Skedsmo Bygdemuseum Huseby - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kommune, {{bm}}

2020-06-05T06:49:24Z

kommune, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>

	Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] gård som ligger like ved kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i [[1924]]. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset.		Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] gård som ligger like ved kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i [[1924]]. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset.
Linje 81:		Linje 81:
	[[Kategori:Fattighus]]		[[Kategori:Fattighus]]
	[[Kategori:Etableringer i 1937]]		[[Kategori:Etableringer i 1937]]
			{{bm}}
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:55:33Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:55
Linje 74:		Linje 74:

	[[Kategori:Skedsmokorset]]		[[Kategori:Skedsmokorset]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Friluftsmuseer]]		[[Kategori:Friluftsmuseer]]
	[[Kategori:Museer]]		[[Kategori:Museer]]

PaulVIF på 18. apr. 2019 kl. 18:35

2019-04-18T18:35:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2019 kl. 18:35
Linje 18:		Linje 18:
	=== Hovedbygningen ===		=== Hovedbygningen ===

	Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[~~Leksikon: Stuetyper\|~~midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.		Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[<onlyinclude></onlyinclude>midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.

	Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.		Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.

Nils Steinar Våge: /* Hovedbygningen */ Lenke

2018-08-31T06:20:11Z

Hovedbygningen: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 06:20
Linje 18:		Linje 18:
	=== Hovedbygningen ===		=== Hovedbygningen ===

	Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.		Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[Leksikon: Stuetyper\|midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra\|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.

	Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.		Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.

Nils Steinar Våge: /* Husmannsstua */ Korr

2018-08-31T06:18:58Z

Husmannsstua: Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 06:18
Linje 28:		Linje 28:
	=== Husmannsstua ===		=== Husmannsstua ===

	”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i [[1976]] og innredet som et småbruk fra tidlig på [[1900-tallet]]. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 1700- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[~~Fjellhammarveien~~]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca [[1850]] kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte.		”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i [[1976]] og innredet som et småbruk fra tidlig på [[1900-tallet]]. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 1700- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhamarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca [[1850]] kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte.

	=== Grisehuset ===		=== Grisehuset ===

Nils Steinar Våge: Lenke

2018-08-31T06:17:17Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2018 kl. 06:17
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>

	Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen ~~gård~~ (Skedsmo)\|Skedsmovollen ~~gård~~]] ved ~~siden av~~ kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i [[1924]]. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset.		Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen (Skedsmo)\|Skedsmovollen]] gård som ligger like ved kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i [[1924]]. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset.

	Allerede i [[1930-årene]] begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "''Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".''		Allerede i [[1930-årene]] begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "''Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".''

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */

2015-06-25T11:13:34Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 11:13
Linje 66:		Linje 66:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.II''. Oslo 1950-1952.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	*[http://www.husebyvenner.no/ Huseby Gårds Venner]		*[http://www.husebyvenner.no/ Huseby Gårds Venner]
	*Linde, Kirsten: 1935 – museets opprinnelse. Notat. 2011.		*Linde, Kirsten: 1935 – museets opprinnelse. Notat. 2011.

Kallrustad på 15. apr. 2015 kl. 06:37

2015-04-15T06:37:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2015 kl. 06:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011).}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Foto

2014-12-04T09:52:58Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 09:52
Linje 52:		Linje 52:

	Temautstillinger, husflidsaktiviteter, hesjing, potetdyrking og salg av lokale produkter er aktiviteter som foreningen står bak. Den arrangerer også ”Lørdags-kafe” hver lørdag slik at alle interesserte kan ”ta en pause” i de fredelige omgivelser på bygdemuseet.		Temautstillinger, husflidsaktiviteter, hesjing, potetdyrking og salg av lokale produkter er aktiviteter som foreningen står bak. Den arrangerer også ”Lørdags-kafe” hver lørdag slik at alle interesserte kan ”ta en pause” i de fredelige omgivelser på bygdemuseet.
			{{thumb\|Husebylåven Skedsmo.jpg\|Låvebygningen ved bygdetunet. Foto: Øivind Møller Bakken.}}
	==Utstillinger i 2011==		==Utstillinger i 2011==
	===Fattiggården Store Huseby===		===Fattiggården Store Huseby===

Nils Steinar Våge på 4. des. 2014 kl. 09:32

2014-12-04T09:32:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Huseby gård.JPG\|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]] (2011).}}
	'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>		'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)\|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune\|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude>

Linje 11:		Linje 11:

	I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var sterkt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering. Denne møbleringen er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.		I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var sterkt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering. Denne møbleringen er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.
	{{thumb\|Skisse Skedsmo museum.jpg\|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua}}		{{thumb\|Skisse Skedsmo museum.jpg\|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua.}}
	I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda, bl.a. en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''		I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda, bl.a. en klokke fra [[1665]] som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke\|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''

Linje 25:		Linje 25:

	er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i [[2011]]. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo.		er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i [[2011]]. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo.
	{{thumb\|Næbben Sagmesterbolig nå Huseby Skedsmokorset.jpg\|Sagmesterboligen "Nebben"}}		{{thumb\|Næbben Sagmesterbolig nå Huseby Skedsmokorset.jpg\|Sagmesterboligen "Nebben"\|[[Bruker:Steinar Bunæs\|Steinar Bunæs]]}}
	=== Husmannsstua ===		=== Husmannsstua ===

Linje 37:		Linje 37:

	kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse. Det brukes i dag som lager.		kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse. Det brukes i dag som lager.
	{{thumb\|Huseby gård 1.jpg\|Skedsmo bygdemuseum, stabburet, hovedbygning og drengestua}}		{{thumb\|Huseby gård 1.jpg\|Skedsmo bygdemuseum, stabburet, hovedbygning og drengestua. Foto: Svein Stidahl.}}

	==Museets låve==		==Museets låve==