signe Larsgard var lærar i Hovet, og då vart det tid til friluftsliv. Vinterstid bar det ut på ski, i skjørt, sjølvsagt. Det tok år før skiturar vart vanleg blant bygdekvinner flest. Det same galdt planter ho fann, og sopp. Om våren nytta ho t.d. løvetann og andre planter i matstellet på Haugen. Slikt var sett på som krytyr-mat. Og mat for dei aller fattigaste i vårknipa i gamle dagar. Også dette endra seg over mange år, men Signe gjekk føre.		Sundagane skulle haldast heilag den tida Signe Larsgard var lærar i Hovet, og då vart det tid til friluftsliv. Vinterstid bar det ut på ski, i skjørt, sjølvsagt. Det tok år før skiturar vart vanleg blant bygdekvinner flest. Det same galdt planter ho fann, og sopp. Om våren nytta ho t.d. løvetann og andre planter i matstellet på Haugen. Slikt var sett på som krytyr-mat. Og mat for dei aller fattigaste i vårknipa i gamle dagar. Også dette endra seg over mange år, men Signe gjekk føre.


	Signe var ikkje berre lærar, ho var også bondekone og mor. Ettersom skuletida vart utvida utover hundreåret, tok undervisninga stadig meir av tida frå dei andre oppgavene som skulle gjerast. Det var travle dagar for bonde-lærarane.		Signe var ikkje berre lærar, ho var også bondekone og mor. Ettersom skuletida vart utvida utover hundreåret, tok undervisninga stadig meir av tida frå dei andre oppgavene som skulle gjerast. Det var travle dagar for bonde-lærarane.


	Også på sine eldre dagar underheld Signe Larsgard jamnleg ved tilstelningar på gamleheimar på oppdrag frå Hol kommune, og ho skipa eige kor for psykisk utviklingshemma menneske. Ho hadde sterk tru på musikk som kjelde til livsglede – for alle.		Også på sine eldre dagar underheld Signe Larsgard jamnleg ved tilstelningar på gamleheimar på oppdrag frå Hol kommune, og ho skipa eige kor for psykisk utviklingshemma menneske. Ho hadde sterk tru på musikk som kjelde til livsglede – for alle.

			== Kjelder og litteratur ==

			* Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.
	~~Kjelder:~~		* Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.
			* Munnlege kjelder: Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre
	~~Lars~~ Reinton, Folk og fortid i Hol~~, bind II~~. Frå 1815 til vår tid~~, Oslo~~ 1943.

	Kåre Olav ~~Solhjell,~~ Hol i hundre år. Jernbanen og fjellbygda 1900-1950, Hol kommune 2000.

	Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre

	{{KL}}		{{KL}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Dirigenter]]
			[[Kategori:Søgne]]
			[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Hol kommune]]		[[Kategori:Hol kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1899]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1972]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 16:05
Linje 33:		Linje 33:
	Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som også virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.		Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som også virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.92002-00209.jpg\|Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.92002-00209.jpg\|Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	Fil:Signe songarstemne.jpg\|Løhne, Larsgard og Reinton saman med tre songarar utanfor Fjellvang i 1929. Ukjent fotograf.		Fil:Signe songarstemne.jpg\|Løhne, Larsgard og Reinton saman med tre songarar utanfor Fjellvang i 1929. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.H9428-2160.jpg\|Larsgard stifta i 1923 Hovet ~~songlag~~. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9428-2160.jpg\|Larsgard stifta i 1923 Hovet sanglag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	Fil:HBA.H9216-1640.jpg\|Hovet ~~songlag~~ mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9216-1640.jpg\|Hovet sanglag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 15:54
Linje 28:		Linje 28:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Ekteparet larsgard hol.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:Ekteparet larsgard hol.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Lærarane Signe Larsgard og Johanne Lilleslett. Kan hende var mannen i midten også lærar i Hol. Ukjent fotograf.		Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Lærarane Signe Larsgard og Johanne Lilleslett. Kan hende var mannen i midten også lærar i Hol. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.H9312-1950.jpg\|Nord-Hovet skule med lærar Larsgard kring 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9312-1950.jpg\|Nord-Hovet skule med lærar Larsgard kring 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	Fil:HBA.H9119-1357.jpg\|Elevar frå Hovet skule med tre lærarar, mellom anna Larsgard, i 1953. Johannes K. Brye, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.H9119-1357.jpg\|Elevar frå Hovet skule med tre lærarar, mellom anna Larsgard, i 1953. Johannes K. Brye, Hol bygdearkiv.
	Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som ~~alle~~ virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.		Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som også virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.
	Fil:HBA.H9428-2160.jpg\| Larsgard stifta i 1923 Hovet songlag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.		Fil:HBA.92002-00209.jpg\|Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	Fil:HBA.H9216-1640.jpg\| Hovet songlag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:Signe songarstemne.jpg\|Løhne, Larsgard og Reinton saman med tre songarar utanfor Fjellvang i 1929. Ukjent fotograf.
	~~Fil:HBA.92002-00209.jpg\| Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.~~		Fil:HBA.H9428-2160.jpg\|Larsgard stifta i 1923 Hovet songlag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.H9216-1640.jpg\|Hovet songlag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2023 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Signe_larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet. Ukjent fotograf.\|bredde=450}}		{{thumb\|Signe_larsgard.jpg\|Signe Gurine Govertsen, truleg tidleg på 1920-talet.\|Ukjent fotograf.\|bredde=450}}
	~~{{thumb\|Lohne_larsgard_reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av to andre som virka som dirigentar i Hol: Lohne til venstre og Sigurd S. Reinton.\|Ukjent fotograf.~~}}
	'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen i 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død i 1972 i [[Hol kommune\|Hol]]) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.		'''[[Signe Gurine Larsgard (1899–1972)\|Signe Gurine Larsgard]]''' (født Govertsen i 1899 på Ålo i [[Søgne kommune\|Søgne]], død i 1972 i [[Hol kommune\|Hol]]) var lærar i [[Hovet (Hol)\|Hovet]] i [[Hallingdal]] i meir enn 40 år. Ho var utdanna ved [[Kristiansand lærerhøgskole\|Kristiansand lærerskole]] 1918, hadde husmorskule og serutdannning i musikk, sang og kordirigering frå [[Musikkonservatoriet]] i Kristiania 1921. Foreldra hennar var fiskeeksportør Peder Govertsen og Olga Elisabeth Holmen.

Linje 28:		Linje 27:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:~~Ekteparet_larsgard_hol~~.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.		Fil:Ekteparet larsgard hol.jpg\|Signe med mannen Olav Haugen Larsgard mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
	Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Signe Larsgard (til venstre) og ~~Johanne Lilleslett~~. Ukjent ~~mann~~ i ~~midten~~.		Fil:Larsgard lilleslett ukjent.jpg\|Lærarane Signe Larsgard og Johanne Lilleslett. Kan hende var mannen i midten også lærar i Hol. Ukjent fotograf.
			Fil:HBA.H9312-1950.jpg\|Nord-Hovet skule med lærar Larsgard kring 1930. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.H9119-1357.jpg\|Elevar frå Hovet skule med tre lærarar, mellom anna Larsgard, i 1953. Johannes K. Brye, Hol bygdearkiv.
			Fil:Lohne larsgard reinton.jpg\|Signe Larsgard flankert av Per A. Løhne (til venstre) og Sigurd S. Reinton, som alle virka som dirigentar i Hol. Ukjent fotograf.
			Fil:HBA.H9428-2160.jpg\| Larsgard stifta i 1923 Hovet songlag. Her er koret kring 1927. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.H9216-1640.jpg\| Hovet songlag mellom 1930 og 1935. Ukjent fotograf, Hol bygdearkiv.
			Fil:HBA.92002-00209.jpg\| Deltakarane på songarstemne i 1929 utanfor Fjellvang samfunnshus på Geilo. Foto: Arne E. Grøvo, Hol bygdearkiv.
	</gallery>		</gallery>

	==Fotnotar ==		==Fotnotar==
	<references />		<references />

	==Kjelder og litteratur ==		==Kjelder og litteratur==
	* Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.		*Reinton, Lars. ''Folk og fortid i Hol''. ''Frå 1815 til vår tid.'' Utg. I kommisjon hos Grøndahl. Bind II. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041600075}}.
	*Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.		*Solhjell, Kåre Olav. ''Hol i hundre år''. ''Jernbanen og fjellbygda 1900-1950.'' Utg. Hol kommune. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008102100036}}.
	*Munnlege kjelder: Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre		*Munnlege kjelder: Gudrun Bøthun og Olga Elisabeth (Bitteba) Helland, døtre