Olve Utne: {{nn}}

2019-12-06T02:01:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 02:01
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Yrkesgrupper]]		[[Kategori:Yrkesgrupper]]
			{{nn}}

Marianne Wiig: Kat.

2016-12-06T07:23:41Z

Kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2016 kl. 07:23
Linje 12:		Linje 12:
	*[http://skaldic.abdn.ac.uk Scaldic project. Scaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages]. Besøkt 5. desember 2016.		*[http://skaldic.abdn.ac.uk Scaldic project. Scaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages]. Besøkt 5. desember 2016.
	*Strabhaar, Sandra Ballif: Old Norse Women's Poetry. The Voices of Female Skalds. Brewer, 2011.		*Strabhaar, Sandra Ballif: Old Norse Women's Poetry. The Voices of Female Skalds. Brewer, 2011.

			[[Kategori:Yrkesgrupper]]

Marianne Wiig: Ny side: '''Skald''' (skáld, eig. tyding ukjend) er nemninga på ein norrøn diktar og historieforteljar. Skaldane var ofte i teneste hos kongar, høvdingar og stormenn, og skreiv mellom ann...

2016-12-05T21:26:17Z

Ny side: '''Skald''' (skáld, eig. tyding ukjend) er nemninga på ein norrøn diktar og historieforteljar. Skaldane var ofte i teneste hos kongar, høvdingar og stormenn, og skreiv mellom ann...

Ny side

'''[[Skald]]''' (skáld, eig. tyding ukjend) er nemninga på ein norrøn diktar og historieforteljar. Skaldane var ofte i teneste hos kongar, høvdingar og stormenn, og skreiv mellom anna hyllande kvad til desse. For det kunne dei nyte gode løner og var høgt akta i samfunnet. Fleire av kvada hadde religiøst og moralsk innhald. I tillegg heldt skaldane tradisjonar om viktige hendingar i fortida levande og rapporterte dessutan om nåtida. Fleire kongar tok skaldane med ut i felten, der dei både kriga og verka som ein slags krigsreportarar.

Kvada vart framsagde, kan hende også sunge for tilhøyrarane. Mange er gått tapt, men av dei som levde lenge nok i munnleg minne, rakk nokre å bli nedskrivne. [[Skaldekvad|Skaldekvada]] går mellom anna inn som sitat i sagalitteraturen. Det er ikke semje blant forskarana om dikta verkeleg er skrivne av dei skaldane som er namngjevne i overleveringane. Det gjeld særleg dei som finst i konge- og islendingesagaene.

I det islandske [[Skaldatal]] frå 1200-talet vert 148 skaldar lista opp under landet og kongen dei tente under, i alt 89 arbeidsgjevarar. Det internasjonale forskningsprosjektet ''Scaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages'' har 400 skaldar i sin database. Blant dei mest kjende norske skaldane reknast [[Tjodolv frå Kvine]], [[Torbjørn Hornklove]] og [[Øyvind Skaldespiller]]. Dei to fyrste tente under Harald Hårfagre, den siste under Håkon den gode.

Dei kvinnelege diktarane vart kalla skaldkone (skáldkonur) eller skaldmøy (skáldmær). Av dei 400 skaldane i ovannemnde base er nærare 30 nemnde med kvinnenamn og oppførte med ei eller fleire diktstrofer. Mest omtala av dei norske kvinnene er [[Jorunn Skaldmøy]], som skal ha levd på fyrste halvdel av 900-talet, [[Hild Rolfsdotter]], kona til Ragnvald Mørejarl, og dronning [[Gunnhild Gormsdotter]].

== Kjelder ==
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/skaldediktning|Skaldedikting}}
*{{WP-lenke|Skald|no}}
*[http://skaldic.abdn.ac.uk Scaldic project. Scaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages]. Besøkt 5. desember 2016.
*Strabhaar, Sandra Ballif: Old Norse Women's Poetry. The Voices of Female Skalds. Brewer, 2011.

Skald - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

Marianne Wiig: Kat.

Marianne Wiig: Ny side: '''Skald''' (skáld, eig. tyding ukjend) er nemninga på ein norrøn diktar og historieforteljar. Skaldane var ofte i teneste hos kongar, høvdingar og stormenn, og skreiv mellom ann...