Skedsmo Indremisjonsforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-24T08:36:16Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2023 kl. 08:36
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Etableringer i 1865]]		[[Kategori:Etableringer i 1865]]
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:51:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:51
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Foreninger]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge på 4. nov. 2019 kl. 06:59

2019-11-04T06:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890.\|Akershusbasen.}}
	'''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved [[Strømmen stasjon]], [[Ole Jensen (stasjonsmester)\|Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele [[Skedsmo prestegjeld\|Skedsmo sogn]] der også [[Lørenskog]] inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene.		'''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved [[Strømmen stasjon]], [[Ole Jensen (stasjonsmester)\|Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele [[Skedsmo prestegjeld\|Skedsmo sogn]] der også [[Lørenskog]] inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene.

Linje 7:		Linje 7:

	==Bedehus i 1876==		==Bedehus i 1876==
	{{thumb \| Lillestrom bedehus.jpg \| Lillestrøm bedehus i 1880-åra}}		{{thumb \| Lillestrom bedehus.jpg \| Lillestrøm bedehus i 1880-åra.\|Akershusbasen.}}

	De første årene ble møtene holdt i hjemmene, på [[Lillestrøm Brugsskole]], i maskinhuset til [[Haneborg Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\|Haneborgs Dampsag]] eller i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrergbolig]]. I sommerhalvåret hendte det at møtene ble holdt utendørs på Petrinehøy i [[Rælingen]]. Medlemsmassen og aktiviteten økte, og derfor meldte behovet seg for eget lokale. Fra 1873 ble det satt i gang basarer og pengeinnsamlinger for å skaffe midler til et bedehus, og det skulle bygges i Lillestrøm. Det kom inn bidrag både fra befolkningen, fra indremisjonsforeninger andre steder i landet, men mest fra sagbrukseierne på stedet som også ga alle trematerialene. Eieren av [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]] ga gratis tomt i [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] 1. I 1876 ble [[Lillestrøm bedehus]] innviet, og i 1889 ble det tatt i bruk som kirke.		De første årene ble møtene holdt i hjemmene, på [[Lillestrøm Brugsskole]], i maskinhuset til [[Haneborg Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\|Haneborgs Dampsag]] eller i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrergbolig]]. I sommerhalvåret hendte det at møtene ble holdt utendørs på Petrinehøy i [[Rælingen]]. Medlemsmassen og aktiviteten økte, og derfor meldte behovet seg for eget lokale. Fra 1873 ble det satt i gang basarer og pengeinnsamlinger for å skaffe midler til et bedehus, og det skulle bygges i Lillestrøm. Det kom inn bidrag både fra befolkningen, fra indremisjonsforeninger andre steder i landet, men mest fra sagbrukseierne på stedet som også ga alle trematerialene. Eieren av [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]] ga gratis tomt i [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] 1. I 1876 ble [[Lillestrøm bedehus]] innviet, og i 1889 ble det tatt i bruk som kirke.
Linje 22:		Linje 22:
	Hvis ikke Indremisjonsforeningen hadde drevet organisert hjelp til syke og fattige i Lillestrøm, ville uten tvil kommunens utgifter til fattige vært atskillig høyere.		Hvis ikke Indremisjonsforeningen hadde drevet organisert hjelp til syke og fattige i Lillestrøm, ville uten tvil kommunens utgifter til fattige vært atskillig høyere.

	{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening på utflukt en gang mellom 1890 og 1910}}		{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening på utflukt en gang mellom 1890 og 1910.\|Akershusbasen.}}
	==Underavdelinger==		==Underavdelinger==
	Indremisjonen opprettet flere underavdelinger. I [[1875]] ble [[Lillestrøm Ynglingeforening]] stiftet, og den la stor vekt på sosial aktivitet gjennom sangkor, utflukter, underholdning på religiøse oppbyggelsesmøter og på fester. Det var et nært samarbeid mellom de to foreningene. Ved Ynglingeforeningen ble det dannet totalavholdsforening, men den hadde langt mindre tilslutning. Den ble utvidet til også å gjelde barn, og i 1878 dannet den søndagsskole. I 1876 stiftet foreningen eget sangkor, i 1906-07 ble et blandet kor stiftet og i 1916 en kvinneforening, en ungdomsforening, et mannskor og et barnekor. I 1928 ble det opprettet en sykekomité og en forening som delte ut klær og skotøy til flere hundre trengende barn. Samme år ble det dannet en yngresavdeling og en sang- og musikkforening.		Indremisjonen opprettet flere underavdelinger. I [[1875]] ble [[Lillestrøm Ynglingeforening]] stiftet, og den la stor vekt på sosial aktivitet gjennom sangkor, utflukter, underholdning på religiøse oppbyggelsesmøter og på fester. Det var et nært samarbeid mellom de to foreningene. Ved Ynglingeforeningen ble det dannet totalavholdsforening, men den hadde langt mindre tilslutning. Den ble utvidet til også å gjelde barn, og i 1878 dannet den søndagsskole. I 1876 stiftet foreningen eget sangkor, i 1906-07 ble et blandet kor stiftet og i 1916 en kvinneforening, en ungdomsforening, et mannskor og et barnekor. I 1928 ble det opprettet en sykekomité og en forening som delte ut klær og skotøy til flere hundre trengende barn. Samme år ble det dannet en yngresavdeling og en sang- og musikkforening.

Nils Steinar Våge: Korr, lenker m.m.

2017-01-30T06:35:08Z

Korr, lenker m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2017 kl. 06:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890}}
	'''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved [[Strømmen stasjon]], [[Ole Jensen (stasjonsmester)\|Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele [[Skedsmo sogn]] der også [[Lørenskog]] inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene.		'''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved [[Strømmen stasjon]], [[Ole Jensen (stasjonsmester)\|Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele [[Skedsmo prestegjeld\|Skedsmo sogn]] der også [[Lørenskog]] inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene.

	Medlemstallet vokste raskt, og de fleste medlemmene var fra [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]]. Det var mest arbeidere som sluttet seg til foreningen.		Medlemstallet vokste raskt, og de fleste medlemmene var fra [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]]. Det var mest arbeidere som sluttet seg til foreningen.

	Foreningen var godt organisert, og den hadde sterke organisasjoner i ryggen. Den sluttet seg til Det Norske Misjonsselskap. Lutherstiftelsen sendte hvert år predikanter som holdt oppbyggelsesmøter i Lillestrøm og Strømmen. Dessuten reiste pastor [[Johan C. Storjohann]] i [[Kristiania Indremisjonsforening]] hver søndag i flere år til Strømmen og Lillestrøm, og en vekkelse oppstod. Teologisk hadde foreningen stor autoritet fordi bekjennelsen var svært lik statskirkens lære. Derfor ble den ikke motarbeidet av embetsmenn og andre øvrighetspersoner.</onlyinclude>		Foreningen var godt organisert, og den hadde sterke organisasjoner i ryggen. Den sluttet seg til [[Det Norske Misjonsselskap]]. Lutherstiftelsen sendte hvert år predikanter som holdt oppbyggelsesmøter i Lillestrøm og Strømmen. Dessuten reiste pastor [[Johan Cordt Harmens Storjohann]] i [[Kristiania Indremisjonsforening]] hver søndag i flere år til Strømmen og Lillestrøm, og en vekkelse oppstod. Teologisk hadde foreningen stor autoritet fordi bekjennelsen var svært lik statskirkens lære. Derfor ble den ikke motarbeidet av embetsmenn og andre øvrighetspersoner.</onlyinclude>

	==Bedehus i 1876==		==Bedehus i 1876==
	{{thumb \| Lillestrom bedehus.jpg \| Lillestrøm bedehus i 1880-åra}}		{{thumb \| Lillestrom bedehus.jpg \| Lillestrøm bedehus i 1880-åra}}

	De første årene ble møtene holdt i hjemmene, på [[Lillestrøm Brugsskole]], i maskinhuset til [[Haneborg Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\|Haneborgs Dampsag]] eller i [[~~Brandvalsaga~~ (Lillestrøm)\|~~Brandvalsaga~~]]~~s fullmektigbolig~~. I sommerhalvåret hendte det at møtene ble holdt ~~ute~~ på Petrinehøy i [[Rælingen]]. Medlemsmassen og aktiviteten økte, og derfor meldte behovet seg for eget lokale. Fra 1873 ble det satt i gang basarer og pengeinnsamlinger for å skaffe midler til et bedehus, og det skulle bygges i Lillestrøm. Det kom inn bidrag både fra befolkningen, fra indremisjonsforeninger andre steder i landet, men mest fra sagbrukseierne på stedet som også ga alle trematerialene ~~til bedehuset~~. Eieren av [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]] ga gratis tomt i [[Kirkegata (Lillestrøm)\|~~Kirkegaten 1~~]]. I 1876 ble [[Lillestrøm bedehus]] innviet, og i 1889 ble det tatt i bruk som kirke.		De første årene ble møtene holdt i hjemmene, på [[Lillestrøm Brugsskole]], i maskinhuset til [[Haneborg Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\|Haneborgs Dampsag]] eller i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrergbolig]]. I sommerhalvåret hendte det at møtene ble holdt utendørs på Petrinehøy i [[Rælingen]]. Medlemsmassen og aktiviteten økte, og derfor meldte behovet seg for eget lokale. Fra 1873 ble det satt i gang basarer og pengeinnsamlinger for å skaffe midler til et bedehus, og det skulle bygges i Lillestrøm. Det kom inn bidrag både fra befolkningen, fra indremisjonsforeninger andre steder i landet, men mest fra sagbrukseierne på stedet som også ga alle trematerialene. Eieren av [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum gård]] ga gratis tomt i [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] 1. I 1876 ble [[Lillestrøm bedehus]] innviet, og i 1889 ble det tatt i bruk som kirke.

	==Foreningen drev diakoni==		==Foreningen drev diakoni==
	Lillestrøm hadde en lege, en jordmor og små midler til fattighjelp for en befolkning som vokste fra 458 i 1865 til 3728 i 1900. De fleste sagbrukene var ikke i drift i lange perioder på vinterstid. Det førte til fattigdom, og omkring 1900 var det mye tigging her. Indremisjonsforeningen så seg nødt til å hjelpe syke og fattige, og i 1890-åra ansatte foreningen diakonisse med en månedslønn på 10 kroner. God hjelp hadde hun i liten kvinneforening der medlemmene strikket og sydde klær til de fattige og gamle. Dessuten delte foreningen av og til ut almisser, og disse pengene kom inn ved basarer. Verken offentlig eller privat fattighjelp var tilstrekkelig til å gi de syke hjelp og avskaffe sult og nød blant de fattigste.		Lillestrøm hadde en lege, en jordmor og små midler til fattighjelp for en befolkning som vokste fra 458 i 1865 til 3728 i 1900. De fleste sagbrukene var ikke i drift i lange perioder på vinterstid. Det førte til fattigdom, og omkring 1900 var det mye tigging her. Indremisjonsforeningen så seg nødt til å hjelpe syke og fattige, og i 1890-åra ansatte foreningen diakonisse med en månedslønn på 10 kroner. God hjelp hadde hun i en liten kvinneforening der medlemmene strikket og sydde klær til de fattige og gamle. Dessuten delte foreningen av og til ut almisser, og disse pengene kom inn ved basarer. Verken offentlig eller privat fattighjelp var tilstrekkelig til å gi de syke hjelp og avskaffe sult og nød blant de fattigste.

	==Klipp fra foreningens årsberetninger==		==Klipp fra foreningens årsberetninger==
Linje 24:		Linje 24:
	{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening på utflukt en gang mellom 1890 og 1910}}		{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening på utflukt en gang mellom 1890 og 1910}}
	==Underavdelinger==		==Underavdelinger==
	Indremisjonen opprettet flere underavdelinger. I [[1875]] ble [[Lillestrøm Ynglingeforening]] stiftet, og den la stor vekt på sosial aktivitet gjennom sangkor, utflukter, underholdning på religiøse oppbyggelsesmøter og på fester. Det var et nært samarbeid mellom de to foreningene. Ved Ynglingeforeningen ble det dannet totalavholdsforening, men den hadde langt mindre tilslutning. Den ble utvidet til også å gjelde barn, og i 1878 dannet den søndagsskole. I 1876 ~~dannet den~~ eget sangkor, i 1906-07 ble et blandet kor stiftet, i 1916 en kvinneforening, en ungdomsforening, et mannskor og et barnekor. I 1928 ble det opprettet en sykekomité og en forening som delte ut klær og skotøy til flere hundre trengende barn. Samme år ble det dannet en yngresavdeling og en sang- og musikkforening.		Indremisjonen opprettet flere underavdelinger. I [[1875]] ble [[Lillestrøm Ynglingeforening]] stiftet, og den la stor vekt på sosial aktivitet gjennom sangkor, utflukter, underholdning på religiøse oppbyggelsesmøter og på fester. Det var et nært samarbeid mellom de to foreningene. Ved Ynglingeforeningen ble det dannet totalavholdsforening, men den hadde langt mindre tilslutning. Den ble utvidet til også å gjelde barn, og i 1878 dannet den søndagsskole. I 1876 stiftet foreningen eget sangkor, i 1906-07 ble et blandet kor stiftet og i 1916 en kvinneforening, en ungdomsforening, et mannskor og et barnekor. I 1928 ble det opprettet en sykekomité og en forening som delte ut klær og skotøy til flere hundre trengende barn. Samme år ble det dannet en yngresavdeling og en sang- og musikkforening.

	==Samarbeid med kirken==		==Samarbeid med kirken==
	Soknepresten i Skedsmo, [[Frederik Ingier]], var skeptisk til indremisjonen, og særlig mislikte han at lekfolket skulle forkynne. Derfor ~~ble~~ det i de første årene et dårlig samarbeid mellom prestekontoret og virksomheten i Lillestrøm. Personellkapellanen derimot, [[Johan Svendsen Ulsaker]], delte ikke sokneprestens syn på indremisjonen og det kristne lekfolket. Han samarbeidet godt med foreningen, og var dessuten svært aktiv for å skaffe Lillestrøm eget bedehus. Senere prester fortsatte samarbeidet med foreningen fram til Lillestrøm og Strømmen fikk egen kapellan, og bedehuset ble innviet til kirke i 1889.		Soknepresten i Skedsmo, [[Frederik Ingier]], var skeptisk til indremisjonen, og særlig mislikte han at lekfolket skulle forkynne. Derfor var det i de første årene et dårlig samarbeid mellom prestekontoret og virksomheten i Lillestrøm. Personellkapellanen derimot, [[Johan Svendsen Ulsaker]], delte ikke sokneprestens syn på indremisjonen og det kristne lekfolket. Han samarbeidet godt med foreningen, og var dessuten svært aktiv for å skaffe Lillestrøm eget bedehus. Senere prester fortsatte samarbeidet med foreningen fram til Lillestrøm og Strømmen fikk egen kapellan, og bedehuset ble innviet til kirke i 1889.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */

2015-06-25T09:30:27Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 09:30
Linje 31:		Linje 31:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*«Et 90-årsminne». I ''Menighetsblad for Lillestrøm'' 1955.		*«Et 90-årsminne». I ''Menighetsblad for Lillestrøm'' 1955.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind 1''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind 1''. Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrøm-fondet. 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrøm-fondet. 2000.
	*Medisinalberetninger, Akershus Amt 1871-1875.		*Medisinalberetninger, Akershus Amt 1871-1875.

Kallrustad: /* Samarbeid med kirken */ retter lenke, Frederik med to e-er

2014-09-16T11:09:06Z

Samarbeid med kirken: retter lenke, Frederik med to e-er

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2014 kl. 11:09
Linje 27:		Linje 27:

	==Samarbeid med kirken==		==Samarbeid med kirken==
	Soknepresten i Skedsmo, [[~~Fredrik~~ Ingier]], var skeptisk til indremisjonen, og særlig mislikte han at lekfolket skulle forkynne. Derfor ble det i de første årene et dårlig samarbeid mellom prestekontoret og virksomheten i Lillestrøm. Personellkapellanen derimot, [[Johan Svendsen Ulsaker]], delte ikke sokneprestens syn på indremisjonen og det kristne lekfolket. Han samarbeidet godt med foreningen, og var dessuten svært aktiv for å skaffe Lillestrøm eget bedehus. Senere prester fortsatte samarbeidet med foreningen fram til Lillestrøm og Strømmen fikk egen kapellan, og bedehuset ble innviet til kirke i 1889.		Soknepresten i Skedsmo, [[Frederik Ingier]], var skeptisk til indremisjonen, og særlig mislikte han at lekfolket skulle forkynne. Derfor ble det i de første årene et dårlig samarbeid mellom prestekontoret og virksomheten i Lillestrøm. Personellkapellanen derimot, [[Johan Svendsen Ulsaker]], delte ikke sokneprestens syn på indremisjonen og det kristne lekfolket. Han samarbeidet godt med foreningen, og var dessuten svært aktiv for å skaffe Lillestrøm eget bedehus. Senere prester fortsatte samarbeidet med foreningen fram til Lillestrøm og Strømmen fikk egen kapellan, og bedehuset ble innviet til kirke i 1889.


	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Cnyborg: lenkeretting

2014-02-17T08:25:10Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2014 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Ynglingeforening 1890.jpg\|Lillestrøm Ynglingeforening utenfor Lillestrøm Bedehus i 1890}}
	'''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved [[Strømmen stasjon]], [[Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele [[Skedsmo sogn]] der også [[Lørenskog]] inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene.		'''[[Skedsmo Indremisjonsforening]]''' ble stiftet [[29. september]] [[1865]]. Det var stasjonsmesteren ved [[Strømmen stasjon]], [[Ole Jensen (stasjonsmester)\|Ole Jensen]], som stiftet foreningen, og den omfattet hele [[Skedsmo sogn]] der også [[Lørenskog]] inngikk. Med et avbrudd i 1886 var Jensen formann i foreningen de første 30 årene. I 1886 var sagbruksarbeider og stortingsvaramann for Høyre, [[August Thoresen]], formann. Han preget foreningen med sin sterke religiøsitet og sitt totalavhold. Fra Ole Jensens formannstid i foreningen vet en lite fordi møteprotokollen er kommet bort. Men fra noen muntlige og andre skriftlige kilder har en greid å skaffe opplysninger fra disse 30 årene.

	Medlemstallet vokste raskt, og de fleste medlemmene var fra [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]]. Det var mest arbeidere som sluttet seg til foreningen.		Medlemstallet vokste raskt, og de fleste medlemmene var fra [[Strømmen]] og [[Lillestrøm]]. Det var mest arbeidere som sluttet seg til foreningen.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ lenke

2013-12-20T09:49:46Z

Kilder og litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2013 kl. 09:49
Linje 32:		Linje 32:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*«Et 90-årsminne». I ''Menighetsblad for Lillestrøm'' 1955.		*«Et 90-årsminne». I ''Menighetsblad for Lillestrøm'' 1955.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind 1''. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind 1''. Lillestrøm 1978.
	*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrøm-fondet. 2000.		*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie.'' Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrøm-fondet. 2000.
	*Medisinalberetninger, Akershus Amt 1871-1875.		*Medisinalberetninger, Akershus Amt 1871-1875.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-27T09:32:52Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2013 kl. 09:32
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Kristendom i Skedsmo kommune]]~~
	[[Kategori:Misjonsforeninger]]		[[Kategori:Misjonsforeninger]]
	[[Kategori:Etableringer i 1865]]		[[Kategori:Etableringer i 1865]]
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
	[[Kategori:Foreninger ~~i Akershus~~]]		[[Kategori:Foreninger]]
	[[Kategori:~~Foreninger i~~ Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge: Kat

2011-11-18T06:36:20Z

Kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2011 kl. 06:36
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Etableringer i 1865]]		[[Kategori:Etableringer i 1865]]
	[[Kategori:Etableringer i 1875]]		[[Kategori:Etableringer i 1875]]
			[[Kategori:Foreninger i Akershus]]
			[[Kategori:Foreninger i Skedsmo kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}