Sjnjaka - Sideversjonshistorikk

Olve Utne på 30. mar. 2023 kl. 12:51

2023-03-30T12:51:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydding\|treng gjennomgang}}~~

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå [[norrønt]] ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå [[norrønt]] ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>
Linje 7:		Linje 5:

	{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Sjnjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}		{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Sjnjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}
	Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. ~~Elles vart sjnja~~ Han er smekkert oppborda og har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved ~~skrogvridning~~ i grov sjø. Stamnen på i det minste denne sjnjakaen er sterkt krumma – med ein stamnprofil som liknar skoltetrerømmingen som finst ved [[Norges arktiske universitetsmuseum]] i [[Tromsø]].		Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. Einaste unntaket er nedste botmnbord, som er trenagla til kjølen. Han er smekkert oppborda og har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved skrogvriding i grov sjø. Esinga er ein smekker granstamme som ligg med rota mot framstamnen. Stamnen på i det minste denne sjnjakaen er sterkt krumma – med ein stamnprofil som liknar skoltetrerømmingen som finst ved [[Norges arktiske universitetsmuseum]] i [[Tromsø]].

	Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.

	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{norr.}}» til «norrønt»

2022-12-01T20:46:24Z

Teksterstatting – «{{norr.}}» til «norrønt»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 20:46
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå ~~{{norr.}}~~ ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå [[norrønt]] ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>

	Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].		Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].

Olve Utne: Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk»

2022-12-01T18:26:02Z

Teksterstatting – «{{russ.}}» til «russisk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 18:26
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' (~~{{russ.}}~~ ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ([[russisk]] ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>

	Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].		Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].

Olve Utne på 2. sep. 2022 kl. 11:00

2022-09-02T11:00:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2022 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{opprydding\|treng ~~full~~ gjennomgang}}		{{opprydding\|treng gjennomgang}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}

Kallrustad: prøver ut annen vedlikeholdmal

2022-07-19T07:02:02Z

prøver ut annen vedlikeholdmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2022 kl. 07:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~vedlikehold~~\|treng full gjennomgang}}		{{opprydding\|treng full gjennomgang}}

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
Linje 10:		Linje 10:

	Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.		Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.


	== Kjelder ==		== Kjelder ==

Olve Utne på 4. jul. 2022 kl. 12:07

2022-07-04T12:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2022 kl. 12:07
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>

	Sjnjakaen vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].		Sjnjakaen av murmansktypen var eit ope fartøy med éi master med råsegl og vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske med garn eller snøre langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen i vidare forstand og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].

	{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|~~Snjakaen~~ har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}		{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Sjnjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}
	Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. Han er smekkert oppborda og har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved skrogvridning i grov sjø. Stamnen på i det minste denne sjnjakaen er sterkt krumma – med ein stamnprofil som liknar skoltetrerømmingen som finst ved [[Norges arktiske universitetsmuseum]] i [[Tromsø]].		Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. Elles vart sjnja Han er smekkert oppborda og har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved skrogvridning i grov sjø. Stamnen på i det minste denne sjnjakaen er sterkt krumma – med ein stamnprofil som liknar skoltetrerømmingen som finst ved [[Norges arktiske universitetsmuseum]] i [[Tromsø]].

	Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.		Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.

Olve Utne på 1. jul. 2022 kl. 13:42

2022-07-01T13:42:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2022 kl. 13:42
Linje 7:		Linje 7:

	{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}		{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}
	Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. Han har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved ~~store rørsler~~ i grov sjø.		Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. Han er smekkert oppborda og har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved skrogvridning i grov sjø. Stamnen på i det minste denne sjnjakaen er sterkt krumma – med ein stamnprofil som liknar skoltetrerømmingen som finst ved [[Norges arktiske universitetsmuseum]] i [[Tromsø]].

	~~Den russiske schnjacka~~ på [[~~Norsk Maritimt Museum~~]] ~~er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget~~ i ~~et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske~~ [[~~Leksikon:Åttring\|åttringer~~]]~~. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert~~.

	Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.		Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.


	== ~~Kilder~~ ==		== Kjelder ==
	* Norsk Maritime museums nettsider. Båt nr. 18 i utstillingen i båthallen: En Schnjaka fra Kola.		* Norsk Maritime museums nettsider. Båt nr. 18 i utstillingen i båthallen: En Schnjaka fra Kola.
	* Bjørklund, Jarle: ''Norske klassikere: Samiske båter.'' Artikkel i Båtmagasinet.		* Bjørklund, Jarle: ''Norske klassikere: Samiske båter.'' Artikkel i Båtmagasinet.

Olve Utne på 1. jul. 2022 kl. 09:47

2022-07-01T09:47:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2022 kl. 09:47
Linje 7:		Linje 7:

	{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}		{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}
			Bordgangane i sjnjakaen som no er på [[Norsk Maritimt Museum]] er sauma med hamptaulykkjer sikra med trepluggar. Han har ikkje betar eller annan tverrskips avstiving, noko som på den eine sida gjer han til ein svært smidig sjøbåt og på den andre sida vil gje ein del lekkasje ved store rørsler i grov sjø.

	Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring\|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.		Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring\|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.

Olve Utne: /* Kilder */

2022-07-01T09:42:08Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2022 kl. 09:42
Linje 13:		Linje 13:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Norsk Maritime museums nettsider. Båt nr. 18 i utstillingen i båthallen: En ~~Schnjacka~~ fra Kola.		* Norsk Maritime museums nettsider. Båt nr. 18 i utstillingen i båthallen: En Schnjaka fra Kola.
	* Bjørklund, Jarle: ''Norske klassikere: Samiske båter.'' Artikkel i Båtmagasinet.		* Bjørklund, Jarle: ''Norske klassikere: Samiske båter.'' Artikkel i Båtmagasinet.
	* Færøyvik, Bernhard: ''Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk.'' I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen.		* Færøyvik, Bernhard: ''Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk.'' I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen.
	* [http://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BD%D0%B5%D0%BA%D0%B0 «Шнека»] på [[Russisk Wikipedia]]		* [http://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BD%D0%B5%D0%BA%D0%B0 «Шнека»] på [[Russisk Wikipedia]]
			* [[Alf Ragnar Nielssen\|Nielssen, Alf Ragnar]]: «Bernhard Færøyviks studier av samisk båtbygging i Finnmark 1934–35» i ''[https://www.nb.no/items/724369da3ad5338127d5b3b1df68e411 Samiske båter og båtbygging : seminarrapport fra båtseminarene i Gratangen 2007 og Varangerbotn 2008]'', s. 82–95.

	[[Kategori:Samiske båter]]		[[Kategori:Samiske båter]]

Olve Utne på 30. jun. 2022 kl. 08:45

2022-06-30T08:45:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 08:45
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med eldre [[skoltebask]]~~ar og liknande båtar~~, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>

			Sjnjakaen vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].

	{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}		{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}
	Denne båttypen ble brukt i torskefiske utenfor Murmanskkysten. De russiske sjøbøndene, "pomorene", utviklet etter hvert [[Leksikon:Pomorhandel\|et livlig handelssamkvem med nordmennene]]. Hverken schnjackaen eller de større fartøyene (kotchamar og lodje) var derfor noe sjeldent syn på [[Finnmark\|Finnmarkskysten]]. Byggeteknisk hører de dessuten til samme kulturområde.

	Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring\|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.		Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring\|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 08:45
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Shnyaka.gif\|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}}
	'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med eldre [[skoltebask]]~~ar og liknande båtar~~, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>		'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland\|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar\|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter\|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)\|fokk]]. </onlyinclude>

			Sjnjakaen vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]].

	{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}		{{thumb\|13691cr NSF sjnjaka.jpg\|Snjakaen har gjerne sauma bord.\|Olve Utne.}}
	Denne båttypen ble brukt i torskefiske utenfor Murmanskkysten. De russiske sjøbøndene, "pomorene", utviklet etter hvert [[Leksikon:Pomorhandel\|et livlig handelssamkvem med nordmennene]]. Hverken schnjackaen eller de større fartøyene (kotchamar og lodje) var derfor noe sjeldent syn på [[Finnmark\|Finnmarkskysten]]. Byggeteknisk hører de dessuten til samme kulturområde.

	Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring\|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.		Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring\|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.