Sipo - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Norge */

2022-08-22T19:31:52Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2022 kl. 19:31
Linje 16:		Linje 16:
	* ''Abteilung II'' (Økonomi og administrasjon)		* ''Abteilung II'' (Økonomi og administrasjon)
	* ''Abteilung III'' (SD, sikkerhetstjenesten)		* ''Abteilung III'' (SD, sikkerhetstjenesten)
	* ''Abteilung IV'' (Gestapo)		* ''Abteilung IV'' ([[Gestapo]])
	* ''Abteilung V'' (Kripo, kriminalpolitiet)		* ''Abteilung V'' (Kripo, kriminalpolitiet)
	* ''Abteiling VI'' (Utenriksavdelingen)		* ''Abteiling VI'' (Utenriksavdelingen)

Cnyborg: /* Norge */

2020-08-28T08:09:54Z

Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2020 kl. 08:09
Linje 9:		Linje 9:

	== Norge ==		== Norge ==
	I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Walter Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.		I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. Rediess tok over etter [[Fritz Weitzel]], som hadde kommet til Norge som Höherer SS- und Polizeiführer Nord 21. april, men som ble drept i et bombeangrep under et besøk i sin hjemby Düsseldorf den 19. juni 1940. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Walter Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.

	Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:		Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:

Cnyborg på 26. sep. 2019 kl. 11:01

2019-09-26T11:01:52Z

@@ Linje 25: / Linje 25: @@
 Fra februar 1945 og frem til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen]] ble bunkeren kalt [[Festung Furulund]] på [[Ullern]] benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. ''Abteilung IV'' (Gestapo), da under ledelse av [[Siegfried Fehmer]], ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse.
 == Kilder ==
 * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s4.html#sipo|Sipo}}
 [[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
 [[Kategori:SS]]
 {{bm}}

Cnyborg på 16. aug. 2019 kl. 07:29

2019-08-16T07:29:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 07:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{portal\|andre verdenskrig}}		{{portal\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}		{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}
	'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.		'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble [[Gestapo]] gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.

	== Tyskland ==		== Tyskland ==

Cnyborg på 16. aug. 2019 kl. 07:28

2019-08-16T07:28:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 07:28
Linje 9:		Linje 9:

	== Norge ==		== Norge ==
	I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.		I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Walter Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.

	Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:		Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:

PaulVIF på 6. feb. 2019 kl. 22:36

2019-02-06T22:36:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 22:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}		{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}
	'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.		'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.

PaulVIF på 6. feb. 2019 kl. 22:34

2019-02-06T22:34:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 22:34
Linje 29:		Linje 29:

	[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]		[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
			[[Kategori:SS]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 22. okt. 2018 kl. 12:37

2018-10-22T12:37:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}		{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}
	'''Sipo''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|~~nazistenes~~]] ~~regime. Det fikk i [[~~1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel\|SS]]. Sipo ble i 1939 slått sammen med [[Sicherheitsdienst]] (SD) og lagt inn under det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]]. Enheten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.		'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.

	I [[~~1936~~]] ble ~~Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren~~ [[~~1942~~]]~~, og~~ [[~~Ernst Kaltenbrunner~~]] ~~tok over. I Norge var kommandoen over Sipo~~ og ~~SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord~~ [[~~Wilhelm Rediess~~]]~~. Han var direkte underlagt Himmler~~. I ~~tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD~~ [[~~Heinrich Fehlis~~]]~~, som dels var under Rediess men også dels under~~ Heydrich. ~~Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at~~ [[~~Franz Stahlecker~~]] ~~hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom~~ [[~~Josef Terboven~~]]~~, som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando~~ over ~~styrkene~~.		== Tyskland ==
			Det fikk i [[1933]] rett til å fengsle uten lov og dom, og ble i [[1934]] under [[Heinrich Himmler]] og tilknyttet [[Schutzstaffel\|SS]]. I [[1936]] ble Reinhard Heydrich sjef for Sipo. Han ble likvidert sommeren [[1942]], og [[Ernst Kaltenbrunner]] tok over.

	Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, ~~den utøvende grenen,~~ var ~~avdeling~~ IV. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].		Sipo ble i 1939 slått sammen med [[Sicherheitsdienst]] (SD) og lagt inn under det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]]. Enheten var delt i flere avdelinger, der det hemmelige statspolitiet [[Gestapo]] var den mest kjente og fryktede.

			== Norge ==
			I Norge var kommandoen over Sipo og SD i praksis delt mellom flere personer. Øverstkommanderende var formelt sett Höherer SS- und Polizeiführer Nord [[Wilhelm Rediess]]. Han var direkte underlagt Himmler. I tillegg kom Befehlshaber der Sipo und des SD [[Heinrich Fehlis]], som dels var under Rediess men også dels under Heydrich. Fehlis kom til Norge høsten 1940, etter at [[Franz Stahlecker]] hadde hatt kommandoen sommeren etter invasjonen. Til sist kom [[Josef Terboven]], som hadde rett til å benytte Sipo, men som formelt ikke hadde kommando over styrkene.

			Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder og korresponderte med den tilsvarende i Reichssicherheitshauptamt, deres overordende organ. Fehlis hadde seks avdelinger under seg med ulike oppgaver:

			* ''Abteilung I'' (Personal og organisasjon)
			* ''Abteilung II'' (Økonomi og administrasjon)
			* ''Abteilung III'' (SD, sikkerhetstjenesten)
			* ''Abteilung IV'' (Gestapo)
			* ''Abteilung V'' (Kripo, kriminalpolitiet)
			* ''Abteiling VI'' (Utenriksavdelingen)

			De viktigste avdelingene var Abteilung III SD og Abteilung IV Gestapo. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].

	[[Grensepolitiet]], sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.		[[Grensepolitiet]], sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.

			Fra februar 1945 og frem til [[Frigjøringen 1945\|frigjøringen]] ble bunkeren kalt [[Festung Furulund]] på [[Ullern]] benyttet som hovedkvarter for Fehlis og hans stab. Årsaken til flyttingen var etter sigende det allierte bomberaidet på Victoria Terrasse, sist nyttårsaften 1944. ''Abteilung IV'' (Gestapo), da under ledelse av [[Siegfried Fehmer]], ble imidlertid igjen på Victoria Terrasse.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:33

2017-10-19T14:33:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:33
Linje 12:		Linje 12:

	[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]		[[Kategori:Okkupasjonsmakta]]
			{{bm}}

Cnyborg på 19. sep. 2017 kl. 10:58

2017-09-19T10:58:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2017 kl. 10:58
Linje 6:		Linje 6:
	Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].		Den første krigssommeren, under Stahlecker, var Sipo i Norge organisert i Einsatzkommandos. Dette var en ordning ble ble brukt i aktive krigssoner. Da Fehlis tok over på høsten ble Sipo og SD omorganisert etter Heydrichs modell, ved en inndeling i avdelinger med forskjellige ansvarsområder. Gestapo, den utøvende grenen, var avdeling IV. Sipos og SDs hovedkvarter lå på [[Victoria Terrasse]] i [[Oslo]]. Norge ble videre delt inn i kommandørområder med seter i [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Mot slutten av [[1944]] ble Tromsøkontoret flyttet til [[Narvik]]. Den samlede styrken var på slutten av krigen omkring 750 mann. I tillegg til eget mannskap kunne Sipo benytte [[Statspolitiet]], det ordinære politiet og deler av [[Hirden]].

	Grensepolitiet, sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.		[[Grensepolitiet]], sivile fangeleire og enkelte viktige støttepunkter var underlagt Sipo.

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 22:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{portal\|andre verdenskrig}}
	{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}		{{thumb\|Wilhelm Rediess taler.jpg\|Wilhelm Rediess var øverstkommanderende for Sipo i Norge. Her holder han en tale, med Quisling ved sin venstre side.\|Ukjent /Riksarkivet}}
	'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.		'''[[Sipo]]''', egentlig '''Sicherheitspolizei''', var det [[Tyskland\|tyske]] sikkerhetspolitiet under [[nazisme\|det nasjonalistiske]] styret 1933-1945. Sipo og SD ble satt inn i Norge straks etter [[angrepet på Norge 1940\|invasjonen]] i april [[1940]] med en felles ledelse, som det første okkuperte landet. I norsk sammenheng ble Gestapo gjerne brukt som navn på hele Sipo og SD, men dette er upresist.