Skøyen (Oslo gnr. 144) - Sideversjonshistorikk

Rool: Rool flyttet siden Skøyen (Oslo gnr 144) til Skøyen (Oslo gnr. 144)

2022-10-07T22:05:13Z

Rool flyttet siden Skøyen (Oslo gnr 144) til Skøyen (Oslo gnr. 144)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 7. okt. 2022 kl. 22:05
(Ingen forskjell)

PaulVIF: /* Eiere */

2022-06-14T11:12:48Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:12
Linje 52:		Linje 52:
	:* gift med [[Lovisa Pløen (1785–1880)\|Lovisa Pløen]] (1785–1880).		:* gift med [[Lovisa Pløen (1785–1880)\|Lovisa Pløen]] (1785–1880).

	Gården ble delt ved skylddelingsforretning av 30. mai 1842. For senere eiere, se [[Nordre Skøyen (Oslo gnr 144/1)\|Nordre Skøyen]] og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)\|Søndre Skøyen]].		Gården ble delt ved skylddelingsforretning av 30. mai 1842. For senere eiere, se [[Nordre Skøyen (Oslo gnr 144/1)\|Nordre Skøyen]] og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 144/2)\|Søndre Skøyen]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

PaulVIF på 14. jun. 2022 kl. 11:12

2022-06-14T11:12:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 11:12
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr = 0667		\| postnr = 0667
	}}		}}
	'''[[Skøyen (Oslo gnr 144)\|Skøyen]]''' i [[bydel Østensjø]] er matrikkelgård nr. 144 i [[Oslo]]. Gården var delt i [[middelalderen]], og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i [[Nordre Skøyen hovedgård]] (bruk 1) og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)\|Søndre Skøyen]] (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra [[Skøyen (gnr. 3 og 4 i Oslo)\|Skøyen]] i [[bydel Ullern]].		'''[[Skøyen (Oslo gnr 144)\|Skøyen]]''' i [[bydel Østensjø]] er matrikkelgård nr. 144 i [[Oslo]]. Gården var delt i [[middelalderen]], og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i [[Nordre Skøyen hovedgård]] (bruk 1) og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr. 144/2)\|Søndre Skøyen]] (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra [[Skøyen (gnr. 3 og 4 i Oslo)\|Skøyen]] i [[bydel Ullern]].

	I ''[[Røde bok]]'' går det fram av [[Oslo bispedømme\|Oslo bispestol]] eide hele Store Skøyen med en skyld på 4 1/2 [[markebol]]. To [[øresbol]] av dette var makeskifta fra [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og to øresbol fra [[Hunaberg prebende]]. Bispestolen eide også ett markebol og ett øresbol i Lille Skøyen. Av dette var åtte [[Leksikon:Ertug\|ørtugsbol]] overtatt fra [[Oslo domkapitel]] og to øresbol fra [[Bergs prebende]]. Hvordan gården var delt er uklart, så det er ikke sikker at det var samme deling mellom Nordre og Søndre som vi har i dag.		I ''[[Røde bok]]'' går det fram av [[Oslo bispedømme\|Oslo bispestol]] eide hele Store Skøyen med en skyld på 4 1/2 [[markebol]]. To [[øresbol]] av dette var makeskifta fra [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og to øresbol fra [[Hunaberg prebende]]. Bispestolen eide også ett markebol og ett øresbol i Lille Skøyen. Av dette var åtte [[Leksikon:Ertug\|ørtugsbol]] overtatt fra [[Oslo domkapitel]] og to øresbol fra [[Bergs prebende]]. Hvordan gården var delt er uklart, så det er ikke sikker at det var samme deling mellom Nordre og Søndre som vi har i dag.

PaulVIF på 18. jun. 2020 kl. 11:29

2020-06-18T11:29:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jun. 2020 kl. 11:29
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr = [[Skøyenbakken (Oslo)\|Skøyenbakken]] 17
	\| postnr =		\| postnr = 0667
	}}		}}
	'''[[Skøyen (Oslo gnr 144)\|Skøyen]]''' i [[bydel Østensjø]] er matrikkelgård nr. 144 i [[Oslo]]. Gården var delt i [[middelalderen]], og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i [[Nordre Skøyen hovedgård]] (bruk 1) og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)\|Søndre Skøyen]] (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra [[Skøyen (gnr. 3 og 4 i Oslo)\|Skøyen]] i [[bydel Ullern]].		'''[[Skøyen (Oslo gnr 144)\|Skøyen]]''' i [[bydel Østensjø]] er matrikkelgård nr. 144 i [[Oslo]]. Gården var delt i [[middelalderen]], og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i [[Nordre Skøyen hovedgård]] (bruk 1) og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)\|Søndre Skøyen]] (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra [[Skøyen (gnr. 3 og 4 i Oslo)\|Skøyen]] i [[bydel Ullern]].

PaulVIF på 19. nov. 2019 kl. 09:50

2019-11-19T09:50:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:50
Linje 59:		Linje 59:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}.		* {{Oslo byleksikon 2010}}.

			{{Artikkelkoord\|59.9075\|N\|10.8278\|Ø}}
	[[kategori:Garder]]		[[kategori:Garder]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Østensjø]]		[[kategori:Bydel Østensjø]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 19. okt. 2017 kl. 14:22

2017-10-19T14:22:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2017 kl. 14:22
Linje 62:		Linje 62:
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Østensjø]]		[[kategori:Bydel Østensjø]]
			{{bm}}

PaulVIF på 14. okt. 2017 kl. 19:08

2017-10-14T19:08:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2017 kl. 19:08
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Skøyen (Oslo gnr 144)\|Skøyen]]''' i [[bydel Østensjø]] er matrikkelgård nr. 144 i [[Oslo]]. Gården var delt i [[middelalderen]], og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i [[Nordre Skøyen hovedgård]] (bruk 1) og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)\|Søndre Skøyen]] (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra [[Skøyen (gnr. 3 og 4 i Oslo)\|Skøyen]] i [[bydel Ullern]].		'''[[Skøyen (Oslo gnr 144)\|Skøyen]]''' i [[bydel Østensjø]] er matrikkelgård nr. 144 i [[Oslo]]. Gården var delt i [[middelalderen]], og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i [[Nordre Skøyen hovedgård]] (bruk 1) og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)\|Søndre Skøyen]] (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra [[Skøyen (gnr. 3 og 4 i Oslo)\|Skøyen]] i [[bydel Ullern]].

	I ''[[Røde bok]]'' går det fram av [[Oslo bispedømme\|Oslo bispestol]] eide hele Store Skøyen med en skyld på 4 1/2 [[markebol]]. To [[øresbol]] av dette var makeskifta fra [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og to øresbol fra [[Hunaberg prebende]]. Bispestolen eide også ett markebol og ett øresbol i Lille Skøyen. Av dette var åtte [[ørtugsbol]] overtatt fra [[Oslo domkapitel]] og to øresbol fra [[Bergs prebende]]. Hvordan gården var delt er uklart, så det er ikke sikker at det var samme deling mellom Nordre og Søndre som vi har i dag.		I ''[[Røde bok]]'' går det fram av [[Oslo bispedømme\|Oslo bispestol]] eide hele Store Skøyen med en skyld på 4 1/2 [[markebol]]. To [[øresbol]] av dette var makeskifta fra [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]] og to øresbol fra [[Hunaberg prebende]]. Bispestolen eide også ett markebol og ett øresbol i Lille Skøyen. Av dette var åtte [[Leksikon:Ertug\|ørtugsbol]] overtatt fra [[Oslo domkapitel]] og to øresbol fra [[Bergs prebende]]. Hvordan gården var delt er uklart, så det er ikke sikker at det var samme deling mellom Nordre og Søndre som vi har i dag.

	I lensregnskaper fra 1500-tallet går det fram at gården ikke lenger var delt. Oslo bispestol var fortsatt eier, og skylda var to [[skippung]] malt. I regnskapene for 1614–1615 er det oppgitt at gården hadde vært forlent til den da avdøde tidligere borgermesteren [[Anders Nielsen (borgermester)\|Anders Nielsen]], og at den så hadde blitt [[krongods]]. I 1628 ble gården pantsatt til [[Niels Toller den eldre]], og fra denne tid var gården i privat eie fram til delinga. Flere av eierne var embetsmenn, og må ha hatt andre til å drive gården, men noen av dem bosatte seg der.		I lensregnskaper fra 1500-tallet går det fram at gården ikke lenger var delt. Oslo bispestol var fortsatt eier, og skylda var to [[skippung]] malt. I regnskapene for 1614–1615 er det oppgitt at gården hadde vært forlent til den da avdøde tidligere borgermesteren [[Anders Nielsen (borgermester)\|Anders Nielsen]], og at den så hadde blitt [[krongods]]. I 1628 ble gården pantsatt til [[Niels Toller den eldre]], og fra denne tid var gården i privat eie fram til delinga. Flere av eierne var embetsmenn, og må ha hatt andre til å drive gården, men noen av dem bosatte seg der.

Cnyborg: /* Eiere */

2015-12-11T09:37:36Z

Eiere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2015 kl. 09:37
Linje 36:		Linje 36:
	* '''[[Krongods\|Kronen]], fram til 1628.		* '''[[Krongods\|Kronen]], fram til 1628.
	* '''[[Niels Toller den eldre]]''' (1592–1642), borgermester. Fikk gården som pant 1628, eide den fortsatt i 1635.		* '''[[Niels Toller den eldre]]''' (1592–1642), borgermester. Fikk gården som pant 1628, eide den fortsatt i 1635.
	* '''[[Hans Eggertssøn Stockfleth]], borgermester. Fikk gården som pant i 1640-åra.		* '''[[Hans Eggertssøn Stockfleth]]''', borgermester. Fikk gården som pant i 1640-åra.
	* '''[[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] (1624–1687), [[assessor]]. Fikk gården som pant 1659, full eiendomsrett ved skjøte av 12. juni 1663.		* '''[[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]]''' (1624–1687), [[assessor]]. Fikk gården som pant 1659, full eiendomsrett ved skjøte av 12. juni 1663.
	* '''[[Andreas Boyesen Schøyendal]]''' (1644–1708), postmester og [[generalveimester]]. Kjøpte gården, skjøte av 17. februar 1674, bosatte seg på Skøyen.		* '''[[Andreas Boyesen Schøyendal]]''' (1644–1708), postmester og [[generalveimester]]. Kjøpte gården, skjøte av 17. februar 1674, bosatte seg på Skøyen.
	: gift med [[ Marie Pedersdatter Otton]] (1643–1714). Barn en kjenner:		: gift med [[ Marie Pedersdatter Otton]] (1643–1714). Barn en kjenner:
Linje 49:		Linje 49:
	: gift med [[Jørgen Pløen (1742–1817)\|Jørgen Pløen]] (1742–1817), kjøpmann. Barn en kjenner:		: gift med [[Jørgen Pløen (1742–1817)\|Jørgen Pløen]] (1742–1817), kjøpmann. Barn en kjenner:
	:* [[Lovisa Pløen (1785–1880)\|Lovisa Pløen]] (1785–1880), gift med stiftamtmann [[Nicolai Emanuel de Thygeson]] (neste eier).		:* [[Lovisa Pløen (1785–1880)\|Lovisa Pløen]] (1785–1880), gift med stiftamtmann [[Nicolai Emanuel de Thygeson]] (neste eier).
	* '''[[Nicolai Emanuel de Thygeson]] (1772–1860), stiftamtmann. Fikk gården ved skifte etter svigerforeldrene, avslutta 18. januar 1823.		* '''[[Nicolai Emanuel de Thygeson]]''' (1772–1860), stiftamtmann. Fikk gården ved skifte etter svigerforeldrene, avslutta 18. januar 1823.
	:* gift med [[Lovisa Pløen (1785–1880)\|Lovisa Pløen]] (1785–1880).		:* gift med [[Lovisa Pløen (1785–1880)\|Lovisa Pløen]] (1785–1880).

Cnyborg på 11. des. 2015 kl. 09:37

2015-12-11T09:37:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2015 kl. 09:37
Linje 31:		Linje 31:
	==Eiere==		==Eiere==

	{{thumb\|Blå plakett Nordre Skøyen hovedgård.jpg\|Et kulturhistorisk skilt på Nordre Skøyen hovedgård forteller litt om gårdens historie.}}		{{thumb\|Blå plakett Nordre Skøyen hovedgård.jpg\|Et kulturhistorisk skilt på Nordre Skøyen hovedgård forteller litt om gårdens historie.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	* '''[[Oslo bispedømme]]''', fra før omkring 1390 (''Røde bok'') til omkring 1600.		* '''[[Oslo bispedømme]]''', fra før omkring 1390 (''Røde bok'') til omkring 1600.
	* '''[[Anders Nielsen (borgermester)\|Anders Nielsen]]''', borgermester. Hadde gården forlent før 1614.		* '''[[Anders Nielsen (borgermester)\|Anders Nielsen]]''', borgermester. Hadde gården forlent før 1614.

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Skøyen | bilde = Nordre Skøyen hovedgård Oslo 2014 2.jpg | bildetekst = Motiv fra Nordre Skøyen...

2015-12-11T09:36:48Z

Ny side: {{Infoboks gard | målform = nb | bgfarge = | navn = Skøyen | bilde = Nordre Skøyen hovedgård Oslo 2014 2.jpg | bildetekst = Motiv fra Nordre Skøyen...

Ny side

{{Infoboks gard
| målform = nb
| bgfarge =
| navn = Skøyen
| bilde = Nordre Skøyen hovedgård Oslo 2014 2.jpg
| bildetekst = Motiv fra Nordre Skøyen hovedgård. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
| altnavn = Skoðin; Skøien; Østre Skøyen
| førstnevnt =
| ryddet =
| utskilt =
| sted = [[Bydel Østensjø]]
| sokn =
| kommune = [[Oslo kommune|Oslo]]
| fylke = [[Oslo kommune|Oslo]]
| gnr = 144
| bnr =
| areal =
| bruk =
| type =
| gateadr =
| postnr =
}}
'''[[Skøyen (Oslo gnr 144)|Skøyen]]''' i [[bydel Østensjø]] er matrikkelgård nr. 144 i [[Oslo]]. Gården var delt i [[middelalderen]], og ble så slått sammen. I 1842 ble den igjen delt i [[Nordre Skøyen hovedgård]] (bruk 1) og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)|Søndre Skøyen]] (bruk 2). Den har blitt kalt Østre Skøyen for å skille den fra [[Skøyen (gnr. 3 og 4 i Oslo)|Skøyen]] i [[bydel Ullern]].

I ''[[Røde bok]]'' går det fram av [[Oslo bispedømme|Oslo bispestol]] eide hele Store Skøyen med en skyld på 4 1/2 [[markebol]]. To [[øresbol]] av dette var makeskifta fra [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] og to øresbol fra [[Hunaberg prebende]]. Bispestolen eide også ett markebol og ett øresbol i Lille Skøyen. Av dette var åtte [[ørtugsbol]] overtatt fra [[Oslo domkapitel]] og to øresbol fra [[Bergs prebende]]. Hvordan gården var delt er uklart, så det er ikke sikker at det var samme deling mellom Nordre og Søndre som vi har i dag.

I lensregnskaper fra 1500-tallet går det fram at gården ikke lenger var delt. Oslo bispestol var fortsatt eier, og skylda var to [[skippung]] malt. I regnskapene for 1614–1615 er det oppgitt at gården hadde vært forlent til den da avdøde tidligere borgermesteren [[Anders Nielsen (borgermester)|Anders Nielsen]], og at den så hadde blitt [[krongods]]. I 1628 ble gården pantsatt til [[Niels Toller den eldre]], og fra denne tid var gården i privat eie fram til delinga. Flere av eierne var embetsmenn, og må ha hatt andre til å drive gården, men noen av dem bosatte seg der.

Stabburet og hovedbygningen på Nordre Skøyen er fra tida før delinga av gården.

==Eiere==

{{thumb|Blå plakett Nordre Skøyen hovedgård.jpg|Et kulturhistorisk skilt på Nordre Skøyen hovedgård forteller litt om gårdens historie.}}
* '''[[Oslo bispedømme]]''', fra før omkring 1390 (''Røde bok'') til omkring 1600.
* '''[[Anders Nielsen (borgermester)|Anders Nielsen]]''', borgermester. Hadde gården forlent før 1614.
* '''[[Krongods|Kronen]], fram til 1628.
* '''[[Niels Toller den eldre]]''' (1592–1642), borgermester. Fikk gården som pant 1628, eide den fortsatt i 1635.
* '''[[Hans Eggertssøn Stockfleth]], borgermester. Fikk gården som pant i 1640-åra.
* '''[[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] (1624–1687), [[assessor]]. Fikk gården som pant 1659, full eiendomsrett ved skjøte av 12. juni 1663.
* '''[[Andreas Boyesen Schøyendal]]''' (1644–1708), postmester og [[generalveimester]]. Kjøpte gården, skjøte av 17. februar 1674, bosatte seg på Skøyen.
: gift med [[ Marie Pedersdatter Otton]] (1643–1714). Barn en kjenner:
:* [[Ulrik Frederik Boyesen Schøyendal]] (1674–omkr. 1735), generalveimester.
:* [[Antoni Boyesen Schøyendal]] (1678–1752), stiftsskriver og assessor. Neste eier.
* '''[[Antoni Boyesen Schøyendal]]''' (1678–1752), stiftsskriver og assessor. Kjøpte gården, auksjonssjøte 17. februar 1710.
* '''[[Jess Carlsen (d. 1776)]]''' (d. 1776), kjøpmann. Kjøpte gården, skjøte av 29. juli 1750.
* '''[[Witte Sophie Sørensen]]''', fikk gården 1776 ihht. Jess Carlsens testamente av 17. februar 1769.
* '''[[Ole Riis (d. 1780)|Ole Riis]]''' (d. 1780), kjøpmann. Kjøpte gården, skjøte av 1. november 1779.
* '''[[Annichen Fuglberg]]''' (d. 1822), fikk gården 1780 ihht. Ole Riis' testamente av 21. november 1780.
: gift med [[Jørgen Pløen (1742–1817)|Jørgen Pløen]] (1742–1817), kjøpmann. Barn en kjenner:
:* [[Lovisa Pløen (1785–1880)|Lovisa Pløen]] (1785–1880), gift med stiftamtmann [[Nicolai Emanuel de Thygeson]] (neste eier).
* '''[[Nicolai Emanuel de Thygeson]] (1772–1860), stiftamtmann. Fikk gården ved skifte etter svigerforeldrene, avslutta 18. januar 1823.
:* gift med [[Lovisa Pløen (1785–1880)|Lovisa Pløen]] (1785–1880).

Gården ble delt ved skylddelingsforretning av 30. mai 1842. For senere eiere, se [[Nordre Skøyen (Oslo gnr 144/1)|Nordre Skøyen]] og [[Søndre Skøyen (Oslo gnr 144/2)|Søndre Skøyen]].

==Litteratur==

* {{Akersgårder 1947}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.

[[kategori:Garder]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[kategori:Bydel Østensjø]]