Skavdalen (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: kilde

2023-03-30T11:26:48Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{trenger kilde}}~~
	'''[[Skavdalen (Klæbu)\|Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]] til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]] tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].		'''[[Skavdalen (Klæbu)\|Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]] til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]] tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].

Linje 7:		Linje 6:

	Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.		Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.

			==Kilder og litteratur==
			* Tulluan, Ola. ''Klæbuboka. 2 : Gards- og ættesoge''. Klæbu kommune, 1973. Side 340. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014081207050}}

	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:26:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:26
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

MortenHV: diverse

2021-06-01T08:54:45Z

diverse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]] til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]] tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].		{{trenger kilde}}
			'''[[Skavdalen (Klæbu)\|Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]] til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]] tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].

	Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Sjøbygda]] dro dit for å hente [[skav]] til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig ~~be-skjært~~ med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[styvingstrær]]~~, jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne~~. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. ~~De høste-de~~ materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. ~~Min mormor~~ Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Brøttem]] husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.		Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Sjøbygda]] dro dit for å hente [[skav]] til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig beskjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[styvingstrær]]. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. Det høstede materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Brøttem]] husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

	Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.		Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.
Linje 7:		Linje 8:
	Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.		Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.

			[[Kategori:Daler]]
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

MortenHV: MortenHV flyttet siden Skavdalen til Skavdalen (Klæbu): flertydig

2021-06-01T08:53:19Z

MortenHV flyttet siden Skavdalen til Skavdalen (Klæbu): flertydig

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 08:53
(Ingen forskjell)

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:01:18Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:01
Linje 7:		Linje 7:
	Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.		Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.

	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Aslak Kittelsen: pirk

2013-03-12T11:17:07Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2013 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]]til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]]tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].		'''[[Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]] til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]] tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].

	Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Sjøbygda]] dro dit for å hente [[skav]] til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[styvingstrær]], jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Brøttem]]husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.		Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Sjøbygda]] dro dit for å hente [[skav]] til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[styvingstrær]], jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Brøttem]] husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

	Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.		Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.

Cnyborg på 3. mar. 2013 kl. 14:50

2013-03-03T14:50:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2013 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]]til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]]tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].		'''[[Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]]til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]]tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].

	Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[~~Kategori:~~Sjøbygda]]dro dit for å hente [[skav]]til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[styvingstrær]], jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Brøttem]]husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.		Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Sjøbygda]] dro dit for å hente [[skav]] til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[styvingstrær]], jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Brøttem]]husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

	Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.		Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.

Cnyborg på 3. mar. 2013 kl. 14:50

2013-03-03T14:50:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2013 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~====~~ Skavdalen ~~====~~		'''[[Skavdalen]]''' ligger på sørsiden av [[Selbusjøen]] i [[Klæbu kommune]]. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Brøttemstangen]]til [[Brungmarka]]. Når man kommer til [[Korsdalen]]tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Tangvoll]].

	Skavdalen ligger på sørsiden av [[Kategori:Selbusjøen]]på [[Kategori:Klæbu]]kommune. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Kategori:Brøttemstangen]]til [[Kategori:Brungmarka]]. Når man kommer til [[Kategori:Korsdalen]]tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Kategori:Tangvoll]].		Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Kategori:Sjøbygda]]dro dit for å hente [[skav]]til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[styvingstrær]], jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Brøttem]]husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

	Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Kategori:Sjøbygda]]dro dit for å hente [[~~Kategori:~~skav]]til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[~~Kategori:~~styvingstrær]], jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[~~Kategori:~~Brøttem]]husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

	Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.		Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.

	Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.		Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.

			[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad: Ny side: ==== Skavdalen ==== Skavdalen ligger på sørsiden av Kategori:Selbusjøenpå Kategori:Klæbukommune. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[...

2013-03-02T23:27:11Z

Ny side: ==== Skavdalen ==== Skavdalen ligger på sørsiden av Kategori:Selbusjøenpå Kategori:Klæbukommune. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[...

Ny side

==== Skavdalen ====

Skavdalen ligger på sørsiden av [[Kategori:Selbusjøen]]på [[Kategori:Klæbu]]kommune. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen på [[Kategori:Brøttemstangen]]til [[Kategori:Brungmarka]]. Når man kommer til [[Kategori:Korsdalen]]tar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen [[Kategori:Tangvoll]].

Skavdalen har sitt navn etter at folket i [[Kategori:Sjøbygda]]dro dit for å hente [[Kategori:skav]]til husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for [[Kategori:styvingstrær]], jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass under [[Kategori:Brøttem]]husket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.

Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.