Sigurd Islandsmoen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 15. des. 2020 kl. 20:21

2020-12-15T20:21:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2020 kl. 20:21
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sigurd Islandsmoen]]''' (født [[28. august]] [[1881]], død [[1. juli]] [[1964]]) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. </onlyinclude>		'''[[Sigurd Islandsmoen]]''' (født [[28. august]] [[1881]], død [[1. juli]] [[1964]]) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. </onlyinclude>

	Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han vokste opp på [[Islandsmoen]] i [[Bagn]]. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av Gjøvik-kjøpmannen [[Hans Olaus Eger]] og Elen Cathrine Eger.		Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han vokste opp på [[Islandsmoen (Sør-Aurdal gnr 48/12)\|Islandsmoen]] i [[Bagn]]. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av Gjøvik-kjøpmannen [[Hans Olaus Eger]] og Elen Cathrine Eger.

	Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]]. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen [[Alfred Dollis]].		Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]]. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen [[Alfred Dollis]].

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 21:11

2019-10-14T21:11:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 21:11
Linje 11:		Linje 11:
	<onlyinclude>Islandsmoen ble i [[1916]] tilsatt som organist i [[Moss kirke]], og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til [[1961]]. I [[1920]] stiftet han [[Moss Korforening]], og i [[1924]] var han med på å stifte [[Moss Orkesterforening]]. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium ''Elias''. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. </onlyinclude>		<onlyinclude>Islandsmoen ble i [[1916]] tilsatt som organist i [[Moss kirke]], og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til [[1961]]. I [[1920]] stiftet han [[Moss Korforening]], og i [[1924]] var han med på å stifte [[Moss Orkesterforening]]. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium ''Elias''. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. </onlyinclude>

	I [[1931]] kom urframførelsen av hans eget oratorium ''Israel i fangenskap'', der han dirigerte [[Filharmonisk Selskaps Orkester]] og Moss Korforening. Verket fikk meget god kritikk, ~~bådei~~ Norge og i utlandet. Flere andre helaftens verker fulgte: ''Heimatt frå Babel'' (1934), ''Requiem'' (1943) og ''Missa Solmenis'' (1954). Det femte og siste, operaen ''Gudrun Laugar'', dirigerte han i mars 1964.		I [[1931]] kom urframførelsen av hans eget oratorium ''Israel i fangenskap'', der han dirigerte [[Filharmonisk Selskaps Orkester]] og Moss Korforening. Verket fikk meget god kritikk, både i Norge og i utlandet. Flere andre helaftens verker fulgte: ''Heimatt frå Babel'' (1934), ''Requiem'' (1943) og ''Missa Solmenis'' (1954). Det femte og siste, operaen ''Gudrun Laugar'', dirigerte han i mars 1964.

	Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio.		Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio.

PaulVIF på 14. okt. 2019 kl. 16:17

2019-10-14T16:17:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2019 kl. 16:17
Linje 11:		Linje 11:
	<onlyinclude>Islandsmoen ble i [[1916]] tilsatt som organist i [[Moss kirke]], og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til [[1961]]. I [[1920]] stiftet han [[Moss Korforening]], og i [[1924]] var han med på å stifte [[Moss Orkesterforening]]. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium ''Elias''. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. </onlyinclude>		<onlyinclude>Islandsmoen ble i [[1916]] tilsatt som organist i [[Moss kirke]], og det var der han tilbrakte resten av sitt liv. Stillingen som organist hadde han helt til [[1961]]. I [[1920]] stiftet han [[Moss Korforening]], og i [[1924]] var han med på å stifte [[Moss Orkesterforening]]. Han var dirigent for begge i en årrekke, og ledet også flere andre kor og korps i Moss. Allerede i 1920 startet han med store framføringer, først Felix Mendelssohns oratorium ''Elias''. Senere førte han forskjellige kor i byen sammen for å sette opp større verker. </onlyinclude>

	I [[1931]] kom urframførelsen av hans eget oratorium ''Israel i fangenskap'', der han dirigerte Filharmonisk Selskaps Orkester og Moss Korforening. Verket fikk meget god kritikk, bådei Norge og i utlandet. Flere andre helaftens verker fulgte: ''Heimatt frå Babel'' (1934), ''Requiem'' (1943) og ''Missa Solmenis'' (1954). Det femte og siste, operaen ''Gudrun Laugar'', dirigerte han i mars 1964.		I [[1931]] kom urframførelsen av hans eget oratorium ''Israel i fangenskap'', der han dirigerte [[Filharmonisk Selskaps Orkester]] og Moss Korforening. Verket fikk meget god kritikk, bådei Norge og i utlandet. Flere andre helaftens verker fulgte: ''Heimatt frå Babel'' (1934), ''Requiem'' (1943) og ''Missa Solmenis'' (1954). Det femte og siste, operaen ''Gudrun Laugar'', dirigerte han i mars 1964.

	Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio.		Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio.

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Personer med utdanning fra Tyskland

2016-02-15T20:03:12Z

Ny kategori:Personer med utdanning fra Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2016 kl. 20:03
Linje 29:		Linje 29:
	{{DEFAULTSORT:Islandsmoen, Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Islandsmoen, Sigurd}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]

Cnyborg: hbr

2016-01-27T09:30:46Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 09:30
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==

	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/~~pf01036423004939~~/ Folketellinga i~~ 1910 ~~for~~ Gjøvik]		* {{folketelling\|pf01036423004939\|Sigurd Islandsmoen\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}.
	* {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_Islandsmoen/utdypning\|Sigurd Islandsmoen}}		* {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_Islandsmoen/utdypning\|Sigurd Islandsmoen}}
	* {{WP-~~artikkel~~\|~~http://no~~.~~wikipedia.org/wiki/Sigurd_Islandsmoen~~\|Sigurd Islandsmoen~~\|nb~~}}		* {{WP-lenke\|Sigurd Islandsmoen\|nb}}.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036423004939\|Sigurd Islandsmoen}}.

	{{DEFAULTSORT:Islandsmoen, Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Islandsmoen, Sigurd}}
Linje 32:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1881]]		[[Kategori:Fødsler i 1881]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1964]]		[[Kategori:Dødsfall i 1964]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Kallrustad på 12. jan. 2016 kl. 11:39

2016-01-12T11:39:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigurd Islandsmoen (1940).jpg\|Sigurd Islandsmoen i 1940}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigurd Islandsmoen (1940).jpg\|Sigurd Islandsmoen i 1940}}
	'''[[Sigurd Islandsmoen]]''' (født [[28. august]] [[1881]], død [[1. juli]] [[1964]]) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister.		'''[[Sigurd Islandsmoen]]''' (født [[28. august]] [[1881]], død [[1. juli]] [[1964]]) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister. </onlyinclude>

	~~</onlyinclude>~~Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av Gjøvik-kjøpmannen [[Hans Olaus Eger]] og Elen Cathrine Eger~~. Han vokste opp på [[Islandsmoen]] i [[Bagn]]~~.		Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han vokste opp på [[Islandsmoen]] i [[Bagn]]. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av Gjøvik-kjøpmannen [[Hans Olaus Eger]] og Elen Cathrine Eger.

	Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]]. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen [[Alfred Dollis]].		Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]]. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen [[Alfred Dollis]].
Linje 15:		Linje 15:
	Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio.		Han skrev også mindre verker, særlig melodier til salmer og sanger, og enkle sanger for kor og orkester. Norske folketoner var da en viktig inspirasjonskildefor ham. Melodien til [[Jørgen Moe]]s «Det lysnet i skogen» ble særlig populær, og var i en årrekke en av de mest etterpurte i ''Ønskekonserten'' på NRK Radio.

	Islandsmoen fikk statlig arbeidsstipend i [[1948]], og ble samme år ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Fra [[1951]] fikk han kunstnerlønn.		Islandsmoen fikk statlig arbeidsstipend i [[1948]], og ble samme år ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Fra [[1951]] fikk han kunstnerlønn. <onlyinclude>[[Bagn Bygdesamling]], som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren [[Olaus Islandsmoen\|Olaus]], har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. [[Sigurd Islandsmoens veg]] på Gjøvik er oppkalt etter han.</onlyinclude>
	<onlyinclude>
	[[Bagn Bygdesamling]], som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren [[Olaus Islandsmoen\|Olaus]], har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. [[Sigurd Islandsmoens veg]] på Gjøvik er oppkalt etter han.</onlyinclude>

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==

Kallrustad: om vegen

2016-01-12T11:36:54Z

om vegen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2016 kl. 11:36
Linje 17:		Linje 17:
	Islandsmoen fikk statlig arbeidsstipend i [[1948]], og ble samme år ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Fra [[1951]] fikk han kunstnerlønn.		Islandsmoen fikk statlig arbeidsstipend i [[1948]], og ble samme år ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Fra [[1951]] fikk han kunstnerlønn.
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	[[Bagn Bygdesamling]], som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren [[Olaus Islandsmoen\|Olaus]], har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen.</onlyinclude>		[[Bagn Bygdesamling]], som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren [[Olaus Islandsmoen\|Olaus]], har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen. [[Sigurd Islandsmoens veg]] på Gjøvik er oppkalt etter han.</onlyinclude>

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==

Kallrustad: lenker til Eger

2014-04-04T10:05:51Z

lenker til Eger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2014 kl. 10:05
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Sigurd Islandsmoen]]''' (født [[28. august]] [[1881]], død [[1. juli]] [[1964]]) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister.		'''[[Sigurd Islandsmoen]]''' (født [[28. august]] [[1881]], død [[1. juli]] [[1964]]) var organist, komponist og dirigent. Han søkte i liten grad oppmerksomhet og selv om han mottok strålende kritikk for sine verker var det først etter hans død at han ble anerkjent som en av de store innen norsk kirkemuikk. Han skrev omkring 70 verker, hvorav fem er helaftens verker for orkester, kor og solister.

	</onlyinclude>Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av kjøpmannen Hans Olaus Eger og Elen Cathrine Eger. Han vokste opp på [[Islandsmoen]] i [[Bagn]].		</onlyinclude>Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av Gjøvik-kjøpmannen [[Hans Olaus Eger]] og Elen Cathrine Eger. Han vokste opp på [[Islandsmoen]] i [[Bagn]].

	Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]]. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen [[Alfred Dollis]].		Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]]. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen [[Alfred Dollis]].

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-25T13:14:41Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2013 kl. 13:14
Linje 26:		Linje 26:

	{{DEFAULTSORT:Islandsmoen, Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Islandsmoen, Sigurd}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Sør-Aurdal kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Moss kommune]]		[[Kategori:Sør-Aurdal kommune]]
	[[Kategori:~~Musikkliv i~~ Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Komponister]]		[[Kategori:Komponister]]
	[[Kategori:Organister]]		[[Kategori:Organister]]

Kallrustad: lenker til 1910-tellinga

2011-01-05T11:07:55Z

lenker til 1910-tellinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2011 kl. 11:07
Linje 4:		Linje 4:
	</onlyinclude>Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av kjøpmannen Hans Olaus Eger og Elen Cathrine Eger. Han vokste opp på [[Islandsmoen]] i [[Bagn]].		</onlyinclude>Islandsmoen ble født i [[Sør-Aurdal kommune]] i [[Valdres]], og var yngst av de åtte barna til gårdbruker Trond Hanssen Islandsmoen og Ingebjørg Olsdatter Tamburgarden. Han giftet seg i [[1919]] med Ragna Eger, født Hagen, som var pleiedatter av kjøpmannen Hans Olaus Eger og Elen Cathrine Eger. Han vokste opp på [[Islandsmoen]] i [[Bagn]].

	Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]].		Han ble som ung gutt med i en musikkforening, og spilte der b-kornett og cello. Ved endt skolegang kom han inn på [[Musikkonservatoriet]] i [[Oslo\|Christiania]], men avbrøt etter råd fra faren studiene. Han begynte i stedet på [[Elverum lærerskole]], og ble uteksaminert derfra i [[1904]]. Etter en tid som lærer i Bagn vendte han tilbake til Musikkonservatoriet, og i [[1907]] tok han eksamen der. Han fikk så en stilling som sanglærer på [[Gjøvik]]. I 1910 leide han husrom av lærerkollegaen, Venstre-mannen [[Alfred Dollis]].

	I [[1912]] og [[1913]] var han elev hos orgelmesteren Max Reger i Leipzig. Han skrev der ''Norsk Ouvertyre'', som kvalifiserte ham til opptak i øverste klasse hos Reger. I miljøet ved Thomaskirken fikk han kjennskap til Bach og opera, og perioden i Leipzig har blitt omtalt som hans «åndelige dåp» som kirkemusiker. Etter å ha fullført sin videreutdanning vendte han tilbake til Gjøvik. Han stiftet der [[Gjøvik Musikkdramatiske Selskap]].		I [[1912]] og [[1913]] var han elev hos orgelmesteren Max Reger i Leipzig. Han skrev der ''Norsk Ouvertyre'', som kvalifiserte ham til opptak i øverste klasse hos Reger. I miljøet ved Thomaskirken fikk han kjennskap til Bach og opera, og perioden i Leipzig har blitt omtalt som hans «åndelige dåp» som kirkemusiker. Etter å ha fullført sin videreutdanning vendte han tilbake til Gjøvik. Han stiftet der [[Gjøvik Musikkdramatiske Selskap]].
Linje 19:		Linje 19:
	[[Bagn Bygdesamling]], som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren [[Olaus Islandsmoen\|Olaus]], har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen.</onlyinclude>		[[Bagn Bygdesamling]], som ligger på gården Islandsmoens grunn og ble oppretta av broren [[Olaus Islandsmoen\|Olaus]], har en permanent utstilling om Sigurd Islandsmoen.</onlyinclude>

	==~~Litteratur~~==		== Kilder og litteratur==

			*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036423004939/ Folketellinga i 1910 for Gjøvik]
	* {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_Islandsmoen/utdypning\|Sigurd Islandsmoen}}		* {{NBL-artikkel\|http://snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_Islandsmoen/utdypning\|Sigurd Islandsmoen}}
	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Islandsmoen\|Sigurd Islandsmoen\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Islandsmoen\|Sigurd Islandsmoen\|nb}}