Sjømilitære Beredskapstjeneste - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 3. jun. 2022 kl. 08:15

2022-06-03T08:15:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2022 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under [[andre verdenskrig]]. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==

Johanpdx på 3. jun. 2022 kl. 06:43

2022-06-03T06:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2022 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut ~~Mauer~~, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Maurer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Kallrustad: lenkjer

2016-11-15T10:35:27Z

lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2016 kl. 10:35
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i [[Stockholm]], og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i [[London]]. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==

Kallrustad: Tek vekk geografiske kategoriar, ikkje relevante.

2016-11-15T10:34:43Z

Tek vekk geografiske kategoriar, ikkje relevante.

@@ Linje 105: / Linje 105: @@
 [[Kategori:Etableringer i 1943]]
 [[Kategori:Opphør i 1945]]
 {{F2}}
 {{bm}}
 {{Ikke koord}}

Siri J: /* Referanser */

2016-06-28T09:30:40Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 09:30
Linje 128:		Linje 128:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Ikke koord}}

Siri Iversen: korrigering dreyer

2016-02-10T08:41:33Z

korrigering dreyer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2016 kl. 08:41
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav ~~B. Feyn~~, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav Bing Dreyer, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
Linje 55:		Linje 55:

	På seinere stadier kom følgende til ved sentralen:		På seinere stadier kom følgende til ved sentralen:
	*[[Gustav B. Dreyer]], Oslo, sakfører.		*[[Gustav Bing Dreyer]], Oslo, sakfører.
	*[[Johan Lång]], Oslo, cand.jur.		*[[Johan Lång]], Oslo, cand.jur.
	*[[Fridthjof Hasund]], Oslo, vpl. Marinekaptein, fyrdirektør.		*[[Fridthjof Hasund]], Oslo, vpl. Marinekaptein, fyrdirektør.

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T12:57:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 12:57
Linje 127:		Linje 127:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Hans P. Hosar på 9. mai 2015 kl. 16:24

2015-05-09T16:24:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2015 kl. 16:24
Linje 126:		Linje 126:
	[[Kategori:Kristiansund kommune]]		[[Kategori:Kristiansund kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{F2}}

Hans P. Hosar: Bilete.

2015-05-09T16:23:53Z

Bilete.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2015 kl. 16:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Under arbeid~~}}
			<onlyinclude>{{thumb høyre\|SB-leiinga 1945.jpg\|Ledelsen i Sjømilitære Beredskap, fotografert høsten 1945. Første rekke fra venstre: Morten Kierulf, Erik Mossin, Haakon Kierulf, Harald Wergeland. Bakre rekke fra venstre: Reidar Tank-Nielsen, Gustav B. Feyn, Knut Mauer, Johan Lang og Erik Mathiesen.\|Ukjent}}
	'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].		'''[[Sjømilitære Beredskapstjeneste\|Sjømilitære Beredskapstjeneste (SB)]]''' var en etterretnings- og beredskapsorganisasjon for de norske og allierte styrkene og motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig. Organisasjonen rapporterte til den norske marineattasjeen i Stockholm, og var formelt underlagt Sjøforsvarets overkommando (SOK) i London. SB ble organisert høsten 1943, og var i funksjon til krigens slutt. Den var i hovedsak bemannet av sivilister, men med en kjernegruppe som var vernepliktige sjøoffiserer. Initiativtaker og første sjef var forretningsmannen og vernepliktig marinekaptein [[Haakon Kierulf]]. Organisasjonen ble innenlands ledet fra Oslo, og involverte på det meste ca. 200 personer. Virkeområdet strakte seg langs kysten fra [[Halden]] til [[Trondheim]].
			</onlyinclude>
	== Forhistorie ==		== Forhistorie ==
	Kierulf hadde begynt etterretningsarbeid mot de tyske installasjonene allerede fra sommeren 1940. Han hadde et formålstjenlig skalkeskjul i sin næringsvirksomhet. Kierulf var nemlig i ferd med å bygge opp sitt firma [[AS Protan]], som brukte tare som råstoff i produksjon av blant annet surrogater for vaskemiddel. Taren ble hentet inn på mange forskjellige steder langs kysten, der Protan etablerte såkalte tarestasjoner, som Kierulf og bedriftens folk ganske fritt kunne ferdes mellom uten at det virket påfallende for okkupasjonsmyndighetene. Kierulf skaffet seg også sommerstedet Breivika ved [[Fevik]] (mellom [[Arendal]] og [[Grimstad]]), like i nærheten av en tysk installasjon.		Kierulf hadde begynt etterretningsarbeid mot de tyske installasjonene allerede fra sommeren 1940. Han hadde et formålstjenlig skalkeskjul i sin næringsvirksomhet. Kierulf var nemlig i ferd med å bygge opp sitt firma [[AS Protan]], som brukte tare som råstoff i produksjon av blant annet surrogater for vaskemiddel. Taren ble hentet inn på mange forskjellige steder langs kysten, der Protan etablerte såkalte tarestasjoner, som Kierulf og bedriftens folk ganske fritt kunne ferdes mellom uten at det virket påfallende for okkupasjonsmyndighetene. Kierulf skaffet seg også sommerstedet Breivika ved [[Fevik]] (mellom [[Arendal]] og [[Grimstad]]), like i nærheten av en tysk installasjon.

Hans P. Hosar: Kategoriar

2015-05-09T15:47:13Z

Kategoriar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2015 kl. 15:47
Linje 102:		Linje 102:
	[[Kategori:Hjemmefronten]]		[[Kategori:Hjemmefronten]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Etableringer i 1943]]
			[[Kategori:Opphør i 1945]]
			[[Kategori:Halden kommune]]
			[[Kategori:Hvaler kommune]]
			[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Horten kommune]]
			[[Kategori:Tønsberg kommune]]
			[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
			[[Kategori:Bamble kommune]]
			[[Kategori:Kragerø kommune]]
			[[Kategori:Arendal kommune]]
			[[Kategori:Lillesand kommune]]
			[[Kategori:Kristiansand kommune]]
			[[Kategori:Sandnes kommune]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Haugesund kommune]]
			[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Ålesund kommune]]
			[[Kategori:Molde kommune]]
			[[Kategori:Kristiansund kommune]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]