Sigurd Christiansen (1891–1947) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: Formatering, F1

2023-02-27T09:55:51Z

Formatering, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Sigurd Christiansen nekrolog Aftenposten 1947.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 23. oktober 1947: Utsnitt av nekrolog over Sigurd Christiansen.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Sigurd Christiansen nekrolog Aftenposten 1947.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 23. oktober 1947: Utsnitt av nekrolog over Sigurd Christiansen.}}

	'''[[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]''' (født 17. november 1891 i [[Drammen]], død 23. oktober 1947 samme sted) var forfatter. Hans forfatterskap omfatter psykologisk dyptpløyende romaner, noveller og skuespill, gjerne med fokus på skyld og soning, med ''To levende og en død'' fra 1931 som den kanskje mest kjente. Ved siden av forfatterskapet var han ansatt i Postverket nesten hele yrkeskarrieren.		'''[[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]''' (født 17. november 1891 i [[Drammen]], død 23. oktober 1947 samme sted) var forfatter. Hans forfatterskap omfatter psykologisk dyptpløyende romaner, noveller og skuespill, gjerne med fokus på skyld og soning, med ''To levende og en død'' fra 1931 som den kanskje mest kjente. Ved siden av forfatterskapet var han ansatt i [[Postverket]] nesten hele yrkeskarrieren.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
	Sigurd Christiansen var sønn av forretningsmann og kirketjener Andreas Christiansen (1853–1918) og Maren Kirstine Sæthre (1851–1935), og ble gift i 1916 med Magdalena Johanne («Maggen») Melaaen (1893-1991).		Sigurd Christiansen var sønn av forretningsmann og kirketjener [[Andreas Christiansen (1853–1918)]] og [[Maren Kirstine Sæthre (1851–1935)]], og ble gift i 1916 med [[Magdalena Johanne Melaaen (1893-1991)\|Magdalena Johanne («Maggen») Melaaen (1893-1991)]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter Sigurd Christiansens roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}		{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter Sigurd Christiansens roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}
	Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter [[middelskole]]eksamen ble han ansatt i [[Postverket]], gjennomgikk [[Postskolen]], og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.		Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter [[middelskole]]eksamen ble han ansatt i Postverket, gjennomgikk [[Postskolen]], og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.

	Christiansen begynte tidlig å skrive, og i 1915 debuterte han med romanen ''Seireren''. Allerede i debuten var hans forfatterskaps hovedmotiv, skyld og soning, framtredende.		Christiansen begynte tidlig å skrive, og i 1915 debuterte han med romanen ''Seireren''. Allerede i debuten var hans forfatterskaps hovedmotiv, skyld og soning, framtredende. Han fikk sitt gjennombrudd med trilogien ''Indgangen, Sverdene og Riket'' (1925-1929), som er en familiesaga med maleren ''Helge Gran'' som gjennomgangsfigur.

	Christiansen ~~fikk sitt gjennombrudd med trilogien~~ ''~~Indgangen, Sverdene og Riket~~'' ~~(1925-1929)~~, som er en ~~familiesaga~~ med ~~maleren~~ ''~~Helge Gran~~'' ~~som gjennomgangsfigur~~.		I 1931 ga Christiansen ut skuespillet ''En reise i natte''n, som ble oppført på [[Nationaltheatret]] senere samme år. I 1931 vant han også først en norsk, senere en nordisk, romankonkurranse med ''To levende og en død'', hans kanskje mest kjente utgivelse. Handlingen dreier seg om et postran hvor tre postfunksjonærer er ofre. To av dem forsøker å gjøre heltemodig motstand, mens den tredje forholder seg passiv og utleverer pengene.

	I 1931 ga Christiansen ut skuespillet ''En reise i natte''n, som ble oppført på [[Nationaltheatret]] senere samme år. I 1931 vant han også først en norsk, senere en nordisk, romankonkurranse med ''To levende og en død'', hans kanskje mest kjente utgivelse. Handlingen dreier seg om et postran, hvor tre postfunksjonærer er ofre. To av dem forsøker å gjøre heltemodig motstand, mens den tredje forholder seg passiv og utleverer pengene.		''To levende og en død'' ble filmatisert i 1937 med [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S på Jar. Den ble også filmet i 1946 og 1961.

	''To levende og en død'' ble filmatisert i 1937 med [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S på Jar. Den ble også filmet i 1946 og 1961.

	I en tiårsperiode fra 1935 utga Sigurd Christiansen en triologi om romanfiguren ''Jørgen Wendt'' (''Drømmen og livet'', 1935, ''Det ensomme hjerte'', 1938 og ''Menneskenes lodd'', 1945).		I en tiårsperiode fra 1935 utga Sigurd Christiansen en triologi om romanfiguren ''Jørgen Wendt'' (''Drømmen og livet'', 1935, ''Det ensomme hjerte'', 1938 og ''Menneskenes lodd'', 1945).

	Christiansen ~~var ansatt~~ i Postverket, som postekspeditør, senere som fullmektig, fram til 1945, da han ble tildelt kunstnerlønn. Han engasjerte seg lite i samfunnsdebatten, hadde liten omgang med andre forfattere, men han satt likevel flere år i styret for Forfatterforeningen.		Christiansen fortsatte i Postverket, først som postekspeditør, senere som fullmektig, fram til 1945, da han ble tildelt kunstnerlønn. Han engasjerte seg lite i samfunnsdebatten, hadde liten omgang med andre forfattere, men han satt likevel flere år i styret for Forfatterforeningen.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Sigurd Christiansen vokste opp i [[Tollbodgata (Drammen)\|Tollbodgata]] 12 i Drammen. Ved folketellingen for 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en bror på adressen [[Konggata (Drammen)\|Konggata]] 40 i Drammen, samtidig som han er oppført under Larvik kjøpstad som ''postelev'' der, på adressen [[Nansetgata]] 6. De siste 15 årene av sitt liv bodde han i [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] 41 i Drammen, en funkisvilla som var tegnet for ham av [[Christian Fredrik Arbo]]. Huset ble finansiert med hjelp av prispengene Christiansen mottok for ''To levende og en død'' i 1931.		Sigurd Christiansen vokste opp i [[Tollbodgata (Drammen)\|Tollbodgata]] 12 i Drammen. Ved folketellingen for 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en bror på adressen [[Konggata (Drammen)\|Konggata]] 40 i Drammen, samtidig som han er oppført under Larvik kjøpstad som ''postelev'' der, på adressen [[Nansetgata]] 6. De siste 15 årene av sitt liv bodde han i [[Løkkebergveien (Drammen)\|Løkkebergveien]] 41 i Drammen, en funkisvilla som var tegnet for ham av [[Christian Fredrik Arbo]]. Huset ble finansiert med hjelp av prispengene Christiansen mottok for ''To levende og en død'' i 1931.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
Linje 53:		Linje 51:
	[[Kategori:F-merkingsforslag]]		[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Stigrp på 9. jul. 2021 kl. 22:58

2021-07-09T22:58:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 22:58
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Fødsler i 1891]]		[[Kategori:Fødsler i 1891]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-07-09T22:57:18Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 22:57
Linje 16:		Linje 16:
	I 1931 ga Christiansen ut skuespillet ''En reise i natte''n, som ble oppført på [[Nationaltheatret]] senere samme år. I 1931 vant han også først en norsk, senere en nordisk, romankonkurranse med ''To levende og en død'', hans kanskje mest kjente utgivelse. Handlingen dreier seg om et postran, hvor tre postfunksjonærer er ofre. To av dem forsøker å gjøre heltemodig motstand, mens den tredje forholder seg passiv og utleverer pengene.		I 1931 ga Christiansen ut skuespillet ''En reise i natte''n, som ble oppført på [[Nationaltheatret]] senere samme år. I 1931 vant han også først en norsk, senere en nordisk, romankonkurranse med ''To levende og en død'', hans kanskje mest kjente utgivelse. Handlingen dreier seg om et postran, hvor tre postfunksjonærer er ofre. To av dem forsøker å gjøre heltemodig motstand, mens den tredje forholder seg passiv og utleverer pengene.

	''To levende og en død'' ble filmatisert i 1937 med [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S. Den ble også filmet i 1946 og 1961.		''To levende og en død'' ble filmatisert i 1937 med [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S på Jar. Den ble også filmet i 1946 og 1961.

	I en tiårsperiode fra 1935 utga Sigurd Christiansen en triologi om romanfiguren ''Jørgen Wendt'' (''Drømmen og livet'', 1935, ''Det ensomme hjerte'', 1938 og ''Menneskenes lodd'', 1945).		I en tiårsperiode fra 1935 utga Sigurd Christiansen en triologi om romanfiguren ''Jørgen Wendt'' (''Drømmen og livet'', 1935, ''Det ensomme hjerte'', 1938 og ''Menneskenes lodd'', 1945).

Stigrp: setter inn illustrasjon

2021-07-09T22:56:12Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2021 kl. 22:56
Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\| ~~Sigurd Christiansens promenade Drammen 2014~~.jpg\| ~~Motiv~~ fra ~~[[Sigurd Christiansens promenade]] i Drammen~~. \|[[~~Bruker:Stigrp~~\|~~Stig Rune Pedersen~~]] ~~(2014)~~}}		{{thumb\|To levende og en død film 1937 annonse.jpg\|Faksimile fra Aftenposten 20. september 1937: annonse for filmen ''To levende og en død'' av [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] etter Sigurd Christiansens roman, den første film produsert av Norsk Film på Jar.}}
	Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter [[middelskole]]eksamen ble han ansatt i [[Postverket]], gjennomgikk [[Postskolen]], og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.		Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter [[middelskole]]eksamen ble han ansatt i [[Postverket]], gjennomgikk [[Postskolen]], og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.

Linje 36:		Linje 36:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
			{{thumb høyre\| Sigurd Christiansens promenade Drammen 2014.jpg\| Motiv fra [[Sigurd Christiansens promenade]] i Drammen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	*Aftenposten 23. oktober 1947, nekrolog over Sigurd Christiansen av Knut Coucheron Jarl.		*Aftenposten 23. oktober 1947, nekrolog over Sigurd Christiansen av Knut Coucheron Jarl.
	*Aftenposten 29. oktober 1947, omtale av Christiansens begravelse.		*Aftenposten 29. oktober 1947, omtale av Christiansens begravelse.

Stigrp: /* Liv og virke */ lenke, Tancred Ibsen (1893–1978)

2021-06-23T20:33:52Z

Liv og virke: lenke, Tancred Ibsen (1893–1978)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 20:33
Linje 16:		Linje 16:
	I 1931 ga Christiansen ut skuespillet ''En reise i natte''n, som ble oppført på [[Nationaltheatret]] senere samme år. I 1931 vant han også først en norsk, senere en nordisk, romankonkurranse med ''To levende og en død'', hans kanskje mest kjente utgivelse. Handlingen dreier seg om et postran, hvor tre postfunksjonærer er ofre. To av dem forsøker å gjøre heltemodig motstand, mens den tredje forholder seg passiv og utleverer pengene.		I 1931 ga Christiansen ut skuespillet ''En reise i natte''n, som ble oppført på [[Nationaltheatret]] senere samme år. I 1931 vant han også først en norsk, senere en nordisk, romankonkurranse med ''To levende og en død'', hans kanskje mest kjente utgivelse. Handlingen dreier seg om et postran, hvor tre postfunksjonærer er ofre. To av dem forsøker å gjøre heltemodig motstand, mens den tredje forholder seg passiv og utleverer pengene.

	''To levende og en død'' ble filmatisert i 1937 med [[Tancred Ibsen]] som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S. Den ble også filmet i 1946 og 1961.		''To levende og en død'' ble filmatisert i 1937 med [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S. Den ble også filmet i 1946 og 1961.

	I en tiårsperiode fra 1935 utga Sigurd Christiansen en triologi om romanfiguren ''Jørgen Wendt'' (''Drømmen og livet'', 1935, ''Det ensomme hjerte'', 1938 og ''Menneskenes lodd'', 1945).		I en tiårsperiode fra 1935 utga Sigurd Christiansen en triologi om romanfiguren ''Jørgen Wendt'' (''Drømmen og livet'', 1935, ''Det ensomme hjerte'', 1938 og ''Menneskenes lodd'', 1945).

JhsBot: bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

2020-11-30T14:07:09Z

bot: Retter artikkelnavn i oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 14:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Sigurd Christiansen nekrolog Aftenposten 1947.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 23. oktober 1947: Utsnitt av nekrolog over Sigurd Christiansen.}}		{{thumb høyre\| Sigurd Christiansen nekrolog Aftenposten 1947.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 23. oktober 1947: Utsnitt av nekrolog over Sigurd Christiansen.}}

	'''[[Sigurd Christiansen (~~1891-1947~~)\|Sigurd Christiansen]]''' (født 17. november 1891 i [[Drammen]], død 23. oktober 1947 samme sted) var forfatter. Hans forfatterskap omfatter psykologisk dyptpløyende romaner, noveller og skuespill, gjerne med fokus på skyld og soning, med ''To levende og en død'' fra 1931 som den kanskje mest kjente. Ved siden av forfatterskapet var han ansatt i Postverket nesten hele yrkeskarrieren.		'''[[Sigurd Christiansen (1891–1947)\|Sigurd Christiansen]]''' (født 17. november 1891 i [[Drammen]], død 23. oktober 1947 samme sted) var forfatter. Hans forfatterskap omfatter psykologisk dyptpløyende romaner, noveller og skuespill, gjerne med fokus på skyld og soning, med ''To levende og en død'' fra 1931 som den kanskje mest kjente. Ved siden av forfatterskapet var han ansatt i Postverket nesten hele yrkeskarrieren.

	== Familie ==		== Familie ==

JhsBot: JhsBot flyttet siden Sigurd Christiansen (1891-1947) til Sigurd Christiansen (1891–1947): Robot: Flyttet side

2020-11-30T12:12:25Z

JhsBot flyttet siden Sigurd Christiansen (1891-1947) til Sigurd Christiansen (1891–1947): Robot: Flyttet side

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. nov. 2020 kl. 12:12
(Ingen forskjell)

Kallrustad: /* Kilder og referanser */

2019-05-24T10:40:05Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2019 kl. 10:40
Linje 39:		Linje 39:
	*Aftenposten 29. oktober 1947, omtale av Christiansens begravelse.		*Aftenposten 29. oktober 1947, omtale av Christiansens begravelse.
	*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Christiansen Roar Sønbø Christiansen om Sigurd Christiansen i Norsk biografisk leksikon]		*[http://nbl.snl.no/Sigurd_Christiansen Roar Sønbø Christiansen om Sigurd Christiansen i Norsk biografisk leksikon]
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/~~pf01036458007104 ~~Folketellingen for~~ Drammen ~~1910]~~		*{{folketelling\|pf01036458007104\|Sigurd Christiansen\|1910\|Drammen kjøpstad}}
	*~~[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/~~pf01036490002781 ~~Folketellingen for~~ Larvik ~~1910]~~		*{{folketelling\|pf01036490002781\|Sigurd Christiansen\|1910\|Larvik kjøpstad}}
	*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b4fb675e27bf8b7d89d6663766aa07ea?index=0#55 Drammen byleksikon om Sigurd Chriatiansen]		*[http://www.nb.no/nbsok/nb/b4fb675e27bf8b7d89d6663766aa07ea?index=0#55 Drammen byleksikon om Sigurd Chriatiansen]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110101008 ''To levende og en død'' hos Nasjonalbiblioteket]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110101008 ''To levende og en død'' hos Nasjonalbiblioteket]
Linje 46:		Linje 46:
	{{DEFAULTSORT:Christiansen,Sigurd (1891-1947)}}		{{DEFAULTSORT:Christiansen,Sigurd (1891-1947)}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1891]]		[[Kategori:Fødsler i 1891]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1947]]		[[Kategori:Dødsfall i 1947]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Liv og virke */

2019-05-24T10:35:28Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2019 kl. 10:35
Linje 8:		Linje 8:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Sigurd Christiansens promenade Drammen 2014.jpg\| Motiv fra [[Sigurd Christiansens promenade]] i Drammen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb høyre\| Sigurd Christiansens promenade Drammen 2014.jpg\| Motiv fra [[Sigurd Christiansens promenade]] i Drammen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter ~~middelskoleeksamen~~ ble han ansatt i Postverket, gjennomgikk Postskolen, og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.		Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter [[middelskole]]eksamen ble han ansatt i [[Postverket]], gjennomgikk [[Postskolen]], og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.

	Christiansen begynte tidlig å skrive, og i 1915 debuterte han med romanen ''Seireren''. Allerede i debuten var hans forfatterskaps hovedmotiv, skyld og soning, framtredende.		Christiansen begynte tidlig å skrive, og i 1915 debuterte han med romanen ''Seireren''. Allerede i debuten var hans forfatterskaps hovedmotiv, skyld og soning, framtredende.

Kallrustad: /* Familie */

2019-05-24T10:34:47Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2019 kl. 10:34
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie ==		== Familie ==
	Sigurd Christiansen var sønn av forretningsmann og kirketjener Andreas Christiansen (1853–1918) og Maren Kirstine Sæthre (1851–1935), og ble gift i 1916 med Magdalena Johanne (~~“Maggen”~~) Melaaen (1893-1991).		Sigurd Christiansen var sønn av forretningsmann og kirketjener Andreas Christiansen (1853–1918) og Maren Kirstine Sæthre (1851–1935), og ble gift i 1916 med Magdalena Johanne («Maggen») Melaaen (1893-1991).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==