Bplofall på 30. mar. 2023 kl. 21:13

2023-03-30T21:13:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 21:13
Linje 20:		Linje 20:
	Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger.		Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1973. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683560 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først publisert fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] i 1779<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017}}.</ref>.		Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1973. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683560 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først publisert fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] i 1779<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=131}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Arten er livskraftig (LC) nasjonalt<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot ''Polypodium vulgare'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14435 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref> og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er truet.		Arten er livskraftig (LC) nasjonalt<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot ''Polypodium vulgare'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14435 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref> og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er nevneverdig truet.
	==Kulturhistorie==		==Kulturhistorie==
	Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"<ref name=":0" />. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>.		Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"<ref name=":0" />. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013\|side=527}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: Opprettet artikkel i Østfoldflora-serien.

2023-03-19T09:51:50Z

Opprettet artikkel i Østfoldflora-serien.

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Sisselrot
| latinsknavn =''Polypodium vulgare'' L.
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =2.9.2022
| kart5x5 =Polypodium_vulgare.png
| ruter5x5 =222
| kart1x1 =Polypodium_vulgare_1.png
| ruter1x1 =1983
| ruter01a =2022
| først =1779
| sist =2022
| graf =
|familie=Sisselrotfamilien}}'''Sisselrot''' er spontan, flerårig, svært vanlig art med vid utbredelse i Østfold.
==Hyppighet og utbredelse==
Sisselrot er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen med vid utbredelse i Østfold<ref>Artsdatabanken. Sisselrot i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B63874%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref><ref>Østfold botaniske forening. Sisselrot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Polypodium_vulgare.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
==Økologi==
Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger.
==Oppdagelseshistorikk==
Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1973. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683560 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først publisert fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] i 1779<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017}}.</ref>.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
==Forvaltningsstatus==
Arten er livskraftig (LC) nasjonalt<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot ''Polypodium vulgare'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14435 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref> og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er truet.
==Kulturhistorie==
Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"<ref name=":0" />. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/sisselrot Sisselrot] hos Store norske leksikon
*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sisselrot&oldid=22922389 Sisselrot] hos Norsk Wikipedia
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Polypodium%20vulgare/103914 Sisselrot] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold]]

Sisselrot i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 30. mar. 2023 kl. 21:13

Bplofall: Opprettet artikkel i Østfoldflora-serien.