Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:09:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:09
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:00:23Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:00
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Etableringer i 1941]]		[[Kategori: Etableringer i 1941]]
	[[Kategori: Etableringer i 1942]]		[[Kategori: Etableringer i 1942]]

	{{f1}}		{{f1}}

PaulVIF på 18. okt. 2019 kl. 08:04

2019-10-18T08:04:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2019 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}
	'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946) et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].		'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)\|Henry Johansen]] (1883–1946) et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].

	Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.		Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 15:11

2019-02-05T15:11:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 15:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}
	'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].		'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946) et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].

	Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.		Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.

Nils Steinar Våge: Korr

2017-03-09T07:09:35Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2017 kl. 07:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}
	'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk ~~under~~ dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].		'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk med dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].

	Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.		Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.
Linje 9:		Linje 9:
	Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.		Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.

	I landssvikeroppgjøret ble eieren av Henry Johansen Ltd fremstilt som en av landets store ~~krigsprofitører~~. Retten slo fast at firmaet i sin handel med okkupasjonsmakten hadde levert og formidlet i alt 5905 brakker for til sammen 114 863 400 kroner. Fortjenesten ble beregnet til 3 183 423 kroner.		I landssvikeroppgjøret ble eieren av Henry Johansen Ltd fremstilt som en av landets store krigsprofittører. Retten slo fast at firmaet i sin handel med okkupasjonsmakten hadde levert og formidlet i alt 5905 brakker for til sammen 114 863 400 kroner. Fortjenesten ble beregnet til 3 183 423 kroner.

	Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk hadde 45 ansatte.		Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk hadde 45 ansatte.

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Digital utg

2016-09-15T13:18:03Z

Litteratur: Digital utg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 13:18
Linje 15:		Linje 15:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*[[Slottemo, Hilde Gunn]]. ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.		*[[Slottemo, Hilde Gunn]]. ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Digital utgave

2015-06-25T09:00:02Z

Litteratur: Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 09:00
Linje 14:		Linje 14:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''~~. Bind I.~~ Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
			*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.
	*[[Slottemo, Hilde Gunn]]. ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.		*[[Slottemo, Hilde Gunn]]. ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.

Nils Steinar Våge på 9. jan. 2015 kl. 06:52

2015-01-09T06:52:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2015 kl. 06:52
Linje 15:		Linje 15:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978.
	*~~Skedsmo av~~ Hilde Gunn ~~Slettemo~~		*[[Slottemo, Hilde Gunn]]. ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]

Cardinals på 9. jan. 2015 kl. 04:47

2015-01-09T04:47:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2015 kl. 04:47
Linje 7:		Linje 7:

	==Oppdrag for okkupasjonsmakten==		==Oppdrag for okkupasjonsmakten==
	Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.		Dersom trevarefabrikantene i Lillestrøm skulle holde bedriftene gående, måtte de ta oppdrag for tyskerne. I krigsårene hadde Skedsmo & Egeberg Bruk en omsetning på omkring 17 millioner kroner. Årsaken var at over 60 % av produksjonen gikk til tyske formål. Blant annet produserte bruket over 280 brakker, og dette utgjorde en betydelig del av produksjonen. Derimot gikk produksjonen av skurlast, høvellast og kassebord ned.

			I landssvikeroppgjøret ble eieren av Henry Johansen Ltd fremstilt som en av landets store krigsprofitører. Retten slo fast at firmaet i sin handel med okkupasjonsmakten hadde levert og formidlet i alt 5905 brakker for til sammen 114 863 400 kroner. Fortjenesten ble beregnet til 3 183 423 kroner.

	Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk hadde 45 ansatte.		Stor etterspørsel etter bygningsmaterialer gjorde at sagbrukene i Lillestrøm gikk godt også i de første årene etter krigen. Sagbruket hadde 125 arbeidere og funksjonærer i de første etterkrigsårene, mens Henry Johansen Ltd. A/S Impregneringsverk hadde 45 ansatte.
Linje 13:		Linje 15:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978.
			*Skedsmo av Hilde Gunn Slettemo

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]

Kallrustad: lenke til Hals

2013-12-20T09:50:53Z

lenke til Hals

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2013 kl. 09:50
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}		<onlyinclude>{{thumb\|Skedsmo og Ekeberg Bruk.jpg\|Skedsmo og Egeberg Bruk i 1952}}
	'''[[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].		'''[[Skedsmo og Egeberg Bruk (Lillestrøm)\|Skedsmo & Egeberg Bruk]]''' stod ferdig i [[1941]]. Konjunkturene i trelastnæringen bedret seg i de første krigsåra, og derfor bygde eieren [[Henry Johansen]] et nytt sagbruk under dette navnet. Bruket sto ferdig til skuren i 1941 på det gamle området til Egeberg Brug. Johansen hadde tidligere eid [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)\| Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]].

	Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.		Moderne maskiner med elektrisk drift ble installert. Dessuten ble det slutt på den gamle plankebæringen fordi et elektrisk lokomotiv sørget nå for all transport på sagtomta, og elektriske heisekraner stablet trelasten. Moderniseringen førte til at tallet på arbeidere gikk ned sammenliknet med antall arbeidere på de gamle Skedsmo- og Egeberg-brukene. Derimot var de ansatte sikret et mer stabilt og langvarig arbeid enn tidligere.
Linje 12:		Linje 12:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Hals Harald ~~1978~~: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978.

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]