Skåpårtjønne - Sideversjonshistorikk

Arnfinn Kjelland på 29. jun. 2020 kl. 12:56

2020-06-29T12:56:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2020 kl. 12:56
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Skåpårtjønne]]''' er namnet på ei lita tjørn som ligg ved den såkalla [[Den «gamle kongeveg» gjennom Lesja\|«gamle kongevegen»]], mellom [[Mosenden (Lesja)\|Mosenden]] og [[Lesja jernverk\|Lesjaverk]] i [[Lesja]]. Ifølgje [[Gerhard Schøning]] bør tjørna «regnes blant de fornemste Naturens Mærkværdigheder, som Lesje Bygd kan opviise».		'''[[Skåpårtjønne]]''' er namnet på ei lita tjørn som ligg ved den såkalla [[Den «gamle kongeveg» gjennom Lesja\|«gamle kongevegen»]], mellom [[Mosenden (Lesja)\|Mosenden]] og [[Lesja jernverk\|Lesjaverk]] i [[Lesja]]. Ifølgje [[Gerhard Schøning]] bør tjørna «regnes blant de fornemste Naturens Mærkværdigheder, som Lesje Bygd kan opviise».

	Skåpårtjønne er omtalt i to skildringar frå 1700-talet, av jernverkseigaren Hans Holmboe (1755) og altså rektor ved Trondheim katedralskole Gerhard Schøning (1775). Den sistnemnte er mest detaljert. Grunnen til at dei to festa seg særskilt ved tjørna, er ein spesiell eigenskap ved ho som bygdefolket var oppteke av: når verlaget i området er kaldt og fuktig, forsvinn vatnet nesten heilt. Bekkene i området kan ha rikeleg vatn, men tjørna har berre ein liten dam på djupaste delen.</onlyinclude>		Skåpårtjønne er omtalt i to skildringar frå 1700-talet, av jernverkseigaren [[Hans_Jensen_Holmboe\|Hans Holmboe]] (1755) og altså rektor ved Trondheim katedralskole Gerhard Schøning (1775). Den sistnemnte er mest detaljert. Grunnen til at dei to festa seg særskilt ved tjørna, er ein spesiell eigenskap ved ho som bygdefolket var oppteke av: når verlaget i området er kaldt og fuktig, forsvinn vatnet nesten heilt. Bekkene i området kan ha rikeleg vatn, men tjørna har berre ein liten dam på djupaste delen.</onlyinclude>

	Når så veret så slår om til tørt og varmt, som det gjerne gjer ein periode eller to kvar sommar, renn tjørna full av vatn – og det utan at det finst noko synleg innlaup. Når ho er full, renn vatnet ut gjennom ei grov i austre enden.		Når så veret så slår om til tørt og varmt, som det gjerne gjer ein periode eller to kvar sommar, renn tjørna full av vatn – og det utan at det finst noko synleg innlaup. Når ho er full, renn vatnet ut gjennom ei grov i austre enden.

Olve Utne: kategori:eventyr og sagn

2017-08-17T12:30:37Z

kategori:eventyr og sagn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 12:30
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Kulturminner]]		[[Kategori:Kulturminner]]
	[[kategori:Lesja kommune]]		[[kategori:Lesja kommune]]
	[[~~Kategori~~: ~~Sagn~~]]		[[kategori:eventyr og sagn]]
	{{artikkelkoord\|62.18371676\|N\|8.57585552\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.18371676\|N\|8.57585552\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{nn}}		{{nn}}

Kallrustad: lenkjer til fotograf Kjelland

2016-10-25T12:29:41Z

lenkjer til fotograf Kjelland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2016 kl. 12:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Skåpårtjønne sørenden.jpg\|Sørenden av Skåpårtjønne i juni 2010.\|Arnfinn Kjelland}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skåpårtjønne sørenden.jpg\|Sørenden av Skåpårtjønne i juni 2010.\|[[Arnfinn Kjelland]]}}
	'''[[Skåpårtjønne]]''' er namnet på ei lita tjørn som ligg ved den såkalla [[Den «gamle kongeveg» gjennom Lesja\|«gamle kongevegen»]], mellom [[Mosenden (Lesja)\|Mosenden]] og [[Lesja jernverk\|Lesjaverk]] i [[Lesja]]. Ifølgje [[Gerhard Schøning]] bør tjørna «regnes blant de fornemste Naturens Mærkværdigheder, som Lesje Bygd kan opviise».		'''[[Skåpårtjønne]]''' er namnet på ei lita tjørn som ligg ved den såkalla [[Den «gamle kongeveg» gjennom Lesja\|«gamle kongevegen»]], mellom [[Mosenden (Lesja)\|Mosenden]] og [[Lesja jernverk\|Lesjaverk]] i [[Lesja]]. Ifølgje [[Gerhard Schøning]] bør tjørna «regnes blant de fornemste Naturens Mærkværdigheder, som Lesje Bygd kan opviise».

Arnfinn Kjelland: koordinatfesting

2016-03-21T20:28:40Z

koordinatfesting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2016 kl. 20:28
Linje 26:		Linje 26:
	[[kategori:Lesja kommune]]		[[kategori:Lesja kommune]]
	[[Kategori: Sagn]]		[[Kategori: Sagn]]
			{{artikkelkoord\|62.18371676\|N\|8.57585552\|Ø}}
	{{F1}}		{{F1}}
	{{nn}}		{{nn}}

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T10:19:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 10:19
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori: Sagn]]		[[Kategori: Sagn]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{nn}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-09T07:17:25Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 07:17
Linje 21:		Linje 21:

	[[Kategori: Lesjaverk]]		[[Kategori: Lesjaverk]]
	[[Kategori: Innsjøer og vatn ~~i Oppland~~]]		[[Kategori: Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori: Naturfenomen]]		[[Kategori: Naturfenomen]]
	[[Kategori: Kulturminner i Lesja]]		[[Kategori:Kulturminner]]
			[[kategori:Lesja kommune]]
	[[Kategori: Sagn]]		[[Kategori: Sagn]]
	{{F1}}		{{F1}}

Arnfinn Kjelland på 27. jun. 2012 kl. 11:04

2012-06-27T11:04:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2012 kl. 11:04
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori: Innsjøer og vatn i Oppland]]		[[Kategori: Innsjøer og vatn i Oppland]]
	[[Kategori: Naturfenomen]]		[[Kategori: Naturfenomen]]
	[[Kategori:Sagn]]		[[Kategori: Kulturminner i Lesja]]
			[[Kategori: Sagn]]
	{{F1}}		{{F1}}

Marthe Glad: kat

2011-01-20T15:36:04Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2011 kl. 15:36
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori: Innsjøer og vatn i Oppland]]		[[Kategori: Innsjøer og vatn i Oppland]]
	[[Kategori: Naturfenomen]]		[[Kategori: Naturfenomen]]
			[[Kategori:Sagn]]
	{{F1}}		{{F1}}

Arnfinn Kjelland på 15. nov. 2010 kl. 20:02

2010-11-15T20:02:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2010 kl. 20:02
Linje 20:		Linje 20:
	*[[Gerhard Schøning]] 1980 (1926, 1943): Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven af […]. Tredje bind. Gudbrandsdalen og Hedemarken. Tapir, s. 16f.		*[[Gerhard Schøning]] 1980 (1926, 1943): Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven af […]. Tredje bind. Gudbrandsdalen og Hedemarken. Tapir, s. 16f.

	[[Kategori: ~~Lesja kommune~~]]		[[Kategori: Lesjaverk]]
	[[Kategori: Innsjøer og vatn i Oppland]]		[[Kategori: Innsjøer og vatn i Oppland]]
	[[Kategori: Naturfenomen]]		[[Kategori: Naturfenomen]]
	{{F1}}		{{F1}}

Arnfinn Kjelland på 1. nov. 2010 kl. 17:09

2010-11-01T17:09:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2010 kl. 17:09
Linje 4:		Linje 4:
	Skåpårtjønne er omtalt i to skildringar frå 1700-talet, av jernverkseigaren Hans Holmboe (1755) og altså rektor ved Trondheim katedralskole Gerhard Schøning (1775). Den sistnemnte er mest detaljert. Grunnen til at dei to festa seg særskilt ved tjørna, er ein spesiell eigenskap ved ho som bygdefolket var oppteke av: når verlaget i området er kaldt og fuktig, forsvinn vatnet nesten heilt. Bekkene i området kan ha rikeleg vatn, men tjørna har berre ein liten dam på djupaste delen.</onlyinclude>		Skåpårtjønne er omtalt i to skildringar frå 1700-talet, av jernverkseigaren Hans Holmboe (1755) og altså rektor ved Trondheim katedralskole Gerhard Schøning (1775). Den sistnemnte er mest detaljert. Grunnen til at dei to festa seg særskilt ved tjørna, er ein spesiell eigenskap ved ho som bygdefolket var oppteke av: når verlaget i området er kaldt og fuktig, forsvinn vatnet nesten heilt. Bekkene i området kan ha rikeleg vatn, men tjørna har berre ein liten dam på djupaste delen.</onlyinclude>

	~~{{thumb\|Skåpårtjønne nordover.jpg\|Nordenden av Skåpårtjønne i juni 2010.\|Arnfinn Kjelland}}~~
	Når så veret så slår om til tørt og varmt, som det gjerne gjer ein periode eller to kvar sommar, renn tjørna full av vatn – og det utan at det finst noko synleg innlaup. Når ho er full, renn vatnet ut gjennom ei grov i austre enden.		Når så veret så slår om til tørt og varmt, som det gjerne gjer ein periode eller to kvar sommar, renn tjørna full av vatn – og det utan at det finst noko synleg innlaup. Når ho er full, renn vatnet ut gjennom ei grov i austre enden.

	Tjørna er ikkje stor. Gerhard Schøning – som fortel at han på tilbaketuren frå verket undersøkte tjørna nøye – opplyser at ho var 60 [[alen\|alnar]] (knapt 40 meter) lang, 20 alnar (12–13 meter) brei og 4-5 alnar (knapt 3 meter) djup på det djupaste. Dette er påfallande, for tjørna er nok nærare 140 meter lang ifølgje moderne kart i alle fall når ho er full. Holmboe opplyser elles at ho var om lag eit drygt [[Leksikon: Børseskudd\|børseskot]], altså 60–70 meter.		Tjørna er ikkje stor. Gerhard Schøning – som fortel at han på tilbaketuren frå verket undersøkte tjørna nøye – opplyser at ho var 60 [[alen\|alnar]] (knapt 40 meter) lang, 20 alnar (12–13 meter) brei og 4-5 alnar (knapt 3 meter) djup på det djupaste. Dette er påfallande, for tjørna er nok nærare 140 meter lang ifølgje moderne kart i alle fall når ho er full. Holmboe opplyser elles at ho var om lag eit drygt [[Leksikon: Børseskudd\|børseskot]], altså 60–70 meter.

			{{thumb\|Skåpårtjønne nordover.jpg\|Nordenden av Skåpårtjønne i juni 2010.\|Arnfinn Kjelland}}
	Den særskilte eigenskapen at tjørna er nesten tom når det er vått og kaldt og full når det er varmt er av både Holmboe og Schøning brukt til å forklare namnet: det skal kome av at Vårherre («Skaparen») syner korleis året blir gjennom å regulere vasstanden.		Den særskilte eigenskapen at tjørna er nesten tom når det er vått og kaldt og full når det er varmt er av både Holmboe og Schøning brukt til å forklare namnet: det skal kome av at Vårherre («Skaparen») syner korleis året blir gjennom å regulere vasstanden.