Sigurd Røisli - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ 1920-tellinga

2020-12-07T12:53:58Z

Kilder og litteratur: 1920-tellinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 12:53
Linje 76:		Linje 76:
	*{{folketelling\|pf01036441002292\|Sigur Johansen\|1910\|Østre Toten herred}}		*{{folketelling\|pf01036441002292\|Sigur Johansen\|1910\|Østre Toten herred}}
	*{{digitalarkivet\|pv00000001582321\|Sigurd Bernhard Røisli\|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1912-1933}}		*{{digitalarkivet\|pv00000001582321\|Sigurd Bernhard Røisli\|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1912-1933}}
			*{{folketelling\|fs10771818513797\|Sigurd Røisli\|1920\|Østre Toten herred (skanna versjon)}}
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1893727)]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1893727)]
	*{{Totens bygdebok III}}, s. 611-612 og 628.		*{{Totens bygdebok III}}, s. 611-612 og 628.
	* Toten Museum skriv i fylkesmappe Oppland		* Toten Museum skriv i fylkesmappe Oppland
	*{{hbr1-1\|pv00000001582321\|Sigurd Røisli}}		*{{hbr1-1\|pv00000001582321\|Sigurd Røisli}}

	* https://media.digitalarkivet.no/view/73752/17576

	{{DEFAULTSORT:Røisli, Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Røisli, Sigurd}}

Inger-Marit på 7. des. 2020 kl. 12:50

2020-12-07T12:50:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2020 kl. 12:50
Linje 80:		Linje 80:
	* Toten Museum skriv i fylkesmappe Oppland		* Toten Museum skriv i fylkesmappe Oppland
	*{{hbr1-1\|pv00000001582321\|Sigurd Røisli}}		*{{hbr1-1\|pv00000001582321\|Sigurd Røisli}}

			* https://media.digitalarkivet.no/view/73752/17576

	{{DEFAULTSORT:Røisli, Sigurd}}		{{DEFAULTSORT:Røisli, Sigurd}}

Kallrustad: /* Barneår */ lenke til Røysli

2020-02-28T10:11:52Z

Barneår: lenke til Røysli

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2020 kl. 10:11
Linje 8:		Linje 8:
	19. mars 1900 døde faren Johannes. Vi veit lite om de første årene etter dette, men kanskje var også mor Karine allerede da syk eller sykelig. Men at det må ha vært trange og vanskelige kår, vitner en sak fra kommunens fattigstyrelse i begynnelsen av 1905 om. Da var Karine Larsdatter og hennes sønn tiltenkt en plass «på gamlehjemmet» som det står. Imidlertid var det ikke enighet om hvor mye gamlehjemmet ([[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]]) skulle ha betalt.		19. mars 1900 døde faren Johannes. Vi veit lite om de første årene etter dette, men kanskje var også mor Karine allerede da syk eller sykelig. Men at det må ha vært trange og vanskelige kår, vitner en sak fra kommunens fattigstyrelse i begynnelsen av 1905 om. Da var Karine Larsdatter og hennes sønn tiltenkt en plass «på gamlehjemmet» som det står. Imidlertid var det ikke enighet om hvor mye gamlehjemmet ([[Billerud (Østre Toten)\|Billerud]]) skulle ha betalt.

	Den 4. juni 1905 døde også Karine. Tilbake satt en knapt 11 år gammel foreldreløs guttunge, og på denne tida var det nok ofte tilfeldigheter som avgjorde hvilken skjebne et barn i en slik situasjon ville få. Han var enebarn, men det manglet ikke på slektninger, da både faren og mora hadde flere søsken. Men trolig hadde slektningene nok med sitt. Saksgangen videre er ukjent, men enden på visa ble at Sigurd havnet på bruket Røysli (Røisli) hos Lauritz og Lina Røisli, øverst mot åskanten i Øverskreien. Alt tyder på at han hadde det bra hos sine pleieforeldre, men det synes som om den han sto nærmest var Lauritz og Linas svigerdatter Gunda.		Den 4. juni 1905 døde også Karine. Tilbake satt en knapt 11 år gammel foreldreløs guttunge, og på denne tida var det nok ofte tilfeldigheter som avgjorde hvilken skjebne et barn i en slik situasjon ville få. Han var enebarn, men det manglet ikke på slektninger, da både faren og mora hadde flere søsken. Men trolig hadde slektningene nok med sitt. Saksgangen videre er ukjent, men enden på visa ble at Sigurd havnet på bruket [[Røysli (Østre Toten gnr. 40)\|Røysli]] (Røisli) hos Lauritz og Lina Røisli, øverst mot åskanten i Øverskreien. Alt tyder på at han hadde det bra hos sine pleieforeldre, men det synes som om den han sto nærmest var Lauritz og Linas svigerdatter Gunda.

	Lauritz og Lina fikk en årlig godtgjørelse fra kommunen for å ha Sigurd som en del av husholdet, men dette varte bare fram til 14 års alder, og ved [[folketellinga 1910]] er han som 16-åring registrert som tjenestegutt på Røysli. Dette kan vel tydes dithen at han var vel integrert og ikke følte noe voldsomt utflyttingsbehov.		Lauritz og Lina fikk en årlig godtgjørelse fra kommunen for å ha Sigurd som en del av husholdet, men dette varte bare fram til 14 års alder, og ved [[folketellinga 1910]] er han som 16-åring registrert som tjenestegutt på Røysli. Dette kan vel tydes dithen at han var vel integrert og ikke følte noe voldsomt utflyttingsbehov.

Cnyborg: /* Foto og radio */

2018-10-31T13:50:35Z

Foto og radio

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2018 kl. 13:50
Linje 22:		Linje 22:
	Foto fikk tydeligvis en stadig større plass i hans tilværelse, og i tillegg kom radio inn som en ny interesse. I 1928 flyttet han sin virksomhet til Lena der han etablerte seg i andre etasje over [[Lena Papirhandel]], i Olav Tømmerstigens nyoppførte butikklokale på eiendommen «Valle Søndre Østre», rett vis-á-vis Lena stasjon. Tømmerstigen hadde sitt virke i [[Totens Sparebank]], men hadde tidligere drevet forretningsvirksomhet i egen bolig. Hvordan kontakten med Tømmerstigen oppsto, er usikkert, men det ble i hvert fall et relativt nært personlig og familiært forhold gjennom resten av livet.		Foto fikk tydeligvis en stadig større plass i hans tilværelse, og i tillegg kom radio inn som en ny interesse. I 1928 flyttet han sin virksomhet til Lena der han etablerte seg i andre etasje over [[Lena Papirhandel]], i Olav Tømmerstigens nyoppførte butikklokale på eiendommen «Valle Søndre Østre», rett vis-á-vis Lena stasjon. Tømmerstigen hadde sitt virke i [[Totens Sparebank]], men hadde tidligere drevet forretningsvirksomhet i egen bolig. Hvordan kontakten med Tømmerstigen oppsto, er usikkert, men det ble i hvert fall et relativt nært personlig og familiært forhold gjennom resten av livet.

	Rundt 1920 dukker det på noen bilder opp ei ung jente som skulle få en livslang betydning. Utover på 1920-tallet dukker hun opp igjen med (u)jevne mellomrom. Dette litt til og fra kan skyldes at hun ikke hele tida befant seg på disse kanter, men noe er på gang. Hennes navn er Karine Pedersen Gaarderhagen, født og oppvokst i Krabyskog-/Kloppen-området. Faren var husmann under [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]]. Forholdet utviklet seg, og 12. oktober 1929 giftet han og Karine seg i [[Hoff kirke]].		Rundt 1920 dukker det på noen bilder opp ei ung jente som skulle få en livslang betydning. Utover på 1920-tallet dukker hun opp igjen med (u)jevne mellomrom. Dette litt til og fra kan skyldes at hun ikke hele tida befant seg på disse kanter, men noe er på gang. Hennes navn er [[Karne Røisli\|Karine Pedersen Gaarderhagen]], født og oppvokst i Krabyskog-/Kloppen-området. Faren var husmann under [[Rogneby (Østre Toten)\|Rogneby]]. Forholdet utviklet seg, og 12. oktober 1929 giftet han og Karine seg i [[Hoff kirke]].

	De bosatte seg på Lena, og bodde de første årene på forskjellige steder: Hos Solem (lærer på [[Hoffsvangen skole\|Hovsvangen]], senere Valle) i nedre del av [[Evangsgutua]], hos skredder Lae øverst i [[Lenagata]], og på [[Hovde (Østre Toten)\|Hovde]] der dattera Sigrun ble født i 1933.		De bosatte seg på Lena, og bodde de første årene på forskjellige steder: Hos Solem (lærer på [[Hoffsvangen skole\|Hovsvangen]], senere Valle) i nedre del av [[Evangsgutua]], hos skredder Lae øverst i [[Lenagata]], og på [[Hovde (Østre Toten)\|Hovde]] der dattera Sigrun ble født i 1933.

PaulVIF på 29. jul. 2018 kl. 11:09

2018-07-29T11:09:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2018 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sigurd Røisli.jpg\|Sigurd Røisli i 1938. Bilde utlånt av Kjell Røisli.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigurd Røisli.jpg\|Sigurd Røisli i 1938. Bilde utlånt av Kjell Røisli.}}
	'''[[Sigurd Røisli\|Sigurd Bernhard Røisli]]''' (født [[25. august]] [[1894]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], død 10. mai 1970) dreiv foto- og radioforretning på [[Lena]] på Østre Toten. Han virka også som bygdefotograf. I utgangspunktet var fotograferinga en hobby, men etter hvert ble dette en vesentlig del av utkommet hans. Han etterlot seg et sted mellom ~~10 000~~ og ~~15 000~~ negativer som spenner over en periode på ca. 50 år, fra litt før 1915 til midt på 1960-tallet. I 2010-åra arbeider sønnen Kjell Røisli med å digitalisere samlinga. </onlyinclude>		'''[[Sigurd Røisli\|Sigurd Bernhard Røisli]]''' (født [[25. august]] [[1894]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], død 10. mai 1970) dreiv foto- og radioforretning på [[Lena]] på Østre Toten. Han virka også som bygdefotograf. I utgangspunktet var fotograferinga en hobby, men etter hvert ble dette en vesentlig del av utkommet hans. Han etterlot seg et sted mellom {{formatnum:10000}} og {{formatnum:15000}} negativer som spenner over en periode på ca. 50 år, fra litt før 1915 til midt på 1960-tallet. I 2010-åra arbeider sønnen Kjell Røisli med å digitalisere samlinga. </onlyinclude>

	== Barneår ==		== Barneår ==

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2018-06-13T13:08:34Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2018 kl. 13:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Sigurd Røisli.jpg\|Sigurd Røisli i 1938. Bilde utlånt av Kjell Røisli.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sigurd Røisli.jpg\|Sigurd Røisli i 1938. Bilde utlånt av Kjell Røisli.}}
	'''[[Sigurd Røisli\|Sigurd Bernhard Røisli]]''' (født [[25. august]] [[1894]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], død 10. mai 1970) dreiv foto- og radioforretning på [[Lena]] på Østre Toten. Han virka også som bygdefotograf. I utgangspunktet var fotograferinga en hobby, men etter hvert ble dette en vesentlig del av utkommet hans. Han etterlot seg et sted mellom 10 000 og 15 000 negativer som spenner over en periode på ca. 50 år, fra litt før 1915 til midt på 1960-tallet. I 2010-åra arbeider sønnen Kjell Røisli med å digitalisere samlinga.		'''[[Sigurd Røisli\|Sigurd Bernhard Røisli]]''' (født [[25. august]] [[1894]] på [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]], død 10. mai 1970) dreiv foto- og radioforretning på [[Lena]] på Østre Toten. Han virka også som bygdefotograf. I utgangspunktet var fotograferinga en hobby, men etter hvert ble dette en vesentlig del av utkommet hans. Han etterlot seg et sted mellom 10 000 og 15 000 negativer som spenner over en periode på ca. 50 år, fra litt før 1915 til midt på 1960-tallet. I 2010-åra arbeider sønnen Kjell Røisli med å digitalisere samlinga. </onlyinclude>

	== Barneår ==		== Barneår ==
Linje 63:		Linje 63:

	== Avrunding ==		== Avrunding ==
	I dag henger Sigurd Røislis gamle og velbrukte Leica på veggen hjemme hos Kjell. Som årene gikk fikk den noen tekniske defekter, og de siste årene måtte han supplere med nyere utstyr. Det må vel ha vært mot slutten av 1950-tallet at han skaffet seg en Rolleiflex, noe som betydde et skifte i så vel filmformat som teknologi. I mange år var nok Hasselblad den store drømmen, men det var hinsides det som var økonomisk oppnåelig. Men han ga aldri helt opp Leica’n, selv om den fusket både i lukker og filmframtrekk.		<onlyinclude>I dag henger Sigurd Røislis gamle og velbrukte Leica på veggen hjemme hos Kjell. Som årene gikk fikk den noen tekniske defekter, og de siste årene måtte han supplere med nyere utstyr. Det må vel ha vært mot slutten av 1950-tallet at han skaffet seg en Rolleiflex, noe som betydde et skifte i så vel filmformat som teknologi. I mange år var nok Hasselblad den store drømmen, men det var hinsides det som var økonomisk oppnåelig. Men han ga aldri helt opp Leica’n, selv om den fusket både i lukker og filmframtrekk.</onlyinclude>

	Kjell skriver: «At det aldri ble Hasselblad er forståelig, men like uforståelig er det for meg at en gutt som vokste opp hos fosterforeldre på at småbruk i Øverskreien allerede før fylte 20 år fikk den interessen han fikk, og at han økonomisk klarte å realisere dette som ble starten på en leveveg. Det tenker jeg på med undring og beundring hver gang øynene mine streifer Leica’n.»		Kjell skriver: «At det aldri ble Hasselblad er forståelig, men like uforståelig er det for meg at en gutt som vokste opp hos fosterforeldre på at småbruk i Øverskreien allerede før fylte 20 år fikk den interessen han fikk, og at han økonomisk klarte å realisere dette som ble starten på en leveveg. Det tenker jeg på med undring og beundring hver gang øynene mine streifer Leica’n.»
Linje 89:		Linje 89:
	[[kategori:Fødsler i 1894]]		[[kategori:Fødsler i 1894]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1970]]		[[Kategori:Dødsfall i 1970]]
			{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Fotosamlinga */

2018-04-05T09:29:29Z

Fotosamlinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 09:29
Linje 58:		Linje 58:
	Et eksempel fra et av de eldste bildene: Det viser en samling av folk på et tun, og det er tydelig at det er en spesiell anledning, for folk har helgeklærne på. Men avstanden er såpass stor at å identifisere personer er ganske håpløst. Horisontformasjoner peker imidlertid i retning [[Rossgutua]], men å finne tilsvarende bygning var ikke mulig. Men det gjelder å ikke gi opp, og til slutt ble det blink. Geir oppsøkte eieren av stedet Nordrum, og han var særdeles samarbeidsvillig. Huset hadde gjennomgått store forandringer og var slik sett ugjenkjennelig, men ved nærmere inspeksjon av kjeller og loft åpenbarte det seg blant annet utsparinger i den gamle tømmerveggen som harmonerte med bildet. Bygningen hadde gjennomgått større endringer enn nåværende eier visste om!		Et eksempel fra et av de eldste bildene: Det viser en samling av folk på et tun, og det er tydelig at det er en spesiell anledning, for folk har helgeklærne på. Men avstanden er såpass stor at å identifisere personer er ganske håpløst. Horisontformasjoner peker imidlertid i retning [[Rossgutua]], men å finne tilsvarende bygning var ikke mulig. Men det gjelder å ikke gi opp, og til slutt ble det blink. Geir oppsøkte eieren av stedet Nordrum, og han var særdeles samarbeidsvillig. Huset hadde gjennomgått store forandringer og var slik sett ugjenkjennelig, men ved nærmere inspeksjon av kjeller og loft åpenbarte det seg blant annet utsparinger i den gamle tømmerveggen som harmonerte med bildet. Bygningen hadde gjennomgått større endringer enn nåværende eier visste om!

	Samlingen omfatter ikke hele Sigurd Røislis produksjon. Noe er kommet på avveie, og i noen ganger kom det eksterne oppdrag der negativene forble oppdragsgivers eiendom. Som eksempler på dette kan nevnes pasientfotografering ved sykehuset på [[Presteseter sykehus\|Presteseter]], fotografering for bokverket ''[[Norske Gardsbruk]]'' rundt 1950, og noen oppdrag for lensmannsetaten.		Samlingen omfatter ikke hele Sigurd Røislis produksjon. Noe er kommet på avveie, og noen ganger kom det eksterne oppdrag der negativene forble oppdragsgivers eiendom. Som eksempler på dette kan nevnes pasientfotografering ved sykehuset på [[Presteseter sykehus\|Presteseter]], fotografering for bokverket ''[[Norske Gardsbruk]]'' rundt 1950, og noen oppdrag for lensmannsetaten.

	En sak som Kjell Røisli husker godt, var da oppdragsgiver var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] der det skulle tas enkeltportretter av alle ansatte. «Det var vel for personalarkivet. Da var jeg selv med, som en meget ung assistent. Far hadde lånt et ekstra kamera, og min oppgave var å skifte film i det ene mens far knipset med det andre. Det gikk unna i et forrykende tempo. Det var så vidt en rakk å huke seg nedpå før den neste skulle ha plassen. Det som tok mest tid var når det av praktiske grunner for «fabrikken» var nødvendig å flytte til et annet bygg.»		En sak som Kjell Røisli husker godt, var da oppdragsgiver var [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] der det skulle tas enkeltportretter av alle ansatte. «Det var vel for personalarkivet. Da var jeg selv med, som en meget ung assistent. Far hadde lånt et ekstra kamera, og min oppgave var å skifte film i det ene mens far knipset med det andre. Det gikk unna i et forrykende tempo. Det var så vidt en rakk å huke seg nedpå før den neste skulle ha plassen. Det som tok mest tid var når det av praktiske grunner for «fabrikken» var nødvendig å flytte til et annet bygg.»

Kallrustad: /* Fotosamlinga */

2018-04-05T09:27:36Z

Fotosamlinga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 09:27
Linje 38:		Linje 38:
	== Fotosamlinga ==		== Fotosamlinga ==
	{{thumb\|Serstad Bortigarden 1920-åra.jpg\|[[Serstad\|Bortigarden Serstad]] (Seierstad). Et av de mange bildene fra jordbrukslandskapet på Toten.\|Sigurd Røisli}}		{{thumb\|Serstad Bortigarden 1920-åra.jpg\|[[Serstad\|Bortigarden Serstad]] (Seierstad). Et av de mange bildene fra jordbrukslandskapet på Toten.\|Sigurd Røisli}}
	Fotosamlingen ble etter 1971, da også Karine døde, oppbevart hos dattera Sigrun. Etter hvert følte Sigrun og broren Kjell at det var et vel stort ansvar å sitte med denne samlinga som vi begge antok kunne ha en viss lokalhistorisk interesse. Rundt 2013 ble de derfor enige om å tilby [[Mjøsmuseet]] å overta hele samlingen, men på den betingelse at den ikke skulle stues bort i en krok. Med tanke på at museets ressurser kan være sparsomme, tilbød Kjell seg å gjøre en jobb på frivillig basis med å behandle samlinga på den måten museet ønsket. Og ønsket det var digitalisering og registrering, noe han har holdt på med siden overleveringen. Pr. 2017 er vel 9000 negativer behandlet.		Fotosamlingen ble etter 1971, da også Karine døde, oppbevart hos dattera Sigrun. Etter hvert følte Sigrun og broren Kjell at det var et vel stort ansvar å sitte med denne samlinga som de begge antok kunne ha en viss lokalhistorisk interesse. Rundt 2013 ble de derfor enige om å tilby [[Mjøsmuseet]] å overta hele samlingen, men på den betingelse at den ikke skulle stues bort i en krok. Med tanke på at museets ressurser kan være sparsomme, tilbød Kjell seg å gjøre en jobb på frivillig basis med å behandle samlinga på den måten museet ønsket. Og ønsket det var digitalisering og registrering, noe han har holdt på med siden overleveringen. Pr. 2017 er vel 9000 negativer behandlet.

	I et materiale som spenner over så mange år, og langs hele fotografens lærekurve, vil ikke alt være av like stor interesse, det være seg i motivvalg eller kvalitet. Det gjøres imidlertid ingen utsiling når samlinga nå digitaliseres og registreres.		I et materiale som spenner over så mange år, og langs hele fotografens lærekurve, vil ikke alt være av like stor interesse, det være seg i motivvalg eller kvalitet. Det gjøres imidlertid ingen utsiling når samlinga nå digitaliseres og registreres.
Linje 51:		Linje 51:
	I registreringsarbeidet er det ønskelig å kunne gi så utførlig informasjon som mulig om motivet og når bildet er tatt, og her møter en den største utfordringen. Bortsett fra en periode på noen år fra siste halvdel av 1930-tallet og et stykke ut i andre verdenskrig, er svært lite dokumentert. Blant de eldste negativene, før 135 formatet ble tatt i bruk, er det på noen få påført en dato og noen tall som viser eksponeringstid og tid på døgnet, men dette har nok vært mest med tanke på egen læring. Imidlertid er alle disse eldste negativene nummererte, og dette synes å være gjort fortløpende. På den måten får man, sammen med at noen av motivene med et visst slingringsmonn kan tidfestes, en brukbar kronologi. Og da han midt på 1930-tallet klarte å skaffe seg en Leica, og i det alt vesentlige gikk over til 135 formatet, blir kronologien sikrere. Nå ble alle negativene satt inn i mapper, og alle mappene er påført år og måned.		I registreringsarbeidet er det ønskelig å kunne gi så utførlig informasjon som mulig om motivet og når bildet er tatt, og her møter en den største utfordringen. Bortsett fra en periode på noen år fra siste halvdel av 1930-tallet og et stykke ut i andre verdenskrig, er svært lite dokumentert. Blant de eldste negativene, før 135 formatet ble tatt i bruk, er det på noen få påført en dato og noen tall som viser eksponeringstid og tid på døgnet, men dette har nok vært mest med tanke på egen læring. Imidlertid er alle disse eldste negativene nummererte, og dette synes å være gjort fortløpende. På den måten får man, sammen med at noen av motivene med et visst slingringsmonn kan tidfestes, en brukbar kronologi. Og da han midt på 1930-tallet klarte å skaffe seg en Leica, og i det alt vesentlige gikk over til 135 formatet, blir kronologien sikrere. Nå ble alle negativene satt inn i mapper, og alle mappene er påført år og måned.

	Når det gjelder å identifisere motiver kan det være verre, og selv om Kjell og Sigrun Røisli kan gjenkjenne en del, så må det søkes støtte i andre kilder. ''[[Totens Blad]]s'' «Øyeblikk som var» er én slik kilde, og gledelig er det at vi så langt faktisk har fått tilbakemelding på bortimot en tredel av de bildene som er presentert. Kjell har også skaffet seg noen faste personlige kilder blant bygdas eldre befolkning, og i noen tilfelle gir motivet en pekepinn som gjør at en kan gå direkte på etterkommere eller andre.		Når det gjelder å identifisere motiver kan det være verre, og selv om Kjell og Sigrun Røisli kan gjenkjenne en del, så må det søkes støtte i andre kilder. ''[[Totens Blad]]s'' «Øyeblikk som var» er én slik kilde, og gledelig er det at de så langt (pr. 2017) faktisk har fått tilbakemelding på bortimot en tredel av de bildene som er presentert. Kjell har også skaffet seg noen faste personlige kilder blant bygdas eldre befolkning, og i noen tilfelle gir motivet en pekepinn som gjør at en kan gå direkte på etterkommere eller andre.
	Mjøsmuseets eget fotoarkiv er en annen kilde. Det er mange som i årenes løp har levert inn bilder der det er kjent at ~~far~~ var fotografen. I andre tilfeller kan det være at fotografens navn er ukjent, men så treffer ~~jeg~~ på negativet. Men her er det tilfeldighetene som råder.		Mjøsmuseets eget fotoarkiv er en annen kilde. Det er mange som i årenes løp har levert inn bilder der det er kjent at Sigurd Røisli var fotografen. I andre tilfeller kan det være at fotografens navn er ukjent, men så treffer Kjell på negativet. Men her er det tilfeldighetene som råder.

	Kjell Røisli to nevøer, Geir og Kjetil, har blitt svært dyktige til å identifisere steder. Dette er ikke enkelt når bygninger i verste fall kan være borte, eller i beste fall har gjennomgått store forandringer. Men ved hjelp av landskapsformasjoner og ved å snakke med folk er det utrolig hva som kan løses. ~~t konkret~~ eksempel ~~med~~ et av de ~~aller~~ eldste bildene~~, trolig fra rundt 1912.~~ Det viser en samling av folk på et tun, og det er tydelig at det er en spesiell anledning, for folk har helgeklærne på. Men avstanden er såpass stor at å identifisere personer er ganske håpløst. Horisontformasjoner peker imidlertid i retning [[Rossgutua]], men å finne tilsvarende bygning var ikke mulig. Men det gjelder å ikke gi opp, og til slutt ble det blink. Geir oppsøkte eieren av stedet Nordrum, og han var særdeles samarbeidsvillig. Huset hadde gjennomgått store forandringer og var slik sett ugjenkjennelig, men ved nærmere inspeksjon av kjeller og loft åpenbarte det seg blant annet utsparinger i den gamle tømmerveggen som harmonerte med bildet. Bygningen hadde gjennomgått større endringer enn nåværende eier visste om!		Kjell Røisli to nevøer, Geir og Kjetil, har blitt svært dyktige til å identifisere steder. Dette er ikke enkelt når bygninger i verste fall kan være borte, eller i beste fall har gjennomgått store forandringer. Men ved hjelp av landskapsformasjoner og ved å snakke med folk er det utrolig hva som kan løses.

			Et eksempel fra et av de eldste bildene: Det viser en samling av folk på et tun, og det er tydelig at det er en spesiell anledning, for folk har helgeklærne på. Men avstanden er såpass stor at å identifisere personer er ganske håpløst. Horisontformasjoner peker imidlertid i retning [[Rossgutua]], men å finne tilsvarende bygning var ikke mulig. Men det gjelder å ikke gi opp, og til slutt ble det blink. Geir oppsøkte eieren av stedet Nordrum, og han var særdeles samarbeidsvillig. Huset hadde gjennomgått store forandringer og var slik sett ugjenkjennelig, men ved nærmere inspeksjon av kjeller og loft åpenbarte det seg blant annet utsparinger i den gamle tømmerveggen som harmonerte med bildet. Bygningen hadde gjennomgått større endringer enn nåværende eier visste om!

	Samlingen omfatter ikke hele Sigurd Røislis produksjon. Noe er kommet på avveie, og i noen ganger kom det eksterne oppdrag der negativene forble oppdragsgivers eiendom. Som eksempler på dette kan nevnes pasientfotografering ved sykehuset på [[Presteseter sykehus\|Presteseter]], fotografering for bokverket ''[[Norske Gardsbruk]]'' rundt 1950, og noen oppdrag for lensmannsetaten.		Samlingen omfatter ikke hele Sigurd Røislis produksjon. Noe er kommet på avveie, og i noen ganger kom det eksterne oppdrag der negativene forble oppdragsgivers eiendom. Som eksempler på dette kan nevnes pasientfotografering ved sykehuset på [[Presteseter sykehus\|Presteseter]], fotografering for bokverket ''[[Norske Gardsbruk]]'' rundt 1950, og noen oppdrag for lensmannsetaten.

Kallrustad: /* Foto og radio */ fjerner jeg-form

2018-04-05T09:23:53Z

Foto og radio: fjerner jeg-form

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 09:23
Linje 30:		Linje 30:
	I begynnelsen av februar 1934 ble Odberg på [[Kraby]] kjøpt, og her ble Karine og Sigurd boende livet ut. Det var en eiendom på 3 mål, og her fikk de utløp for en av sine store lidenskaper, hagebruk. I tillegg var det plass til både høner og gris. Og selvsagt kaniner under [[andre verdenskrig\|krigen]]. Her ble det også innredet et «mørkerom» i andre etasje, og nå ble også Karine involvert i fotoarbeidet. Det var fremkalling av bilder som ble hennes spesialområde, og her ble hun en skikkelig kløpper. Sigurd sa bestandig at hun var mye flinkere enn han. Det var utrolig hva hun kunne få ut av et middelmådig negativ.		I begynnelsen av februar 1934 ble Odberg på [[Kraby]] kjøpt, og her ble Karine og Sigurd boende livet ut. Det var en eiendom på 3 mål, og her fikk de utløp for en av sine store lidenskaper, hagebruk. I tillegg var det plass til både høner og gris. Og selvsagt kaniner under [[andre verdenskrig\|krigen]]. Her ble det også innredet et «mørkerom» i andre etasje, og nå ble også Karine involvert i fotoarbeidet. Det var fremkalling av bilder som ble hennes spesialområde, og her ble hun en skikkelig kløpper. Sigurd sa bestandig at hun var mye flinkere enn han. Det var utrolig hva hun kunne få ut av et middelmådig negativ.

	Midt på 1930-tallet ble Sigurd Røisli angrepet av leddgikt. Kanskje var det blitt for mange kalde kvelder og netter med stjernekikking nede på Strøm. Det var i hvert fall en teori en bekjent hadde. ~~Nøyaktig når plagene startet veit jeg ikke, men det~~ første bildet der følgene virkelig vises er fra 1936. Der er han avbildet sammen med Sigrun, og med stokken innen rekkevidde. På beina har han filttøfler. Det var beina gikta herjet verst med, og han kunne aldri senere bruke vanlig skotøy. Løsningen ble filttøfler og den type gummisokker noen kanskje husker ble brukt utapå vanlige sko. Dermed ble det også slutt på friluftsliv i den form han hadde dyrket det, med lange turer på Totenåsen. Men etter hvert som smertene avtok og leddene var ødelagt, fortsatte han å gå. Det er ikke få turer han har gått mellom Kraby og Lena, uten vanlig skotøy. For uten førerkort eller sykkel var det apostlenes hester og offentlig kommunikasjon som gjaldt.		Midt på 1930-tallet ble Sigurd Røisli angrepet av leddgikt. Kanskje var det blitt for mange kalde kvelder og netter med stjernekikking nede på Strøm. Det var i hvert fall en teori en bekjent hadde. Det første bildet der følgene virkelig vises, er fra 1936. Der er han avbildet sammen med Sigrun, og med stokken innen rekkevidde. På beina har han filttøfler. Det var beina gikta herjet verst med, og han kunne aldri senere bruke vanlig skotøy. Løsningen ble filttøfler og den type gummisokker noen kanskje husker ble brukt utapå vanlige sko. Dermed ble det også slutt på friluftsliv i den form han hadde dyrket det, med lange turer på Totenåsen. Men etter hvert som smertene avtok og leddene var ødelagt, fortsatte han å gå. Det er ikke få turer han har gått mellom Kraby og Lena, uten vanlig skotøy. For uten førerkort eller sykkel var det apostlenes hester og offentlig kommunikasjon som gjaldt.

	Tilværelsen i Lena Papirhandel varte til 1950 da firmaet Lena Foto & Radio ble etablert, med butikk i ganske kummerlig lokaler i «Raubua» vis-á-vis Esso-stasjonen på Lena. Her hadde han sitt virke fram til utgangen av 1967, da datter og svigersønn overtok.		Tilværelsen i Lena Papirhandel varte til 1950 da firmaet Lena Foto & Radio ble etablert, med butikk i ganske kummerlig lokaler i «Raubua» vis-á-vis Esso-stasjonen på Lena. Her hadde han sitt virke fram til utgangen av 1967, da datter og svigersønn overtok.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Bokhylla

2018-03-27T10:08:44Z

Kilder og litteratur: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2018 kl. 10:08
Linje 75:		Linje 75:
	*{{digitalarkivet\|pv00000001582321\|Sigurd Bernhard Røisli\|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1912-1933}}		*{{digitalarkivet\|pv00000001582321\|Sigurd Bernhard Røisli\|Klokkerbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1912-1933}}
	*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1893727)]		*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 1893727)]
			*{{Totens bygdebok III}}, s. 611-612 og 628.
	* Toten Museum skriv i fylkesmappe Oppland		* Toten Museum skriv i fylkesmappe Oppland
	*{{hbr1-1\|pv00000001582321\|Sigurd Røisli}}		*{{hbr1-1\|pv00000001582321\|Sigurd Røisli}}