Sigurd Hoel - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 12. apr. 2022 kl. 16:16

2022-04-12T16:16:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2022 kl. 16:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~ \| Sigurd Hoel foto 1930-tallet.jpg\|Sigurd Hoel ~~fotografert rundt 1935~~.\|~~Ukjent/~~Oslo Museum. }}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigurd Hoel foto 1930-tallet.jpg\|Sigurd Hoel.\|[[Oslo Museum]]\|rundt 1935}}
	'''[[Sigurd Hoel]]''' (født 14. desember 1890 i [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], død 14. oktober 1960) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal forlag]]. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet ''Syndere i sommersol'' (1927) og ''Møte ved milepelen'' (1947). </onlyinclude>		'''[[Sigurd Hoel]]''' (født [[14. desember]] [[1890]] i [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], død [[14. oktober]] [[1960]] i [[Oslo]]) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal forlag]]. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet ''Syndere i sommersol'' (1927) og ''Møte ved milepelen'' (1947). </onlyinclude>

	== Familie==		== Familie==

PaulVIF på 9. apr. 2022 kl. 17:37

2022-04-09T17:37:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2022 kl. 17:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre \| Sigurd Hoel foto 1930-tallet.jpg\|Sigurd Hoel fotografert rundt 1935.\|Ukjent/Oslo Museum. }}		<onlyinclude>{{thumb høyre \| Sigurd Hoel foto 1930-tallet.jpg\|Sigurd Hoel fotografert rundt 1935.\|Ukjent/Oslo Museum. }}
	'''[[Sigurd Hoel]]''' (født 14. desember 1890 i [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], død 14. oktober 1960) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i Gyldendal forlag. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet ''Syndere i sommersol'' (1927) og ''Møte ved milepelen'' (1947). </onlyinclude>		'''[[Sigurd Hoel]]''' (født 14. desember 1890 i [[Nord-Odal kommune\|Nord-Odal]], død 14. oktober 1960) var forfatter, litteraturkritiker og mangeårig innflytelsesrik litterær konsulent i [[Gyldendal Norsk Forlag\|Gyldendal forlag]]. Som forfatter ble han særlig kjent for sine psykologisk-realistiske romaner, blant annet ''Syndere i sommersol'' (1927) og ''Møte ved milepelen'' (1947). </onlyinclude>

	== Familie==		== Familie==

Stigrp: /* Galleri */

2022-04-08T12:51:05Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2022 kl. 12:51
Linje 38:		Linje 38:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Sigurd Hoel utstilling.jpeg\|Motiv fra Sigurd Hoel-utstillingen på [[Sagstua ~~museum~~]].{{byline\|Siri Iversen (2021)}}		Fil:Sigurd Hoel utstilling.jpeg\|Motiv fra Sigurd Hoel-utstillingen på [[Sagstua skolemuseum]].{{byline\|Siri Iversen (2021)}}
	Fil:Milepelen Sand 2021.jpg\|Milepelen hotell & vertshus på Sand i Nord-Odal. Stedet har navn etter Hoels roman ''Møte ved milepælen''.{{byline\|Trond Nygård (2021)}}		Fil:Milepelen Sand 2021.jpg\|Milepelen hotell & vertshus på Sand i Nord-Odal. Stedet har navn etter Hoels roman ''Møte ved milepælen''.{{byline\|Trond Nygård (2021)}}
	</gallery>		</gallery>

Stigrp: oppretter galleri

2022-04-08T12:50:43Z

oppretter galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2022 kl. 12:50
Linje 35:		Linje 35:

	På [[Sagstua skolemuseum]] på [[Sand (Nord-Odal)\|Sand]] i Nord-Odal er det også en utstilling over Sigurd Hoel. Han vokste opp i stua, ettersom hans far var lærer der. [[Nord-Odal bibliotek]] har en egen seksjon for Sigurd Hoels forfatterskap.		På [[Sagstua skolemuseum]] på [[Sand (Nord-Odal)\|Sand]] i Nord-Odal er det også en utstilling over Sigurd Hoel. Han vokste opp i stua, ettersom hans far var lærer der. [[Nord-Odal bibliotek]] har en egen seksjon for Sigurd Hoels forfatterskap.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Sigurd Hoel utstilling.jpeg\|Motiv fra Sigurd Hoel-utstillingen på [[Sagstua museum]].{{byline\|Siri Iversen (2021)}}
			Fil:Milepelen Sand 2021.jpg\|Milepelen hotell & vertshus på Sand i Nord-Odal. Stedet har navn etter Hoels roman ''Møte ved milepælen''.{{byline\|Trond Nygård (2021)}}
			</gallery>

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	~~{{thumb\|Milepelen Sand 2021.jpg\|Milepelen hotell & vertshus på Sand i Nord-Odal. Stedet er oppkalt etter Hoels roman ''Møte ved milepælen''.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2021}}~~
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/663/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1936]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/663/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1936]
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49298/640/?size=bigger&mode=0 Adresseboka for Oslo 1960/61]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49298/640/?size=bigger&mode=0 Adresseboka for Oslo 1960/61]

Kallrustad: /* Ettermæle */

2022-04-08T09:45:30Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2022 kl. 09:45
Linje 34:		Linje 34:
	Sigurd Hoel er gravlagt på Æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet bærer en bronsebyste av ham.		Sigurd Hoel er gravlagt på Æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet bærer en bronsebyste av ham.

	På [[Sagstua skolemuseum]] i [[Sand (Nord-Odal)\|Sand]] i Nord-Odal er det også en utstilling over Sigurd Hoel. Han vokste opp i stua, ettersom hans far var lærer der. [[Nord-Odal bibliotek]] har en egen seksjon for Sigurd Hoels forfatterskap.		På [[Sagstua skolemuseum]] på [[Sand (Nord-Odal)\|Sand]] i Nord-Odal er det også en utstilling over Sigurd Hoel. Han vokste opp i stua, ettersom hans far var lærer der. [[Nord-Odal bibliotek]] har en egen seksjon for Sigurd Hoels forfatterskap.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-10-26T20:41:01Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 20:41
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Syndere i sommersol film annonse 1934.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen "Syndere i sommeren" etter Sigurd Hoels roman (regi: [[Einar Sissener (1897–1968)\|Einar Sissener]].}}		{{thumb\|Syndere i sommersol film annonse 1934.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen "Syndere i sommeren" etter Sigurd Hoels roman (regi: [[Einar Sissener (1897–1968)\|Einar Sissener]]).}}
	Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger. Familien bodde i huset der man i dag finner [[Sagstua skolemuseum]], der det var både skole, poståpneri og lærerbolig. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909.		Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger. Familien bodde i huset der man i dag finner [[Sagstua skolemuseum]], der det var både skole, poståpneri og lærerbolig. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909.

Stigrp: /* Liv og virke */ filmannonse

2021-10-26T20:40:32Z

Liv og virke: filmannonse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2021 kl. 20:40
Linje 8:		Linje 8:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Syndere i sommersol film annonse 1934.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 15. februar 1934: annonse for filmen "Syndere i sommeren" etter Sigurd Hoels roman (regi: [[Einar Sissener (1897–1968)\|Einar Sissener]].}}
	Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger. Familien bodde i huset der man i dag finner [[Sagstua skolemuseum]], der det var både skole, poståpneri og lærerbolig. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909.		Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger. Familien bodde i huset der man i dag finner [[Sagstua skolemuseum]], der det var både skole, poståpneri og lærerbolig. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909.

Cnyborg på 1. okt. 2021 kl. 08:15

2021-10-01T08:15:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 08:15
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie==		== Familie==
	<onlyinclude>Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer [[Lars Anton Hoel]] (1849–1920) og poståpner [[Elise Dorthea Hoel\|Elise Dorthea Nilsen]] (~~1853–1927~~).		<onlyinclude>Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer [[Lars Anton Hoel]] (1849–1920) og poståpner [[Elise Dorthea Hoel\|Elise Dorthea Nilsen]] (1853–1930).

	Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som [[Nic Waal]] - ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær [[Ada Mohn Ivan]] (1905–1981), ekteskapet oppløst.</onlyinclude>		Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som [[Nic Waal]] - ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær [[Ada Mohn Ivan]] (1905–1981), ekteskapet oppløst.</onlyinclude>

Cnyborg: /* Ettermæle */

2021-10-01T08:12:09Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 08:12
Linje 33:		Linje 33:
	Sigurd Hoel er gravlagt på Æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet bærer en bronsebyste av ham.		Sigurd Hoel er gravlagt på Æreslunden ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet bærer en bronsebyste av ham.

	På [[Sagstua skolemuseum]] i [[Sand (Nord-Odal)\|Sand]] i Nord-Odal er det også en utstilling over Sigurd Hoel. Han vokste opp i stua, ettersom hans far var lærer der.		På [[Sagstua skolemuseum]] i [[Sand (Nord-Odal)\|Sand]] i Nord-Odal er det også en utstilling over Sigurd Hoel. Han vokste opp i stua, ettersom hans far var lærer der. [[Nord-Odal bibliotek]] har en egen seksjon for Sigurd Hoels forfatterskap.

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Cnyborg på 28. sep. 2021 kl. 11:32

2021-09-28T11:32:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2021 kl. 11:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie==		== Familie==
	<onlyinclude>Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer [[Lars Anton Hoel]] (1849–1920) og [[Elise Dorthea Hoel\|Elise Dorthea Nilsen]] (1853–1927). Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som [[Nic Waal]] - ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær [[Ada Mohn Ivan]] (1905–1981), ekteskapet oppløst.</onlyinclude>		<onlyinclude>Sigurd Hoel var sønn av gårdbruker og lærer [[Lars Anton Hoel]] (1849–1920) og poståpner [[Elise Dorthea Hoel\|Elise Dorthea Nilsen]] (1853–1927).

			Han ble gift i 1927 med lege Caroline («Nic») Schweigaard Nicolaysen (1905–1960) – bedre kjent som [[Nic Waal]] - ekteskapet oppløst 1936, deretter med sekretær [[Ada Mohn Ivan]] (1905–1981), ekteskapet oppløst.</onlyinclude>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger, og ~~hadde sin egen gård~~. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909.		Sigurd Hoel vokste opp i Nord-Odal, der faren var lærer og kirkesanger. Familien bodde i huset der man i dag finner [[Sagstua skolemuseum]], der det var både skole, poståpneri og lærerbolig. Etter folkeskolen ble Hoel sendt til [[Ragna Nielsens skole]] i [[Kristiania]], hvor han tok examen artium i 1909.

	Etter artium begynte Hoel å studere realfag, samtidig som han arbeidet som lærer. Han var aktiv i studentmiljøet, og var blant annet styremedlem i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] og medarbeider i studentbladet ''Minerva''. Hoel avbrøt studiene i 1917 uten å ha tatt noen eksamen. Samme år vant han førstepris i en nordisk novellekonkurranse, og ble tilknyttet ''Social-Demokraten'' (det senere [[Arbeiderbladet]]) som teater- og litteraturanmelder. I 1931 gikk han over til ''[[Dagbladet]]'', der han virket som kritiker frem til 1936.		Etter artium begynte Hoel å studere realfag, samtidig som han arbeidet som lærer. Han var aktiv i studentmiljøet, og var blant annet styremedlem i [[Det Norske Studentersamfund\|Studentersamfundet]] og medarbeider i studentbladet ''Minerva''. Hoel avbrøt studiene i 1917 uten å ha tatt noen eksamen. Samme år vant han førstepris i en nordisk novellekonkurranse, og ble tilknyttet ''Social-Demokraten'' (det senere [[Arbeiderbladet]]) som teater- og litteraturanmelder. I 1931 gikk han over til ''[[Dagbladet]]'', der han virket som kritiker frem til 1936.