Skøelv Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:40:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:40
Linje 488:		Linje 488:
	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Opphør i 2000]]		[[Kategori:Opphør i 2000]]
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF: /* Partipolitikk uønsket */

2018-09-24T14:36:22Z

Partipolitikk uønsket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2018 kl. 14:36
Linje 121:		Linje 121:
	== Partipolitikk uønsket ==		== Partipolitikk uønsket ==

	Til styrets møte 18. april 1930 forelå skriv fra «Landsstyret» - om ønskeligheten av å bevare politisk nøytralitet i organisasjonen. De to som ble valgt som lagets utsendinger til NKLs kongress i [[Nidaros]] sommeren 1930; bestyrer Kanstad og lagets formann Rikard Hansen Smørsgård ble pålagt å stemme i samsvar med styrevedtak på kongressen: «Stem for nøitralitet». Vi må se bakom dette for å finne årsakssammenhenger. [[Arbeiderbevegelsen]] var splittet; i [[1921]] kom [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] som en følge av at [[Arbeiderpartiet]] i [[1919]] gikk inn i [[3. Internasjonale]]~~; Komintern~~. I [[1923]] fikk vi [[Norges Kommunistiske Parti]] som en følge av at Arbeiderpartiet gikk ut av [[Komintern]] – og endelig samlingen om Arbeiderpartiet i 1927 – der også flere ledende kommunister gikk tilbake til [[DNA]]. Ved inngangen til 1930-åra oppsto en hegemonikamp innen arbeiderbevegelsen, der NKP og DNA kjempet om posisjoner både i fagbevegelsen og i flere sideordnede organer som de begge anså å være en del av arbeiderbevegelsen – herunder også forbrukerkooperasjonen i sær representert ved [[Norges Kooperative Landsforening]].		Til styrets møte 18. april 1930 forelå skriv fra «Landsstyret» - om ønskeligheten av å bevare politisk nøytralitet i organisasjonen. De to som ble valgt som lagets utsendinger til NKLs kongress i [[Nidaros]] sommeren 1930; bestyrer Kanstad og lagets formann Rikard Hansen Smørsgård ble pålagt å stemme i samsvar med styrevedtak på kongressen: «Stem for nøitralitet». Vi må se bakom dette for å finne årsakssammenhenger. [[Arbeiderbevegelsen]] var splittet; i [[1921]] kom [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] som en følge av at [[Arbeiderpartiet]] i [[1919]] gikk inn i 3. Internasjonale, også kalt [[Komintern]]. I [[1923]] fikk vi [[Norges Kommunistiske Parti]] som en følge av at Arbeiderpartiet gikk ut av Komintern – og endelig samlingen om Arbeiderpartiet i 1927 – der også flere ledende kommunister gikk tilbake til [[DNA]]. Ved inngangen til 1930-åra oppsto en hegemonikamp innen arbeiderbevegelsen, der NKP og DNA kjempet om posisjoner både i fagbevegelsen og i flere sideordnede organer som de begge anså å være en del av arbeiderbevegelsen – herunder også forbrukerkooperasjonen i sær representert ved [[Norges Kooperative Landsforening]].

	== Nytt pakkhus ==		== Nytt pakkhus ==

PaulVIF på 20. mai 2018 kl. 08:14

2018-05-20T08:14:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2018 kl. 08:14
Linje 164:		Linje 164:
	*I 1963 ble Julie Klingan også kjøkkensjef. Servering: Klara Simonsen, Jenny Pedersen, Marry Tomassen, Torlaug Hansen, Margit Sildvik, Haga Brattli, Ruth Vaeng, Hildur Toresen, Oddfrid Lyshaug, Hanna Elverum, Astrid Berntsen, Harriet Skogheim og Liv Kvalheim + 3 mann.		*I 1963 ble Julie Klingan også kjøkkensjef. Servering: Klara Simonsen, Jenny Pedersen, Marry Tomassen, Torlaug Hansen, Margit Sildvik, Haga Brattli, Ruth Vaeng, Hildur Toresen, Oddfrid Lyshaug, Hanna Elverum, Astrid Berntsen, Harriet Skogheim og Liv Kvalheim + 3 mann.
	*I 1964 ble så Julie Klingan husmor: øvrige damer: Margit Sildvik, Elsa Trulsen, Ruth Vaeng, Haga Bratli, Liv Kvalheim, Konstanse Flage, Hulda Lyshaug, Jenny Pedersen, Klara Simonsen, Ruth Dalgård og Ada Olsen + alle styrets medlemmer		*I 1964 ble så Julie Klingan husmor: øvrige damer: Margit Sildvik, Elsa Trulsen, Ruth Vaeng, Haga Bratli, Liv Kvalheim, Konstanse Flage, Hulda Lyshaug, Jenny Pedersen, Klara Simonsen, Ruth Dalgård og Ada Olsen + alle styrets medlemmer
	*Så - i 1965 ble Julie Klingan husmor sammen med jentene i ~~framhaldsskolen~~.		*Så - i 1965 ble Julie Klingan husmor sammen med jentene i [[framhaldsskole]]n.

	Først i 1974 ser vi at det ble valgt en komite: da ble bestyreren pålagt å prate med Asbjørg Johansen og Bårdanne Fjellstad som kokker + at man kunne bruke 9. klassingene til å servere ertersuppe med rundstykker sammen med 4 mann.		Først i 1974 ser vi at det ble valgt en komite: da ble bestyreren pålagt å prate med Asbjørg Johansen og Bårdanne Fjellstad som kokker + at man kunne bruke 9. klassingene til å servere ertersuppe med rundstykker sammen med 4 mann.

Gunnar E. Kristiansen: /* Distriktsårsmøter */ Lenkefix

2015-05-30T08:47:51Z

Distriktsårsmøter: Lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2015 kl. 08:47
Linje 286:		Linje 286:

	== Distriktsårsmøter ==		== Distriktsårsmøter ==
	{{thumb\|Distriktsårsmøte 1953.JPG\|Delegater på Troms Kooperative Fylkeslag sitt årsmøte i Skøelv i 1953: Fra venstre: Lagerdisponent ved NKLs lager i Tromsø, Eivind Rognmo, formann i [[Harstad Kooperative Kvinneforening]] og styremedlem i [[Harstad Samvirkelag]], Agnes Johansen, formann i Harstad Samvirkelag [[Andreas A. Moen]], medlemsvalgt utsending til møtet fra Harstad, Peder Ytterstad, bestyrer av [[Fauskevåg Samvirkelag]], [[Oddmar Fuskevåg]], utsending fra Harstad Kooperative Kvindeforening, Laila Halsebø, styremedlem i Harstad Samvirkelag, Karl Emilsen, og bestyrer i Harstad Samvirkelag, [[Henry Halsebø]].\|Fra boka ''Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie''}}		{{thumb\|Distriktsårsmøte 1953.JPG\|Delegater på Troms Kooperative Fylkeslag sitt årsmøte i Skøelv i 1953: Fra venstre: Lagerdisponent ved NKLs lager i Tromsø, Eivind Rognmo, formann i [[Harstad Samvirkelags Kvinneforening\|Harstad Kooperative Kvinneforening]] og styremedlem i [[Harstad Samvirkelag]], Agnes Johansen, formann i Harstad Samvirkelag [[Andreas A. Moen]], medlemsvalgt utsending til møtet fra Harstad, Peder Ytterstad, bestyrer av [[Fauskevåg Samvirkelag]], [[Oddmar Fuskevåg]], utsending fra Harstad Kooperative Kvindeforening, Laila Halsebø, styremedlem i Harstad Samvirkelag, Karl Emilsen, og bestyrer i Harstad Samvirkelag, [[Henry Halsebø]].\|Fra boka ''Fra landhandel til stormarked : Forbrukersamvirket NORDs historie''}}
	Ved et par høve i 1920-åra hadde ledelsen i Troms Kooperative Fylkeslag slått frampå om å legge årsmøtet til Skøelv. Nå ble det virkeliggjort, ved at fylkeslagets drivende kraft; [[Magnus Steien]] så å si påla dem oppgaven i 1934 – i kraft av den styrke laget da var i. Neste gang at fylkeslaget var samlet i Skøelv var i juni 1953. Fra dette møtet har vi funnet Harstad-delegasjonens begeistrede uttalelser. [[Halfdan Hansen]] fra Harstad var formann i distriktslagetets styre, og han, sammen med styret i Skøelv-laget laget et møte det enda går frasagn om i kooperasjonen. De svenske og finske gjestedelegatene var særdeles fornøyde, man hørte dem si at det var vel egentlig NKLs kongress de overvar her – på ungdomshuset i Skøelv der bestyrer Reiersen fra samvirkelaget i [[Sørkjosen]] tolket alle taler og forhandlinger til finsk.		Ved et par høve i 1920-åra hadde ledelsen i Troms Kooperative Fylkeslag slått frampå om å legge årsmøtet til Skøelv. Nå ble det virkeliggjort, ved at fylkeslagets drivende kraft; [[Magnus Steien]] så å si påla dem oppgaven i 1934 – i kraft av den styrke laget da var i. Neste gang at fylkeslaget var samlet i Skøelv var i juni 1953. Fra dette møtet har vi funnet Harstad-delegasjonens begeistrede uttalelser. [[Halfdan Hansen]] fra Harstad var formann i distriktslagetets styre, og han, sammen med styret i Skøelv-laget laget et møte det enda går frasagn om i kooperasjonen. De svenske og finske gjestedelegatene var særdeles fornøyde, man hørte dem si at det var vel egentlig NKLs kongress de overvar her – på ungdomshuset i Skøelv der bestyrer Reiersen fra samvirkelaget i [[Sørkjosen]] tolket alle taler og forhandlinger til finsk.

Cnyborg: bytter bilde, ny versjon lasta opp av samme bruker

2015-04-16T11:38:11Z

bytter bilde, ny versjon lasta opp av samme bruker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2015 kl. 11:38
Linje 35:		Linje 35:

	== Nye takter ==		== Nye takter ==
	{{thumb\|Kanstad, Asbjørn ~~bestyrer~~.jpg\|Asbjørn Kanstad ble lagets første bestyrer\|Skøelv Samvirkelags arkiv}}		{{thumb\|Kanstad, Asbjørn.jpg\|Asbjørn Kanstad ble lagets første bestyrer\|Skøelv Samvirkelags arkiv}}
	Skøelv Kooperative Handelslag tok med seg det gamle styret som var blitt valgt lørdag 29. januar 1927 over i det nye laget: Rikard Smörsgård (formann), A. Sillvik, A. Lyshaug, A. Blomli, L. Johansen, A. O. Ramberg med disse varamenn; Johan Jensen, Simon Fosmo, Ingebrigt Johansen og Teodor Skøelv. Dessuten ble også det forrige lagets bestyrer, Asbjørn Kanstad med over i det nye samvirkelaget.		Skøelv Kooperative Handelslag tok med seg det gamle styret som var blitt valgt lørdag 29. januar 1927 over i det nye laget: Rikard Smörsgård (formann), A. Sillvik, A. Lyshaug, A. Blomli, L. Johansen, A. O. Ramberg med disse varamenn; Johan Jensen, Simon Fosmo, Ingebrigt Johansen og Teodor Skøelv. Dessuten ble også det forrige lagets bestyrer, Asbjørn Kanstad med over i det nye samvirkelaget.

Kallrustad: /* Kreditt- innskrenking, -oppmyking og -innskrenkninger */

2014-12-10T10:41:47Z

Kreditt- innskrenking, -oppmyking og -innskrenkninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2014 kl. 10:41
Linje 214:		Linje 214:
	Som et uttrykk for den respekt og sympati som Asbjørn Kanstad nøt blant lagets styre og medlemmer så vi komme til uttrykk på lagets årsmøte i 1932. Kanstad var da syk, og forhindret fra å møte på i lagets høyeste forum. Etter forhandlingenes avslutning ba Alfred Angell om ordet. Hans varme og anerkjennende ord ledet til at hele forsamlingen reiste seg «som takk og sympati til bestyreren». Høsten 1933 slutta han imidlertid til fordel for bestyrerstillingen ved et større samvirkelag.		Som et uttrykk for den respekt og sympati som Asbjørn Kanstad nøt blant lagets styre og medlemmer så vi komme til uttrykk på lagets årsmøte i 1932. Kanstad var da syk, og forhindret fra å møte på i lagets høyeste forum. Etter forhandlingenes avslutning ba Alfred Angell om ordet. Hans varme og anerkjennende ord ledet til at hele forsamlingen reiste seg «som takk og sympati til bestyreren». Høsten 1933 slutta han imidlertid til fordel for bestyrerstillingen ved et større samvirkelag.

	== ~~Kreditt- innskrenking~~, -oppmyking og -innskrenkninger ==		== Kredittinnskrenking, -oppmyking og -innskrenkninger ==

	I april 1932 gikk styret til det noe drastiske skritt å stanse all leveranse av varer til fattige for kommunens regning. Man søkte dermed å oppnå at det ble innbetalt et større avdrag fra kommunen. Kreditt til fiskeutrustning skulle nå kunne gis i de fleste tilfelle, men bare om det kunne foretas trekk i lotten gjennom høvedsmannen eller lottgiver.		I april 1932 gikk styret til det noe drastiske skritt å stanse all leveranse av varer til fattige for kommunens regning. Man søkte dermed å oppnå at det ble innbetalt et større avdrag fra kommunen. Kreditt til fiskeutrustning skulle nå kunne gis i de fleste tilfelle, men bare om det kunne foretas trekk i lotten gjennom høvedsmannen eller lottgiver.

Kallrustad: korrektur, F2

2014-12-10T10:41:27Z

korrektur, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2014 kl. 10:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skøelv KOOP.jpg\|Skøelv Samvirkelag i 1950-åra\|Widerøes Flyveselskap}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skøelv KOOP.jpg\|Skøelv Samvirkelag i 1950-åra.\|Widerøes Flyveselskap}}
	'''[[Skøelv Samvirkelag]]''' i [[Sørreisa kommune]], som ble formelt stiftet i løpet av de første desemberdagene i [[1927]] fikk navnet Skøelv Kooperative Handelsforening og denne betegnelsen ble beholdt fram til i mars [[1957]] da laget vedtok å ta i bruk den mer moderne formen samvirkelag. I mellomtida hadde laget slitt i motvind, men opplevde også maksvær, som ga styre og medlemmer mot til å fortsette driften av sin egen butikk. Det var den noe slepphendte men også velmente praksis med å gi kreditt som ga muligheten til å bli utrustet for Lofoten, som i sin tid så å si hadde ledet det forrige samvirket til skafottet. Denne praksisen ble som en dyd av nødvendighet videreført, som igjen ga det nystarta laget så store problemer at også det kom på randen av konkurs. Godt handelshandverk, kooperativ ånd og samholdet i bygda rettet opp miserene og økte folks tro på at det å løfte i flokk er bedre enn å stå aleine. Men utviklingen gikk også dette laget forbi. I året [[2000]] ble laget nedlagt; en mer enn 100-årig tradisjon var slutt i Skøelv.		'''[[Skøelv Samvirkelag]]''' i [[Sørreisa kommune]], som ble formelt stiftet i løpet av de første desemberdagene i [[1927]], fikk navnet ''Skøelv Kooperative Handelsforening'', og denne betegnelsen ble beholdt fram til i mars [[1957]] da laget vedtok å ta i bruk den mer moderne formen samvirkelag. I mellomtida hadde laget slitt i motvind, men opplevde også maksvær, som ga styre og medlemmer mot til å fortsette driften av sin egen butikk. Det var den noe slepphendte, men også velmente praksis med å gi kreditt som ga muligheten til å bli utrustet for [[Lofoten]], som i sin tid så å si hadde ledet det forrige samvirket til skafottet. Denne praksisen ble som en dyd av nødvendighet videreført, som igjen ga det nystarta laget så store problemer at også det kom på randen av konkurs.</onlyinclude> Godt handelshandverk, kooperativ ånd og samholdet i bygda rettet opp miserene og økte folks tro på at det å løfte i flokk er bedre enn å stå aleine. Men utviklingen gikk også dette laget forbi. I året [[2000]] ble laget nedlagt; en mer enn 100-årig tradisjon var slutt i Skøelv.

	== Stiftelsen ==		== Stiftelsen ==
Linje 435:		Linje 435:

	== 1970- og -80-åra ==		== 1970- og -80-åra ==
	{{thumb\|Edvardsen, Anna.png\|Anna Edvardsen betjente kassa på samvirkelaget fra høsten 1985}}		{{thumb\|Edvardsen, Anna.png\|Anna Edvardsen betjente kassa på samvirkelaget fra høsten 1985.}}
	På årsmøtet 8. mai 1976 foreslo Julie Fjellstad at laget ga medlemmene en bæreveske av rimelig bra kvalitet, i stedet for plast-bæreposer til alle – til enhver småhandel. Vi kjenner ikke resultatet, for det ble ikke gjort vedtak i saken.		På årsmøtet 8. mai 1976 foreslo Julie Fjellstad at laget ga medlemmene en bæreveske av rimelig bra kvalitet, i stedet for plast-bæreposer til alle – til enhver småhandel. Vi kjenner ikke resultatet, for det ble ikke gjort vedtak i saken.

Linje 479:		Linje 479:
	*Arkiv etter Skøelv Samvirkelag – oppbevart og utlånt av Jim Are Jensen Løkke, Skøelv.		*Arkiv etter Skøelv Samvirkelag – oppbevart og utlånt av Jim Are Jensen Løkke, Skøelv.
	*Høihilder, Johs.: ''Skøelv Samvirkelag 50 år: 1927-1977'', Sørreisa 1977		*Høihilder, Johs.: ''Skøelv Samvirkelag 50 år: 1927-1977'', Sørreisa 1977
	*Lange, Even (red), Espen Ekberg, Eivind Merok, Iselin Theien og Jon Vatnaland: ''Organisert kjøpekraft: Forbrukersamvirkets historie i Norge'', Oslo 2006		*Lange, Even (red), Espen Ekberg, Eivind Merok, Iselin Theien og Jon Vatnaland: ''Organisert kjøpekraft: Forbrukersamvirkets historie i Norge'', Oslo 2006.
	*Norges Kooperative Kvinneforbund: ''40 års beretning samt beretning og regnskaper for 1948 og 1949'', Oslo 1950		*Norges Kooperative Kvinneforbund: ''40 års beretning samt beretning og regnskaper for 1948 og 1949'', Oslo 1950.

	{{DEFAULTSORT:Skøelv Samvirkelag}}		{{DEFAULTSORT:Skøelv Samvirkelag}}
Linje 491:		Linje 491:
	[[Kategori:Etableringer i 1927]]		[[Kategori:Etableringer i 1927]]
	[[Kategori:Opphør i 2000]]		[[Kategori:Opphør i 2000]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Betjening */

2014-06-21T09:40:34Z

Betjening

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2014 kl. 09:40
Linje 103:		Linje 103:
	Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959		Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959
	Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.		Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.
	Fil:Example.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Example.jpg\|Per Paulsen ble ansatt i styremøte 24. april 1957
	Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen		Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen
	Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år		Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år

Gunnar E. Kristiansen: /* Bil */

2014-06-21T09:10:37Z

Bil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2014 kl. 09:10
Linje 361:		Linje 361:

	I september 1943 vedtok styret å gå til innkjøp Sæters drosjebil som var til salgs for 9 000 kroner, ferdig ombygd til lastebil. I september 1946 ble den solgt til Arnold Bergh, Klemmingjord for 800 kroner, for 13. oktober 1945 hadde styret vedtatt å kjøpe en lastebil som John Jensen og bestyrer Lillehaug «sammen med en sakkyndig mann» fikk besørget. Det måtte leies inn sjåfør da den kom, for ingen av de ansatte hadde førerkort.		I september 1943 vedtok styret å gå til innkjøp Sæters drosjebil som var til salgs for 9 000 kroner, ferdig ombygd til lastebil. I september 1946 ble den solgt til Arnold Bergh, Klemmingjord for 800 kroner, for 13. oktober 1945 hadde styret vedtatt å kjøpe en lastebil som John Jensen og bestyrer Lillehaug «sammen med en sakkyndig mann» fikk besørget. Det måtte leies inn sjåfør da den kom, for ingen av de ansatte hadde førerkort.
	{{thumb\|Skøelv S-lags bil fra 1954.jpg\|Nybilen fra 1954 ble overtatt av Torleif Trulsen for 1 200 kroner i 1964, og da han solgte den videre til bilentusiaster fikk den en litt blåere farge og logoen påmalt igjen\|Tom Dahlø 2013}}		{{thumb\|Skøelv S-lags bil fra 1954.jpg\|Nybilen fra 1954 ble overtatt av Torleif Trulsen for 1 200 kroner i 1964, og da han solgte den videre til bilentusiaster fikk den en litt blåere farge og logoen påmalt igjen. Men det var denne betjent Per Paulsen kjørte til Tromsø med og hentet varer fra NKL-lageret.\|Tom Dahlø 2013}}
	Årsmøtet i 1954 vedtok å få kjøpt en ny lastebil – helst en 3 tonns til erstatning for den gamle 2 tonns bilen som ble solgt for 1 500 kroner til Aksel M. Årøland våren 1955. Nybilen ble en Bedford som gjorde tjeneste i ca 10 år. Den ble blant annet benyttet til å hente varer med fra NKL-lageret i Tromsø. Det ble billigere for S-laget å kjøre varene selv, enn å få transporten organisert via [[Norges Kooperative Landsforening]]. 10 år seinere ble så den 3-tonns Bedford-lastebilen solgt til Torleif Trulsen for 1 200 kroner, men vi vet verken når den ble erstattet og med hvilket kjøretøy før i 1973. Da ble bestyrer Bruvoll og betjent Karlsen gitt fullmakt til å få kjøpt ny varevogn, men det kan se ut som at det drøyde helt til i 1977 før denne bilen ble bytta ut med en nyere. Årsskiftet 86/86 ble de kjøpt en ny Nissan Urvan 5 dørs fra [[Indre Troms Auto]] som ble solgt for 15 000 etter å ha blitt reparert for 6 000 i 1997.		Årsmøtet i 1954 vedtok å få kjøpt en ny lastebil – helst en 3 tonns til erstatning for den gamle 2 tonns bilen som ble solgt for 1 500 kroner til Aksel M. Årøland våren 1955. Nybilen ble en Bedford som gjorde tjeneste i ca 10 år. Den ble blant annet benyttet til å hente varer med fra NKL-lageret i Tromsø. Det ble billigere for S-laget å kjøre varene selv, enn å få transporten organisert via [[Norges Kooperative Landsforening]]. 10 år seinere ble så den 3-tonns Bedford-lastebilen solgt til Torleif Trulsen for 1 200 kroner, men vi vet verken når den ble erstattet og med hvilket kjøretøy før i 1973. Da ble bestyrer Bruvoll og betjent Karlsen gitt fullmakt til å få kjøpt ny varevogn, men det kan se ut som at det drøyde helt til i 1977 før denne bilen ble bytta ut med en nyere. Årsskiftet 86/86 ble de kjøpt en ny Nissan Urvan 5 dørs fra [[Indre Troms Auto]] som ble solgt for 15 000 etter å ha blitt reparert for 6 000 i 1997.
	=== Buss ===		=== Buss ===

Gunnar E. Kristiansen: /* Bil */ Detaljer om en Bedford lastebil

2014-06-21T09:07:16Z

Bil: Detaljer om en Bedford lastebil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2014 kl. 09:07
Linje 362:		Linje 362:
	I september 1943 vedtok styret å gå til innkjøp Sæters drosjebil som var til salgs for 9 000 kroner, ferdig ombygd til lastebil. I september 1946 ble den solgt til Arnold Bergh, Klemmingjord for 800 kroner, for 13. oktober 1945 hadde styret vedtatt å kjøpe en lastebil som John Jensen og bestyrer Lillehaug «sammen med en sakkyndig mann» fikk besørget. Det måtte leies inn sjåfør da den kom, for ingen av de ansatte hadde førerkort.		I september 1943 vedtok styret å gå til innkjøp Sæters drosjebil som var til salgs for 9 000 kroner, ferdig ombygd til lastebil. I september 1946 ble den solgt til Arnold Bergh, Klemmingjord for 800 kroner, for 13. oktober 1945 hadde styret vedtatt å kjøpe en lastebil som John Jensen og bestyrer Lillehaug «sammen med en sakkyndig mann» fikk besørget. Det måtte leies inn sjåfør da den kom, for ingen av de ansatte hadde førerkort.
	{{thumb\|Skøelv S-lags bil fra 1954.jpg\|Nybilen fra 1954 ble overtatt av Torleif Trulsen for 1 200 kroner i 1964, og da han solgte den videre til bilentusiaster fikk den en litt blåere farge og logoen påmalt igjen\|Tom Dahlø 2013}}		{{thumb\|Skøelv S-lags bil fra 1954.jpg\|Nybilen fra 1954 ble overtatt av Torleif Trulsen for 1 200 kroner i 1964, og da han solgte den videre til bilentusiaster fikk den en litt blåere farge og logoen påmalt igjen\|Tom Dahlø 2013}}
	Årsmøtet i 1954 vedtok å få kjøpt en ny lastebil – helst en 3 tonns til erstatning for den gamle 2 tonns bilen som ble solgt for 1 500 kroner til Aksel M. Årøland våren 1955. 10 år seinere ble 3-~~tonnsbilen~~ solgt til Torleif Trulsen for 1 200 kroner, men vi vet verken når den ble erstattet og med hvilket kjøretøy før i 1973. Da ble bestyrer Bruvoll og betjent Karlsen gitt fullmakt til å få kjøpt ny varevogn, men det kan se ut som at det drøyde helt til i 1977 før denne bilen ble bytta ut med en nyere. Årsskiftet 86/86 ble de kjøpt en ny Nissan Urvan 5 dørs fra [[Indre Troms Auto]] som ble solgt for 15 000 etter å ha blitt reparert for 6 000 i 1997.		Årsmøtet i 1954 vedtok å få kjøpt en ny lastebil – helst en 3 tonns til erstatning for den gamle 2 tonns bilen som ble solgt for 1 500 kroner til Aksel M. Årøland våren 1955. Nybilen ble en Bedford som gjorde tjeneste i ca 10 år. Den ble blant annet benyttet til å hente varer med fra NKL-lageret i Tromsø. Det ble billigere for S-laget å kjøre varene selv, enn å få transporten organisert via [[Norges Kooperative Landsforening]]. 10 år seinere ble så den 3-tonns Bedford-lastebilen solgt til Torleif Trulsen for 1 200 kroner, men vi vet verken når den ble erstattet og med hvilket kjøretøy før i 1973. Da ble bestyrer Bruvoll og betjent Karlsen gitt fullmakt til å få kjøpt ny varevogn, men det kan se ut som at det drøyde helt til i 1977 før denne bilen ble bytta ut med en nyere. Årsskiftet 86/86 ble de kjøpt en ny Nissan Urvan 5 dørs fra [[Indre Troms Auto]] som ble solgt for 15 000 etter å ha blitt reparert for 6 000 i 1997.
	=== Buss ===		=== Buss ===
	Det gjaldt å holde på, og utvide kundekretsen, og derfor ble det i oktober 1962 gått til innkjøp av en 12 seters buss; Ford Thames fra Innlandet Automobilverksted til å frakte kunder fra - til Sildvik – Skaret – Gumpedal og Bakkejord. Bussen kosta laget 23 150 kroner. Denne ble bytta ut med en 15-seters Ford Transit til 37 000 fra firma Fjellstad på [[Salangsverket]] som tok gammelbussen i bytte for 8 000. Kunderuta opphørte fra 9. juni 1973 og ble erstattet av ei gratis varerute fra 11. juni 1973, men fra 1. juni 1982 måtte det betales 10 kroner per ordre. Neste prosjekt man iverksatte var i juni 1988. Da fikk man kjøre med bussen til O. Kolstad til og fra Espenes for en tier per tur.		Det gjaldt å holde på, og utvide kundekretsen, og derfor ble det i oktober 1962 gått til innkjøp av en 12 seters buss; Ford Thames fra Innlandet Automobilverksted til å frakte kunder fra - til Sildvik – Skaret – Gumpedal og Bakkejord. Bussen kosta laget 23 150 kroner. Denne ble bytta ut med en 15-seters Ford Transit til 37 000 fra firma Fjellstad på [[Salangsverket]] som tok gammelbussen i bytte for 8 000. Kunderuta opphørte fra 9. juni 1973 og ble erstattet av ei gratis varerute fra 11. juni 1973, men fra 1. juni 1982 måtte det betales 10 kroner per ordre. Neste prosjekt man iverksatte var i juni 1988. Da fikk man kjøre med bussen til O. Kolstad til og fra Espenes for en tier per tur.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2014 kl. 09:40
Linje 103:		Linje 103:
	Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959		Fil:Blomli, Astrid og Hjørdis Hansen.jpg\|Astrid Blomli og Hjørdis Hansen. Foto:Ingrid Berntsen 1959
	Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.		Fil:Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Anne Sletten og Solfrid Gunberg.jpg\|Sigvald Isaksen, Ingrid Berntsen, Solfrid Gunberg med Anne Sletten i bakrunnen.
	Fil:Example.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Example.jpg\|Per Paulsen ble ansatt i styremøte 24. april 1957
	Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen		Fil:Elvevoll, Anne Lise med bestyrer Trulsens barn.jpg\|Anne Lise Elvevoll med bestyrerens barn på armen. Foto:Ingrid Berntsen
	Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år		Fil:Dale, Solveig.jpg\|Solveig Dale til og fra i flere år