Skarraenga gruver - Sideversjonshistorikk

Bent på 14. feb. 2022 kl. 05:11

2022-02-14T05:11:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 05:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianus VI og Sophia Magdalena grube (sk0102 ).jpg\|Kart over gruvene fra 1739.}}'''[[Skarraenga gruver]]''' ligger i området rett vest for det nedlagte gårdsbruket [[Skarraenga (Øvre Eiker)\|Skarraenga]] på nordsiden av elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. De kan lett forveksles med [[Skarra sølvgruver (1769-1798)\|Skarragruvene]], som ligger 6 kilometer lenger mot nordvest.		{{thumb\|Christianus VI og Sophia Magdalena grube (sk0102 ).jpg\|Kart over gruvene fra 1739.}}'''[[Skarraenga gruver]]''' ligger i området rett vest for det nedlagte gårdsbruket [[Skarraenga (Øvre Eiker)\|Skarraenga]] på nordsiden av elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. De kan lett forveksles med [[Skarra sølvgruver (1769-1798)\|Skarragruvene]], som ligger 6 kilometer lenger mot nordvest.

	Gruvene ved Skarraenga har vært i drift i perioder spredt over et langt tidsrom. Det er sannsynlig at dette kan ha vært en av de forekomstene som ble undersøkt etter etableringen av [[Vestfossen smeltehytte]] og «[[Det egerske bergverk]]» i [[1602]] og seinere på [[1600-tallet]] av den kjente bergverkseksperten [[Tobias Kupfer]], som i flere år bodde på nabogården [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]].<ref>Moseng, s.245ff</ref> Rundt 1730 ble disse gruvene drevet en kort stund av [[Kongsberg Sølvverk]], og de fikk i denne perioden navnet «[[Christianus VI og Dronning Sophia Magdalena grube]]».<ref>Bjarnar, s.216ff</ref> Seinere overtok eierne av «[[Det Jarlsbergske Verk]]», som hovedsaklig drev med bergverksdrift på [[Konnerud]] i [[Skoger]], men som også hadde en del virksomhet på [[Eiker]]. Trolig er det denne aktiviteten som i del kilder fra [[1700-tallet]] også blir omtalt som «[[Det Egerske sølv og kobberholdige blyeværk]]» eller liknende, men det er uklart hvor langvarig dette var og hvor stort omfang virksomheten hadde.		Gruvene ved Skarraenga har vært i drift i perioder spredt over et langt tidsrom. Det er sannsynlig at dette kan ha vært en av de forekomstene som ble undersøkt etter etableringen av [[Vestfossen smeltehytte]] og «[[Det egerske bergverk]]» i [[1602]] og seinere på [[1600-tallet]] av den kjente bergverkseksperten [[Tobias Kupfer]], som i flere år bodde på nabogården [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]].<ref>Moseng, s.245ff</ref> Rundt 1730 ble disse gruvene drevet en kort stund av [[Kongsberg Sølvverk]], og de fikk i denne perioden navnet «[[Christianus VI og Dronning Sophia Magdalena grube]]».<ref>Bjarnar, s.216ff</ref> Seinere overtok eierne av «[[Det Jarlsbergske Verk]]», som hovedsaklig drev med bergverksdrift på [[Konnerud]] i [[Skoger]], men som også hadde en del virksomhet på [[Eiker]].<ref>Johnsen, s.266ff</ref> Trolig er det denne aktiviteten som i del kilder fra [[1700-tallet]] også blir omtalt som «[[Det Egerske sølv og kobberholdige blyeværk]]» eller liknende, men det er uklart hvor langvarig dette var og hvor stort omfang virksomheten hadde.

	Seinere ble driften gjenopptatt i kortere perioder, seinest rett før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Opplysninger fra Hans Brenden i intervju med Arne Thorkildsen. Eiker Arkiv.</ref>		Seinere ble driften gjenopptatt i kortere perioder, seinest rett før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Opplysninger fra Hans Brenden i intervju med Arne Thorkildsen. Eiker Arkiv.</ref>

Bent på 14. feb. 2022 kl. 05:10

2022-02-14T05:10:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 05:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianus VI og Sophia Magdalena grube (sk0102 ).jpg\|Kart over gruvene fra 1739.}}'''[[Skarraenga gruver]]''' ligger i området rett vest for det nedlagte gårdsbruket [[Skarraenga (Øvre Eiker)\|Skarraenga]] på nordsiden av elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. De kan lett forveksles med [[Skarra sølvgruver (1769-1798)\|Skarragruvene]], som ligger 6 kilometer lenger mot nordvest.		{{thumb\|Christianus VI og Sophia Magdalena grube (sk0102 ).jpg\|Kart over gruvene fra 1739.}}'''[[Skarraenga gruver]]''' ligger i området rett vest for det nedlagte gårdsbruket [[Skarraenga (Øvre Eiker)\|Skarraenga]] på nordsiden av elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. De kan lett forveksles med [[Skarra sølvgruver (1769-1798)\|Skarragruvene]], som ligger 6 kilometer lenger mot nordvest.

	Gruvene ved Skarraenga har vært i drift i perioder spredt over et langt tidsrom. Det er sannsynlig at dette kan ha vært en av de forekomstene som ble undersøkt etter etableringen av [[Vestfossen smeltehytte]] og «[[Det egerske bergverk]]» i [[1602]] og seinere på [[1600-tallet]] av den kjente bergverkseksperten [[Tobias Kupfer]], som i flere år bodde på nabogården [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]].<ref>Moseng, s.245ff</ref> Rundt 1730 ble disse gruvene drevet en kort stund av [[Kongsberg Sølvverk], og de fikk i denne perioden navnet «[[Christianus VI og Dronning Sophia Magdalena grube]]».<ref>Bjarnar, s.216ff</ref> Seinere overtok eierne av «[[Det Jarlsbergske Verk]]», som hovedsaklig drev med bergverksdrift på [[Konnerud]] i [[Skoger]], men som også hadde en del virksomhet på [[Eiker]]. Trolig er det denne aktiviteten som i del kilder fra [[1700-tallet]] også blir omtalt som «[[Det Egerske sølv og kobberholdige blyeværk]]» eller liknende, men det er uklart hvor langvarig dette var og hvor stort omfang virksomheten hadde.		Gruvene ved Skarraenga har vært i drift i perioder spredt over et langt tidsrom. Det er sannsynlig at dette kan ha vært en av de forekomstene som ble undersøkt etter etableringen av [[Vestfossen smeltehytte]] og «[[Det egerske bergverk]]» i [[1602]] og seinere på [[1600-tallet]] av den kjente bergverkseksperten [[Tobias Kupfer]], som i flere år bodde på nabogården [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]].<ref>Moseng, s.245ff</ref> Rundt 1730 ble disse gruvene drevet en kort stund av [[Kongsberg Sølvverk]], og de fikk i denne perioden navnet «[[Christianus VI og Dronning Sophia Magdalena grube]]».<ref>Bjarnar, s.216ff</ref> Seinere overtok eierne av «[[Det Jarlsbergske Verk]]», som hovedsaklig drev med bergverksdrift på [[Konnerud]] i [[Skoger]], men som også hadde en del virksomhet på [[Eiker]]. Trolig er det denne aktiviteten som i del kilder fra [[1700-tallet]] også blir omtalt som «[[Det Egerske sølv og kobberholdige blyeværk]]» eller liknende, men det er uklart hvor langvarig dette var og hvor stort omfang virksomheten hadde.

	Seinere ble driften gjenopptatt i kortere perioder, seinest rett før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Opplysninger fra Hans Brenden i intervju med Arne Thorkildsen. Eiker Arkiv.</ref>		Seinere ble driften gjenopptatt i kortere perioder, seinest rett før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Opplysninger fra Hans Brenden i intervju med Arne Thorkildsen. Eiker Arkiv.</ref>

Bent på 14. feb. 2022 kl. 05:09

2022-02-14T05:09:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 05:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christianus VI og Sophia Magdalena grube (sk0102 ).jpg\|Kart over gruvene fra 1739.}}'''[[Skarraenga gruver]]''' ligger i området rett vest for det nedlagte gårdsbruket [[~~Sarraenga~~ (Øvre Eiker)\|Skarraenga]] på nordsiden av elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. De kan lett forveksles med [[Skarra sølvgruver (1769-1798)\|Skarragruvene]], som ligger 6 kilometer lenger mot nordvest.		{{thumb\|Christianus VI og Sophia Magdalena grube (sk0102 ).jpg\|Kart over gruvene fra 1739.}}'''[[Skarraenga gruver]]''' ligger i området rett vest for det nedlagte gårdsbruket [[Skarraenga (Øvre Eiker)\|Skarraenga]] på nordsiden av elva [[Dørja (Eiker)\|Dørja]]. De kan lett forveksles med [[Skarra sølvgruver (1769-1798)\|Skarragruvene]], som ligger 6 kilometer lenger mot nordvest.

	Gruvene ved Skarraenga har vært i drift i perioder spredt over et langt tidsrom. Det er sannsynlig at dette kan ha vært en av de forekomstene som ble undersøkt etter etableringen av [[Vestfossen smeltehytte]] og «[[Det egerske bergverk]]» i [[1602]] og seinere på [[1600-tallet]] av den kjente bergverkseksperten [[Tobias Kupfer]], som i flere år bodde på nabogården [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]].<ref>Moseng, s.245ff</ref> Rundt 1730 ble disse gruvene drevet en kort stund av [[Kongsberg Sølvverk], og de fikk i denne perioden navnet «[[Christianus VI og Dronning Sophia Magdalena grube]]».<ref>Bjarnar, s.216ff</ref> Seinere overtok eierne av «[[Det Jarlsbergske Verk]]», som hovedsaklig drev med bergverksdrift på [[Konnerud]] i [[Skoger]], men som også hadde en del virksomhet på [[Eiker]]. Trolig er det denne aktiviteten som i del kilder fra [[1700-tallet]] også blir omtalt som «[[Det Egerske sølv og kobberholdige blyeværk]]» eller liknende, men det er uklart hvor langvarig dette var og hvor stort omfang virksomheten hadde.		Gruvene ved Skarraenga har vært i drift i perioder spredt over et langt tidsrom. Det er sannsynlig at dette kan ha vært en av de forekomstene som ble undersøkt etter etableringen av [[Vestfossen smeltehytte]] og «[[Det egerske bergverk]]» i [[1602]] og seinere på [[1600-tallet]] av den kjente bergverkseksperten [[Tobias Kupfer]], som i flere år bodde på nabogården [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]].<ref>Moseng, s.245ff</ref> Rundt 1730 ble disse gruvene drevet en kort stund av [[Kongsberg Sølvverk], og de fikk i denne perioden navnet «[[Christianus VI og Dronning Sophia Magdalena grube]]».<ref>Bjarnar, s.216ff</ref> Seinere overtok eierne av «[[Det Jarlsbergske Verk]]», som hovedsaklig drev med bergverksdrift på [[Konnerud]] i [[Skoger]], men som også hadde en del virksomhet på [[Eiker]]. Trolig er det denne aktiviteten som i del kilder fra [[1700-tallet]] også blir omtalt som «[[Det Egerske sølv og kobberholdige blyeværk]]» eller liknende, men det er uklart hvor langvarig dette var og hvor stort omfang virksomheten hadde.

Bent: Opprettet

2022-02-14T05:09:16Z

Opprettet

Ny side

{{thumb|Christianus VI og Sophia Magdalena grube (sk0102 ).jpg|Kart over gruvene fra 1739.}}'''[[Skarraenga gruver]]''' ligger i området rett vest for det nedlagte gårdsbruket [[Sarraenga (Øvre Eiker)|Skarraenga]] på nordsiden av elva [[Dørja (Eiker)|Dørja]]. De kan lett forveksles med [[Skarra sølvgruver (1769-1798)|Skarragruvene]], som ligger 6 kilometer lenger mot nordvest.

Gruvene ved Skarraenga har vært i drift i perioder spredt over et langt tidsrom. Det er sannsynlig at dette kan ha vært en av de forekomstene som ble undersøkt etter etableringen av [[Vestfossen smeltehytte]] og «[[Det egerske bergverk]]» i [[1602]] og seinere på [[1600-tallet]] av den kjente bergverkseksperten [[Tobias Kupfer]], som i flere år bodde på nabogården [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]].<ref>Moseng, s.245ff</ref> Rundt 1730 ble disse gruvene drevet en kort stund av [[Kongsberg Sølvverk], og de fikk i denne perioden navnet «[[Christianus VI og Dronning Sophia Magdalena grube]]».<ref>Bjarnar, s.216ff</ref> Seinere overtok eierne av «[[Det Jarlsbergske Verk]]», som hovedsaklig drev med bergverksdrift på [[Konnerud]] i [[Skoger]], men som også hadde en del virksomhet på [[Eiker]]. Trolig er det denne aktiviteten som i del kilder fra [[1700-tallet]] også blir omtalt som «[[Det Egerske sølv og kobberholdige blyeværk]]» eller liknende, men det er uklart hvor langvarig dette var og hvor stort omfang virksomheten hadde.

Seinere ble driften gjenopptatt i kortere perioder, seinest rett før og under [[andre verdenskrig]].<ref>Opplysninger fra Hans Brenden i intervju med Arne Thorkildsen. Eiker Arkiv.</ref>
{{thumb|Skarragruven (oeb-203796).jpg|En av de nedlagte gruvegangene - gjenbrukt til hjemmebrenning.|Ukjent / Eiker Arkiv|1935}}
 
 

==Kilder==
*[[Nils Johnsen (1868–1932)|Johnsen, Nils]]: ''[[Eker : træk av en storbygds saga]]''. (Utg.[[1914]])
*[[Ole Georg Moseng|Moseng, Ole Georg]]: [[Sigden og sagbladet (Moseng 1994)|''Sigden og sagbladet'']], bind 2 av [[Eikers historie (1994)|Eikers historie]] (Utg.[[1994]])
*[[Ove Bjarnar|Bjarnar, Ove]]: [[Elvekulturen (Bjarnar 1994)|''Elvekulturen'']]|, bind 2 av [[Eikers historie (1994)|Eikers historie]] (Utg.[[1994]])
 
 

==Referanser:==
<references/>
 
 

{{Eiker Leksikon}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Gruver]]
{{Artikkelkoord|59|43|54|N|9|49|30|E|}}