Sjekte - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vest-Agder fylke» til «[[Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»

2020-01-02T09:50:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:50
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:kystkultur]]		[[Kategori:kystkultur]]
	[[kategori:fartøy]]		[[kategori:fartøy]]
	[[Kategori:Vest-Agder ~~fylke~~]]		[[Kategori:Agder fylke]]
			[[Kategori:Vest-Agder]]
	[[Kategori:Agder fylke]]		[[Kategori:Agder fylke]]
	[[Kategori:Aust-Agder]]		[[Kategori:Aust-Agder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Aust-Agder fylke» til «[[Kategori:Agder fylke [[Kategori:Aust-Agder»

2020-01-02T09:43:57Z

Teksterstatting – «[[kategori:Aust-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Aust-Agder»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:43
Linje 43:		Linje 43:
	[[kategori:fartøy]]		[[kategori:fartøy]]
	[[Kategori:Vest-Agder fylke]]		[[Kategori:Vest-Agder fylke]]
	[[~~kategori~~:Aust-Agder ~~fylke~~]]		[[Kategori:Agder fylke]]
			[[Kategori:Aust-Agder]]
	[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
	[[Kategori:Vestfold]]		[[Kategori:Vestfold]]

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Vestfold fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

2020-01-02T09:20:34Z

Teksterstatting – «[[kategori:Vestfold fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:20
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Vest-Agder fylke]]		[[Kategori:Vest-Agder fylke]]
	[[kategori:Aust-Agder fylke]]		[[kategori:Aust-Agder fylke]]
	[[~~kategori~~:Vestfold fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Vestfold]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{f2}}		{{f2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Siri J: /* Eksterne lenker */ {{bm}}

2018-01-25T12:14:58Z

Eksterne lenker: {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2018 kl. 12:14
Linje 48:		Linje 48:
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Perhil på 6. aug. 2015 kl. 20:07

2015-08-06T20:07:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2015 kl. 20:07
Linje 16:		Linje 16:

	==Motorsjekter==		==Motorsjekter==
	{{thumb\|Motorsjekte.jpg\|En flott ~~motorsejkte~~ på Sørlandet\|Per Hillesund}}		{{thumb\|Motorsjekte.jpg\|En flott motorsjekte på Sørlandet\|Per Hillesund}}
			{{thumb\|Grimstadsjekte.jpg\|Grimstadsjekte\|Per Hillesund}}
	Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere. Det ble etter hvert også en del som monterte ratt med vaiertrekk midtskips.		Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere. Det ble etter hvert også en del som monterte ratt med vaiertrekk midtskips.

Perhil på 6. aug. 2015 kl. 20:05

2015-08-06T20:05:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2015 kl. 20:05
Linje 16:		Linje 16:

	==Motorsjekter==		==Motorsjekter==
			{{thumb\|Motorsjekte.jpg\|En flott motorsejkte på Sørlandet\|Per Hillesund}}
	Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere. Det ble etter hvert også en del som monterte ratt med vaiertrekk midtskips.		Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere. Det ble etter hvert også en del som monterte ratt med vaiertrekk midtskips.

Cnyborg: /* Motorsjekter */

2015-08-05T10:48:03Z

Motorsjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2015 kl. 10:48
Linje 17:		Linje 17:
	==Motorsjekter==		==Motorsjekter==

	Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere.		Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere. Det ble etter hvert også en del som monterte ratt med vaiertrekk midtskips.

	Etter at motoren kom ble det også mer og mer vanlig å montere dekk foran, og noen ganger også bak, samt en vindskjerm og bøyler for kalesje. Moderne plastsnekker kan ha en større kabin under dekk, ofte med både sitte- og soveplasser, toalett og kjøkkenkrok.		Etter at motoren kom ble det også mer og mer vanlig å montere dekk foran, og noen ganger også bak, samt en vindskjerm og bøyler for kalesje. Moderne plastsnekker kan ha en større kabin under dekk, ofte med både sitte- og soveplasser, toalett og kjøkkenkrok.

Cnyborg: /* Østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon */

2015-08-05T10:46:45Z

Østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2015 kl. 10:46
Linje 8:		Linje 8:

	== Østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon ==		== Østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon ==
			{{thumb\|Diriks Fig. 2 Sjaegte.png\|Tegning av sjekte fra Carl Fredrik Diriks artikkel [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»\|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]], 1863.}}
	Den første som tar for seg båtene langs den norske kyst på en skikkelig måte, er fyrdirektør [[Carl Frederik Diriks\|Diriks]]. I 1863 utgav han i tidsskriftet ''Folkevennen'' en artikkel kalt [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»\|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]]. Her tar han for seg båter langs hele kysten, fra svenskegrensen til Nordkapp, og beskriver ved hjelp av tegninger de mest vanlige typene. Diriks delte landet inn i to hovedområder, de østlandske båter fra svenskegrensen til omtrent ved Egersund, og de vestlandske og nordlandske båter fra Egersund og helt nord. Grensene mellom de forskjellige hovedtyper av båter faller nesten sammen med inndelingen av losvesenets sønnenfjelske og nordenfjeldske distrikter. Det kan være på sin plass å se på noen av de karakteristiske forskjellene mellom båtene fra de forskjellige hovedområdene.		Den første som tar for seg båtene langs den norske kyst på en skikkelig måte, er fyrdirektør [[Carl Frederik Diriks\|Diriks]]. I 1863 utgav han i tidsskriftet ''Folkevennen'' en artikkel kalt [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»\|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]]. Her tar han for seg båter langs hele kysten, fra svenskegrensen til Nordkapp, og beskriver ved hjelp av tegninger de mest vanlige typene. Diriks delte landet inn i to hovedområder, de østlandske båter fra svenskegrensen til omtrent ved Egersund, og de vestlandske og nordlandske båter fra Egersund og helt nord. Grensene mellom de forskjellige hovedtyper av båter faller nesten sammen med inndelingen av losvesenets sønnenfjelske og nordenfjeldske distrikter. Det kan være på sin plass å se på noen av de karakteristiske forskjellene mellom båtene fra de forskjellige hovedområdene.

Cnyborg: /* Motorsjekter */

2015-08-05T10:42:49Z

Motorsjekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2015 kl. 10:42
Linje 17:		Linje 17:

	Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere.		Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere.

			Etter at motoren kom ble det også mer og mer vanlig å montere dekk foran, og noen ganger også bak, samt en vindskjerm og bøyler for kalesje. Moderne plastsnekker kan ha en større kabin under dekk, ofte med både sitte- og soveplasser, toalett og kjøkkenkrok.

	Enkelte moderne sjekter er konstruert, eller har fått påmontert ekstrautstyr, slik at de blir halvplanende og får høyere fart. For mange er fortsatt noe av sjarmen med sjekta nettopp den lave farten, og tradisjonelle sjekter bygges fortsatt. Det er også bevart et stort antall eldre tresjekter med klassisk utforming. Man kan også komme over snekker som er ombygd, for eksempel ved at de har fått på styrehus av den typen man finner på [[sjark]]er og brukes som nyttefartøy.		Enkelte moderne sjekter er konstruert, eller har fått påmontert ekstrautstyr, slik at de blir halvplanende og får høyere fart. For mange er fortsatt noe av sjarmen med sjekta nettopp den lave farten, og tradisjonelle sjekter bygges fortsatt. Det er også bevart et stort antall eldre tresjekter med klassisk utforming. Man kan også komme over snekker som er ombygd, for eksempel ved at de har fått på styrehus av den typen man finner på [[sjark]]er og brukes som nyttefartøy.

Cnyborg på 5. aug. 2015 kl. 09:23

2015-08-05T09:23:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2015 kl. 09:23
Linje 13:		Linje 13:

	De østlandske båtene var forholdsvis brede, dype og tunge og egnet seg best til seiling. De var bygd av mange smale bord, hovedsakelig i eik og holdt sammen med trenagler. De hadde hellende stevner og var som oftest utstyrt med [[spriseil]], [[fokk]] og [[klyver]]. Når disse typer båter ble tatt i bruk, vites ikke sikkert, men man regner med at de har vært i bruk i over 300 år. Diriks nevner forskjellige typer småbåter som [[pram]]mer, sjekter, seilbåter, [[hvalerbåt]]er og [[listerbåt]]er blant de østlandske typene.		De østlandske båtene var forholdsvis brede, dype og tunge og egnet seg best til seiling. De var bygd av mange smale bord, hovedsakelig i eik og holdt sammen med trenagler. De hadde hellende stevner og var som oftest utstyrt med [[spriseil]], [[fokk]] og [[klyver]]. Når disse typer båter ble tatt i bruk, vites ikke sikkert, men man regner med at de har vært i bruk i over 300 år. Diriks nevner forskjellige typer småbåter som [[pram]]mer, sjekter, seilbåter, [[hvalerbåt]]er og [[listerbåt]]er blant de østlandske typene.

			==Motorsjekter==

			Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere.

			Enkelte moderne sjekter er konstruert, eller har fått påmontert ekstrautstyr, slik at de blir halvplanende og får høyere fart. For mange er fortsatt noe av sjarmen med sjekta nettopp den lave farten, og tradisjonelle sjekter bygges fortsatt. Det er også bevart et stort antall eldre tresjekter med klassisk utforming. Man kan også komme over snekker som er ombygd, for eksempel ved at de har fått på styrehus av den typen man finner på [[sjark]]er og brukes som nyttefartøy.

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
Linje 23:		Linje 29:
	* Arne Emil Christensen: Sjekte fra Mandalselva. Tidsskriftet KYSTEN nr. 4 – 1993		* Arne Emil Christensen: Sjekte fra Mandalselva. Tidsskriftet KYSTEN nr. 4 – 1993
	* Lars A. Solberg: Sjekteboka. Historie - Tradisjon - Vedlikehold 2013.		* Lars A. Solberg: Sjekteboka. Historie - Tradisjon - Vedlikehold 2013.
			* {{Winge 2012}}