Skaugum - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. feb. 2022 kl. 10:18

2022-02-19T10:18:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 10:18
Linje 28:		Linje 28:
	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

	I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.		I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården fram til han ble [[rådmann]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1652, og han eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

	I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.		I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.

PaulVIF på 13. jan. 2021 kl. 13:29

2021-01-13T13:29:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 13:29
Linje 88:		Linje 88:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Kongelige residenser]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Solvang (Asker)]]		[[Kategori:Solvang (Asker)]]
	{{artikkelkoord\|59.85425925620998\|N\|10.442924025903334\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.85425925620998\|N\|10.442924025903334\|Ø}}

Cnyborg på 26. aug. 2020 kl. 08:00

2020-08-26T08:00:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 08:00
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|1. Asker, Skaugum - no-nb digifoto 20150629 00013 bldsa PK21993.jpg\|Skaugums beliggenhet i landskapet. Postkortet viser hovedbygningen fra 1932.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.		'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:57:55Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:57
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]		\| sokn = [[Asker sokn\|Asker]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 21		\| gnr = 21
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Etter krigen */

2019-12-09T12:18:01Z

Etter krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 12:18
Linje 65:		Linje 65:
	Etter eksiltilværelsen under krigen flyttet kronprinsparet tilbake til Skaugum i 1945. Som eier av en av bygdas største og mest veldrevne gårder ble kronprins Olav æresmedlem av [[Asker Landbruksforening]] i desember 1945. Og da skiklubbene i Asker og Bærum skulle arrangere NM på ski i 1950, ble kronprinsen formann i hovedkomiteen.		Etter eksiltilværelsen under krigen flyttet kronprinsparet tilbake til Skaugum i 1945. Som eier av en av bygdas største og mest veldrevne gårder ble kronprins Olav æresmedlem av [[Asker Landbruksforening]] i desember 1945. Og da skiklubbene i Asker og Bærum skulle arrangere NM på ski i 1950, ble kronprinsen formann i hovedkomiteen.

	Kronprinsesse Märtha bodde på Skaugum til sin død 1954. I 1957 ble Olav konge, men han fortsatte å bo på Skaugum deler av året selv om han nå hadde offisiell residens på Slottet i Oslo. Først i 1968 flyttet kong Olav fra Skaugum.		[[Kronprinsesse Märtha]] bodde på Skaugum til sin død 1954. I 1957 ble Olav konge, men han fortsatte å bo på Skaugum deler av året selv om han nå hadde offisiell residens på Slottet i Oslo. Først i 1968 flyttet kong Olav fra Skaugum.

	Eiendommen ble 1969 overdratt til daværende kronprins Harald som bolig for det nygifte kronprinspar. Både som kronprins- og kongepar har kong Harald og dronning Sonja følt en nær tilknytning til Skaugum. Ja – det ble faktisk registrert en motvilje hos kongeparet til å forlate Skaugum og flytte inn på Slottet. Skaugum var kongeparets bolig helt frem til sommeren 2001; i ti år bodde følgelig kongeparet på Skaugum. I en del av perioden var også Slottet i Oslo under oppussing.		Eiendommen ble 1969 overdratt til daværende kronprins Harald som bolig for det nygifte kronprinspar. Både som kronprins- og kongepar har kong Harald og dronning Sonja følt en nær tilknytning til Skaugum. Ja – det ble faktisk registrert en motvilje hos kongeparet til å forlate Skaugum og flytte inn på Slottet. Skaugum var kongeparets bolig helt frem til sommeren 2001; i ti år bodde følgelig kongeparet på Skaugum. I en del av perioden var også Slottet i Oslo under oppussing.

PaulVIF på 14. nov. 2019 kl. 14:57

2019-11-14T14:57:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 14:57
Linje 27:		Linje 27:
	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

	I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten ~~Lauritsøn~~ Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.		I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

	I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.		I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.

Cnyborg: lenkeretting

2019-08-29T10:15:44Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 10:15
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.		'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.

	Opprinnelig navn er ''Skogheimr'', 'skoggården'. Dialektuttalen var /skauåmm/. Over gården førte oldtidsveier både fra fjorden og nordover gjennom [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Holsfjorden]] og under åsene mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Lier kommune\|Lier]]. Gården lå derfor strategisk til for å bli et sentrum. [[Skogheim herad]] var navnet på den verdslige organisering av bygda i middelalderen og antakelig tidligere. Tre bygdeborger rundt [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]] – [[Skaugumsåsen bygdeborg\|Skaugumsåsen]], [[Djupedalsåsen bygdeborg\|Djupedalsåsen]] og [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]] – kan ha sammenheng med denne strategiske posisjonen.		Opprinnelig navn er ''Skogheimr'', 'skoggården'. Dialektuttalen var /skauåmm/. Over gården førte oldtidsveier både fra fjorden og nordover gjennom [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]] og under åsene mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Lier kommune\|Lier]]. Gården lå derfor strategisk til for å bli et sentrum. [[Skogheim herad]] var navnet på den verdslige organisering av bygda i middelalderen og antakelig tidligere. Tre bygdeborger rundt [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]] – [[Skaugumsåsen bygdeborg\|Skaugumsåsen]], [[Djupedalsåsen bygdeborg\|Djupedalsåsen]] og [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]] – kan ha sammenheng med denne strategiske posisjonen.

	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

PaulVIF: /* Andre verdenskrig */

2018-08-15T13:35:25Z

Andre verdenskrig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 13:35
Linje 60:		Linje 60:
	Under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen]] flyttet den øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, [[reichskommissar]] [[Josef Terboven]] i juni 1940 inn på Skaugum og gjorde denne til sin residens. Som følge av den militære utviklingen av krigen, ble det etter hvert utført en rekke ombyggings- og sikringstiltak på Skaugum. Blant annet ble det på jordene foran gården anlagt en flystripe, det ble bygget vakttårn, en tennishall og en bunker. Arbeidet ble gjort i regi av [[Organisation Todt]] ved hjelp av inntil [[Asker fangeleir\|72 jugoslaviske tvangsarbeidere og 58 frivillige tyske arbeidere]] innkvartert fra høsten 1943 på [[Jansløkka skole]], og ni russiske krigsfanger internert i en brakke inne på gårdsanlegget.		Under [[Andre verdenskrig\|den tyske okkupasjonen]] flyttet den øverste sivile embetsmann i den tyske okkupasjonsmakten, [[reichskommissar]] [[Josef Terboven]] i juni 1940 inn på Skaugum og gjorde denne til sin residens. Som følge av den militære utviklingen av krigen, ble det etter hvert utført en rekke ombyggings- og sikringstiltak på Skaugum. Blant annet ble det på jordene foran gården anlagt en flystripe, det ble bygget vakttårn, en tennishall og en bunker. Arbeidet ble gjort i regi av [[Organisation Todt]] ved hjelp av inntil [[Asker fangeleir\|72 jugoslaviske tvangsarbeidere og 58 frivillige tyske arbeidere]] innkvartert fra høsten 1943 på [[Jansløkka skole]], og ni russiske krigsfanger internert i en brakke inne på gårdsanlegget.

	Det underjordiske anlegget, et par hundre meter fra hovedhuset på Skaugum, inneholdt flere titalls rom og tunneler, herunder operasjonssal, kjøkken, oppholdsrom, soverom og proviant. Nær midnatt [[8. mai]] 1945, en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk ~~han~~ selvmord ved å sprenge seg selv i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen.		Det underjordiske anlegget, et par hundre meter fra hovedhuset på Skaugum, inneholdt flere titalls rom og tunneler, herunder operasjonssal, kjøkken, oppholdsrom, soverom og proviant. Nær midnatt [[8. mai]] 1945, en halvtime før kapitulasjonen trådte i kraft, begikk Terboven selvmord ved å sprenge seg selv i sin bunker på Skaugum. Politi- og SS-generalen [[Wilhelm Rediess]] hadde rett før skutt seg i samme rom, og hans levninger ble også ødelagt av eksplosjonen.

	=== Etter krigen ===		=== Etter krigen ===

Cnyborg: /* Bygningshistorie */

2018-08-15T13:00:08Z

Bygningshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2018 kl. 13:00
Linje 40:		Linje 40:

	== Bygningshistorie ==		== Bygningshistorie ==
			{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0151 2.jpg\|Hovedbygningen fra 1870 fotografert i 1915. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
	{{thumb\|74. Skaugum. Den norske Kronprinsfamilies bolig - no-nb digifoto 20150629 00005 bldsa PK21874.jpg\|Hovedbygningen fra 1932, tegna av Arnstein Arneberg.\|Ukjent}}		{{thumb\|74. Skaugum. Den norske Kronprinsfamilies bolig - no-nb digifoto 20150629 00005 bldsa PK21874.jpg\|Hovedbygningen fra 1932, tegna av Arnstein Arneberg.\|Ukjent}}
	Dagens hovedbygning er den siste av flere bygninger. Da gården i 1870-årene fikk ny eier (Gulbrand Larsen), ble det oppført en hovedbygning i sveitserstil. Da gården ble solgt igjen 1891, oppførte den nye eieren (Kristofer Nicolaysen) en ny stor trebygning, også den i [[sveitserstil]] og med tårn (ark. [[Herman Major Backer]]). I 1909 overtok minister Fritz Wedel Jarlsberg gården; han var bosatt i Paris, og brukte den en periode som feriested. Hovedbygningen ble ombygd og modernisert i klassiserende fransk villastil. [[Folketellingen for 1910]] viser at det på denne tiden var hektisk byggevirksomhet på Skaugum. Blant de innlosjerte håndverkerne var det anleggsgartnere, snekkere, tømrere, murere, flisleggere, gipsmakere, lysmontører og varmemontører.		Dagens hovedbygning er den siste av flere bygninger. Da gården i 1870-årene fikk ny eier (Gulbrand Larsen), ble det oppført en hovedbygning i sveitserstil. Da gården ble solgt igjen 1891, oppførte den nye eieren (Kristofer Nicolaysen) en ny stor trebygning, også den i [[sveitserstil]] og med tårn (ark. [[Herman Major Backer]]). I 1909 overtok minister Fritz Wedel Jarlsberg gården; han var bosatt i Paris, og brukte den en periode som feriested. Hovedbygningen ble ombygd og modernisert i klassiserende fransk villastil. [[Folketellingen for 1910]] viser at det på denne tiden var hektisk byggevirksomhet på Skaugum. Blant de innlosjerte håndverkerne var det anleggsgartnere, snekkere, tømrere, murere, flisleggere, gipsmakere, lysmontører og varmemontører.

PaulVIF: /* Eksterne lenker */

2017-11-02T16:26:09Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2017 kl. 16:26
Linje 76:		Linje 76:
	<references/>		<references/>
	*[http://www.budstikka.no/nyheter/asker/nyheter/husdyrenes-siste-sommer-pa-skaugum/s/2-2.310-1.5385820 Budstikka.no: «Husdyrenes siste sommer på Skaugum» (publisert 16. juni 2010).]		*[http://www.budstikka.no/nyheter/asker/nyheter/husdyrenes-siste-sommer-pa-skaugum/s/2-2.310-1.5385820 Budstikka.no: «Husdyrenes siste sommer på Skaugum» (publisert 16. juni 2010).]
	*[
	*{{folketelling\|bf01038013000491\|Skaugum\|1865\|Asker prestegjeld}}		*{{folketelling\|bf01038013000491\|Skaugum\|1865\|Asker prestegjeld}}
	*{{folketelling\|bf01037030000437\|Skaugum\|1900\|Asker herred}}		*{{folketelling\|bf01037030000437\|Skaugum\|1900\|Asker herred}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2022 kl. 10:18
Linje 28:		Linje 28:
	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

	I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.		I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården fram til han ble [[rådmann]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1652, og han eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

	I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.		I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2019 kl. 14:57
Linje 27:		Linje 27:
	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.

	I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten ~~Lauritsøn~~ Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.		I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)\|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

	I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.		I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig\|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2019 kl. 10:15
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.		'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)\|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V\|Olav]] fikk overdratt den fra [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.

	Opprinnelig navn er ''Skogheimr'', 'skoggården'. Dialektuttalen var /skauåmm/. Over gården førte oldtidsveier både fra fjorden og nordover gjennom [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Holsfjorden]] og under åsene mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Lier kommune\|Lier]]. Gården lå derfor strategisk til for å bli et sentrum. [[Skogheim herad]] var navnet på den verdslige organisering av bygda i middelalderen og antakelig tidligere. Tre bygdeborger rundt [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]] – [[Skaugumsåsen bygdeborg\|Skaugumsåsen]], [[Djupedalsåsen bygdeborg\|Djupedalsåsen]] og [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]] – kan ha sammenheng med denne strategiske posisjonen.		Opprinnelig navn er ''Skogheimr'', 'skoggården'. Dialektuttalen var /skauåmm/. Over gården førte oldtidsveier både fra fjorden og nordover gjennom [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] til [[Holsfjorden (Hole og Lier)\|Holsfjorden]] og under åsene mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Lier kommune\|Lier]]. Gården lå derfor strategisk til for å bli et sentrum. [[Skogheim herad]] var navnet på den verdslige organisering av bygda i middelalderen og antakelig tidligere. Tre bygdeborger rundt [[Semsvannet (Asker)\|Semsvannet]] – [[Skaugumsåsen bygdeborg\|Skaugumsåsen]], [[Djupedalsåsen bygdeborg\|Djupedalsåsen]] og [[Vindkovan bygdeborg\|Vindkovan]] – kan ha sammenheng med denne strategiske posisjonen.

	Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.		Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen\|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.