Sjøredning i Klepp kommune - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-15T07:28:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2019 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Klopstein2.jpg\|Klopsteinen er grensestein mellom [[Klepp kommune\|Klepp]] og [[Hå kommune\|Hå]] kommuner.\|Gunnar Borvik}}		<onlyinclude>{{thumb\|Klopstein2.jpg\|Klopsteinen er grensestein mellom [[Klepp kommune\|Klepp]] og [[Hå kommune\|Hå]] kommuner.\|Gunnar Borvik}}
	'''[[Klepp kommune ~~- sjøredning~~\|Klepp kommune]]''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.''</onlyinclude>		'''[[Sjøredning i Klepp kommune\|Klepp kommune]]''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.''</onlyinclude>

	{{sitat\|Til deg du havsens marm<BR>		{{sitat\|Til deg du havsens marm<BR>
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Klepp kommune]]		[[Kategori:Klepp kommune]]
	[[Kategori:Sjøredning\|Klepp]]		[[Kategori:Sjøredning\|Klepp]]
			{{bm}}

MortenHV: diverse

2016-12-16T19:41:47Z

diverse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2016 kl. 19:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Klopstein2.jpg\|Klopsteinen er grensestein mellom [[Klepp kommune\|Klepp]] og [[Hå kommune\|Hå]] kommuner.\|Gunnar Borvik}}		<onlyinclude>{{thumb\|Klopstein2.jpg\|Klopsteinen er grensestein mellom [[Klepp kommune\|Klepp]] og [[Hå kommune\|Hå]] kommuner.\|Gunnar Borvik}}
	'''[[Klepp kommune - sjøredning\|Klepp kommune]]''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert~~. La oss se litt historisk på dette~~.''</onlyinclude>		'''[[Klepp kommune - sjøredning\|Klepp kommune]]''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.''</onlyinclude>

	{{sitat\|Til deg du havsens marm<BR>		{{sitat\|Til deg du havsens marm<BR>
Linje 10:		Linje 10:
	{{sitat\|Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev»)<BR>}}		{{sitat\|Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev»)<BR>}}

	I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos		I Snorres ''Harald Hårfagre saga'' kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos
	sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til [[Rogaland fylke\|Rogaland]]. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad:		sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til [[Rogaland fylke\|Rogaland]]. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad:

Linje 28:		Linje 28:
	Amtmann [[Bendix de Fine]] (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."		Amtmann [[Bendix de Fine]] (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."

	~~Fra vår litt ferskere historie viser vi til artikkel om~~ [[Refve redningsstasjon]] ~~og noen eksempler på store forlis.~~		==Se også==
			*[[Refve redningsstasjon]]

	==Kilder==		==Kilder==
	* Hødnebø og Magerøy 'Snorres kongesagaer 1' s. 72.		* Hødnebø og Magerøy ''Snorres kongesagaer 1'' s. 72.
	* Klepp Historielag Årshefte 2001.		* Klepp Historielag Årshefte 2001.

	[[Kategori:Klepp kommune]]		[[Kategori:Klepp kommune]]
	[[Kategori:Sjøredning]]		[[Kategori:Sjøredning\|Klepp]]

MortenHV: MortenHV flyttet siden Klepp kommune - sjøredning til Sjøredning i Klepp kommune

2016-12-16T19:40:00Z

MortenHV flyttet siden Klepp kommune - sjøredning til Sjøredning i Klepp kommune

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. des. 2016 kl. 19:40
(Ingen forskjell)

Kallrustad: noe formatering

2016-12-16T16:23:41Z

noe formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2016 kl. 16:23
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Klopstein2.jpg~~\|thumb~~\|Klopsteinen er grensestein mellom Klepp og Hå kommuner. (Gunnar Borvik~~)]]<onlyinclude>~~'''Klepp kommune''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Klopstein2.jpg\|Klopsteinen er grensestein mellom [[Klepp kommune\|Klepp]] og [[Hå kommune\|Hå]] kommuner.\|Gunnar Borvik}}
			'''[[Klepp kommune - sjøredning\|Klepp kommune]]''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>

	{{sitat\|Til deg du havsens marm<BR>		{{sitat\|Til deg du havsens marm<BR>
Linje 5:		Linje 6:
	du gav meg gru i redde barm''<BR>		du gav meg gru i redde barm''<BR>
	så mang ein gong.''<BR>''		så mang ein gong.''<BR>''
	(Arne Garborg.)<BR>}}		(Arne Garborg)<BR>}}

	{{sitat\|Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens ~~rev.»~~)<BR>}}		{{sitat\|Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev»)<BR>}}

	I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos		I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos
	sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til [[Rogaland fylke\|Rogaland]]. Det satte inn med storm og Tjodolv kvad:		sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til [[Rogaland fylke\|Rogaland]]. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad:

	{{sitat\|Far ikke snekkers flatvoll''<BR>		{{sitat\|Far ikke snekkers flatvoll''<BR>
Linje 23:		Linje 24:
	Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.		Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.

	Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på [[Fyret på Feisteinen\|Feisteinen]], som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til ~~navigasjonem~~ å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.		Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten, har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på [[Fyret på Feisteinen\|Feisteinen]], som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonen å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.

	Amtmann [[Bendix de Fine]] (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."		Amtmann [[Bendix de Fine]] (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."
Linje 30:		Linje 31:

	==Kilder==		==Kilder==
	* Hødnebø og Magerøy 'Snorres kongesagaer 1' s. 72 ~~<BR>~~		* Hødnebø og Magerøy 'Snorres kongesagaer 1' s. 72.
	* Klepp Historielag Årshefte 2001~~<BR>~~		* Klepp Historielag Årshefte 2001.

	[[Kategori:Klepp kommune]]		[[Kategori:Klepp kommune]]
	[[Kategori:Sjøredning]]		[[Kategori:Sjøredning]]

Marthe Glad: lenke til amtmann de fine

2011-03-14T09:34:53Z

lenke til amtmann de fine

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2011 kl. 09:34
Linje 25:		Linje 25:
	Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på [[Fyret på Feisteinen\|Feisteinen]], som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonem å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.		Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på [[Fyret på Feisteinen\|Feisteinen]], som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonem å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.

	Amtmann de Fine (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."		Amtmann [[Bendix de Fine]] (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."

	Fra vår litt ferskere historie viser vi til artikkel om [[Refve redningsstasjon]] og noen eksempler på store forlis.		Fra vår litt ferskere historie viser vi til artikkel om [[Refve redningsstasjon]] og noen eksempler på store forlis.

Marthe Glad: Gjort litt endringer på utseende :)

2011-03-14T09:26:26Z

Gjort litt endringer på utseende :)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2011 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~'''~~'''Klepp kommune'''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger ~~omtrendt~~ midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>~~[[Bilde:Klopstein2.jpg\|thumb\|Klopsteinen er grensestein mellom Klepp og Hå kommuner. (Gunnar Borvik)]]~~		[[Bilde:Klopstein2.jpg\|thumb\|Klopsteinen er grensestein mellom Klepp og Hå kommuner. (Gunnar Borvik)]]<onlyinclude>'''Klepp kommune''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>

	''Til deg du havsens marm<BR>		{{sitat\|Til deg du havsens marm<BR>
	''om strand med galdresong,''<BR>		om strand med galdresong,''<BR>
	''du gav meg gru i redde barm''<BR>		du gav meg gru i redde barm''<BR>
	''så mang ein gong.''<BR>''		så mang ein gong.''<BR>''
	(Arne Garborg.)<BR>		(Arne Garborg.)<BR>}}

	''Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev.»)<BR>		{{sitat\|Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev.»)<BR>}}

	I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos		I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos
	sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til Rogaland. Det satte inn med storm og Tjodolv kvad:		sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til [[Rogaland fylke\|Rogaland]]. Det satte inn med storm og Tjodolv kvad:

	''Far ikke snekkers flatvoll''<BR>		{{sitat\|Far ikke snekkers flatvoll''<BR>
	''herfra før den bedres;<BR>''		herfra før den bedres;<BR>''
	''ikke på storsjøen, Gudrød!''<BR>		ikke på storsjøen, Gudrød!''<BR>
	''havet velter jo steiner;''<BR>		havet velter jo steiner;''<BR>
	''her skal du vente, herre''<BR>		her skal du vente, herre''<BR>
	''til verste vind er over;''<BR>		til verste vind er over;''<BR>
	''bli hos oss til det stilner!''<BR>		bli hos oss til det stilner!''<BR>
	''Det bryter nå utfor Jæren''<BR>		Det bryter nå utfor Jæren''<BR>}}

	Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.~~<BR>~~		Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.

	Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på Feisteinen, som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonem å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.		Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på [[Fyret på Feisteinen\|Feisteinen]], som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonem å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.
	~~<BR>~~
	Amtmann de Fine (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."		Amtmann de Fine (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."
	''
	~~<BR>~~
	Fra vår litt ferskere historie viser vi til artikkel om [[Refve redningsstasjon]] og noen eksempler på store forlis.		Fra vår litt ferskere historie viser vi til artikkel om [[Refve redningsstasjon]] og noen eksempler på store forlis.

			==Kilder==
			* Hødnebø og Magerøy 'Snorres kongesagaer 1' s. 72 <BR>
			* Klepp Historielag Årshefte 2001<BR>

	~~=== '''Kilder''' ===~~		[[Kategori:Klepp kommune]]
	~~Hødnebø og Magerøy 'Snorres kongesagaer 1' s. 72 <BR>~~		[[Kategori:Sjøredning]]
	Klepp ~~Historielag Årshefte 2001<BR>~~

	[[Kategori:~~Klepp kommune, sjøredning~~]]

Gunnar Borvik på 12. mar. 2011 kl. 08:33

2011-03-12T08:33:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2011 kl. 08:33
Linje 28:		Linje 28:
	''		''
	<BR>		<BR>
	Fra vår litt ferskere ~~histoie~~ viser vi til artikkel om ~~'''~~Refve redningsstasjon~~'''~~ og noen eksempler på store forlis.		Fra vår litt ferskere historie viser vi til artikkel om [[Refve redningsstasjon]] og noen eksempler på store forlis.

Gunnar Borvik på 10. mar. 2011 kl. 20:47

2011-03-10T20:47:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2011 kl. 20:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>''''''Klepp kommune'''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>		<onlyinclude>''''''Klepp kommune'''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>[[Bilde:Klopstein2.jpg\|thumb\|Klopsteinen er grensestein mellom Klepp og Hå kommuner. (Gunnar Borvik)]]

	''Til deg du havsens marm<BR> ~~[[Bilde:Klopstein2.jpg\|thumb\|Klopsteinen er grensestein mellom Klepp og Hå kommuner. (Gunnar Borvik)]]~~		''Til deg du havsens marm<BR>
	''om strand med galdresong,''<BR>		''om strand med galdresong,''<BR>
	''du gav meg gru i redde barm''<BR>		''du gav meg gru i redde barm''<BR>

Gunnar Borvik på 10. mar. 2011 kl. 20:46

2011-03-10T20:46:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2011 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>''''''Klepp kommune'''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>		<onlyinclude>''''''Klepp kommune'''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>

	''Til deg du havsens marm<BR>		''Til deg du havsens marm<BR> [[Bilde:Klopstein2.jpg\|thumb\|Klopsteinen er grensestein mellom Klepp og Hå kommuner. (Gunnar Borvik)]]
	''om strand med galdresong,''<BR>		''om strand med galdresong,''<BR>
	''du gav meg gru i redde barm''<BR>		''du gav meg gru i redde barm''<BR>

Gunnar Borvik på 10. mar. 2011 kl. 19:43

2011-03-10T19:43:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2011 kl. 19:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''''Klepp kommune''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>		<onlyinclude>''''''Klepp kommune'''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>

	''Til deg du havsens marm<BR>		''Til deg du havsens marm<BR>
Linje 29:		Linje 29:
	<BR>		<BR>
	Fra vår litt ferskere histoie viser vi til artikkel om '''Refve redningsstasjon''' og noen eksempler på store forlis.		Fra vår litt ferskere histoie viser vi til artikkel om '''Refve redningsstasjon''' og noen eksempler på store forlis.


			=== '''Kilder''' ===
			Hødnebø og Magerøy 'Snorres kongesagaer 1' s. 72 <BR>
			Klepp Historielag Årshefte 2001<BR>

			[[Kategori:Klepp kommune, sjøredning]]