Sjøfart fra 1500 til 1800 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: erstattet flettet tekst med omdirigering til aktuelt avsnitt

2022-12-23T10:05:31Z

erstattet flettet tekst med omdirigering til aktuelt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 10:05
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Larvik fra sjøsiden 1785.jpeg\|Larvik fra sjøsiden. Maleri fra 1785, signert R.B. Larvik Museum}}~~		#OMDIRIGERING[[Næringsutviklingen_i_Norge_fra_1500_til_1800#Sjøfart]]
	~~{{thumb\|Gunder Eyde Konstruksjonsteikning til brigg, Bergen 1793.jpg\|Konstruksjonstegning av en brigg. Gunder Eyde, 1793. Brigger var vanlige i utenriksfarten.}}~~
	~~{{thumb\|Antoine_Roux_Brigg_Ellida_av_Trondhjem_paa_tur_til_Marseilles_i_juni_1830.jpg\|Brigg «Ellida» av Trondheim på reise til Marseilles i juni 1830.}}~~
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2014051408272 0067 1.jpg\|Mindre båter ble gjerne brukt i den lokale handelen langs kysten.}}~~
	~~{{thumb\|Diriks Fig. 17 Soendmoers Ottring.png\|Sunnmørsåttring.}}~~
	~~'''~~[[Sjøfart fra 1500 til 1800\|Sjøfarten]]''' var viktig fordi den fraktet varene fra produsentene til markeder både i inn- og utland. Som næring vokste sjøfarten alt fra 1500-tallet, men særlig sterkt på 1600- og 1700-tallet, i takt med økt handelsaktivitet i Europa og ellers i verden.

	Hvem som eide skipene, varierte over tid. I den tidligste perioden var det stort sett utenlandske skip som kom til Norge. På 1700-tallet var skipsfarten i større grad på norske hender. Inntekter fra frakten sørget dermed for fortjeneste for norske eiere. Lønnen gikk til norske matroser, og bestillinger på leveranser av proviant, tauverk eller skipsbygging gikk i større grad til norske produsenter og handelsfolk.

	~~== Sjøfarten i praksis ==~~

	Skipsfarten på 1500-tallet og fram til 1800-tallet var styrt av været og sesongene. For Norges del var høysesongen de varme og rolige sommermånedene. Om vinteren var det lite eller ingen trafikk. Årsaken var til dels faren for vinterstormer, men også at mange havner var utilgjengelige på grunn av is. Det gjaldt blant annet havnene i indre Oslofjord.

	Sjøfarten sysselsatte særlig unge menn fra kysten, men mange fra innlandet søkte også lykken som sjømenn. Siden sjøfarten hovedsakelig sikret arbeid i sommermånedene, måtte de finne annet arbeid om vinteren. Noen av dem søkte da tilbake til innlandet og tok arbeid i skogen. En del ble også igjen langs kysten og fikk arbeid ved skipsverftene, som vokste fram utover 1700-tallet.

	~~== Frakten ==~~

	~~Skipsfarten gikk mye til utlandet, men også til Danmark og til ulike havner langs norskekysten.~~

	Utenrikshandelen krevde store skip og mye kapital, for skipene måtte ofte være på havet i lang tid. Handelen hadde en særlig stor oppgang på 1700-tallet, fordi Danmark-Norge var en av få nøytrale stater i et Europa preget av ufred. Dansk-norske skip fikk dermed tilgang til havner i de landene som lå i krig, mens konkurrenter som deltok i krigene, ble holdt utenfor. De norske skipene utnyttet dette ved å ta på seg fraktoppdrag for de krigførende landenes varer. <ref>Du kan lese mer om utenrikshandelen her: http://ndla.no/nb/node/141738?fag=52253.</ref>

	Frakten til andre deler av Danmark-Norge foregikk gjerne med mindre skip. Reisen til Danmark var kort, og skipene kunne ta flere turer i løpet av en sesong. Østlandet og Sørlandet hadde mye kontakt med Danmark, mens Bergen og Trondheim hadde mindre direkte kontakt. Fra Bergen gikk flere skip til og fra Island. Mellom Norge og de dansk-norske koloniene i Karibia gikk det få skip, men de som gikk, ser ofte ut til å ha startet i Arendal. <ref>Du kan lese mer om handelen med andre deler av det dansk-norske riket her: http://ndla.no/nb/node/141783?fag=52253.</ref>

	Langs kysten gikk det også mindre båter som sørget for vareutveksling og leveringer mellom de norske havnene. Denne innenriksfrakten var viktig for å fordele varer fra Danmark og utlandet videre i Norge. <ref>Du kan lese mer om kysthandelen her: http://ndla.no/nb/node/141787?fag=52253.</ref>

	Hvis du vil du lese mer om båttyper fra denne tiden, kan du lese artikkelen [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»\|«Om de forskjellige slags baade i Norge»]] av Carl Fredrik Diriks.

	~~==Noter==~~

	~~<references/>~~

	~~[[Kategori:~~Sjøfart]]

Cnyborg på 4. apr. 2016 kl. 12:20

2016-04-04T12:20:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 12:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Larvik fra sjøsiden 1785.jpeg\|Larvik fra sjøsiden. Maleri fra 1785, signert R.B. Larvik Museum}}
	~~Bilde:~~		{{thumb\|Gunder Eyde Konstruksjonsteikning til brigg, Bergen 1793.jpg\|Konstruksjonstegning av en brigg. Gunder Eyde, 1793. Brigger var vanlige i utenriksfarten.}}
	~~https://digitaltmuseum~~.~~no/011025243303?query=skip&from_year=1650&to_year=~~1830~~&advanced_search=~~1~~&type_filter=Thing&pos=19&count=29~~		{{thumb\|Antoine_Roux_Brigg_Ellida_av_Trondhjem_paa_tur_til_Marseilles_i_juni_1830.jpg\|Brigg «Ellida» av Trondheim på reise til Marseilles i juni 1830.}}
	~~Bildetekst:~~		{{thumb\|No-nb digibok 2014051408272 0067 1.jpg\|Mindre båter ble gjerne brukt i den lokale handelen langs kysten.}}
	~~Larvik~~ fra ~~sjøsiden~~		{{thumb\|Diriks Fig. 17 Soendmoers Ottring.png\|Sunnmørsåttring.}}
			'''[[Sjøfart fra 1500 til 1800\|Sjøfarten]]''' var viktig fordi den fraktet varene fra produsentene til markeder både i inn- og utland. Som næring vokste sjøfarten alt fra 1500-tallet, men særlig sterkt på 1600- og 1700-tallet, i takt med økt handelsaktivitet i Europa og ellers i verden.
	Sjøfarten var viktig fordi den fraktet varene fra produsentene til markeder både i inn- og utland. Som næring vokste sjøfarten alt fra 1500-tallet, men særlig sterkt på 1600- og 1700-tallet, i takt med økt handelsaktivitet i Europa og ellers i verden.

	Hvem som eide skipene, varierte over tid. I den tidligste perioden var det stort sett utenlandske skip som kom til Norge. På 1700-tallet var skipsfarten i større grad på norske hender. Inntekter fra frakten sørget dermed for fortjeneste for norske eiere. Lønnen gikk til norske matroser, og bestillinger på leveranser av proviant, tauverk eller skipsbygging gikk i større grad til norske produsenter og handelsfolk.		Hvem som eide skipene, varierte over tid. I den tidligste perioden var det stort sett utenlandske skip som kom til Norge. På 1700-tallet var skipsfarten i større grad på norske hender. Inntekter fra frakten sørget dermed for fortjeneste for norske eiere. Lønnen gikk til norske matroser, og bestillinger på leveranser av proviant, tauverk eller skipsbygging gikk i større grad til norske produsenter og handelsfolk.

			== Sjøfarten i praksis ==
	~~'''~~Sjøfarten i praksis~~'''~~

	Skipsfarten på 1500-tallet og fram til 1800-tallet var styrt av været og sesongene. For Norges del var høysesongen de varme og rolige sommermånedene. Om vinteren var det lite eller ingen trafikk. Årsaken var til dels faren for vinterstormer, men også at mange havner var utilgjengelige på grunn av is. Det gjaldt blant annet havnene i indre Oslofjord.		Skipsfarten på 1500-tallet og fram til 1800-tallet var styrt av været og sesongene. For Norges del var høysesongen de varme og rolige sommermånedene. Om vinteren var det lite eller ingen trafikk. Årsaken var til dels faren for vinterstormer, men også at mange havner var utilgjengelige på grunn av is. Det gjaldt blant annet havnene i indre Oslofjord.
Linje 16:		Linje 14:
	Sjøfarten sysselsatte særlig unge menn fra kysten, men mange fra innlandet søkte også lykken som sjømenn. Siden sjøfarten hovedsakelig sikret arbeid i sommermånedene, måtte de finne annet arbeid om vinteren. Noen av dem søkte da tilbake til innlandet og tok arbeid i skogen. En del ble også igjen langs kysten og fikk arbeid ved skipsverftene, som vokste fram utover 1700-tallet.		Sjøfarten sysselsatte særlig unge menn fra kysten, men mange fra innlandet søkte også lykken som sjømenn. Siden sjøfarten hovedsakelig sikret arbeid i sommermånedene, måtte de finne annet arbeid om vinteren. Noen av dem søkte da tilbake til innlandet og tok arbeid i skogen. En del ble også igjen langs kysten og fikk arbeid ved skipsverftene, som vokste fram utover 1700-tallet.

			== Frakten ==
	~~'''~~Frakten~~'''~~

	Skipsfarten gikk mye til utlandet, men også til Danmark og til ulike havner langs norskekysten.		Skipsfarten gikk mye til utlandet, men også til Danmark og til ulike havner langs norskekysten.

	Utenrikshandelen krevde store skip og mye kapital, for skipene måtte ofte være på havet i lang tid. Handelen hadde en særlig stor oppgang på 1700-tallet, fordi Danmark-Norge var en av få nøytrale stater i et Europa preget av ufred. Dansk-norske skip fikk dermed tilgang til havner i de landene som lå i krig, mens konkurrenter som deltok i krigene, ble holdt utenfor. De norske skipene utnyttet dette ved å ta på seg fraktoppdrag for de krigførende landenes varer. Du kan lese mer om utenrikshandelen her: http://ndla.no/nb/node/141738?fag=52253.		Utenrikshandelen krevde store skip og mye kapital, for skipene måtte ofte være på havet i lang tid. Handelen hadde en særlig stor oppgang på 1700-tallet, fordi Danmark-Norge var en av få nøytrale stater i et Europa preget av ufred. Dansk-norske skip fikk dermed tilgang til havner i de landene som lå i krig, mens konkurrenter som deltok i krigene, ble holdt utenfor. De norske skipene utnyttet dette ved å ta på seg fraktoppdrag for de krigførende landenes varer. <ref>Du kan lese mer om utenrikshandelen her: http://ndla.no/nb/node/141738?fag=52253.</ref>

	~~Bilde:~~
	~~http://lokalhistoriewiki.no~~/~~index.php/Fil:Gunder_Eyde_onstruksjonsteikning_til_brigg,_Bergen_1793.jpg~~
	~~Bildetekst:~~
	~~Konstruksjonstegning av en brigg. Gunder Eyde, 1793. Brigger var vanlige i utenriksfarten.~~

	~~Bilde~~:		Frakten til andre deler av Danmark-Norge foregikk gjerne med mindre skip. Reisen til Danmark var kort, og skipene kunne ta flere turer i løpet av en sesong. Østlandet og Sørlandet hadde mye kontakt med Danmark, mens Bergen og Trondheim hadde mindre direkte kontakt. Fra Bergen gikk flere skip til og fra Island. Mellom Norge og de dansk-norske koloniene i Karibia gikk det få skip, men de som gikk, ser ofte ut til å ha startet i Arendal. <ref>Du kan lese mer om handelen med andre deler av det dansk-norske riket her: http://ndla.no/nb/node/141783?fag=52253.</ref>
	http://~~lokalhistoriewiki~~.no/~~images~~/~~Antoine_Roux_Brigg_Ellida_av_Trondhjem_paa_tur_til_Marseilles_i_juni_1830~~.~~jpg~~

	~~Frakten til andre deler av Danmark-Norge foregikk gjerne med~~ mindre ~~skip~~. ~~Reisen til~~ Danmark ~~var kort,~~ og ~~skipene kunne ta flere turer~~ i ~~løpet av en sesong. Østlandet og Sørlandet hadde mye kontakt med Danmark, mens Bergen og Trondheim hadde mindre direkte kontakt. Fra Bergen gikk flere skip til og fra Island. Mellom~~ Norge ~~og de dansk-norske koloniene i Karibia gikk det få skip, men de som gikk, ser ofte ut til å ha startet i Arendal~~. Du kan lese mer om ~~handelen med andre deler av det dansk-norske riket~~ her: http://ndla.no/nb/node/~~141783~~?fag=52253.		Langs kysten gikk det også mindre båter som sørget for vareutveksling og leveringer mellom de norske havnene. Denne innenriksfrakten var viktig for å fordele varer fra Danmark og utlandet videre i Norge. <ref>Du kan lese mer om kysthandelen her: http://ndla.no/nb/node/141787?fag=52253.</ref>

	~~Bilde~~:		Hvis du vil du lese mer om båttyper fra denne tiden, kan du lese artikkelen [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»\|«Om de forskjellige slags baade i Norge»]] av Carl Fredrik Diriks.
	~~https~~:~~//digitaltmuseum.no/021045471285?query=skip&from_year=1650&to_year=1830&advanced_search=1&page=2&pos=28&count=307~~
	~~Bildetekst:~~
	~~Mindre båter ble gjerne brukt~~ i ~~den lokale handelen langs kysten~~.

	Langs kysten gikk det også mindre båter som sørget for vareutveksling og leveringer mellom de norske havnene. Denne innenriksfrakten var viktig for å fordele varer fra Danmark og utlandet videre i Norge. Du kan lese mer om kysthandelen her: http://ndla.no/nb/node/141787?fag=~~52253.~~		==Noter==

	~~Bilde:~~		<references/>
	~~http:~~/~~/lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Diriks_Fig._17_Soendmoers_Ottring.png~~
	~~Bildetekst:~~
	~~Sunnmørsåttring~~

	~~Hvis du vil du lese mer om båttyper fra denne tiden, kan du lese artikkelen «Om de forskjellige slags baade i Norge» av Carl Fredrik Dirks~~: ~~http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Carl_Frederik_Diriks:_%C2%ABOm_de_forskjellige_Slags_Baade_i_Norge%C2%BB.~~		[[Kategori:Sjøfart]]

Rahu: Ny side: Bilde: https://digitaltmuseum.no/011025243303?query=skip&from_year=1650&to_year=1830&advanced_search=1&type_filter=Thing&pos=19&count=29 Bildetekst: Larvik fra sjøsiden Sjøfarten var...

2016-03-18T11:00:49Z

Ny side: Bilde: https://digitaltmuseum.no/011025243303?query=skip&from_year=1650&to_year=1830&advanced_search=1&type_filter=Thing&pos=19&count=29 Bildetekst: Larvik fra sjøsiden Sjøfarten var...

Ny side

Bilde:
https://digitaltmuseum.no/011025243303?query=skip&from_year=1650&to_year=1830&advanced_search=1&type_filter=Thing&pos=19&count=29
Bildetekst:
Larvik fra sjøsiden

Sjøfarten var viktig fordi den fraktet varene fra produsentene til markeder både i inn- og utland. Som næring vokste sjøfarten alt fra 1500-tallet, men særlig sterkt på 1600- og 1700-tallet, i takt med økt handelsaktivitet i Europa og ellers i verden.

Hvem som eide skipene, varierte over tid. I den tidligste perioden var det stort sett utenlandske skip som kom til Norge. På 1700-tallet var skipsfarten i større grad på norske hender. Inntekter fra frakten sørget dermed for fortjeneste for norske eiere. Lønnen gikk til norske matroser, og bestillinger på leveranser av proviant, tauverk eller skipsbygging gikk i større grad til norske produsenter og handelsfolk.

'''Sjøfarten i praksis'''

Skipsfarten på 1500-tallet og fram til 1800-tallet var styrt av været og sesongene. For Norges del var høysesongen de varme og rolige sommermånedene. Om vinteren var det lite eller ingen trafikk. Årsaken var til dels faren for vinterstormer, men også at mange havner var utilgjengelige på grunn av is. Det gjaldt blant annet havnene i indre Oslofjord.

Sjøfarten sysselsatte særlig unge menn fra kysten, men mange fra innlandet søkte også lykken som sjømenn. Siden sjøfarten hovedsakelig sikret arbeid i sommermånedene, måtte de finne annet arbeid om vinteren. Noen av dem søkte da tilbake til innlandet og tok arbeid i skogen. En del ble også igjen langs kysten og fikk arbeid ved skipsverftene, som vokste fram utover 1700-tallet.

'''Frakten'''

Skipsfarten gikk mye til utlandet, men også til Danmark og til ulike havner langs norskekysten.

Utenrikshandelen krevde store skip og mye kapital, for skipene måtte ofte være på havet i lang tid. Handelen hadde en særlig stor oppgang på 1700-tallet, fordi Danmark-Norge var en av få nøytrale stater i et Europa preget av ufred. Dansk-norske skip fikk dermed tilgang til havner i de landene som lå i krig, mens konkurrenter som deltok i krigene, ble holdt utenfor. De norske skipene utnyttet dette ved å ta på seg fraktoppdrag for de krigførende landenes varer. Du kan lese mer om utenrikshandelen her: http://ndla.no/nb/node/141738?fag=52253.

Bilde:
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Gunder_Eyde_onstruksjonsteikning_til_brigg,_Bergen_1793.jpg
Bildetekst:
Konstruksjonstegning av en brigg. Gunder Eyde, 1793. Brigger var vanlige i utenriksfarten.

Bilde:
http://lokalhistoriewiki.no/images/Antoine_Roux_Brigg_Ellida_av_Trondhjem_paa_tur_til_Marseilles_i_juni_1830.jpg

Frakten til andre deler av Danmark-Norge foregikk gjerne med mindre skip. Reisen til Danmark var kort, og skipene kunne ta flere turer i løpet av en sesong. Østlandet og Sørlandet hadde mye kontakt med Danmark, mens Bergen og Trondheim hadde mindre direkte kontakt. Fra Bergen gikk flere skip til og fra Island. Mellom Norge og de dansk-norske koloniene i Karibia gikk det få skip, men de som gikk, ser ofte ut til å ha startet i Arendal. Du kan lese mer om handelen med andre deler av det dansk-norske riket her: http://ndla.no/nb/node/141783?fag=52253.

Bilde:
https://digitaltmuseum.no/021045471285?query=skip&from_year=1650&to_year=1830&advanced_search=1&page=2&pos=28&count=307
Bildetekst:
Mindre båter ble gjerne brukt i den lokale handelen langs kysten.

Langs kysten gikk det også mindre båter som sørget for vareutveksling og leveringer mellom de norske havnene. Denne innenriksfrakten var viktig for å fordele varer fra Danmark og utlandet videre i Norge. Du kan lese mer om kysthandelen her: http://ndla.no/nb/node/141787?fag=52253.

Bilde:
http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Diriks_Fig._17_Soendmoers_Ottring.png
Bildetekst:
Sunnmørsåttring

Hvis du vil du lese mer om båttyper fra denne tiden, kan du lese artikkelen «Om de forskjellige slags baade i Norge» av Carl Fredrik Dirks: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Carl_Frederik_Diriks:_%C2%ABOm_de_forskjellige_Slags_Baade_i_Norge%C2%BB.