Sjøgata (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Veger» til «Kategori:Veger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

2023-02-16T08:15:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Veger» til «Kategori:Veger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 08:15
Linje 199:		Linje 199:

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
			{{Historisk bykart for Tromsø}}
	[[kategori:Tromsø kommune]]		[[kategori:Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Einar Dahl på 17. sep. 2018 kl. 13:43

2018-09-17T13:43:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2018 kl. 13:43
Linje 8:		Linje 8:

	== Handelshusene ==		== Handelshusene ==
	{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}		{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}
			{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.		{{thumb høyre\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.

Einar Dahl på 9. mar. 2017 kl. 15:05

2017-03-09T15:05:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2017 kl. 15:05
Linje 8:		Linje 8:

	== Handelshusene ==		== Handelshusene ==
	{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}{{thumb høyre\|~~Sjøgata1915~~.jpg\|Nordre del av Sjøgata ~~1915~~. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.		{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}
			{{thumb høyre\|Sjøgata ca.1910.jpg\|Nordre del av Sjøgata omkring 1910. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.

	:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,		:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,

Kallrustad: retter lenke

2014-07-09T11:23:21Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 11:23
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)\|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).		<onlyinclude>'''[[Sjøgata (Tromsø)\|Sjøgata]]''' i [[Tromsø]] er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).

	Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på [[Prostneset]] og går i dag nordover til [[Stortorget (Tromsø)\|Stortorget]]. Før 1969 munnet den ut i [[Storgata Tromsø\|Storgata]], men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.</onlyinclude>		Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på [[Prostneset]] og går i dag nordover til [[Stortorget (Tromsø)\|Stortorget]]. Før 1969 munnet den ut i [[Storgata (Tromsø)\|Storgata]], men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.</onlyinclude>

	== Begynnelsen ==		== Begynnelsen ==

Kallrustad: koordinater

2014-07-09T11:22:38Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 11:22
Linje 194:		Linje 194:
	{{reflist\|2}}		{{reflist\|2}}

			{{artikkelkoord\|69.6496385\|N\|18.9586834\|Ø}}

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[kategori:Tromsø kommune]]		[[kategori:Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Aslak Kittelsen: /* Bygninger */ setter inn bilde

2013-12-11T09:08:44Z

Bygninger: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2013 kl. 09:08
Linje 55:		Linje 55:
	\|-		\|-
	\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|3/5]]		\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|3/5]]
	\|		\| [[Fil:Sjøgata 3.C.H.jpg\|120px]]
	\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|Sjøgata 3/5]] ble bebygd ca. 1840. Nr. 3/5a står der ennå, om enn ombygd, mens nr. 5b er nybygg i mur; Amalie hotell.		\| [[Sjøgata 3/5 (Tromsø)\|Sjøgata 3/5]] ble bebygd ca. 1840. Nr. 3/5a står der ennå, om enn ombygd, mens nr. 5b er nybygg i mur; Amalie hotell.
	\|-		\|-

Kallrustad: lenke til fotograf Riksheim

2013-11-15T10:53:40Z

lenke til fotograf Riksheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2013 kl. 10:53
Linje 8:		Linje 8:

	== Handelshusene ==		== Handelshusene ==
	{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var ~~handelssenturm~~ i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}{{thumb høyre\|Sjøgata1915.jpg\|Nordre del av Sjøgata 1915. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.		{{thumb høyre\|Tromsø1903.jpg\|Sjøgata i sine velmaktsdager, i 1903, med alle brygger intakt og store tomter bak våningshusene.}}{{thumb høyre\|Smørtorget.jpg\|Fredrik Langes gate og Sjøgaten var handelssentrum i byen. Fra venstre Fr. Langesgt. 12, i midten nr. 15 og bak til høyre Sjøgt. 13/15.}}{{thumb høyre\|Sjøgata1915.jpg\|Nordre del av Sjøgata 1915. Vi ser forretningene på venstre side, våningshusene på høyre.}}Tromsø var anlagt som en handelsby og i årene 1820-40 kom handelsvirksomheten i gang for fullt. Folketallet økte, innflytterne kom ofte fra Trøndelag og Vestlandet, men også fra Danmark og Nord-Tyskland. Navnene Ebeltoft, Drejer, Clodius og Mack er blant mange med fremmed klang i Tromsø. Mange slo seg opp som handelsfolk, ikke minst i Sjøgata. På 1860/80-tallet kives [[P. Hanssen & Co]], [[J. A. Killengreen & Søn]] og [[J. C. Dreyer & Søn]] om å være det største handelshuset i byen, med adressene Sjøgata 8, 10 og 12. På denne siden av gaten lå våningshusene, på den andre siden forretningene med pakkhus på rekker utover i sjøen. - Etter århundreskiftet går det nedover med de store; slekter dør ut, pomorhandelen stopper opp, tiden etter 1. verdenskrig ble hard for mange. Bare Killengreen beholdt grepet fram til 2. verdenskrig, så gikk det nedover også der.

	:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,		:«Min havn, altså! Fra salig Gammelmoloen lå høye bryggefasader bassenget rundt i halvsirkel til skipsverftet i nord: Austadbrygga, Leonhard-Hansen-brygga, Killengreenbrygga,
Linje 30:		Linje 30:

	== Bybrannen 1948 ==		== Bybrannen 1948 ==
	{{thumb\|Sjøgatabrann.VR.jpg\|Bybrannen i 1948 tok et jafs av bryggene i Sjøgata. Av de som ble stående ser vi nr. 19 og 33 midt i bildet. ~~Foto:~~ Riksheim}}		{{thumb\|Sjøgatabrann.VR.jpg\|Bybrannen i 1948 tok et jafs av bryggene i Sjøgata. Av de som ble stående ser vi nr. 19 og 33 midt i bildet.\|[[Vilhjelm Riksheim]]}}
	Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i [[Fredrik Langes gate]]. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene ble tatt.		Den 7. april 1948 brøt det ut brann nederst i [[Fredrik Langes gate]]. Mange små forretningsgårder i det tettbygde strøket gikk med, samt halvparten av bryggerekkene i Sjøgata. – Brannen var påsatt og gjerningsmennene ble tatt.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T08:48:24Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 08:48
Linje 196:		Linje 196:


	[[Kategori:Veger i Tromsø kommune]]		[[Kategori:Veger]]
			[[kategori:Tromsø kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Einar Dahl: Lagt til foto

2013-02-26T08:41:07Z

Lagt til foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2013 kl. 08:41
Linje 34:		Linje 34:

	== Bybrannen 1969 ==		== Bybrannen 1969 ==
			[[Fil:Sjøgata1960tall.jpg\|Bryggeområdet i Sjøgata før brannen 14. mai 1969. De hvite pilene viser hvor brannen startet. Alle bryggene gikk med, det gjorde også alle gårdene midt i bildet opp mot Storgata, samt Arbeiderforeningen vis a vis den katolske kirken.\|thumb]]
	Tidlig om morgenen 14. mai. 1969 oppdages det brann inne blant bryggene på nedsiden av Sjøgata. De lange pakkhusene hadde gjennomgående, åpne loft, det gjorde at brannen spredde seg raskt når den først fikk tak. I tillegg var flere av husene de rene brannbomber; ei brygge var et tidligere tranlager, nå omgjort til malingslager, nærmeste nabo var et pakkhus fullt av gummifottøy. Brannvesenet gjorde en heroisk innsats, men brannen var ikke til å stanse, alt måtte gjøres for å begrense den. Og selv det var ikke lett, brannen spredte seg opp i Storgata, over den, og helt opp til Grønnegata. 25 hus ble totalskadet, de aller fleste i Sjøgata. Alle trebryggene forsvant. – Brannen var påsatt, men ingen gjerningsmann ble tatt.		Tidlig om morgenen 14. mai. 1969 oppdages det brann inne blant bryggene på nedsiden av Sjøgata. De lange pakkhusene hadde gjennomgående, åpne loft, det gjorde at brannen spredde seg raskt når den først fikk tak. I tillegg var flere av husene de rene brannbomber; ei brygge var et tidligere tranlager, nå omgjort til malingslager, nærmeste nabo var et pakkhus fullt av gummifottøy. Brannvesenet gjorde en heroisk innsats, men brannen var ikke til å stanse, alt måtte gjøres for å begrense den. Og selv det var ikke lett, brannen spredte seg opp i Storgata, over den, og helt opp til Grønnegata. 25 hus ble totalskadet, de aller fleste i Sjøgata. Alle trebryggene forsvant. – Brannen var påsatt, men ingen gjerningsmann ble tatt.

Aslak Kittelsen: /* Bygninger */ pirk

2013-02-21T09:59:26Z

Bygninger: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2013 kl. 09:59
Linje 179:		Linje 179:
	\| [[Sjøgata 49b (Tromsø)\|49b]]		\| [[Sjøgata 49b (Tromsø)\|49b]]
	\|		\|
	\| [[Sjøgata 49b (Tromsø)\|Sjøgata 49b]] ble bygd på 1860-tallet også den for J.C. Berg. Var et fullstappet lager av gummifottøy da brannen tok til i 1969 – Adressen er ikke i bruk i dag.		\| [[Sjøgata 49b (Tromsø)\|Sjøgata 49b]] ble bygd på 1860-tallet, også den for J.C. Berg. Var et fullstappet lager av gummifottøy da brannen tok til i 1969 – Adressen er ikke i bruk i dag.
	\|-		\|-
	\| [[Sjøgata 49c (Tromsø)\|49c]]		\| [[Sjøgata 49c (Tromsø)\|49c]]