Sigurd Jorsalfare - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 09:41

2023-03-21T09:41:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 09:41
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: /* Litteratur */ lenke

2019-11-19T09:14:57Z

Litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:14
Linje 51:		Linje 51:

	* {{WP-lenke\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}		* {{WP-lenke\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}
	* Morten, Øystein: ''Jakten på Sigurd Jorsalfare''. Utg. Spartacus. Oslo. 2014.		* [[Morten, Øystein]]: ''Jakten på Sigurd Jorsalfare''. Utg. Spartacus. Oslo. 2014.
	* {{Oslo bys historie 1}}		* {{Oslo bys historie 1}}
	* [[Snorra Sturlasonar]]: ''[[Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs]] ([http://heimskringla.no/wiki/Saga_Sigur%C3%B0ar_j%C3%B3rsalafara,_Eysteins_ok_%C3%93lafs digital versjon])		* [[Snorra Sturlasonar]]: ''[[Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs]] ([http://heimskringla.no/wiki/Saga_Sigur%C3%B0ar_j%C3%B3rsalafara,_Eysteins_ok_%C3%93lafs digital versjon])
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1100-tallet]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Levningene etter Sigurd */ lenke

2019-11-19T08:19:43Z

Levningene etter Sigurd: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 08:19
Linje 34:		Linje 34:
	Rundt år [[1700]] skrev en mann ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]].		Rundt år [[1700]] skrev en mann ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]].

	I 2014 ble det så i boka ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'' av Øystein Morten avslørt at det allikevel ikke er kongens skalle som ligger der. [[Per Holck]] undersøkte skallen, og [[karbondatering]] plasserer den omkring år 1500. Dersom den ble funnet i veggen ved koret dreier det seg nok om en person med høy status i samfunnet, men skallen er flere hundre år for ung til å være Sigurds. Det ble etter dette avgjort at gravsteinen skulle fjernes, nisjen tettes og skallen oversendes til et museum.		I 2014 ble det så i boka ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'' av [[Øystein Morten]] avslørt at det allikevel ikke er kongens skalle som ligger der. [[Per Holck]] undersøkte skallen, og [[karbondatering]] plasserer den omkring år 1500. Dersom den ble funnet i veggen ved koret dreier det seg nok om en person med høy status i samfunnet, men skallen er flere hundre år for ung til å være Sigurds. Det ble etter dette avgjort at gravsteinen skulle fjernes, nisjen tettes og skallen oversendes til et museum.

	Det knytter seg en gåte til skallen. Ifølge protokoller ved den danske Nationalmuseum i København skulle den hatt nummeret b.b.16, men skallen er merka med b.b.15. Det viste seg at det var to skaller med dette nummeret. Også den andre var angivelig fra en kjent person, nemlig pave Lucius I. Den skallen befant seg i St. Ansgar katolske domkirke i København, og hadde status som et [[relikvie]] ettersom pave Lucius led martyrdøden. Også den ble karbondatert for å finne ut om det kunne være Sigurds skalle, eller om det også der hadde blitt sammenblandinger. Den viste seg å være fra tidsrommet 340–431, og ettersom Lucius døde i 254 kan den ikke være hans. Det var åpenbart heller ikke Sigurds skalle.		Det knytter seg en gåte til skallen. Ifølge protokoller ved den danske Nationalmuseum i København skulle den hatt nummeret b.b.16, men skallen er merka med b.b.15. Det viste seg at det var to skaller med dette nummeret. Også den andre var angivelig fra en kjent person, nemlig pave Lucius I. Den skallen befant seg i St. Ansgar katolske domkirke i København, og hadde status som et [[relikvie]] ettersom pave Lucius led martyrdøden. Også den ble karbondatert for å finne ut om det kunne være Sigurds skalle, eller om det også der hadde blitt sammenblandinger. Den viste seg å være fra tidsrommet 340–431, og ettersom Lucius døde i 254 kan den ikke være hans. Det var åpenbart heller ikke Sigurds skalle.

	==Galleri==		==Galleri==

PaulVIF: /* Sigurds liv */

2019-08-20T15:02:45Z

Sigurds liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 15:02
Linje 20:		Linje 20:

	==Sigurds liv==		==Sigurds liv==
			{{thumb\|SigurdNorwegianCrusade1107-1111OldNorse copy.jpg\|Sigurd Jorsalfars korstog til korsfarerriket Jerusalem og Miklagard 1107-1111}}
	Sigurd var sønn av [[Magnus Berrføtt]] og frilla Tora. Da faren døde delte han makten i landet med sine to brødre [[Olav Magnusson\|Olav]] og [[Øystein Magnusson\|Øystein]]. Olav døde i [[1115]]. Han hadde ikke hatt noen særlig makt uansett, da han bare hadde vært 3–4 år gammel da faren døde. Sigurd var bare 12–13 år, men begynte nokså raskt å engasjere seg i styret av landet, da han tidlig hadde vært med faren på utenlandsreiser for å konsolidere koloniene i [[Norgesveldet]]. I [[1123]] døde også Øystein, og Sigurd ble dermed enekonge.		Sigurd var sønn av [[Magnus Berrføtt]] og frilla Tora. Da faren døde delte han makten i landet med sine to brødre [[Olav Magnusson\|Olav]] og [[Øystein Magnusson\|Øystein]]. Olav døde i [[1115]]. Han hadde ikke hatt noen særlig makt uansett, da han bare hadde vært 3–4 år gammel da faren døde. Sigurd var bare 12–13 år, men begynte nokså raskt å engasjere seg i styret av landet, da han tidlig hadde vært med faren på utenlandsreiser for å konsolidere koloniene i [[Norgesveldet]]. I [[1123]] døde også Øystein, og Sigurd ble dermed enekonge.

Linje 27:		Linje 27:
	I Sigurds fravær hadde Øystein fått reist flere klostre, kirker og verdslige bygninger. Sigurd ble beundret etter ferden til Jerusalem, men Øysteins popularitet var det allikevel vanskelig å hevde seg mot. Det ble noe rivalisering, men de løste stort sett problemene ved å avtale hvem som skulle oppholde seg i nord og hvem i sør.		I Sigurds fravær hadde Øystein fått reist flere klostre, kirker og verdslige bygninger. Sigurd ble beundret etter ferden til Jerusalem, men Øysteins popularitet var det allikevel vanskelig å hevde seg mot. Det ble noe rivalisering, men de løste stort sett problemene ved å avtale hvem som skulle oppholde seg i nord og hvem i sør.

	Sigurds styre fra brorens død i 1123 til hans egen død i 1130 ble en fredelig tid, med unntak av et mindre hærtog for å kristne Småland. Kongen ble i mars 1130 plutselig syk og døde. Han ble gravlagt i muren mot sør ut fra [[kor (kirkearkitektur)\|koret]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo<ref>hann var jarðaðr at Hallvarðskirkju, lagðr í steinvegginn utar frá kórinum hinum syðra megin (Snorre: ''Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs'' 42 (41))</ref>, en kirke som ble reist under hans regjeringstid. Sønnen Magnus overtok tronen, men flere som hevdet de var kongssønner dukket opp, og det brøt ut [[borgerkrigene\|borgerkrig]].		Sigurds styre fra brorens død i 1123 til hans egen død i 1130 ble en fredelig tid, med unntak av et mindre hærtog for å kristne Småland. Kongen ble i mars 1130 plutselig syk og døde. Han ble gravlagt i muren mot sør ut fra [[kor (kirkearkitektur)\|koret]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo<ref>hann var jarðaðr at Hallvarðskirkju, lagðr í steinvegginn utar frá kórinum hinum syðra megin (Snorre: ''Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs'' 42 (41))</ref>, en kirke som ble reist under hans regjeringstid. Sønnen Magnus overtok tronen, men flere som hevdet de var kongssønner dukket opp, og det brøt ut [[borgerkrigene\|borgerkrig]].

	==Levningene etter Sigurd==		==Levningene etter Sigurd==

Cnyborg på 18. jun. 2015 kl. 09:22

2015-06-18T09:22:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2015 kl. 09:22
Linje 18:		Linje 18:
	}}		}}
	'''Sigurd Jorsalfare''' (født [[1090]], død [[26. mars]] [[1130]]), født ''Sigurd Magnusson'', var konge av Norge fra [[1103]] til sin død. Hans tilnavn viser til hans deltagelse i [[korstog]] og [[pilegrim]]sferd til Jerusalem, på norrønt kalt ''Jorsal'' eller ''Jorsalaborg''.		'''Sigurd Jorsalfare''' (født [[1090]], død [[26. mars]] [[1130]]), født ''Sigurd Magnusson'', var konge av Norge fra [[1103]] til sin død. Hans tilnavn viser til hans deltagelse i [[korstog]] og [[pilegrim]]sferd til Jerusalem, på norrønt kalt ''Jorsal'' eller ''Jorsalaborg''.

			==Sigurds liv==

	Sigurd var sønn av [[Magnus Berrføtt]] og frilla Tora. Da faren døde delte han makten i landet med sine to brødre [[Olav Magnusson\|Olav]] og [[Øystein Magnusson\|Øystein]]. Olav døde i [[1115]]. Han hadde ikke hatt noen særlig makt uansett, da han bare hadde vært 3–4 år gammel da faren døde. Sigurd var bare 12–13 år, men begynte nokså raskt å engasjere seg i styret av landet, da han tidlig hadde vært med faren på utenlandsreiser for å konsolidere koloniene i [[Norgesveldet]]. I [[1123]] døde også Øystein, og Sigurd ble dermed enekonge.		Sigurd var sønn av [[Magnus Berrføtt]] og frilla Tora. Da faren døde delte han makten i landet med sine to brødre [[Olav Magnusson\|Olav]] og [[Øystein Magnusson\|Øystein]]. Olav døde i [[1115]]. Han hadde ikke hatt noen særlig makt uansett, da han bare hadde vært 3–4 år gammel da faren døde. Sigurd var bare 12–13 år, men begynte nokså raskt å engasjere seg i styret av landet, da han tidlig hadde vært med faren på utenlandsreiser for å konsolidere koloniene i [[Norgesveldet]]. I [[1123]] døde også Øystein, og Sigurd ble dermed enekonge.
Linje 26:		Linje 28:

	Sigurds styre fra brorens død i 1123 til hans egen død i 1130 ble en fredelig tid, med unntak av et mindre hærtog for å kristne Småland. Kongen ble i mars 1130 plutselig syk og døde. Han ble gravlagt i muren mot sør ut fra [[kor (kirkearkitektur)\|koret]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo<ref>hann var jarðaðr at Hallvarðskirkju, lagðr í steinvegginn utar frá kórinum hinum syðra megin (Snorre: ''Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs'' 42 (41))</ref>, en kirke som ble reist under hans regjeringstid. Sønnen Magnus overtok tronen, men flere som hevdet de var kongssønner dukket opp, og det brøt ut [[borgerkrigene\|borgerkrig]].		Sigurds styre fra brorens død i 1123 til hans egen død i 1130 ble en fredelig tid, med unntak av et mindre hærtog for å kristne Småland. Kongen ble i mars 1130 plutselig syk og døde. Han ble gravlagt i muren mot sør ut fra [[kor (kirkearkitektur)\|koret]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo<ref>hann var jarðaðr at Hallvarðskirkju, lagðr í steinvegginn utar frá kórinum hinum syðra megin (Snorre: ''Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs'' 42 (41))</ref>, en kirke som ble reist under hans regjeringstid. Sønnen Magnus overtok tronen, men flere som hevdet de var kongssønner dukket opp, og det brøt ut [[borgerkrigene\|borgerkrig]].

			==Levningene etter Sigurd==

	{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|Denne steinen ble satt opp i [[Det kongelige mausoleum]] i 1957. Da det i 2014 ble avslørt at det ikke var kongens skalle som ble plassert der, ble det bestemt at den skulle fjernes.}}		{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|Denne steinen ble satt opp i [[Det kongelige mausoleum]] i 1957. Da det i 2014 ble avslørt at det ikke var kongens skalle som ble plassert der, ble det bestemt at den skulle fjernes.}}
	Rundt år [[1700]] skrev en ~~dansk student~~ ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]]. I 2014 ble det så i boka ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'' av Øystein Morten avslørt at det allikevel ikke er kongens skalle som ligger der. [[Per Holck]] undersøkte skallen, og [[karbondatering]] plasserer den omkring år 1500. Dersom den ble funnet i veggen ved koret dreier det seg nok om en person med høy status i samfunnet, men skallen er flere hundre år for ny til å være Sigurds. Det ble etter dette avgjort at gravsteinen skulle fjernes, nisjen tettes og skallen oversendes til et museum.		Rundt år [[1700]] skrev en mann ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]].

			I 2014 ble det så i boka ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'' av Øystein Morten avslørt at det allikevel ikke er kongens skalle som ligger der. [[Per Holck]] undersøkte skallen, og [[karbondatering]] plasserer den omkring år 1500. Dersom den ble funnet i veggen ved koret dreier det seg nok om en person med høy status i samfunnet, men skallen er flere hundre år for ung til å være Sigurds. Det ble etter dette avgjort at gravsteinen skulle fjernes, nisjen tettes og skallen oversendes til et museum.

			Det knytter seg en gåte til skallen. Ifølge protokoller ved den danske Nationalmuseum i København skulle den hatt nummeret b.b.16, men skallen er merka med b.b.15. Det viste seg at det var to skaller med dette nummeret. Også den andre var angivelig fra en kjent person, nemlig pave Lucius I. Den skallen befant seg i St. Ansgar katolske domkirke i København, og hadde status som et [[relikvie]] ettersom pave Lucius led martyrdøden. Også den ble karbondatert for å finne ut om det kunne være Sigurds skalle, eller om det også der hadde blitt sammenblandinger. Den viste seg å være fra tidsrommet 340–431, og ettersom Lucius døde i 254 kan den ikke være hans. Det var åpenbart heller ikke Sigurds skalle.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 43:		Linje 51:

	* {{WP-lenke\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}		* {{WP-lenke\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}
			* Morten, Øystein: ''Jakten på Sigurd Jorsalfare''. Utg. Spartacus. Oslo. 2014.
	* {{Oslo bys historie 1}}		* {{Oslo bys historie 1}}
	* [[Snorra Sturlasonar]]: ''[[Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs]] ([http://heimskringla.no/wiki/Saga_Sigur%C3%B0ar_j%C3%B3rsalafara,_Eysteins_ok_%C3%93lafs digital versjon])		* [[Snorra Sturlasonar]]: ''[[Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs]] ([http://heimskringla.no/wiki/Saga_Sigur%C3%B0ar_j%C3%B3rsalafara,_Eysteins_ok_%C3%93lafs digital versjon])
	* [http://www.vg.no/rampelys/bok/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer/a/23326634/ Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer] i VG (publ. 2014-10-31, lest 2014-12-15)		* [http://www.vg.no/rampelys/bok/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer/a/23326634/ Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer] i VG (publ. 2014-10-31, lest 2014-12-15)
			* [http://www.historie-online.dk/NYT/natmus-lucius.htm Sankt Lucius´ hovede er slet ikke hans] på historie-online.dk, lest 2015-06-18.

	{{DEFAULTSORT:Sigurd 01}}		{{DEFAULTSORT:Sigurd 01}}

Cnyborg på 15. des. 2014 kl. 08:40

2014-12-15T08:40:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2014 kl. 08:40
Linje 33:		Linje 33:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2011041506022 0051 1.jpg\|Sigurd Jorsalfares skalle. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.		Fil:No-nb digibok 2011041506022 0051 1.jpg\|Det man inntil 2014 mente var Sigurd Jorsalfares skalle. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.
	</gallery>		</gallery>

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 15. des. 2014 kl. 08:39

2014-12-15T08:39:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2014 kl. 08:39
Linje 2:		Linje 2:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Sigurd Jorsalfare		\| navn = Sigurd Jorsalfare
	\| bilde = ~~Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg~~		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
Linje 25:		Linje 25:
	I Sigurds fravær hadde Øystein fått reist flere klostre, kirker og verdslige bygninger. Sigurd ble beundret etter ferden til Jerusalem, men Øysteins popularitet var det allikevel vanskelig å hevde seg mot. Det ble noe rivalisering, men de løste stort sett problemene ved å avtale hvem som skulle oppholde seg i nord og hvem i sør.		I Sigurds fravær hadde Øystein fått reist flere klostre, kirker og verdslige bygninger. Sigurd ble beundret etter ferden til Jerusalem, men Øysteins popularitet var det allikevel vanskelig å hevde seg mot. Det ble noe rivalisering, men de løste stort sett problemene ved å avtale hvem som skulle oppholde seg i nord og hvem i sør.

	Sigurds styre fra brorens død i 1123 til hans egen død i 1130 ble en fredelig tid, med unntak av et mindre hærtog for å kristne Småland. Kongen ble i mars 1130 plutselig syk og døde. Han ble gravlagt ~~ved sørveggen~~ i [[kor (kirkearkitektur)\|koret]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo, en kirke som ble reist under hans regjeringstid. Sønnen Magnus overtok tronen, men flere som hevdet de var kongssønner dukket opp, og det brøt ut [[borgerkrigene\|borgerkrig]].		Sigurds styre fra brorens død i 1123 til hans egen død i 1130 ble en fredelig tid, med unntak av et mindre hærtog for å kristne Småland. Kongen ble i mars 1130 plutselig syk og døde. Han ble gravlagt i muren mot sør ut fra [[kor (kirkearkitektur)\|koret]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo<ref>hann var jarðaðr at Hallvarðskirkju, lagðr í steinvegginn utar frá kórinum hinum syðra megin (Snorre: ''Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs'' 42 (41))</ref>, en kirke som ble reist under hans regjeringstid. Sønnen Magnus overtok tronen, men flere som hevdet de var kongssønner dukket opp, og det brøt ut [[borgerkrigene\|borgerkrig]].

	Rundt år [[1700]] skrev en dansk student ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]].		{{thumb\|Sigrud Jorsalfarer gravsted Akershus.jpg\|Denne steinen ble satt opp i [[Det kongelige mausoleum]] i 1957. Da det i 2014 ble avslørt at det ikke var kongens skalle som ble plassert der, ble det bestemt at den skulle fjernes.}}
			Rundt år [[1700]] skrev en dansk student ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]]. I 2014 ble det så i boka ''Jakten på Sigurd Jorsalfare'' av Øystein Morten avslørt at det allikevel ikke er kongens skalle som ligger der. [[Per Holck]] undersøkte skallen, og [[karbondatering]] plasserer den omkring år 1500. Dersom den ble funnet i veggen ved koret dreier det seg nok om en person med høy status i samfunnet, men skallen er flere hundre år for ny til å være Sigurds. Det ble etter dette avgjort at gravsteinen skulle fjernes, nisjen tettes og skallen oversendes til et museum.

	==Galleri==		==Galleri==
Linje 39:		Linje 40:
	* {{WP-lenke\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}		* {{WP-lenke\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}
	* {{Oslo bys historie 1}}		* {{Oslo bys historie 1}}
			* [[Snorra Sturlasonar]]: ''[[Saga Sigurðar jórsalafara, Eysteins ok Ólafs]] ([http://heimskringla.no/wiki/Saga_Sigur%C3%B0ar_j%C3%B3rsalafara,_Eysteins_ok_%C3%93lafs digital versjon])
			* [http://www.vg.no/rampelys/bok/destruerer-omstridt-kongelig-gravstein-etter-nye-avsloeringer/a/23326634/ Destruerer omstridt kongelig gravstein etter nye avsløringer] i VG (publ. 2014-10-31, lest 2014-12-15)

	{{DEFAULTSORT:Sigurd 01}}		{{DEFAULTSORT:Sigurd 01}}

Cnyborg på 8. okt. 2014 kl. 12:11

2014-10-08T12:11:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2014 kl. 12:11
Linje 28:		Linje 28:

	Rundt år [[1700]] skrev en dansk student ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]].		Rundt år [[1700]] skrev en dansk student ned en anonym beretning om et besøk i Christiania i [[1656]]. Han hadde da besøkt Hallvardskatedralen, som på det tidspunkt var i ferd med å bli tatt ut av bruk. Han fant på sørsida av koret en innskrift på latin som fortalte at Sigurds levninger lå der, og strakk armen inn i et hull i veggen. Han fikk fram en hodeskalle, som han tok med hjem. Denne ble værende i forskjellige danske samlinger inntil [[1867]], da den ble brakt til Norge. Skallen ble i [[1957]] plassert i krypten i [[Akershus slottskirke]].

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2011041506022 0051 1.jpg\|Sigurd Jorsalfares skalle. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922.
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: /* Litteratur */

2013-09-10T05:58:47Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2013 kl. 05:58
Linje 31:		Linje 31:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* {{WP-~~artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Jorsalfare~~\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}		* {{WP-lenke\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}
	* {{Oslo bys historie 1}}		* {{Oslo bys historie 1}}

Cnyborg: /* Litteratur */

2013-09-10T05:58:22Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2013 kl. 05:58
Linje 32:		Linje 32:

	* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Jorsalfare\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}		* {{WP-artikkel\|http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Jorsalfare\|Sigurd Jorsalfare\|nb}}
	* ~~Nedkvitne, Arnved og Norseng, Per G.: ''~~Oslo bys historie~~'' bd.~~ 1 ~~«Byen under Eikaberg», Cappelen, Oslo 1991~~		* {{Oslo bys historie 1}}

	{{DEFAULTSORT:Sigurd 01}}		{{DEFAULTSORT:Sigurd 01}}