Sigrid Undset - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Antinazisme og krigsårene */

2023-08-02T14:33:37Z

Antinazisme og krigsårene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:33
Linje 47:		Linje 47:
	Under [[vinterkrigen]] tok Undset til seg tre finske barn som hadde blitt evakuert. Da [[Angrepet på Norge i 1940\|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var hun i Oslo, og måtte skynde seg tilbake til Lillehammer for å få de finske barna i sikkerhet (hennes egne barn var nå voksne). Venner overtalte henne til å forlate Norge, fordi tyskerne kjente til at hun var en motstander av nazismen. Hun kom seg via [[Molde]] og [[Mo i Rana]] over til Sverige sammen med blant annet [[Olav Scheflo]]. I mai 1940 kom hun til Stockholm, hvor hun fikk budskapet om at sønnen Anders hadde falt i kamp i [[Gausdal]]. Hennes yngste sønn Hans kom seg over til Sverige, og de reiste sammen til USA via Sovjetunionen og Japan. Undset bodde der i Brooklyn i New York. Hun brukte sine tale- og skriveevner til å kjempe mot nazismen, og engasjerte seg blant annet i Emergency Conference, en komité som arbeida for jødenes sak. Hennes forfatterskap ebber ut i denne perioden. ''Madame Dorthea'', en historisk roman lagt til 1700-tallet, kom ut i 1939. Det skulle ha kommet flere bind av beretningen, men hun klarte ikke å jobbe videre med det. Det eneste større verket fra krigsåra er en biografi om Katarina av Siena, som ble utgitt posthumt i 1951.		Under [[vinterkrigen]] tok Undset til seg tre finske barn som hadde blitt evakuert. Da [[Angrepet på Norge i 1940\|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var hun i Oslo, og måtte skynde seg tilbake til Lillehammer for å få de finske barna i sikkerhet (hennes egne barn var nå voksne). Venner overtalte henne til å forlate Norge, fordi tyskerne kjente til at hun var en motstander av nazismen. Hun kom seg via [[Molde]] og [[Mo i Rana]] over til Sverige sammen med blant annet [[Olav Scheflo]]. I mai 1940 kom hun til Stockholm, hvor hun fikk budskapet om at sønnen Anders hadde falt i kamp i [[Gausdal]]. Hennes yngste sønn Hans kom seg over til Sverige, og de reiste sammen til USA via Sovjetunionen og Japan. Undset bodde der i Brooklyn i New York. Hun brukte sine tale- og skriveevner til å kjempe mot nazismen, og engasjerte seg blant annet i Emergency Conference, en komité som arbeida for jødenes sak. Hennes forfatterskap ebber ut i denne perioden. ''Madame Dorthea'', en historisk roman lagt til 1700-tallet, kom ut i 1939. Det skulle ha kommet flere bind av beretningen, men hun klarte ikke å jobbe videre med det. Det eneste større verket fra krigsåra er en biografi om Katarina av Siena, som ble utgitt posthumt i 1951.

	Hun hadde ved hjemkomsten til Norge i 1945 svært dårlig helse. Ikke minst hadde overanstrengelse krevd sitt. For sin innsats mottok hun storkorset av [[St. Olavs orden]]. Den eneste andre kvinnen som hadde storkorset var kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. I årene hun hadde igjen var hun i liten grad aktiv i samfunnslivet. Hun orket for eksempel ikke å møte opp da hun i 1946 ble æresmedlem i Forfatterforeningen.		Hun hadde ved hjemkomsten til Norge i 1945 svært dårlig helse. Ikke minst hadde overanstrengelse krevd sitt. For sin innsats mottok hun storkorset av [[St. Olavs orden]]. Den eneste andre kvinnen som hadde storkorset var kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]]. Undset ble i 1928 utnevnt til ridder av [[Den islandske falkeorden]] og i 1929 mottok hun den pavelige utmerkelsen Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. I 1947 ble hun tildelt [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]].

			I årene hun hadde igjen var hun i liten grad aktiv i samfunnslivet. Hun orket for eksempel ikke å møte opp da hun i 1946 ble æresmedlem i Forfatterforeningen.

	Undset døde av nyresvikt på fylkessykehuset på Lillehammer den 10. juni 1949. Hun ble gravlagt på [[Mesnalia kirkegård]].		Undset døde av nyresvikt på fylkessykehuset på Lillehammer den 10. juni 1949. Hun ble gravlagt på [[Mesnalia kirkegård]].

PaulVIF: /* Oppegård */

2023-02-08T07:26:48Z

Oppegård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 07:26
Linje 70:		Linje 70:
	===Oppegård===		===Oppegård===
	{{thumb\|RoaldAmundsen145-200503.jpg\|Nedre Bålerud gård på Svartskog i Nordre Follo.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020\|width=120px}}		{{thumb\|RoaldAmundsen145-200503.jpg\|Nedre Bålerud gård på Svartskog i Nordre Follo.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020\|width=120px}}
	Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud (~~Oppegård~~)\|Nedre Bålerud]] i [[Nordre Follo kommune]].		Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)\|Nedre Bålerud]] på [[Svartskog]] i [[Nordre Follo kommune]].

	===Oslo===		===Oslo===

Leharu: Standardisert bredden på bildene i liggende format til 120px

2023-02-08T00:58:31Z

Standardisert bredden på bildene i liggende format til 120px

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 00:58
Linje 98:		Linje 98:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\| Sigrid Undsets vei Oslo 2013.jpg \|Motiv fra Sigrid Undsets vei i Oslo, som er en lang vei på Tveita, der flere av de tilstøtende veiene har navn etter Undsets litterære karakterer.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Sigrid Undsets vei Oslo 2013.jpg \|Motiv fra Sigrid Undsets vei i Oslo, som er en lang vei på Tveita, der flere av de tilstøtende veiene har navn etter Undsets litterære karakterer.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)\|width=120px}}
	* Aftenposten Innsikt, artikkel om Anders C. Svarstad, 9. september 2015.		* Aftenposten Innsikt, artikkel om Anders C. Svarstad, 9. september 2015.
	* [http://nbl.snl.no/Sigrid_Undset/utdypning Sigrid Undset] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://nbl.snl.no/Sigrid_Undset/utdypning Sigrid Undset] i ''Norsk biografisk leksikon''

Leharu på 8. feb. 2023 kl. 00:56

2023-02-08T00:56:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 00:56
Linje 15:		Linje 15:

	==Forfatterskap og voksenliv==		==Forfatterskap og voksenliv==
	{{thumb høyre\| Sigrid Undset statue Lillehammer 2013.jpg\|Statue av Sigrid Undset på Lillehammer, utført av av Joseph Grimeland og avduket av kong Olav V i 1977. \|Elin Olsen (2013). }}		{{thumb høyre\| Sigrid Undset statue Lillehammer 2013.jpg\|Statue av Sigrid Undset på Lillehammer, utført av av Joseph Grimeland og avduket av kong Olav V i 1977. \|Elin Olsen (2013)\|width=120px. }}
	{{thumb høyre\| Sigrid Undset seddel 500 kroner.jpg\| Sigrid Undset prydet den norske 500-kronerseddelen fra 1999 til 2018. \|Stig Rune Pedersen (2013)}}		{{thumb høyre\| Sigrid Undset seddel 500 kroner.jpg\| Sigrid Undset prydet den norske 500-kronerseddelen fra 1999 til 2018. \|Stig Rune Pedersen (2013)\|width=120px}}
	{{thumb\|Sigrud Undset bolig Hammersmith London.jpg\|Her i nr. 64 Hammersmith Grove i Vest-London bodde Sigrid Undset og ektemannen i andre halvdel av 1912, som nygifte. Strøket eksisterer i dag tilnærmet som det gjorde den gang. \|Stig Rune Pedersen (2017)}}		{{thumb\|Sigrud Undset bolig Hammersmith London.jpg\|Her i nr. 64 Hammersmith Grove i Vest-London bodde Sigrid Undset og ektemannen i andre halvdel av 1912, som nygifte. Strøket eksisterer i dag tilnærmet som det gjorde den gang. \|Stig Rune Pedersen (2017)}}

Leharu på 8. feb. 2023 kl. 00:55

2023-02-08T00:55:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 00:55
Linje 42:		Linje 42:

	==Antinazisme og krigsårene==		==Antinazisme og krigsårene==
	{{thumb høyre\| Sigrid Undset gravminne Mesnali kirkegård.jpg\|Sigrid Undset er gravlagt på Mesnali kirkegård i Ringsaker kommune. \|Elin Olsen (2014)}}		{{thumb høyre\| Sigrid Undset gravminne Mesnali kirkegård.jpg\|Sigrid Undset er gravlagt på Mesnali kirkegård i Ringsaker kommune. \|Elin Olsen (2014)\|width=120px}}
	I romanene ''Ida Elisabeth'' (1932) og ''Den trofaste hustru'' (1936) finner man kritikk mot samtidas avkristna menneskesyn og forakt for menneskeverd. Bøkene har en tydelig antinazisistisk tendens. Her finner man ikke like tydelig uttalte katolske synspunkter, selv om de ligger i bakgrunnen i det moralske grunnlaget for handlinger og billedbruk i bøkene. Hennes verker ble forbudt i Tyskland i 1933, fordi hun hadde publisert flere artikler der hun angrep raseteoriene. Hun gikk til sterke angrep på den sosialhygieniske tenkemåten som var rådende i Tyskland og som også hadde stor innflytelse her. Dette var et tema som hadde kommet opp under diskusjonene med Hamsun. De to møttes i strid igjen i 1935, da Hamsun hånte forslaget om å gi Nobels fredspris til pasifisten og konsentrasjonsleirfangen Carl von Ossietzky. Hans utspill fikk [[Den norske Forfatterforening]], der Undset var høyt respektert, til å sende protestskriv angående behandlinga av Ossietzky til tyske myndigheter. Undset ble for øvrig leder i Forfatterforeningen i 1936, og satt i vervet til 1940. Hun var foreningens første kvinnelige leder.		I romanene ''Ida Elisabeth'' (1932) og ''Den trofaste hustru'' (1936) finner man kritikk mot samtidas avkristna menneskesyn og forakt for menneskeverd. Bøkene har en tydelig antinazisistisk tendens. Her finner man ikke like tydelig uttalte katolske synspunkter, selv om de ligger i bakgrunnen i det moralske grunnlaget for handlinger og billedbruk i bøkene. Hennes verker ble forbudt i Tyskland i 1933, fordi hun hadde publisert flere artikler der hun angrep raseteoriene. Hun gikk til sterke angrep på den sosialhygieniske tenkemåten som var rådende i Tyskland og som også hadde stor innflytelse her. Dette var et tema som hadde kommet opp under diskusjonene med Hamsun. De to møttes i strid igjen i 1935, da Hamsun hånte forslaget om å gi Nobels fredspris til pasifisten og konsentrasjonsleirfangen Carl von Ossietzky. Hans utspill fikk [[Den norske Forfatterforening]], der Undset var høyt respektert, til å sende protestskriv angående behandlinga av Ossietzky til tyske myndigheter. Undset ble for øvrig leder i Forfatterforeningen i 1936, og satt i vervet til 1940. Hun var foreningens første kvinnelige leder.

Leharu på 8. feb. 2023 kl. 00:53

2023-02-08T00:53:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 00:53
Linje 69:		Linje 69:

	===Oppegård===		===Oppegård===
	{{thumb\|RoaldAmundsen145-200503.jpg\|Nedre Bålerud gård på Svartskog i Nordre Follo.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}		{{thumb\|RoaldAmundsen145-200503.jpg\|Nedre Bålerud gård på Svartskog i Nordre Follo.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020\|width=120px}}
	Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud (Oppegård)\|Nedre Bålerud]] i [[Nordre Follo kommune]].		Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud (Oppegård)\|Nedre Bålerud]] i [[Nordre Follo kommune]].

Leharu: Lagt til bilde

2023-02-08T00:51:53Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2023 kl. 00:51
Linje 69:		Linje 69:

	===Oppegård===		===Oppegård===
			{{thumb\|RoaldAmundsen145-200503.jpg\|Nedre Bålerud gård på Svartskog i Nordre Follo.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud (Oppegård)\|Nedre Bålerud]] i [[~~Oppegård~~ kommune]].		Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud (Oppegård)\|Nedre Bålerud]] i [[Nordre Follo kommune]].

	===Oslo===		===Oslo===

Gunnar E. Kristiansen på 15. aug. 2020 kl. 18:52

2020-08-15T18:52:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2020 kl. 18:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av ~~Sigrud~~ Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrid Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt.		'''[[Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF: /* Oslo */

2020-08-15T07:23:14Z

Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2020 kl. 07:23
Linje 74:		Linje 74:
	===Oslo===		===Oslo===
	{{thumb\|Eilert Sundts gate 52 Oslo 2013.jpg\|Eilert Sundts gate 52 var Undsets hjem fra 1903 til 1912.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)\|width=120px}}		{{thumb\|Eilert Sundts gate 52 Oslo 2013.jpg\|Eilert Sundts gate 52 var Undsets hjem fra 1903 til 1912.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)\|width=120px}}
	Undset vokste opp i Kristiania. mellom 1896 og 1898 bodde ~~hin~~ i en bygård i [[Vibes gate (Oslo)\|Vibes gate]] 20 på [[Majorstuen]]. I [[folketellinga 1900]] er hun ført opp med adresse [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]] 49A sammen med moren Charlotte og søstrene Ragnhild og Signe<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=095&bnr=0003&lnr=05 Pilestrædet 49a], Folketelling 1900 Kristiania</ref>. 1903 til 1912 bodde hun i bygården [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 52.		Undset vokste opp i Kristiania. mellom 1896 og 1898 bodde hun i en bygård i [[Vibes gate (Oslo)\|Vibes gate]] 20 på [[Majorstuen]]. I [[folketellinga 1900]] er hun ført opp med adresse [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]] 49A sammen med moren Charlotte og søstrene Ragnhild og Signe<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0301&kenr=095&bnr=0003&lnr=05 Pilestrædet 49a], Folketelling 1900 Kristiania</ref>. 1903 til 1912 bodde hun i bygården [[Eilert Sundts gate (Oslo)\|Eilert Sundts gate]] 52.

	I [[Stensparken]] står en statue av Sigrid Undset, utført av [[Kjersti Wexelsen Goksøyr]] (1991).		I [[Stensparken]] står en statue av Sigrid Undset, utført av [[Kjersti Wexelsen Goksøyr]] (1991).

Hans P. Hosar: onlyinclude

2020-08-15T05:13:30Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2020 kl. 05:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrud Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrud Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt.		'''[[Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt.
			</onlyinclude>
	==Familie og utdanning==		==Familie og utdanning==
	{{thumb høyre\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}		{{thumb høyre\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}
	Sigrid Undset var datter av arkeologen [[Ingvald Undset\|Ingvald Martin Undset]] og Anna Marie Nicoline Charlotte [[Gyth]], svigerinne til filologen [[Sigge Pantzerhielm Thomas]] og tante til arkeologen [[Charlotte Blindheim]].		<onlyinclude>Sigrid Undset var datter av arkeologen [[Ingvald Undset\|Ingvald Martin Undset]] og Anna Marie Nicoline Charlotte [[Gyth]], svigerinne til filologen [[Sigge Pantzerhielm Thomas]] og tante til arkeologen [[Charlotte Blindheim]].

	Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i [[Oslo\|Kristiania]]. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka ''Elleve år''.		Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i [[Oslo\|Kristiania]]. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka ''Elleve år''.</onlyinclude>

	Undset tok [[middelskole]]eksamen ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Hun fikk tilbud om friplass på gymnaset, men takket nei til dette. Hun gikk i stedet [[handelsskole]]n, og fikk i 1899 en kontorstilling ved ingeniørfirmaet [[Chr. Wisbech]]. I de ti årene hun jobba der forsørga hun moren og søstrene. Ved siden av arbeidet lærte hun seg å tegne og male, og hun ønska en tid å bli kunstmaler.		Undset tok [[middelskole]]eksamen ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Hun fikk tilbud om friplass på gymnaset, men takket nei til dette. Hun gikk i stedet [[handelsskole]]n, og fikk i 1899 en kontorstilling ved ingeniørfirmaet [[Chr. Wisbech]]. I de ti årene hun jobba der forsørga hun moren og søstrene. Ved siden av arbeidet lærte hun seg å tegne og male, og hun ønska en tid å bli kunstmaler.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2020 kl. 05:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrud Undset.\|E. Rude (1932)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigrid Undset 1932 OB.RP18176b.jpg\|Portrettfoto av Sigrud Undset.\|E. Rude (1932)}}
	'''[[Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt.		'''[[Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke\|katolsk]] konvertitt.
			</onlyinclude>
	==Familie og utdanning==		==Familie og utdanning==
	{{thumb høyre\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}		{{thumb høyre\| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg\|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.\|Ukjent/Bjerkebæk.}}
	Sigrid Undset var datter av arkeologen [[Ingvald Undset\|Ingvald Martin Undset]] og Anna Marie Nicoline Charlotte [[Gyth]], svigerinne til filologen [[Sigge Pantzerhielm Thomas]] og tante til arkeologen [[Charlotte Blindheim]].		<onlyinclude>Sigrid Undset var datter av arkeologen [[Ingvald Undset\|Ingvald Martin Undset]] og Anna Marie Nicoline Charlotte [[Gyth]], svigerinne til filologen [[Sigge Pantzerhielm Thomas]] og tante til arkeologen [[Charlotte Blindheim]].

	Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i [[Oslo\|Kristiania]]. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka ''Elleve år''.		Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hun var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i [[Oslo\|Kristiania]]. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka ''Elleve år''.</onlyinclude>

	Undset tok [[middelskole]]eksamen ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Hun fikk tilbud om friplass på gymnaset, men takket nei til dette. Hun gikk i stedet [[handelsskole]]n, og fikk i 1899 en kontorstilling ved ingeniørfirmaet [[Chr. Wisbech]]. I de ti årene hun jobba der forsørga hun moren og søstrene. Ved siden av arbeidet lærte hun seg å tegne og male, og hun ønska en tid å bli kunstmaler.		Undset tok [[middelskole]]eksamen ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Hun fikk tilbud om friplass på gymnaset, men takket nei til dette. Hun gikk i stedet [[handelsskole]]n, og fikk i 1899 en kontorstilling ved ingeniørfirmaet [[Chr. Wisbech]]. I de ti årene hun jobba der forsørga hun moren og søstrene. Ved siden av arbeidet lærte hun seg å tegne og male, og hun ønska en tid å bli kunstmaler.