Sigvard Jørgensen Tømte (1879-1938) - Sideversjonshistorikk

Pwinther på 25. jul. 2023 kl. 19:43

2023-07-25T19:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 19:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 1.png\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700050070\|Digitalt fargelagt. Orginal i Digitalarkivet}}}}]]		[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 1.png\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700050070\|Digitalt fargelagt. Orginal i Digitalarkivet}}}}]]
	'''[[Sigvard Jørgensen Tømte]]''' (født [[17. april]] [[1879]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[21. november]] [[1938]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]) fikk livstidsdom for drap som 19-åring, og var fengslet, i tvangsarbeid, eller satt under verge, resten av livet.		'''[[Sigvard Jørgensen Tømte (1879-1938)\|Sigvard Jørgensen Tømte]]''' (født [[17. april]] [[1879]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[21. november]] [[1938]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]) fikk livstidsdom for drap som 19-åring, og var fengslet, i tvangsarbeid, eller satt under verge, resten av livet.

	==Oppvekst==		==Oppvekst==

Pwinther: Pwinther flyttet siden Sigvard Jørgensen Tømte til Sigvard Jørgensen Tømte (1879-1938): Leveår i tittel

2023-07-25T19:42:43Z

Pwinther flyttet siden Sigvard Jørgensen Tømte til Sigvard Jørgensen Tømte (1879-1938): Leveår i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 19:42
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Fengslingstiden */

2023-07-02T13:50:07Z

Fengslingstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 13:50
Linje 28:		Linje 28:
	[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved [[Trondheim tukthus\|Trondheims landsfengsel]]<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.		[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved [[Trondheim tukthus\|Trondheims landsfengsel]]<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.

	Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det norske Myrselskab]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der.		Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det norske Myrselskab]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der. Prosjektet varte fram til 1913.

	==Etter løslatelse==		==Etter løslatelse==

PaulVIF: /* Fengslingstiden */

2023-07-02T11:06:44Z

Fengslingstiden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 11:06
Linje 26:		Linje 26:
	[[15. april]] [[1899]] ble Sigvard overført<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> til [[Botsfengselet]], og deretter<ref>''Grenmar 1899.04.22''. 18990422. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grenmar_null_null_18990422_22_63_1}}</ref> til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] 1 uke senere. Sigvard hadde ikke noen bra tid som soningsfange ved Akershus. Han var motvillig til arbeid, og fikk flere advarsler, samt ble etterhvert vurdert som "''neppe helt tilregnelig''". Han utviklet gradvis symptomer på forfølgelsesmani, og mente at alle var ute etter ham.		[[15. april]] [[1899]] ble Sigvard overført<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> til [[Botsfengselet]], og deretter<ref>''Grenmar 1899.04.22''. 18990422. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grenmar_null_null_18990422_22_63_1}}</ref> til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] 1 uke senere. Sigvard hadde ikke noen bra tid som soningsfange ved Akershus. Han var motvillig til arbeid, og fikk flere advarsler, samt ble etterhvert vurdert som "''neppe helt tilregnelig''". Han utviklet gradvis symptomer på forfølgelsesmani, og mente at alle var ute etter ham.

	[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved Trondheims landsfengsel<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.		[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved [[Trondheim tukthus\|Trondheims landsfengsel]]<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.

	Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det norske Myrselskab]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der.		Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det norske Myrselskab]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der.

PaulVIF på 29. jun. 2023 kl. 15:00

2023-06-29T15:00:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 15:00
Linje 28:		Linje 28:
	[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved Trondheims landsfengsel<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.		[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved Trondheims landsfengsel<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.

	Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det ~~Norske Myrselskap~~]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der.		Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det norske Myrselskab]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der.

	==Etter løslatelse==		==Etter løslatelse==

Pwinther på 23. apr. 2023 kl. 18:05

2023-04-23T18:05:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2023 kl. 18:05
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{arbeid pågår}}~~
	[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 1.png\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700050070\|Digitalt fargelagt. Orginal i Digitalarkivet}}}}]]		[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 1.png\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700050070\|Digitalt fargelagt. Orginal i Digitalarkivet}}}}]]
	'''[[Sigvard Jørgensen Tømte]]''' (født [[17. april]] [[1879]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[21. november]] [[1938]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]) fikk livstidsdom for drap som 19-åring, og var fengslet, i tvangsarbeid, eller satt under verge, resten av livet.		'''[[Sigvard Jørgensen Tømte]]''' (født [[17. april]] [[1879]] i [[Oslo\|Kristiania]], død [[21. november]] [[1938]] i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]]) fikk livstidsdom for drap som 19-åring, og var fengslet, i tvangsarbeid, eller satt under verge, resten av livet.
Linje 9:		Linje 8:

	==Drapet på Grünerløkka==		==Drapet på Grünerløkka==
			[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 2.png\|alt=\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700080049\|Digitalt fargelagt. Original i Digitalarkivet}}}}]]
	[[25. oktober]] [[1898]] ble Sigvard dømt<ref>''Polititidende''. no. 1898, 89-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581038_001}}</ref> til betinget 15 dager på vann og brød for å ha forsøkt en sædelighetsforbrytelse mot en mindreårig pike. Saken var basert på indisier<ref name=":0">''Morgenbladet 1899.01.18''. 18990118. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18990118_81_38_3}}</ref>, men Sigvard ble uansett en kandidat til å bli siktet når, senere samme år, Sigvard dukket opp på politikammeret på [[Grünerløkka]] i Kristiania.		[[25. oktober]] [[1898]] ble Sigvard dømt<ref>''Polititidende''. no. 1898, 89-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581038_001}}</ref> til betinget 15 dager på vann og brød for å ha forsøkt en sædelighetsforbrytelse mot en mindreårig pike. Saken var basert på indisier<ref name=":0">''Morgenbladet 1899.01.18''. 18990118. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18990118_81_38_3}}</ref>, men Sigvard ble uansett en kandidat til å bli siktet når, senere samme år, Sigvard dukket opp på politikammeret på [[Grünerløkka]] i Kristiania.

Linje 25:		Linje 24:
	Det ble gjort omfattende undersøkninger og det ble gjort avhør med over 60 vitner, med et spekter som varierte fra sakkyndige til berusede<ref>''Bratsberg Blad 1899.04.05''. 18990405. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bratsbergblad_null_null_18990405_9_27_1}}</ref> lokale "kjenninger". Etter 3 dagers rettsforhandlinger, ble det [[21. mars]] [[1899]] avsagt dom i [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i Oslo. Sigvard ble ansett som strafferettslig tilnærmelig, og dømt til straffarbeid på livstid<ref>''Dagbladet 1899.03.22''. 18990322. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18990322_31_86_1}}</ref><ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref>. Dommen ble anket, men avvist<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> 8. april 1899 av Høyesteretts kjæremålsutvalg.		Det ble gjort omfattende undersøkninger og det ble gjort avhør med over 60 vitner, med et spekter som varierte fra sakkyndige til berusede<ref>''Bratsberg Blad 1899.04.05''. 18990405. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bratsbergblad_null_null_18990405_9_27_1}}</ref> lokale "kjenninger". Etter 3 dagers rettsforhandlinger, ble det [[21. mars]] [[1899]] avsagt dom i [[Lagmannsrett\|Lagmannsretten]] i Oslo. Sigvard ble ansett som strafferettslig tilnærmelig, og dømt til straffarbeid på livstid<ref>''Dagbladet 1899.03.22''. 18990322. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18990322_31_86_1}}</ref><ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref>. Dommen ble anket, men avvist<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> 8. april 1899 av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
	==Fengslingstiden==		==Fengslingstiden==
	[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 2.png\|alt=\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700080049\|Digitalt fargelagt. Original i Digitalarkivet}}}}]][[15. april]] [[1899]] ble Sigvard overført<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> til [[Botsfengselet]], og deretter<ref>''Grenmar 1899.04.22''. 18990422. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grenmar_null_null_18990422_22_63_1}}</ref> til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] 1 uke senere. Sigvard hadde ikke noen bra tid som soningsfange ved Akershus. Han var motvillig til arbeid, og fikk flere advarsler, samt ble etterhvert vurdert som "''neppe helt tilregnelig''". Han utviklet gradvis symptomer på forfølgelsesmani, og mente at alle var ute etter ham.		[[15. april]] [[1899]] ble Sigvard overført<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> til [[Botsfengselet]], og deretter<ref>''Grenmar 1899.04.22''. 18990422. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grenmar_null_null_18990422_22_63_1}}</ref> til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] 1 uke senere. Sigvard hadde ikke noen bra tid som soningsfange ved Akershus. Han var motvillig til arbeid, og fikk flere advarsler, samt ble etterhvert vurdert som "''neppe helt tilregnelig''". Han utviklet gradvis symptomer på forfølgelsesmani, og mente at alle var ute etter ham.

	[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved Trondheims landsfengsel<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.		[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved Trondheims landsfengsel<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.
Linje 39:		Linje 38:

	<blockquote>"''...Nå kommer Tømte, ropte en av ungene på Handelsby. Han kom gangstien fra Støten til Handelsby hvor folk i årtider har gått for å handle. Tømte var en middels stor kar i 40-årene. Han hadde en slitt, brun dress som det oste fjøs av, og den brukte han mandag som søndag. Skoene var av de svarte gummiskoene som ble kalt fjøssko. Tømte kom hver søndags formiddag. Da var han ferdig i fjøset og hadde stengt for kuene som vi sa. Så hadde han fri til ut på ettermiddagen når han skulle dra opp for kuene. Han kom for å snakke med far. De prøvde vel å løse verdensproblemene da som nå. Det gikk i politikk og bibler. I bibelen var han suveren; den kunne han. Senere skulle vi få vite hvordan det kunne ha seg. Så var det pengelotteriet da som var den store hobbyen. Tømte fikk skråtobakk og penger til et halvlodd en gang i måneden - det kostet 5 kroner. Han var optimist hver gang han hadde kjøpt lodd. Og hver gang sa han: «Noen må vinne; hvorfor ikke jeg?» Neste gang han kom og ikke hadde vunnet, sa han slik: «Tror du det går riktig til?» Dette gjentok seg hver måned før og etter trekning. En gang vant han visst en liten sum. Da kjøpte han øl for alt sammen. Far fortalte om en gang de to fant på å gå på pinsevennmøte i Korumdalen. Det var den første tiden etter at pinsebevegelsen kom til Osbygden. De var nysgjerrige på å se hva som foregikk. Under møtet var det en dame som sto opp og vitnet. Da hun sluttet, sa Tømte: «Jeg kan en sang, jeg, som passer til det søstra sa». Så reiste han seg opp og sang mangfoldige vers. Han var en racer etter veien; å gå en tur til Rakkestad stasjon og tilbake var ingenting for Tømte. Humoristisk sans hadde han også. Når han ikke var fornøyd med middagsmaten, satte han pinner som bein på silda og ba henne gå på bua etter flesk. Han snakket bare med søsteren vår; henne kunne han jangle med, Men oss guttene enset han ikke. Hvem var så denne Sigvart Tømte? Han kom til Thøger Sæves, Os fra Oslo som en umulig guttunge. Her bodde han til han ble konfirmert i Os kirke 1894. I kirkeboken kan vi lese at Sigvart Jørgensen Tømte ble født i Christiania 17. april 1879. Foreldrene var boktrykker Jørgen Tømte og Caroline begge bosatt i Christiania. Ved konfirmasjonen i 1894 fikk han karakteren Temmelig godt. Deretter følger en heller uvanlig tilføyelse: - Myrdede i slutningen av 1894 en 4-5 år gammel gut i Christiania. Sædelighetsforbrydelse tillige. Bare 15 år gammel ble Tømte dømt til livsvarig fengsel. Og den gang betydde det virkelig for resten for resten av livet. Men etter 22 år ble dommen antagelig omgjort til livsvarig sikring idet Thøger Sæves som Tømte hadde vært hos som guttunge, påtok seg ansvaret for ham. Det var nok ikke noe rart at Tømte kunne bibelen på fingrene; det var vel det eneste lesestoff han hadde på 22 år. Så forsto vi også hvorfor han unngikk guttunger. En eneste gang i sitt liv var Tømte syk. Han gikk til nabogården for å få hjelp og ble sendt på sykehuset. Her fikk han lungebetennelse og døde 21. november 1938 i sitt sekstiende år.'' "</blockquote>Som det nevnes i Hans Sæves beskrivelse, så døde<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000004085822\|Sigvart Tørnte\|Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1938, nr. 3: Østfold}}</ref> Sigvard Tømte [[21. november]] [[1938]] av lungebetennelse, i Os, Rakkestad, 59 år gammel.		<blockquote>"''...Nå kommer Tømte, ropte en av ungene på Handelsby. Han kom gangstien fra Støten til Handelsby hvor folk i årtider har gått for å handle. Tømte var en middels stor kar i 40-årene. Han hadde en slitt, brun dress som det oste fjøs av, og den brukte han mandag som søndag. Skoene var av de svarte gummiskoene som ble kalt fjøssko. Tømte kom hver søndags formiddag. Da var han ferdig i fjøset og hadde stengt for kuene som vi sa. Så hadde han fri til ut på ettermiddagen når han skulle dra opp for kuene. Han kom for å snakke med far. De prøvde vel å løse verdensproblemene da som nå. Det gikk i politikk og bibler. I bibelen var han suveren; den kunne han. Senere skulle vi få vite hvordan det kunne ha seg. Så var det pengelotteriet da som var den store hobbyen. Tømte fikk skråtobakk og penger til et halvlodd en gang i måneden - det kostet 5 kroner. Han var optimist hver gang han hadde kjøpt lodd. Og hver gang sa han: «Noen må vinne; hvorfor ikke jeg?» Neste gang han kom og ikke hadde vunnet, sa han slik: «Tror du det går riktig til?» Dette gjentok seg hver måned før og etter trekning. En gang vant han visst en liten sum. Da kjøpte han øl for alt sammen. Far fortalte om en gang de to fant på å gå på pinsevennmøte i Korumdalen. Det var den første tiden etter at pinsebevegelsen kom til Osbygden. De var nysgjerrige på å se hva som foregikk. Under møtet var det en dame som sto opp og vitnet. Da hun sluttet, sa Tømte: «Jeg kan en sang, jeg, som passer til det søstra sa». Så reiste han seg opp og sang mangfoldige vers. Han var en racer etter veien; å gå en tur til Rakkestad stasjon og tilbake var ingenting for Tømte. Humoristisk sans hadde han også. Når han ikke var fornøyd med middagsmaten, satte han pinner som bein på silda og ba henne gå på bua etter flesk. Han snakket bare med søsteren vår; henne kunne han jangle med, Men oss guttene enset han ikke. Hvem var så denne Sigvart Tømte? Han kom til Thøger Sæves, Os fra Oslo som en umulig guttunge. Her bodde han til han ble konfirmert i Os kirke 1894. I kirkeboken kan vi lese at Sigvart Jørgensen Tømte ble født i Christiania 17. april 1879. Foreldrene var boktrykker Jørgen Tømte og Caroline begge bosatt i Christiania. Ved konfirmasjonen i 1894 fikk han karakteren Temmelig godt. Deretter følger en heller uvanlig tilføyelse: - Myrdede i slutningen av 1894 en 4-5 år gammel gut i Christiania. Sædelighetsforbrydelse tillige. Bare 15 år gammel ble Tømte dømt til livsvarig fengsel. Og den gang betydde det virkelig for resten for resten av livet. Men etter 22 år ble dommen antagelig omgjort til livsvarig sikring idet Thøger Sæves som Tømte hadde vært hos som guttunge, påtok seg ansvaret for ham. Det var nok ikke noe rart at Tømte kunne bibelen på fingrene; det var vel det eneste lesestoff han hadde på 22 år. Så forsto vi også hvorfor han unngikk guttunger. En eneste gang i sitt liv var Tømte syk. Han gikk til nabogården for å få hjelp og ble sendt på sykehuset. Her fikk han lungebetennelse og døde 21. november 1938 i sitt sekstiende år.'' "</blockquote>Som det nevnes i Hans Sæves beskrivelse, så døde<ref>{{Digitalarkivet\|pc00000004085822\|Sigvart Tørnte\|Statistisk Sentralbyrå, Folkemengdens bevegelse (Serie FB) 1938, nr. 3: Østfold}}</ref> Sigvard Tømte [[21. november]] [[1938]] av lungebetennelse, i Os, Rakkestad, 59 år gammel.
			==Bilder==
			<gallery>
			Fil:Markveien 41 - 1969.png\|Markveien 41. Bildet fra 1969{{byline\|Thorbjørn Gustavsen}}
			</gallery>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Pwinther på 23. apr. 2023 kl. 17:43

2023-04-23T17:43:18Z

Vis endringer

Pwinther på 22. apr. 2023 kl. 09:38

2023-04-22T09:38:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2023 kl. 09:38
Linje 31:		Linje 31:

	===Tilbake til Rakkestad===		===Tilbake til Rakkestad===
	Sigvard flyttet på et tidspunkt tilbake til fosterfamilien hans, Tøger og Hanne Sæves, fra før hans konfirmasjonstid i Rakkestad. Det er uklart om årsaken er at han ble løslatt fra hans tvangsarbeidstid i Nærbu, eller om fosterfamilien eksplisitt tok over vergen av Sigvard. I Rakkestad jobbet Sigvard som gårdsgutt, og levde et tilsynelatende godt liv i god relasjon til hans fosterfamilie. Deres sønn, Hans Sæves, beskriver Sigvard fra denne tiden: "...Nå kommer Tømte, ropte en av ungene på Handelsby. Han kom gangstien fra Støten til Handelsby hvor folk i årtider har gått for å handle. Tømte var en middels stor kar i 40-årene. Han hadde en slitt, brun dress som det oste fjøs av, og den brukte han mandag som søndag. Skoene var av de svarte gummiskoene som ble kalt fjøssko. Tømte kom hver søndags formiddag. Da var han ferdig i fjøset og hadde stengt for kuene som vi sa. Så hadde han fri til ut på ettermiddagen når han skulle dra opp for kuene. Han kom for å snakke med far. De prøvde vel å løse verdensproblemene da som nå. Det gikk i politikk og bibler. I bibelen var han suveren; den kunne han. Senere skulle vi få vite hvordan det kunne ha seg. Så var det pengelotteriet da som var den store hobbyen. Tømte fikk skråtobakk og penger til et halvlodd en gang i måneden - det kostet 5 kroner. Han var optimist hver gang han hadde kjøpt lodd. Og hver gang sa han: «Noen må vinne; hvorfor ikke jeg?» Neste gang han kom og ikke hadde vunnet, sa han slik: «Tror du det går riktig til?» Dette gjentok seg hver måned før og etter trekning. En gang vant han visst en liten sum. Da kjøpte han øl for alt sammen. Far fortalte om en gang de to fant på å gå på pinsevennmøte i Korumdalen. Det var den første tiden etter at pinsebevegelsen kom til Osbygden. De var nysgjerrige på å se hva som foregikk. Under møtet var det en dame som sto opp og vitnet. Da hun sluttet, sa Tømte: «Jeg kan en sang, jeg, som passer til det søstra sa». Så reiste han seg opp og sang mangfoldige vers. Han var en racer etter veien; å gå en tur til Rakkestad stasjon og tilbake var ingenting for Tømte. Humoristisk sans hadde han også. Når han ikke var fornøyd med middagsmaten, satte han pinner som bein på silda og ba henne gå på bua etter flesk. Han snakket bare med søsteren vår; henne kunne han jangle med, Men oss guttene enset han ikke. Hvem var så denne Sigvart Tømte? Han kom til Thøger Sæves, Os fra Oslo som en umulig guttunge. Her bodde han til han ble konfirmert i Os kirke 1894. I kirkeboken kan vi lese at Sigvart Jørgensen Tømte ble født i Christiania 17. april 1879. Foreldrene var boktrykker Jørgen Tømte og Caroline begge bosatt i Christiania. Ved konfirmasjonen i 1894 fikk han karakteren Temmelig godt. Deretter følger en heller uvanlig tilføyelse: - Myrdede i slutningen av 1894 en 4-5 år gammel gut i Christiania. Sædelighetsforbrydelse tillige. Bare 15 år gammel ble Tømte dømt til livsvarig fengsel. Og den gang betydde det virkelig for resten for resten av livet. Men etter 22 år ble dommen antagelig omgjort til livsvarig sikring idet Thøger Sæves som Tømte hadde vært hos som guttunge, påtok seg ansvaret for ham. Det var nok ikke noe rart at Tømte kunne bibelen på fingrene; det var vel det eneste lesestoff han hadde på 22 år. Så forsto vi også hvorfor han unngikk guttunger. En eneste gang i sitt liv var Tømte syk. Han gikk til nabogården for å få hjelp og ble sendt på sykehuset. Her fikk han lungebetennelse og døde 21. november 1938 i sitt sekstiende år. "		Sigvard flyttet på et tidspunkt tilbake til fosterfamilien hans, Tøger og Hanne Sæves, fra før hans konfirmasjonstid i Rakkestad. Det er uklart om årsaken er at han ble løslatt fra hans tvangsarbeidstid i Nærbu, eller om fosterfamilien eksplisitt tok over vergen av Sigvard. I Rakkestad jobbet Sigvard som gårdsgutt, og levde et tilsynelatende godt liv i god relasjon til hans fosterfamilie. Deres sønn, Hans Sæves, beskriver Sigvard fra denne tiden:

			<blockquote>"...Nå kommer Tømte, ropte en av ungene på Handelsby. Han kom gangstien fra Støten til Handelsby hvor folk i årtider har gått for å handle. Tømte var en middels stor kar i 40-årene. Han hadde en slitt, brun dress som det oste fjøs av, og den brukte han mandag som søndag. Skoene var av de svarte gummiskoene som ble kalt fjøssko. Tømte kom hver søndags formiddag. Da var han ferdig i fjøset og hadde stengt for kuene som vi sa. Så hadde han fri til ut på ettermiddagen når han skulle dra opp for kuene. Han kom for å snakke med far. De prøvde vel å løse verdensproblemene da som nå. Det gikk i politikk og bibler. I bibelen var han suveren; den kunne han. Senere skulle vi få vite hvordan det kunne ha seg. Så var det pengelotteriet da som var den store hobbyen. Tømte fikk skråtobakk og penger til et halvlodd en gang i måneden - det kostet 5 kroner. Han var optimist hver gang han hadde kjøpt lodd. Og hver gang sa han: «Noen må vinne; hvorfor ikke jeg?» Neste gang han kom og ikke hadde vunnet, sa han slik: «Tror du det går riktig til?» Dette gjentok seg hver måned før og etter trekning. En gang vant han visst en liten sum. Da kjøpte han øl for alt sammen. Far fortalte om en gang de to fant på å gå på pinsevennmøte i Korumdalen. Det var den første tiden etter at pinsebevegelsen kom til Osbygden. De var nysgjerrige på å se hva som foregikk. Under møtet var det en dame som sto opp og vitnet. Da hun sluttet, sa Tømte: «Jeg kan en sang, jeg, som passer til det søstra sa». Så reiste han seg opp og sang mangfoldige vers. Han var en racer etter veien; å gå en tur til Rakkestad stasjon og tilbake var ingenting for Tømte. Humoristisk sans hadde han også. Når han ikke var fornøyd med middagsmaten, satte han pinner som bein på silda og ba henne gå på bua etter flesk. Han snakket bare med søsteren vår; henne kunne han jangle med, Men oss guttene enset han ikke. Hvem var så denne Sigvart Tømte? Han kom til Thøger Sæves, Os fra Oslo som en umulig guttunge. Her bodde han til han ble konfirmert i Os kirke 1894. I kirkeboken kan vi lese at Sigvart Jørgensen Tømte ble født i Christiania 17. april 1879. Foreldrene var boktrykker Jørgen Tømte og Caroline begge bosatt i Christiania. Ved konfirmasjonen i 1894 fikk han karakteren Temmelig godt. Deretter følger en heller uvanlig tilføyelse: - Myrdede i slutningen av 1894 en 4-5 år gammel gut i Christiania. Sædelighetsforbrydelse tillige. Bare 15 år gammel ble Tømte dømt til livsvarig fengsel. Og den gang betydde det virkelig for resten for resten av livet. Men etter 22 år ble dommen antagelig omgjort til livsvarig sikring idet Thøger Sæves som Tømte hadde vært hos som guttunge, påtok seg ansvaret for ham. Det var nok ikke noe rart at Tømte kunne bibelen på fingrene; det var vel det eneste lesestoff han hadde på 22 år. Så forsto vi også hvorfor han unngikk guttunger. En eneste gang i sitt liv var Tømte syk. Han gikk til nabogården for å få hjelp og ble sendt på sykehuset. Her fikk han lungebetennelse og døde 21. november 1938 i sitt sekstiende år. "</blockquote>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Pwinther på 22. apr. 2023 kl. 09:37

2023-04-22T09:37:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2023 kl. 09:37
Linje 9:		Linje 9:

	==Mordet på Grünerløkka==		==Mordet på Grünerløkka==

			8. desember 1898 ble en fem år gammel gutt funnet drept på en utedo ved en bryggeritomt i Markveien i Oslo.

	===Arrestasjon===		===Arrestasjon===
Linje 17:		Linje 19:

	===Avhør===		===Avhør===
	Sigvard Tømtes egen forklaring gikk ut på at han tilfeldigvis hadde funnet liket på do. Han mente først at han ikke hadde rørt liket, senere endret han forklaringen til å passe med hvorfor han hadde blod på hender og klær. En annen forklaring gikk ut på at gutten hadde snakket til ham og sagt «de har skjært mig med en kniv i halsen; jeg tror, jeg dør». 17. januar 1899 fortalte han en betjent at han ønsket å tilstå. Tilståelsen ble bekreftet i et rettsmøte dagen etter, men med få detaljer: «Jeg ved ikke, hvad jeg har gjort i fylla.» Tilståelsen ble trukket tilbake 26. januar ~~s.å.~~ under begrunnelse av at han ved en tilståelse hadde trodd han ville få det bedre.		Sigvard Tømtes egen forklaring gikk ut på at han tilfeldigvis hadde funnet liket på do. Han mente først at han ikke hadde rørt liket, senere endret han forklaringen til å passe med hvorfor han hadde blod på hender og klær. En annen forklaring gikk ut på at gutten hadde snakket til ham og sagt «de har skjært mig med en kniv i halsen; jeg tror, jeg dør». 17. januar 1899 fortalte han en betjent at han ønsket å tilstå. Tilståelsen ble bekreftet i et rettsmøte dagen etter, men med få detaljer: «Jeg ved ikke, hvad jeg har gjort i fylla.» Tilståelsen ble trukket tilbake 26. januar samme år under begrunnelse av at han ved en tilståelse hadde trodd han ville få det bedre.
	===Rettsaken===		===Rettsaken===

Linje 23:		Linje 25:
	[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 2.png\|alt=\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700080049\|Digitalt fargelagt. Original i Digitalarkivet}}}}]]		[[Fil:Jørgensen Tømte, Sigvard - 1898 - 2.png\|alt=\|miniatyr\|Sigvard Jørgensen Tømte, [[8. desember]] [[1898]]{{byline\|{{Digitalarkivet-skann\|db10011700080049\|Digitalt fargelagt. Original i Digitalarkivet}}}}]]
	==Etter løslatelse==		==Etter løslatelse==
			===Løslatelse og tvangsarbeid===
			Ihht kongelig resolusjon 24/6-1915 blir Sigvard benådet, på betingelse av overføres til tvangsarbeid på ubestemt tid. Han overføres fra Trondheims landsfengsel til Opstad tvangsarbeidsanstalt, 1915.

			Fra beslutning fra Opstad tvangsarbeidshus: "Blir efter Justisdepartementets bestemmelse 3. april 1920 forsøksvis anbragt i arbeide utenfor anstalten, nemlig hos gaardbruker Sem Bø, Nærbø, paa følgende betingelser. Han forpligter sig til ikke at smake berusende drik. Han tar ophold hos gaardbruker Sen Bø, Nærbø, utfører det arbeide han blir sat til, opfører sig rømmelig og ordentlig og forlater ikke gaarden uten husbondens tillatelse, ikke engang paa kortere turer. Forøvrig har han at rette sig efter de forskrifter som arbeidshusets direktør sætter for hans forhold – hvoriblandt at han staar som medlem av totalavholdsforeningen"

			===Tilbake til Rakkestad===
			Sigvard flyttet på et tidspunkt tilbake til fosterfamilien hans, Tøger og Hanne Sæves, fra før hans konfirmasjonstid i Rakkestad. Det er uklart om årsaken er at han ble løslatt fra hans tvangsarbeidstid i Nærbu, eller om fosterfamilien eksplisitt tok over vergen av Sigvard. I Rakkestad jobbet Sigvard som gårdsgutt, og levde et tilsynelatende godt liv i god relasjon til hans fosterfamilie. Deres sønn, Hans Sæves, beskriver Sigvard fra denne tiden: "...Nå kommer Tømte, ropte en av ungene på Handelsby. Han kom gangstien fra Støten til Handelsby hvor folk i årtider har gått for å handle. Tømte var en middels stor kar i 40-årene. Han hadde en slitt, brun dress som det oste fjøs av, og den brukte han mandag som søndag. Skoene var av de svarte gummiskoene som ble kalt fjøssko. Tømte kom hver søndags formiddag. Da var han ferdig i fjøset og hadde stengt for kuene som vi sa. Så hadde han fri til ut på ettermiddagen når han skulle dra opp for kuene. Han kom for å snakke med far. De prøvde vel å løse verdensproblemene da som nå. Det gikk i politikk og bibler. I bibelen var han suveren; den kunne han. Senere skulle vi få vite hvordan det kunne ha seg. Så var det pengelotteriet da som var den store hobbyen. Tømte fikk skråtobakk og penger til et halvlodd en gang i måneden - det kostet 5 kroner. Han var optimist hver gang han hadde kjøpt lodd. Og hver gang sa han: «Noen må vinne; hvorfor ikke jeg?» Neste gang han kom og ikke hadde vunnet, sa han slik: «Tror du det går riktig til?» Dette gjentok seg hver måned før og etter trekning. En gang vant han visst en liten sum. Da kjøpte han øl for alt sammen. Far fortalte om en gang de to fant på å gå på pinsevennmøte i Korumdalen. Det var den første tiden etter at pinsebevegelsen kom til Osbygden. De var nysgjerrige på å se hva som foregikk. Under møtet var det en dame som sto opp og vitnet. Da hun sluttet, sa Tømte: «Jeg kan en sang, jeg, som passer til det søstra sa». Så reiste han seg opp og sang mangfoldige vers. Han var en racer etter veien; å gå en tur til Rakkestad stasjon og tilbake var ingenting for Tømte. Humoristisk sans hadde han også. Når han ikke var fornøyd med middagsmaten, satte han pinner som bein på silda og ba henne gå på bua etter flesk. Han snakket bare med søsteren vår; henne kunne han jangle med, Men oss guttene enset han ikke. Hvem var så denne Sigvart Tømte? Han kom til Thøger Sæves, Os fra Oslo som en umulig guttunge. Her bodde han til han ble konfirmert i Os kirke 1894. I kirkeboken kan vi lese at Sigvart Jørgensen Tømte ble født i Christiania 17. april 1879. Foreldrene var boktrykker Jørgen Tømte og Caroline begge bosatt i Christiania. Ved konfirmasjonen i 1894 fikk han karakteren Temmelig godt. Deretter følger en heller uvanlig tilføyelse: - Myrdede i slutningen av 1894 en 4-5 år gammel gut i Christiania. Sædelighetsforbrydelse tillige. Bare 15 år gammel ble Tømte dømt til livsvarig fengsel. Og den gang betydde det virkelig for resten for resten av livet. Men etter 22 år ble dommen antagelig omgjort til livsvarig sikring idet Thøger Sæves som Tømte hadde vært hos som guttunge, påtok seg ansvaret for ham. Det var nok ikke noe rart at Tømte kunne bibelen på fingrene; det var vel det eneste lesestoff han hadde på 22 år. Så forsto vi også hvorfor han unngikk guttunger. En eneste gang i sitt liv var Tømte syk. Han gikk til nabogården for å få hjelp og ble sendt på sykehuset. Her fikk han lungebetennelse og døde 21. november 1938 i sitt sekstiende år. "

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Pwinther på 22. apr. 2023 kl. 09:21

2023-04-22T09:21:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2023 kl. 09:21
Linje 7:		Linje 7:

	Faren mente Sigvard var snill, mens moren fortalte at han i hjemmet var «''slem''», «''ulydig, slem i munnen, ligesom han uden tvil har stjaalet penge fra moderen''». I etterkant var det mange som beskrev Sigvard som feig, utspekulert og upålitelig. Noen mente imidlertid han var snill, godhjertet og medgjørlig. Kamerater fortalte at han var nokså barnslig og lett tok til tårene når han fikk «''juling''». Sakkyndige som gjorde vurderinger av Sigvard påpekte tendens til skryt og selvforherligelse, spesielt i beruset tilstand. Allerede som skolegutt ble han en del ganger observert beruset, men først etter han fyllte 18 år virket det som han konsumerte alkohol jevnlig, antageligvis daglig.		Faren mente Sigvard var snill, mens moren fortalte at han i hjemmet var «''slem''», «''ulydig, slem i munnen, ligesom han uden tvil har stjaalet penge fra moderen''». I etterkant var det mange som beskrev Sigvard som feig, utspekulert og upålitelig. Noen mente imidlertid han var snill, godhjertet og medgjørlig. Kamerater fortalte at han var nokså barnslig og lett tok til tårene når han fikk «''juling''». Sakkyndige som gjorde vurderinger av Sigvard påpekte tendens til skryt og selvforherligelse, spesielt i beruset tilstand. Allerede som skolegutt ble han en del ganger observert beruset, men først etter han fyllte 18 år virket det som han konsumerte alkohol jevnlig, antageligvis daglig.

	~~Allerede som skolegutt ble han en del ganger observert beruset, men først det siste året før siktelsen virket det som han konsumerte alkohol jevnlig, antageligvis daglig.~~

	==Mordet på Grünerløkka==		==Mordet på Grünerløkka==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2023 kl. 11:06
Linje 26:		Linje 26:
	[[15. april]] [[1899]] ble Sigvard overført<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> til [[Botsfengselet]], og deretter<ref>''Grenmar 1899.04.22''. 18990422. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grenmar_null_null_18990422_22_63_1}}</ref> til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] 1 uke senere. Sigvard hadde ikke noen bra tid som soningsfange ved Akershus. Han var motvillig til arbeid, og fikk flere advarsler, samt ble etterhvert vurdert som "''neppe helt tilregnelig''". Han utviklet gradvis symptomer på forfølgelsesmani, og mente at alle var ute etter ham.		[[15. april]] [[1899]] ble Sigvard overført<ref>''Polititidende''. no. 1899, 29-C4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581042_001}}</ref> til [[Botsfengselet]], og deretter<ref>''Grenmar 1899.04.22''. 18990422. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_grenmar_null_null_18990422_22_63_1}}</ref> til [[Akershus landsfengsel\|Akershus straffeanstalt]] 1 uke senere. Sigvard hadde ikke noen bra tid som soningsfange ved Akershus. Han var motvillig til arbeid, og fikk flere advarsler, samt ble etterhvert vurdert som "''neppe helt tilregnelig''". Han utviklet gradvis symptomer på forfølgelsesmani, og mente at alle var ute etter ham.

	[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved Trondheims landsfengsel<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.		[[31. oktober]] [[1899]] overføres<ref>''Polititidende''. no. 1900, 10-C3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022021581044_001}}</ref><ref>''Ørebladet 1899.12.01''. 18991201. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_oerebladet_null_null_18991201_9_309_1}}</ref> han til [[Kriminalasylet (Trondheim)\|kriminalasylet]] i Trondheim. "''Har sandsynligvis under hele sit ophold i bodsfengslet været sindssyg''", skrev fengselsinspektøren ved utsendelsen. Sigvard ble 1 år på kriminalasylet, og da ansett som frisk nok til soning, og ble [[13. november]] [[1900]] overført<ref>''Kongsberg Blad 1900.11.16''. 19001116. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_kongsbergblad_null_null_19001116_14_138_1}}</ref> for videre soning ved [[Trondheim tukthus\|Trondheims landsfengsel]]<ref name=":1">{{Digitalarkivet-skann\|db60171171000063\| Trondheim tukthus, Fanger, 65 - Fangeprotokoller serie II, nr. 37: Fangeprotokoll med register for Trondhjems straffeanstalt, 1898-1914}}</ref>.

	Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det norske Myrselskab]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der.		Fra [[1909]] inngikk Trondheim landsfengsel en avtale med [[Det norske Myrselskab]] med å tildele straffefanger<ref>''Hordaland Folkeblad 1919.06.25''. 19190625. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hordalandfolkeblad_null_null_19190625_19_72_1}}</ref> til å bistå med arbeid ved forskningsstasjonen ved [[Mæresmyra]], sør for [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]]. Arbeidet bestod i drenering av myren ved å grave grøfter. Fengslet opprettet en brakke på stedet, og Sigvard var en av de fanger som hvert år fra [[1909]] i månedene mai til oktober ble stasjonert<ref name=":1" /> der.