Sjøgata 2 (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 08:28

2023-06-14T08:28:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 08:28
Linje 55:		Linje 55:
	* Grunnbok for Tromsø 1940-90.		* Grunnbok for Tromsø 1940-90.

	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Næringsbygg]]
	{{Historisk bykart for Tromsø}}		{{Historisk bykart for Tromsø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «Kategori:Bygninger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

2023-02-16T08:15:30Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «Kategori:Bygninger {{Historisk bykart for Tromsø}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2023 kl. 08:15
Linje 56:		Linje 56:

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
			{{Historisk bykart for Tromsø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	{{F1}}		{{F1}}

Einar Dahl: Lagt til folketellingene for 1801 og 1891.

2020-03-26T14:09:41Z

Lagt til folketellingene for 1801 og 1891.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 14:09
Linje 11:		Linje 11:
	Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig.		Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig.

	<onlyinclude>I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop [[Knud Gislesen]] (1801-1860) og hans kone. De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til [[Johan H. Ludvigsen]], brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. </onlyinclude>		I 1801 bodde disse i prestegården: Prost Rasmus Schielderup med kona Johanna Margrete Giæver og åtte barn, tjenestefolkene Johannes Larsen, Peder larsen-Fiuus, Ola Mathisen-Giær, Helena Isaksdatter, Berrit Hansdatter, Berrit Nilsdatter, Berrit Andersdatter.

			<onlyinclude>I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop [[Knud Gislesen]] (1801-1860) og hans kone [[Henriette Jakobine Gislesen]] (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til [[Johan H. Ludvigsen]], brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. </onlyinclude>

	== Brennevinsutsalg==		== Brennevinsutsalg==
Linje 20:		Linje 22:

	Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg. Det ene var her og det andre i Storgata 112. Overskuddet ble brukt til sosiale formål. I 1884 hadde Samlaget to utsalg og tre skjenkesteder. Av Samlagsbestyrere kan nevnes [[Odin H. Trøye]], [[A.E. Ebeltoft jr.]], [[Trygve Dahl]].		Fra nyttår 1878 ble «Tromsø Samlag for Brændevinshandel» konstituert med to utsalg. Det ene var her og det andre i Storgata 112. Overskuddet ble brukt til sosiale formål. I 1884 hadde Samlaget to utsalg og tre skjenkesteder. Av Samlagsbestyrere kan nevnes [[Odin H. Trøye]], [[A.E. Ebeltoft jr.]], [[Trygve Dahl]].

			I 1891 bodde Odin Trøye her med kona Amalie Dreyer Trøye, åtte barn og tjenestepikene Kreola Belsaas og Anne Hansen.

	I 1927 tok [[Vinmonopolet\|Vinmonopolet A/S]] over salget av brennevin etter Samlaget.		I 1927 tok [[Vinmonopolet\|Vinmonopolet A/S]] over salget av brennevin etter Samlaget.
Linje 26:		Linje 30:
	[[Fil:Wicklund,Hanna.jpg\|Hanna Wicklund startet i det små, men drev senere en betydelig butikk i Storgata\|thumb]]		[[Fil:Wicklund,Hanna.jpg\|Hanna Wicklund startet i det små, men drev senere en betydelig butikk i Storgata\|thumb]]
	Huset hadde plass til flere: [[Hanna Wicklund]] overtok i 1867 en liten forretning etter sin moster, fru Hjorth, med søm og hattepynt. Senere startet hun import av motevarer og flyttet i 1879 til Storgata 78.		Huset hadde plass til flere: [[Hanna Wicklund]] overtok i 1867 en liten forretning etter sin moster, fru Hjorth, med søm og hattepynt. Senere startet hun import av motevarer og flyttet i 1879 til Storgata 78.
	Skomaker [[J. Lind]] startet sin virksomhet i 1897 i Fiskergata 2b. Han flyttet senere hit og hadde den høyeste inntekten blant skomakerne i 1910. Den kom delvis fra hans skotøyforretning. I 1917 fikk han leiekontrakt til å starte «A/S Tromsø skofabrikk», det var den første nordpå og hadde stor omsetning i krigsårene. I likhet med mange ble han rammet av etterkrigskrisen og fabrikk og eiendommer ble solgt på auksjon. Han fortsatte med skomakerforretningen og utsalget her.		Skomaker [[J. Lind]] startet sin virksomhet i 1897 i Fiskergata 2b. Han flyttet senere hit og hadde den høyeste inntekten blant skomakerne i 1910. Den kom delvis fra hans skotøyforretning. I 1917 fikk han leiekontrakt til å starte «A/S Tromsø skofabrikk», det var den første nordpå og hadde stor omsetning i krigsårene. I likhet med mange ble han rammet av etterkrigskrisen og fabrikk og eiendommer ble solgt på auksjon i 1924. Han fortsatte med skomakerforretningen og utsalget her.

	Inga Dahl åpnet ny kafé i 2. etg. høsten 1918, «Dahls kafé & Restaurant», den flyttet i 1921 til nummer 16. Den ble etterfulgt av «Promenadekaféen», innehaver [[Lilli Flood Olsen]]. Her spilte et musikkapell med fløyte, fiolin og piano. Ca 1927-28 gikk kaféen over til [[Mathilde Kjeldsen]] under navnet «Citykaféen». I 1932 het den ”Alliance” og ble drevet av fru Olsen, i 1940 var kafévertinnen [[Magdalene Markussen]].		Inga Dahl åpnet ny kafé i 2. etg. høsten 1918, «Dahls kafé & Restaurant», den flyttet i 1921 til nummer 16. Den ble etterfulgt av «Promenadekaféen», innehaver [[Lilli Flood Olsen]]. Her spilte et musikkapell med fløyte, fiolin og piano. Ca 1927-28 gikk kaféen over til [[Mathilde Kjeldsen]] under navnet «Citykaféen». I 1932 het den ”Alliance” og ble drevet av fru Olsen, i 1940 var kafévertinnen [[Magdalene Markussen]].
Linje 42:		Linje 46:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Panteregister for Tromsø.		* Panteregister for Tromsø.
			* Folketellingene for 1801 og 1891.
	* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.		* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.
	* Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.		* Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.

Einar Dahl på 24. okt. 2018 kl. 09:43

2018-10-24T09:43:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata ukjent.jpg\|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Her ser vi hesteskoformen til den gamle prestegården nede til høyre. ~~BILDETEKST~~\|~~FOTOGRAFENS NAVN~~}}		{{thumb høyre\|Sjøgata ukjent.jpg\|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Her ser vi hesteskoformen til den gamle prestegården nede til høyre. Kan fotografen ha vært Peter W. Zapffe?\|Ukjent\|Ca. 1920}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}

Einar Dahl på 24. okt. 2018 kl. 09:39

2018-10-24T09:39:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|~~FILNAVN~~\|BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}		{{thumb høyre\|Sjøgata ukjent.jpg\|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Her ser vi hesteskoformen til den gamle prestegården nede til høyre. BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}

Einar Dahl på 24. okt. 2018 kl. 09:16

2018-10-24T09:16:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
			{{thumb høyre\|FILNAVN\|BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}

Einar Dahl på 27. aug. 2018 kl. 12:56

2018-08-27T12:56:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av ~~deres~~ virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>

Einar Dahl på 9. mai 2018 kl. 10:48

2018-05-09T10:48:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 10:48
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}
	{{thumb\|Sjøgata 2.OAa..jpg\|19. april 1950 brøt det ut brann i huset, men den ble slokket.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.OAa..jpg\|19. april 1950 brøt det ut brann i huset, men den ble slokket.}}
	<onlyinclude>'''[[Sjøgata 2 (Tromsø)\|Sjøgata 2]]''' er ''Tromsø gamle prestegård''. Allerede i ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' omtales en kirke i [[Tromsø]]. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der [[Tromsø domkirke]] ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra [[1684]]. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten [[Rasmus Schielderup]], ca. [[1720]], i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Sjøgata 2 (Tromsø)\|Sjøgata 2]]''' er ''Tromsø gamle prestegård''. - Gammelt matr.nr. 304.

			Allerede i ''[[Håkon Håkonssons saga]]'' omtales en kirke i [[Tromsø]]. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der [[Tromsø domkirke]] ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra [[1684]]. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten [[Rasmus Schielderup]], ca. [[1720]], i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.</onlyinclude>

	Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig.		Fram til Tromsø ble kjøpstad i [[1794]] hadde all grunn på [[Tromsøya]] tilhørt kirken. Nå ble oppmåling foretatt og tomter fordelt, vederlagsfritt. Målebrev på kirkens og prestegårdens grunn ble utstedt i [[1799]]. Det ble en slags kirkelig enklave midt i byen fordi den formelt tilhørte landssognet. Den gamle prestegården omtales da som en «meget lav og falleferdig bygning» og på gamle Tromsøbilder ser den ut til å ha vært i bare én etasje, men meget lang. Naust og 4 mindre bygninger hørte med. I [[1823]] ble [[Jens Florup Rasmussen]] prest i Tromsø, i 1827 prost, og i hans tid ble den tidligere skrivergården flyttet til [[Prostneset]] som prestegårdsbolig.

Einar Dahl på 30. nov. 2017 kl. 16:51

2017-11-30T16:51:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2017 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av deres virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av deres virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|~~FILNAVN~~\|~~BILDETEKST~~\|~~FOTOGRAFENS NAVN~~}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}

Einar Dahl på 30. nov. 2017 kl. 16:48

2017-11-30T16:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2017 kl. 16:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|~~FILNAVN~~\|~~BILDETEKST~~\|~~FOTOGRAFENS NAVN~~}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av deres virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|FILNAVN\|BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}		{{thumb høyre\|FILNAVN\|BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata ukjent.jpg\|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Her ser vi hesteskoformen til den gamle prestegården nede til høyre. ~~BILDETEKST~~\|~~FOTOGRAFENS NAVN~~}}		{{thumb høyre\|Sjøgata ukjent.jpg\|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Her ser vi hesteskoformen til den gamle prestegården nede til høyre. Kan fotografen ha vært Peter W. Zapffe?\|Ukjent\|Ca. 1920}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|~~FILNAVN~~\|BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}		{{thumb høyre\|Sjøgata ukjent.jpg\|Et høyst uvanlig bilde tatt fra Tromsø domkirkes tårn. Her ser vi hesteskoformen til den gamle prestegården nede til høyre. BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2018 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
			{{thumb høyre\|FILNAVN\|BILDETEKST\|FOTOGRAFENS NAVN}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av ~~deres~~ virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av Telenors virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2017 kl. 16:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av deres virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed2017.JPG\|Telegrafverket tok i bruk sitt nybygg i 1956. Det er lenge siden klokken slo tolv for det meste av deres virksomhet her.\|Einar Dahl\|2017}}
	{{thumb høyre\|~~FILNAVN~~\|~~BILDETEKST~~\|~~FOTOGRAFENS NAVN~~}}		{{thumb høyre\|Sjøgata 2 ed 2017.JPG\|Her sett fra domkirkeparken.\|Einar Dahl\|2017}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Sjøgata2-1900.jpg\|Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}		{{thumb\|Sjøgata 2.MBØien.jpg\|P. Figenschous Eftf. drev en blomstrende forretning her fra 1925 til 1954.}}