Sigvart Bach - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 27. des. 2019 kl. 10:35

2019-12-27T10:35:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2019 kl. 10:35
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Dødsfall i 1971]]		[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
			[[Kategori:Harstadbotn]]
			[[Kategori:Harstadhamn]]
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
	[[Kategori:Korsangere]]		[[Kategori:Korsangere]]

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */ Lenker +

2019-03-20T11:56:01Z

Kilder: Lenker +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2019 kl. 11:56
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Harstadleksikonet i Lokalhistoriewiki.no		*Harstadleksikonet i Lokalhistoriewiki.no
	*Kristiansen, Gunnar E. «Verkstedindustrien i Harstadhamn» i Harstad Tidende 25. mars 2017.		*[[Kristiansen, Gunnar E.]] «Verkstedindustrien i Harstadhamn» i [[Harstad Tidende]] 25. mars 2017.
	*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003.		*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter'' Harstad 2003.

	{{DEFAULTSORT:Bach, Sigvart}}		{{DEFAULTSORT:Bach, Sigvart}}

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2018-06-24T22:09:02Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2018 kl. 22:09
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Sigvart Bach.jpg\|Sigvart Bach 1950\|Per Lorentzen.}}
	{{thumb høyre\|S "Viking".JPG\|Harstadhamn 1957.		{{thumb høyre\|S "Viking".JPG\|Harstadhamn 1957.
	Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.\|Johan Kristiansen.}}		Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.\|Johan Kristiansen.}}

Gunnar Reppen på 9. feb. 2018 kl. 13:32

2018-02-09T13:32:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2018 kl. 13:32
Linje 2:		Linje 2:
	Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.\|Johan Kristiansen.}}		Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.\|Johan Kristiansen.}}

	'''Sigvart Bach,''' født 31. november [[1890]], død 22. februar [[1971]], gift med Gyda Bach, født 28. februar [[1893]], død 10. august [[1960]]. De bodde i egen gård i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 2 i Harstad, - et hus som faren Eiel Torbjørnsen Bach (~~1842~~-1912) hadde bygd i [[1911]]. Sigvart hadde overtatt farens hus og bodde der og hadde hytte i Skaret som de døpte Årvak. I første etasje i bygården, som gikk under betegnelsen «Bach-gården», var det butikklokale der ulike forretninger leide opp gjennom årene: Harstad Kaabemagasin, Hardanger Fruktutsalg, v/ Hallgerd Graadahl og senere Olaf Steiros bilforretning (bilmerket Morris) før Steiro bygde eget forretningsbygg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 34. Fra 1935 hadde Bjørn Johannessen sin forretning Sko-i-nor her til han bygde nybygg i Storgata 3.		'''Sigvart Bach,''' født 31. november [[1890]], død 22. februar [[1971]], gift med Gyda Bach, født 28. februar [[1893]], død 10. august [[1960]]. De bodde i egen gård i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 2 i Harstad, - et hus som faren, bygningssnekker Egil (Eiel) Torbjørnsen Bach (1845-1912), hadde bygd i [[1911]]. Sigvart hadde overtatt farens hus og bodde der og hadde hytte i Skaret som de døpte Årvak. I første etasje i bygården, som gikk under betegnelsen «Bach-gården», var det butikklokale der ulike forretninger leide opp gjennom årene: Harstad Kaabemagasin, Hardanger Fruktutsalg, v/ Hallgerd Graadahl og senere Olaf Steiros bilforretning (bilmerket Morris) før Steiro bygde eget forretningsbygg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 34. Fra 1935 hadde Bjørn Johannessen sin forretning Sko-i-nor her til han bygde nybygg i Storgata 3.

	== «Folkeparkens far» ==		== «Folkeparkens far» ==

Gunnar Reppen: /* Bachs Verksted */

2017-06-13T20:29:49Z

Bachs Verksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2017 kl. 20:29
Linje 17:		Linje 17:
	== Bachs Verksted ==		== Bachs Verksted ==
	I 1929 kjøpte Sigvart Bach konkursboet etter [[Nils Skandfer]] i Harstadhamn, som han ga navnet [[Bachs Verksted]]. Det gikk bra og i [[1936]] hadde han 11 ansatte. I tillegg til ordinær verksteddrift påtok han seg også å bygge en flyhangar for Forsvaret på [[Bardufoss]].<br />		I 1929 kjøpte Sigvart Bach konkursboet etter [[Nils Skandfer]] i Harstadhamn, som han ga navnet [[Bachs Verksted]]. Det gikk bra og i [[1936]] hadde han 11 ansatte. I tillegg til ordinær verksteddrift påtok han seg også å bygge en flyhangar for Forsvaret på [[Bardufoss]].<br />
	I samarbeid med [[Harstad kommune]] ~~atartet~~ Bach yrkesutdanning av mekanikere i sitt verksted. Utdannelsen var på 2,5 år og hadde stor betydning for rekrutteringen til den omfattende verkstedvirksomheten i byen. I [[1948]] bygde han nytt verkstedbygg i tre etasjer i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] 5 og fortsatte utdanningen av lærlinger og var selv lærer. Da [[Sør-Troms yrkesskole]] ble opprettet i [[1950]], leide skolen 500 kvm ~~hos~~ Bach. Denne undervisningen foregikk helt til [[1953]], da Sør-Troms Yrkesskole ble opprettet i [[Harstadbotn]] med eget skolebygg, mekanisk verksted for elever og internatboliger.<br />		I samarbeid med [[Harstad kommune]] startet Bach yrkesutdanning av mekanikere i sitt verksted. Utdannelsen var på 2,5 år og hadde stor betydning for rekrutteringen til den omfattende verkstedvirksomheten i byen. I [[1948]] bygde han nytt verkstedbygg i tre etasjer i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] 5 og fortsatte utdanningen av lærlinger og var selv lærer. Da [[Sør-Troms yrkesskole]] ble opprettet i [[1950]], leide skolen 500 kvm i 2. og 3. etasje i Bach-bygningen. Denne undervisningen foregikk helt til [[1953]], da Sør-Troms Yrkesskole ble opprettet i [[Harstadbotn]] med eget skolebygg, mekanisk verksted for elever og internatboliger.<br />
	I 1961 opphørte verkstedet.		I 1961 opphørte verkstedet.

Gunnar Reppen på 4. apr. 2017 kl. 19:42

2017-04-04T19:42:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2017 kl. 19:42
Linje 2:		Linje 2:
	Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.\|Johan Kristiansen.}}		Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.\|Johan Kristiansen.}}

	'''Sigvart Bach,''' født 31. november [[1890]], død 22. februar [[1971]], gift med Gyda Bach, født 28. februar [[1893]], død 10. august [[1960]]. De bodde i egen gård i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 2 i Harstad, - et hus som faren Eiel Torbjørnsen Bach (1842-1912) hadde bygd i [[1911]]~~. Gyda og Thorvald hadde sønnene Thorvald og Eiel~~. Sigvart hadde overtatt farens hus og ~~familien~~ bodde der og hadde hytte i Skaret som de døpte Årvak. I første etasje i bygården, som gikk under betegnelsen «Bach-gården», var det butikklokale der ulike forretninger leide opp gjennom årene: Harstad Kaabemagasin, Hardanger Fruktutsalg, v/ Hallgerd Graadahl og senere Olaf Steiros bilforretning (bilmerket Morris) før Steiro bygde eget forretningsbygg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 34. Fra 1935 hadde Bjørn Johannessen sin forretning Sko-i-nor her til han bygde nybygg i Storgata 3.		'''Sigvart Bach,''' født 31. november [[1890]], død 22. februar [[1971]], gift med Gyda Bach, født 28. februar [[1893]], død 10. august [[1960]]. De bodde i egen gård i [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] 2 i Harstad, - et hus som faren Eiel Torbjørnsen Bach (1842-1912) hadde bygd i [[1911]]. Sigvart hadde overtatt farens hus og bodde der og hadde hytte i Skaret som de døpte Årvak. I første etasje i bygården, som gikk under betegnelsen «Bach-gården», var det butikklokale der ulike forretninger leide opp gjennom årene: Harstad Kaabemagasin, Hardanger Fruktutsalg, v/ Hallgerd Graadahl og senere Olaf Steiros bilforretning (bilmerket Morris) før Steiro bygde eget forretningsbygg i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 34. Fra 1935 hadde Bjørn Johannessen sin forretning Sko-i-nor her til han bygde nybygg i Storgata 3.

	== «Folkeparkens far» ==		== «Folkeparkens far» ==

Gunnar Reppen: /* Forløperen for Bachs verksted */

2017-04-04T09:44:39Z

Forløperen for Bachs verksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2017 kl. 09:44
Linje 13:		Linje 13:

	== Forløperen for Bachs verksted ==		== Forløperen for Bachs verksted ==
	Edvard Tangen drev sammen med Hagbart A. Pedersen [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]]. De hadde slipp med 100 fots lengde. Som nabo hadde de Harstad Skibsverft, som Carl Andreas Hanssen hadde startet i [[1906]]. I [[1912]] kjøpte de Hanssens verft, og i [[1915]] hadde de 30 ansatte. Men i [[1923]] ble det konkurs, og [[Nils Skandfer]] ble eier i [[1925]] og endret firmanavnet til Tangens Mek. Verksted og Træskibsbyggeri. Også denne bedriften fikk økonomiske problemer og måtte gi opp ~~etter kort tid~~.		Edvard Tangen drev sammen med Hagbart A. Pedersen [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]]. De hadde slipp med 100 fots lengde. Som nabo hadde de Harstad Skibsverft, som Carl Andreas Hanssen hadde startet i [[1906]]. I [[1912]] kjøpte de Hanssens verft, og i [[1915]] hadde de 30 ansatte. Men i [[1923]] ble det konkurs, og [[Nils Skandfer]] ble eier i [[1925]] og endret firmanavnet til Tangens Mek. Verksted og Træskibsbyggeri. Også denne bedriften fikk økonomiske problemer og måtte gi opp i 1927.

	== Bachs Verksted ==		== Bachs Verksted ==

Gunnar Reppen: /* Bachs Verksted */

2017-03-31T18:32:52Z

Bachs Verksted

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 18:32
Linje 16:		Linje 16:

	== Bachs Verksted ==		== Bachs Verksted ==
	I 1929 kjøpte Sigvart Bach konkursboet etter [[Nils Skandfer]] i Harstadhamn, som han ga navnet [[Bachs Verksted]]. Det gikk bra og i [[1936]] hadde han 11 ansatte. I tillegg til ordinær verksteddrift påtok han seg også å bygge en flyhangar for Forsvaret på [[Bardufoss]].		I 1929 kjøpte Sigvart Bach konkursboet etter [[Nils Skandfer]] i Harstadhamn, som han ga navnet [[Bachs Verksted]]. Det gikk bra og i [[1936]] hadde han 11 ansatte. I tillegg til ordinær verksteddrift påtok han seg også å bygge en flyhangar for Forsvaret på [[Bardufoss]].<br />
			I samarbeid med [[Harstad kommune]] atartet Bach yrkesutdanning av mekanikere i sitt verksted. Utdannelsen var på 2,5 år og hadde stor betydning for rekrutteringen til den omfattende verkstedvirksomheten i byen. I [[1948]] bygde han nytt verkstedbygg i tre etasjer i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] 5 og fortsatte utdanningen av lærlinger og var selv lærer. Da [[Sør-Troms yrkesskole]] ble opprettet i [[1950]], leide skolen 500 kvm hos Bach. Denne undervisningen foregikk helt til [[1953]], da Sør-Troms Yrkesskole ble opprettet i [[Harstadbotn]] med eget skolebygg, mekanisk verksted for elever og internatboliger.<br />
	I samarbeid med [[Harstad kommune]] atartet Bach yrkesutdanning av mekanikere i sitt verksted. Utdannelsen var på 2,5 år og hadde stor betydning for rekrutteringen til den omfattende verkstedvirksomheten i byen. I [[1948]] bygde han nytt verkstedbygg i tre etasjer i [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]] 5 og fortsatte utdanningen av lærlinger og var selv lærer. Da [[Sør-Troms ~~Yrkesskole~~]] ble opprettet i [[1950]], leide skolen 500 kvm hos Bach. Denne undervisningen foregikk helt til [[1953]], da Sør-Troms Yrkesskole ble opprettet i [[Harstadbotn]] med eget skolebygg, mekanisk verksted for elever og internatboliger.<br />
	I 1961 opphørte verkstedet.		I 1961 opphørte verkstedet.

Gunnar Reppen: /* «Folkeparkens far» */

2017-03-31T18:30:56Z

«Folkeparkens far»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 18:30
Linje 6:		Linje 6:
	== «Folkeparkens far» ==		== «Folkeparkens far» ==
	Sigvart Bach var først og fremst kjent som en betydelig verftseier i Harstadhamn. Som den ivrige friluftsmannen han var, skaffet han seg også heder for sin innsats for å skaffe byen en naturpark.		Sigvart Bach var først og fremst kjent som en betydelig verftseier i Harstadhamn. Som den ivrige friluftsmannen han var, skaffet han seg også heder for sin innsats for å skaffe byen en naturpark.
	Det startet med at han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på hytta Årvak mandag den 13. august [[1945]]. Og da [[Harstad Folkepark]] ble en realitet i [[1948]], ble Bach utropt til «Folkeparkens far». Gruppen sørget for grunnavståelser og satte opp statutter for bruk av [[Folkeparken i Harstad~~\|Folkeparken~~]]. I senere år er det kommet forslag om å endre statuttene eller omdefinere dem etter dagens tenkemåte, men de har bestått alle «reformforsøk».<br />		Det startet med at han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på hytta Årvak mandag den 13. august [[1945]]. Og da [[Harstad Folkepark]] ble en realitet i [[1948]], ble Bach utropt til «Folkeparkens far». Gruppen sørget for grunnavståelser og satte opp statutter for bruk av [[Folkeparken i Harstad]]. I senere år er det kommet forslag om å endre statuttene eller omdefinere dem etter dagens tenkemåte, men de har bestått alle «reformforsøk».<br />
	Sigvart Bach var også en ivrig korsanger og deltok aktivt som andretenor i [[Harstad Mandskor]].		Sigvart Bach var også en ivrig korsanger og deltok aktivt som andretenor i [[Harstad Mandskor]].

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2017-03-31T18:28:55Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|S "Viking".JPG|Harstadhamn 1957.
Bachs gamle verksted (foran i venstre kant) og det nye bygget fra 1948 med slipp (foran i høyre bildekant). Båten i forgrunnen er M/S «Viking» som tilhørte [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Etter rederiets konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap. I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957.|Johan Kristiansen.}}

'''Sigvart Bach,''' født 31. november [[1890]], død 22. februar [[1971]], gift med Gyda Bach, født 28. februar [[1893]], død 10. august [[1960]]. De bodde i egen gård i [[Torvet (Harstad)|Torvet]] 2 i Harstad, - et hus som faren Eiel Torbjørnsen Bach (1842-1912) hadde bygd i [[1911]]. Gyda og Thorvald hadde sønnene Thorvald og Eiel. Sigvart hadde overtatt farens hus og familien bodde der og hadde hytte i Skaret som de døpte Årvak. I første etasje i bygården, som gikk under betegnelsen «Bach-gården», var det butikklokale der ulike forretninger leide opp gjennom årene: Harstad Kaabemagasin, Hardanger Fruktutsalg, v/ Hallgerd Graadahl og senere Olaf Steiros bilforretning (bilmerket Morris) før Steiro bygde eget forretningsbygg i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] 34. Fra 1935 hadde Bjørn Johannessen sin forretning Sko-i-nor her til han bygde nybygg i Storgata 3.

== «Folkeparkens far» ==
Sigvart Bach var først og fremst kjent som en betydelig verftseier i Harstadhamn. Som den ivrige friluftsmannen han var, skaffet han seg også heder for sin innsats for å skaffe byen en naturpark.
Det startet med at han sammenkalte en gruppe mennesker som han mente kunne ha sammenfallende tanker omkring et slikt prosjekt, og ba dem møte på hytta Årvak mandag den 13. august [[1945]]. Og da [[Harstad Folkepark]] ble en realitet i [[1948]], ble Bach utropt til «Folkeparkens far». Gruppen sørget for grunnavståelser og satte opp statutter for bruk av [[Folkeparken i Harstad|Folkeparken]]. I senere år er det kommet forslag om å endre statuttene eller omdefinere dem etter dagens tenkemåte, men de har bestått alle «reformforsøk».<br />
Sigvart Bach var også en ivrig korsanger og deltok aktivt som andretenor i [[Harstad Mandskor]].

== Harstadbotn Mek. Verksted ==
Elmer Johansen hadde i [[1914]] startet bedriften Harstadbotn Mek. Verksted, men måtte gi den opp etter to år. Da ble verkstedet overtatt av [[Oscar J. Mathiassen]] og Sigvart Bach i fellesskap. Bedriften var godt utstyrt med patentslipp, maskinverksted, smie, metallstøperi og tømmermannsverksted. I [[1927]] gikk imidlertid bedriften over ende og Mathiassen startet året etter opp virksomheten alene som personlig firma.

== Forløperen for Bachs verksted ==
Edvard Tangen drev sammen med Hagbart A. Pedersen [[Tangens Mek. Verksted]] i [[Tordenskjolds gate (Harstad)|Tordenskjolds gate]]. De hadde slipp med 100 fots lengde. Som nabo hadde de Harstad Skibsverft, som Carl Andreas Hanssen hadde startet i [[1906]]. I [[1912]] kjøpte de Hanssens verft, og i [[1915]] hadde de 30 ansatte. Men i [[1923]] ble det konkurs, og [[Nils Skandfer]] ble eier i [[1925]] og endret firmanavnet til Tangens Mek. Verksted og Træskibsbyggeri. Også denne bedriften fikk økonomiske problemer og måtte gi opp etter kort tid.

== Bachs Verksted ==
I 1929 kjøpte Sigvart Bach konkursboet etter [[Nils Skandfer]] i Harstadhamn, som han ga navnet [[Bachs Verksted]]. Det gikk bra og i [[1936]] hadde han 11 ansatte. I tillegg til ordinær verksteddrift påtok han seg også å bygge en flyhangar for Forsvaret på [[Bardufoss]].

I samarbeid med [[Harstad kommune]] atartet Bach yrkesutdanning av mekanikere i sitt verksted. Utdannelsen var på 2,5 år og hadde stor betydning for rekrutteringen til den omfattende verkstedvirksomheten i byen. I [[1948]] bygde han nytt verkstedbygg i tre etasjer i [[Tore Hunds gate (Harstad)|Tore Hunds gate]] 5 og fortsatte utdanningen av lærlinger og var selv lærer. Da [[Sør-Troms Yrkesskole]] ble opprettet i [[1950]], leide skolen 500 kvm hos Bach. Denne undervisningen foregikk helt til [[1953]], da Sør-Troms Yrkesskole ble opprettet i [[Harstadbotn]] med eget skolebygg, mekanisk verksted for elever og internatboliger.<br />
I 1961 opphørte verkstedet.

== Kilder ==
*Harstadleksikonet i Lokalhistoriewiki.no
*Kristiansen, Gunnar E. «Verkstedindustrien i Harstadhamn» i Harstad Tidende 25. mars 2017.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003.

{{DEFAULTSORT:Bach, Sigvart}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1971]]
[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Korsangere]]