Skatt - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Tiende */

2020-07-10T07:41:19Z

Tiende

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2020 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Tidligere tiders skatt ble innkrevd i varer.\|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}}		<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Tidligere tiders skatt ble innkrevd i varer.\|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}}
	'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.		'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.

			Den eldste skatten i Norge var leidangsskatten som var en lokal skatt som skulle sørge for at man kunne bygge skip og utruste mannskap til strid. Omtrent år 1130 da rikssamlingen endelig var fullført ble denne videreført, men nå som en alminnelig skatt. Den var fortsatt for militære formål, og det var fortsatt variasjon i skattebyrden for hver landsdel. Evneprinsippet ble lagt til grunn og skattene var på et helt greit nivå.

	Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude>		Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude>
Linje 6:		Linje 8:
	==Tiende==		==Tiende==

	Kirken krevde fra [[Sigurd Jorsalfare]]s tid, på begynnelsen av [[1100-tallet]], [[tiende]]. ~~Denne ble utlignet~~ som en tiendedel av all ~~inntekt,~~ både ~~monetær~~ og i naturalia. Skatten ble delt likt mellom sognekirken, sognepresten, biskopen og kirkens fattigvesen.		Kirken krevde fra [[Sigurd Jorsalfare]]s tid, på begynnelsen av [[1100-tallet]], [[tiende]]. Den er kalt den første faste skatten i Norge. Den er av en svært gammel modell som er nevnt i bibelen der kirken skulle ha en tiendedel av all innkomme på gårdene. Oppgjøret skjedde både monetært og i naturalia. Sammenlignet med leidangsskatten var tienden et langt større inngrep i husholdningene. Skatten ble delt likt mellom sognekirken, sognepresten, biskopen og kirkens fattigvesen. Den delen av tienden som gikk til de fattige ble kalt «bondeluten».

	Etter [[reformasjonen]] på [[1500-tallet]] ble den regulære tienden avløst av den såkalte [[kongetiende]]n. Kongen fikk da hele skatten og selv kunne fordele denne. Ved forordning av [[1801]] ble kongetienden gjort om til en [[grunnbyrde]] på fast eiendom, som ble utredet in naturalia etter kapiteltakst eller i rene penger. Grunnbyrden ble opphevet først i [[1918]].		Etter [[reformasjonen]] på [[1500-tallet]] ble den regulære tienden avløst av den såkalte [[kongetiende]]n. Kongen fikk da hele skatten og selv kunne fordele denne. Ved forordning av [[1801]] ble kongetienden gjort om til en [[grunnbyrde]] på fast eiendom, som ble utredet in naturalia etter kapiteltakst eller i rene penger. Grunnbyrden ble opphevet først i [[1918]].
Linje 22:		Linje 24:
	Noen av de skatter som har blitt krevd inn er:		Noen av de skatter som har blitt krevd inn er:

	{\|class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	!Skatt		!Skatt
	!Beskrivelse		!Beskrivelse

Cnyborg på 10. sep. 2015 kl. 08:16

2015-09-10T08:16:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2015 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Tidligere tiders ~~skattebetaling skjedde~~ i varer.\|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}}		<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Tidligere tiders skatt ble innkrevd i varer.\|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}}
	'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.		'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.

Cnyborg på 10. sep. 2015 kl. 08:16

2015-09-10T08:16:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2015 kl. 08:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.		<onlyinclude>{{thumb\|Boender&Jordeier.jpg\|Tidligere tiders skattebetaling skjedde i varer.\|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}}
			'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.

	Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude>		Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude>

Liv Bjørnhaug Johansen: f1-merket

2010-04-07T08:19:50Z

f1-merket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2010 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''Skatt''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.		<onlyinclude>'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok\|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige.

	Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.		Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude>

	==Tiende==		==Tiende==
Linje 113:		Linje 113:

	[[Kategori:Skatt\| ]]		[[Kategori:Skatt\| ]]
			{{F1}}

Cnyborg: /* Skatter */

2009-03-22T10:18:27Z

Skatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2009 kl. 10:18
Linje 100:		Linje 100:
	\|[[Tiendpengeskatten]]		\|[[Tiendpengeskatten]]
	\|		\|
	\|[[~~1531~~]]–[[~~1532~~]]		\|[[1521]]–[[1522]]
	\|-		\|-
	\|}		\|}

Cnyborg: +Tiendpengeskatten

2009-03-22T10:17:21Z

+Tiendpengeskatten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2009 kl. 10:17
Linje 97:		Linje 97:
	\|Til underhold av rytteriet.		\|Til underhold av rytteriet.
	\|Årviss fra [[1682]], tidligere innkrevd ved behov.		\|Årviss fra [[1682]], tidligere innkrevd ved behov.
			\|-
			\|[[Tiendpengeskatten]]
			\|
			\|[[1531]]–[[1532]]
			\|-
	\|}		\|}

Kristian Hunskaar: /* Skatter */ lenke

2008-06-27T08:13:31Z

Skatter: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2008 kl. 08:13
Linje 26:		Linje 26:
	!Innkrevd		!Innkrevd
	\|-		\|-
	\|[[Akademiskatt]]		\|[[Leksikon:Akademiskatt\|Akademiskatt]]
	\|Avgift til [[Københavns universitet]], fra 1811 til det planlagte [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]].		\|Avgift til [[Københavns universitet]], fra 1811 til det planlagte [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]].
	\|Årlig fra [[1667]]		\|Årlig fra [[1667]]

Kristian Hunskaar: /* Skatter */ Noen justeringer. Denne lista burde nok vært grundig gjennomgått

2008-06-26T08:27:42Z

Skatter: Noen justeringer. Denne lista burde nok vært grundig gjennomgått

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2008 kl. 08:27
Linje 36:		Linje 36:
	\|[[Bygningsskatt]]		\|[[Bygningsskatt]]
	\|		\|
	\|Årlig fra [[1617]] til [[1643]]		\|Innkrevd med ujevne mellomrom. Årlig fra [[1617]] til [[1643]].
	\|-		\|-
	\|[[~~Båtmannsskatt~~]]		\|[[Båtsmannsskatt]]
	\|		\|
	\|Innkrevd i [[~~1630-årene~~]]		\|Innkrevd mellom [[1636]] og [[1643]]
	\|-		\|-
	\|[[Garnisonsskatt]]		\|[[Garnisonsskatt]]
Linje 46:		Linje 46:
	\|Årlig fra [[1627]] til [[1643]]		\|Årlig fra [[1627]] til [[1643]]
	\|-		\|-
	\|[[~~Gjengjerden~~]]		\|[[Gjengjerd]]
	\|		\|
	\|		\|

Kristian Hunskaar: /* Koppskatt */ presisering om ekstraskatten 1762-1772

2008-06-26T08:20:57Z

Koppskatt: presisering om ekstraskatten 1762-1772

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2008 kl. 08:20
Linje 11:		Linje 11:
	==Koppskatt==		==Koppskatt==

	[[Koppskatt]] (fra tysk ''kopf'', «hode») er en type skattlegging der alle skattepliktige i utgangspunktet betaler samme sum; det er riktignok praktisert nivådeling ved en del koppskatter. I Norge ble koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» i [[1645]]–[[1646]] flere ganger i [[1680-årene\|1680]] og [[1690-årene]]. Fra [[1762]] til [[1772]] ble det innkrevd årlig koppskatt av alle unntatt ~~militære~~. Fra [[1773]] til [[1782]] ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne».		[[Koppskatt]] (fra tysk ''kopf'', «hode») er en type skattlegging der alle skattepliktige i utgangspunktet betaler samme sum; det er riktignok praktisert nivådeling ved en del koppskatter. I Norge ble koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» i [[1645]]–[[1646]] flere ganger i [[1680-årene\|1680]] og [[1690-årene]]. Fra [[1762]] til [[1772]] ble det innkrevd en årlig koppskatt, den såkalte [[ekstraskatten 1762-1772\|ekstraskatten]]. Den skulle i utgangspunktet betales av alle over 12 år, bortsett fra militære, men klagene på skatten var så store at stadig flere ble unntatt. Fra [[1773]] til [[1782]] ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne».

	Man har også i noen senere tilfeller krevd inn koppskatt. I [[1891]] ble en koppskatt brukt som politisk virkemiddel for å utbre [[stemmerett]].		Man har også i noen senere tilfeller krevd inn koppskatt. I [[1891]] ble en koppskatt brukt som politisk virkemiddel for å utbre [[stemmerett]].

	I moderne tid blir kommunale avgifter oftest innkrevd nærmest som en koppskatt, idet alle innbyggere betaler det samme for renovasjon og andre kommunale tjenester.		I moderne tid blir kommunale avgifter oftest innkrevd nærmest som en koppskatt, idet alle innbyggere betaler det samme for renovasjon og andre kommunale tjenester.

	==Skatter==		==Skatter==

Cnyborg på 23. jun. 2008 kl. 20:34

2008-06-23T20:34:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2008 kl. 20:34
Linje 29:		Linje 29:
	\|Avgift til [[Københavns universitet]], fra 1811 til det planlagte [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]].		\|Avgift til [[Københavns universitet]], fra 1811 til det planlagte [[Universitetet i Oslo\|universitetet i Kristiania]].
	\|Årlig fra [[1667]]		\|Årlig fra [[1667]]
			\|-
			\|[[Leksikon:Anridspenger\|Anridspenger]]
			\|Vervepenger for ryttere til kavaleriet
			\|Enkelte ganger på [[1600-tallet]]
	\|-		\|-
	\|[[Bygningsskatt]]		\|[[Bygningsskatt]]