Skånes skanse - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

2021-07-14T10:33:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 10:33
Linje 14:		Linje 14:

	{{artikkelkoord\|63.7750\|N\|11.3973\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.7750\|N\|11.3973\|Ø}}
			{{nn}}

PaulVIF på 16. jun. 2021 kl. 11:29

2021-06-16T11:29:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement\|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.		'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement\|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.

	Kommandant på skansen var kaptein [[Andreas Pihl (1654–1717)\|Andreas Pihl]] (1654–1717), og med ham kom slekta [[Pihl]] ~~tiil~~ Noreg. I forkant av general [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.		Kommandant på skansen var kaptein [[Andreas Pihl (1654–1717)\|Andreas Pihl]] (1654–1717), og med ham kom slekta [[Pihl]] til Noreg. I forkant av general [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.

	Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis.		Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis.

PaulVIF på 16. jun. 2021 kl. 11:29

2021-06-16T11:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement\|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.		'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement\|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.

	I forkant av general [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.		Kommandant på skansen var kaptein [[Andreas Pihl (1654–1717)\|Andreas Pihl]] (1654–1717), og med ham kom slekta [[Pihl]] tiil Noreg. I forkant av general [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.

	Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis.		Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis.

Arnfinn Kjelland på 7. des. 2018 kl. 10:52

2018-12-07T10:52:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2018 kl. 10:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]er rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement\|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.		'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement\|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.

	I forkant av general [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.		I forkant av general [[Armfeldtfelttoget\|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.

Arnfinn Kjelland: Ny side: '''Skånes skanse''' var ei bastionskanse bygd i nåverande Levanger kommune under Hannibalsfeiden 1643-45 av lensherren Fredrik Urne. Fundamentet var av naturste...

2018-12-07T10:51:03Z

Ny side: '''Skånes skanse''' var ei bastionskanse bygd i nåverande Levanger kommune under Hannibalsfeiden 1643-45 av lensherren Fredrik Urne. Fundamentet var av naturste...

Ny side

'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]er rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.

I forkant av general [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.

Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis.

==Litteratur==
* Kavli, Guthorm: ''Norges festninger : fra Fredriksten til Vardøhus''. Universitetsforlaget, 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092438011}} side 100f.

[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Festningsverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1643]]
[[Kategori:Store nordiske krig]]

{{artikkelkoord|63.7750|N|11.3973|Ø}}