Skibbåtsvær - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T23:18:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 23:18
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Fiskevær]]		[[Kategori:Fiskevær]]
			{{bm}}

Cnyborg: omkat, fiskevær, ikke gard

2014-02-26T09:55:00Z

omkat, fiskevær, ikke gard

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2014 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks matrikkelgård\|~~
	~~navn=Skibbåtsvær\|~~
	~~bilde=Bebyggelse i Skibbåtsvær.jpg\|~~
	~~kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|~~
	~~fylke=[[Nordland]]\|~~
	~~gnr=20 [[Skibbåtsvær]]\|~~
	}}
	~~---denne artikkelen er under arbeid!---~~

	'''[[Skibbåtsvær]]''' er et nå fraflyttet [[leksikon:vær\|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. Gammel [[landskyld]] skal ha vært på 18 mark fisk<ref>M. Jakobsen 1922, side 281.</ref>.		'''[[Skibbåtsvær]]''' er et nå fraflyttet [[leksikon:vær\|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. Gammel [[landskyld]] skal ha vært på 18 mark fisk<ref>M. Jakobsen 1922, side 281.</ref>.

Linje 49:		Linje 40:
	*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.		*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
	*Jakobsen, Mikal: ''Alstahaug Kanikgjeld", 1922.		*Jakobsen, Mikal: ''Alstahaug Kanikgjeld", 1922.
	*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall



	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:~~Garder~~]]		[[Kategori:Fiskevær]]

Cnyborg på 3. mai 2013 kl. 05:52

2013-05-03T05:52:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 05:52
Linje 54:		Linje 54:

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Garder ~~i Herøy kommune (Nordland)~~]]		[[Kategori:Garder]]

Børge Evensen: referanser, noe redigering

2012-01-17T18:27:46Z

referanser, noe redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2012 kl. 18:27
Linje 8:		Linje 8:
	---denne artikkelen er under arbeid!---		---denne artikkelen er under arbeid!---

	'''[[Skibbåtsvær]]''' er et fraflyttet [[leksikon:vær\|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.		'''[[Skibbåtsvær]]''' er et nå fraflyttet [[leksikon:vær\|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. Gammel [[landskyld]] skal ha vært på 18 mark fisk<ref>M. Jakobsen 1922, side 281.</ref>.

	== "Været" (bnr. 1) ==		== "Været" (bnr. 1) ==
	"Schibbaadswærrit" er nevnt som [[husmann\|husmannsplass]] i et [[manntallet 1701\|manntall fra 1701]]. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.<ref>"Fogdens Manntall 1701", side 17.</ref> Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].		"Schibbaadswærrit" er nevnt som [[husmann\|husmannsplass]] i et [[manntallet 1701\|manntall fra 1701]]. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.<ref>"Fogdens Manntall 1701", side 17.</ref> Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var i følge Paul Solheim<ref>P. Solheim, u.å.</ref> en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]]. Mikal Jakobsen skriver<ref>1922, side 281.</ref> derimot at den første oppsitteren var Peder Nilsøn Leth "i aarene 1770-38" [sic]. Muligens er det samme personen. Deretter fulgte Ole Pedersøn (i 1739), så (en annen?) Peder Nilsøn Leth og sønnen Peder Pedersøn (f. 1771, d. 1804)<ref>M. Jakobsen 1922, side 281.</ref>. Sistnevnte var gift med Dorthe Klæbo, og de hadde datteren Olivia<ref>P. Solheim, u.å.</ref>.

	Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth~~, som skulle bli~~ den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. ~~Etter at hennes~~ mor, Dorthe Klæbo Leth, ~~døde~~ i ~~1830~~ ble ~~morens~~ tredje ~~mann~~, ~~Peder Cold (~~opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]), ~~sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap~~. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)\|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren ~~Olivia~~ døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med ~~Olivias~~ klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.		Olivia Leth ble den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, var blitt gift og blitt enke enda en gang (med Peder Gabrielsen, d. 1811), før hun i 1815 ble gift for tredje gang med Petter Christian Cold, opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]<ref>M. Jakobsen 1922, side 281; P. Solheim, u.å. Solheim kaller ham "Peder".</ref>. Dorthe Klæbo døde i 1830, og Petter Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)\|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med stedatterens klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.<ref>P. Solheim, u.å.</ref>

	Cold giftet seg siden, for tredje gang, med Sirianna Johnsdatter, født på [[Herøyholmen]]. Sirianna døde i [[1879]] etter å ha falt ned fra stabburstrappen. Colds stesønn (sønn av Sirianna og hennes første mann skomaker Ole Schierve), Jon Andreas Olsen, bygslet gården fra [[1854]]. Jon Olsen var gift med Susanna Benjaminsdatter fra [[Teigstad]]. Jon og Susanna døde i henholdsvis [[1894]] og [[1895]]. De hadde da fått flere barn:		Cold giftet seg siden, for tredje gang, med Sirianna Johnsdatter, født på [[Herøyholmen]]. Sirianna døde i [[1879]] etter å ha falt ned fra stabburstrappen. Colds stesønn (sønn av Sirianna og hennes første mann skomaker Ole Schierve), Jon Andreas Olsen, bygslet gården fra [[1854]]. Jon Olsen var gift med Susanna Benjaminsdatter fra [[Teigstad]]. Jon og Susanna døde i henholdsvis [[1894]] og [[1895]]. De hadde da fått flere barn<ref>P. Solheim, u.å.</ref>:
	* Petter, gift med Sirianna Lorentsdatter fra Teigstad. Petter omkom på havet.		* Petter, gift med Sirianna Lorentsdatter fra Teigstad. Petter omkom på havet.
	* Bonsak, gift med Anne Lorentsen fra Teigstad. De bodde på [[Seløy]] og Teigstad. De hadde sønnen Louis som skulle bli gift med Astri Bastesen (se under). Bonsak omkom under vinterfiske ved [[Sandsundvær]] i [[1887]].		* Bonsak, gift med Anne Lorentsen fra Teigstad. De bodde på [[Seløy]] og Teigstad. De hadde sønnen Louis som skulle bli gift med Astri Bastesen (se under). Bonsak omkom under vinterfiske ved [[Sandsundvær]] i [[1887]].
Linje 23:		Linje 23:
	* Serine		* Serine

	Serine Johnsdatter ble i 1872 gift med Baste Bastesen, fra gården Fyllingen i [[Hamre prestegjeld]]. Bastesen var kommet nordover som tømmermann under storsildårene på 1860-tallet. De bodde en tid i [[Bergen]], men Serine mistrivdes i byen og hadde såpass hjemlengsel at hun til slutt ble sengeliggende av det (!). De flyttet dermed nordover igjen. I [[1883]] fikk de kjøpt Skibbåtsvær av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]]. Bastesen drev som [[småbruker]], [[fisker]] og [[tømmermann]]. Det sistnevnte kom sikkert godt med da husene på gården brant ned i [[1888]] eller [[1889]]. Beleilig nok strandet det en skute lastet med plank rett utenfor [[Lyngvær]] akkurat denne vinteren, slik at Baste fikk tilgang på store mengder billig materiale til gjenoppbyggingen.		Serine Johnsdatter ble i 1872 gift med Baste Bastesen, fra gården Fyllingen i [[Hamre prestegjeld]]. Bastesen var kommet nordover som tømmermann under storsildårene på 1860-tallet. De bodde en tid i [[Bergen]], men Serine mistrivdes i byen og hadde såpass hjemlengsel at hun til slutt ble sengeliggende av det (!). De flyttet dermed nordover igjen. I [[1883]] fikk de kjøpt Skibbåtsvær av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]]. Bastesen drev som [[småbruker]], [[fisker]] og [[tømmermann]]. Det sistnevnte kom sikkert godt med da husene på gården brant ned i [[1888]] eller [[1889]]. Beleilig nok strandet det en skute lastet med plank rett utenfor [[Lyngvær]] akkurat denne vinteren, slik at Baste fikk tilgang på store mengder billig materiale til gjenoppbyggingen<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. .

	Etter å ha vært gift i 63 år, døde Serine i [[1935]] mens Baste gikk bort i [[1940]]. Paret hadde mange barn, men flere døde som små. Av de som vokste opp var:		Etter å ha vært gift i 63 år, døde Serine i [[1935]] mens Baste gikk bort i [[1940]]. Paret hadde mange barn, men flere døde som små. Av de som vokste opp var<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. :
	* Petra, gift med Kristian Bech Jensen født på [[Tenna]] eller [[Dragnes\|Dragneset]]. Paret var bosatt på Gråøya i Skibbåtsvær hvor Kristian drev med dampskipsekspedisjon, handel og fiskeforretning.		* Petra, gift med Kristian Bech Jensen født på [[Tenna]] eller [[Dragnes\|Dragneset]]. Paret var bosatt på Gråøya i Skibbåtsvær hvor Kristian drev med dampskipsekspedisjon, handel og fiskeforretning.
	* Ingvald, gift med Karine Jakobsdatter fra Bergen, og flyttet dit i 1927.		* Ingvald, gift med Karine Jakobsdatter fra Bergen, og flyttet dit i 1927.
Linje 35:		Linje 35:
	* (Jakob) Gerhard		* (Jakob) Gerhard

	Gerhard var først gift med Hansine E. Pettersen fra Erlandet, og siden med Mathilde Cornelie Dahl som var født på Kjerrøya (i Skibbåtsvær?). Gerhard bodde først på Moholmen sammen med Hansine. Etter hennes død i [[1907]] giftet han seg etter hvert med Mathilde, og de tok over Skibbåtsvær i [[1914]]. Gerhard drev med fiske og fiskeoppkjøp i tillegg til å drive gården. Mathilde døde i ……, Gerhard i ……. Sammen med Hansine hadde Gerhard fem barn: Johan, Askil, Gustav, Baste og Anna. Med Mathilde fikk han sønnene Harald og Alf, begge bosatt i Skibbåtsvær. Alf og kona Ruth overtok gården, men førstnevnte døde ganske ung.		Gerhard var først gift med Hansine E. Pettersen fra Erlandet, og siden med Mathilde Cornelie Dahl som var født på Kjerrøya (i Skibbåtsvær?). Gerhard bodde først på Moholmen sammen med Hansine. Etter hennes død i [[1907]] giftet han seg etter hvert med Mathilde, og de tok over Skibbåtsvær i [[1914]]<ref>M. Jakobsen 1922, side 281; P. Solheim, u.å.</ref>. Gerhard drev med fiske og fiskeoppkjøp i tillegg til å drive gården. Mathilde døde i ……, Gerhard i ……. Sammen med Hansine hadde Gerhard fem barn: Johan, Askil, Gustav, Baste og Anna. Med Mathilde fikk han sønnene Harald og Alf, begge bosatt i Skibbåtsvær. Alf og kona Ruth overtok gården, men førstnevnte døde ganske ung<ref>P. Solheim, u.å.</ref>.


Linje 48:		Linje 48:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.		*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
			*Jakobsen, Mikal: ''Alstahaug Kanikgjeld", 1922.
	*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.

Olve Utne på 23. jun. 2011 kl. 22:18

2011-06-23T22:18:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2011 kl. 22:18
Linje 8:		Linje 8:
	---denne artikkelen er under arbeid!---		---denne artikkelen er under arbeid!---

	Skibbåtsvær er et fraflyttet [[leksikon:vær\|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.		'''[[Skibbåtsvær]]''' er et fraflyttet [[leksikon:vær\|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.

	== "Været" (bnr. 1) ==		== "Været" (bnr. 1) ==

Børge Evensen: ordnet noen lenker

2010-12-16T18:58:39Z

ordnet noen lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2010 kl. 18:58
Linje 8:		Linje 8:
	---denne artikkelen er under arbeid!---		---denne artikkelen er under arbeid!---

	Skibbåtsvær er ~~en øygruppe~~ nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.		Skibbåtsvær er et fraflyttet [[leksikon:vær\|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.

	== "Været" (bnr. 1) ==		== "Været" (bnr. 1) ==
	"Schibbaadswærrit" er nevnt som husmannsplass i et ~~manntall for~~ [[~~Helgeland Fogderi~~]] ~~fra 1701~~. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.<ref>"Fogdens Manntall 1701", side 17.</ref> Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].		"Schibbaadswærrit" er nevnt som [[husmann\|husmannsplass]] i et [[manntallet 1701\|manntall fra 1701]]. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.<ref>"Fogdens Manntall 1701", side 17.</ref> Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].

	Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth, som skulle bli den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Etter at hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, døde i 1830 ble morens tredje mann, Peder Cold (opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]), sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)\|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren Olivia døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med Olivias klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.		Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth, som skulle bli den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Etter at hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, døde i 1830 ble morens tredje mann, Peder Cold (opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]), sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)\|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren Olivia døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med Olivias klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.

Børge Evensen: ny ref

2010-12-16T18:19:55Z

ny ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2010 kl. 18:19
Linje 8:		Linje 8:
	---denne artikkelen er under arbeid!---		---denne artikkelen er under arbeid!---

	Skibbåtsvær er en øygruppe nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]~~. Da bygslet en Knud Olsen gården, han var 66 år gammel dette året~~. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.		Skibbåtsvær er en øygruppe nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.

	== "Været" (bnr. 1) ==		== "Været" (bnr. 1) ==
	Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].		"Schibbaadswærrit" er nevnt som husmannsplass i et manntall for [[Helgeland Fogderi]] fra 1701. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.<ref>"Fogdens Manntall 1701", side 17.</ref> Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].

	Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth, som skulle bli den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Etter at hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, døde i 1830 ble morens tredje mann, Peder Cold (opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]), sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)\|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren Olivia døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med Olivias klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.		Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth, som skulle bli den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Etter at hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, døde i 1830 ble morens tredje mann, Peder Cold (opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]), sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)\|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren Olivia døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med Olivias klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.
Linje 40:		Linje 40:
	== Sandsundvær (bnr. 3) ==		== Sandsundvær (bnr. 3) ==
	{{utdypende artikkel\|Sandsundvær}}		{{utdypende artikkel\|Sandsundvær}}


			== Referanser ==
			<references/>


	== Kilder ==		== Kilder ==
			*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
	*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.



	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]

Børge Evensen: bilde

2010-05-04T16:46:05Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2010 kl. 16:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks matrikkelgård\|		{{Infoboks matrikkelgård\|
	navn=Skibbåtsvær\|		navn=Skibbåtsvær\|
	bilde=~~Sandsundvær Hjerthaugen molo og brønn~~.jpg\|		bilde=Bebyggelse i Skibbåtsvær.jpg\|
	kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|		kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|
	fylke=[[Nordland]]\|		fylke=[[Nordland]]\|

Børge Evensen på 4. mai 2010 kl. 11:02

2010-05-04T11:02:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2010 kl. 11:02
Linje 11:		Linje 11:

	== "Været" (bnr. 1) ==		== "Været" (bnr. 1) ==

	Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].		Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].

Linje 44:		Linje 43:

	== Kilder ==		== Kilder ==

	*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.		*[[Paul Solheim\|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.

Børge Evensen: lenker

2010-05-04T10:51:44Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2010 kl. 16:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks matrikkelgård\|		{{Infoboks matrikkelgård\|
	navn=Skibbåtsvær\|		navn=Skibbåtsvær\|
	bilde=~~Sandsundvær Hjerthaugen molo og brønn~~.jpg\|		bilde=Bebyggelse i Skibbåtsvær.jpg\|
	kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|		kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|
	fylke=[[Nordland]]\|		fylke=[[Nordland]]\|

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2010 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks matrikkelgård\|		{{Infoboks matrikkelgård\|
	navn=~~Sandsundvær~~\|		navn=Skibbåtsvær\|
	bilde=Sandsundvær Hjerthaugen molo og brønn.jpg\|		bilde=Sandsundvær Hjerthaugen molo og brønn.jpg\|
	kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|		kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]\|
Linje 8:		Linje 8:
	---denne artikkelen er under arbeid!---		---denne artikkelen er under arbeid!---

	Den eldste dokumenterte bosetningen ~~i Skibbåtsvær~~ er fra 1701. Da bygslet en Knud Olsen gården, han var 66 år gammel dette året. Paul Solheim hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.		Skibbåtsvær er en øygruppe nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. Da bygslet en Knud Olsen gården, han var 66 år gammel dette året. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.

	== ~~Bruksnummer 1~~ "Været" ==		== "Været" (bnr. 1) ==

	Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til 1830 var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca 1717.		Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].

	Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth, som skulle bli den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Etter at hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, døde i 1830 ble morens tredje mann, Peder Cold (opprinnelig fra Hals i Vefsn), sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra Andøy. Da han i 1835 eller 1836 kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren Olivia døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med Olivias klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.		Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth, som skulle bli den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Etter at hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, døde i 1830 ble morens tredje mann, Peder Cold (opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]), sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)\|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren Olivia døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med Olivias klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.

	Cold giftet seg siden, for tredje gang, med Sirianna Johnsdatter, født på Herøyholmen. Sirianna døde i 1879 etter å ha falt ned fra stabburstrappen. Colds stesønn (sønn av Sirianna og hennes første mann skomaker Ole Schierve) Jon Andreas Olsen bygslet gården fra 1854. Jon Olsen var gift med Susanna Benjaminsdatter fra Teigstad. Jon og Susanna døde i henholdsvis 1894 og 1895. De hadde da fått flere barn:		Cold giftet seg siden, for tredje gang, med Sirianna Johnsdatter, født på [[Herøyholmen]]. Sirianna døde i [[1879]] etter å ha falt ned fra stabburstrappen. Colds stesønn (sønn av Sirianna og hennes første mann skomaker Ole Schierve), Jon Andreas Olsen, bygslet gården fra [[1854]]. Jon Olsen var gift med Susanna Benjaminsdatter fra [[Teigstad]]. Jon og Susanna døde i henholdsvis [[1894]] og [[1895]]. De hadde da fått flere barn:
	* Petter, gift med Sirianna Lorentsdatter fra Teigstad. Petter omkom på havet.		* Petter, gift med Sirianna Lorentsdatter fra Teigstad. Petter omkom på havet.
	* Bonsak, gift med Anne Lorentsen fra Teigstad. De bodde på Seløy og Teigstad. De hadde sønnen Louis som skulle bli gift med Astri Bastesen (se under). Bonsak omkom under vinterfiske ved Sandsundvær i 1887.		* Bonsak, gift med Anne Lorentsen fra Teigstad. De bodde på [[Seløy]] og Teigstad. De hadde sønnen Louis som skulle bli gift med Astri Bastesen (se under). Bonsak omkom under vinterfiske ved [[Sandsundvær]] i [[1887]].
	* Sakkarias, gift med en Helmina – en enke fra Åsvær.		* Sakkarias, gift med en Helmina – en enke fra [[Åsvær]].
	* Per, gift med Gunda (?), datter av fyrvokteren på Sørholmen i Træna. Per var lenge bosatt på Slyngen i Åsvær, og viden kjent på Helgeland som ”Per los”.		* Per, gift med Gunda (?), datter av fyrvokteren på Sørholmen i [[Træna]]. Per var lenge bosatt på Slyngen i Åsvær, og viden kjent på [[Helgeland]] som ”Per los”.
	* Anton, først gift med Baarni Hansdatter fra Rolvsvåg i Os, siden med Ingrid Olsen fra Sandvika under Åkvik gård. Bodde på Svendholmen under Seløy.		* Anton, først gift med Baarni Hansdatter fra [[Rolvsvåg]] i [[Os]], siden med Ingrid Olsen fra Sandvika under [[Åkvik]] gård. Bodde på [[Svendholmen]] under Seløy.
	* Serine		* Serine

	Serine Johnsdatter ble i 1872 gift med Baste Bastesen, fra Fyllingen (Hamre prestegjeld?). Bastesen var kommet nordover som tømmermann under storsildårene på 1860-tallet. De bodde en tid i Bergen, men Serine mistrivdes i byen og hadde såpass hjemlengsel at hun til slutt ble sengeliggende av det (!). De flyttet dermed nordover igjen. I 1883 fikk de kjøpt Skibbåtsvær av lensmann C.M. Havig. Bastesen drev som småbruker, fisker og tømmermann. Det sistnevnte kom sikkert godt med da husene på gården brant ned i 1888 eller 1889. ~~”Heldigvis”~~ strandet det en skute lastet med plank rett utenfor Lyngvær akkurat denne vinteren, slik at Baste fikk tilgang på store mengder billig materiale til gjenoppbyggingen.		Serine Johnsdatter ble i 1872 gift med Baste Bastesen, fra gården Fyllingen i [[Hamre prestegjeld]]. Bastesen var kommet nordover som tømmermann under storsildårene på 1860-tallet. De bodde en tid i [[Bergen]], men Serine mistrivdes i byen og hadde såpass hjemlengsel at hun til slutt ble sengeliggende av det (!). De flyttet dermed nordover igjen. I [[1883]] fikk de kjøpt Skibbåtsvær av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig\|C.M. Havig]]. Bastesen drev som [[småbruker]], [[fisker]] og [[tømmermann]]. Det sistnevnte kom sikkert godt med da husene på gården brant ned i [[1888]] eller [[1889]]. Beleilig nok strandet det en skute lastet med plank rett utenfor [[Lyngvær]] akkurat denne vinteren, slik at Baste fikk tilgang på store mengder billig materiale til gjenoppbyggingen.

	Etter å ha vært gift i 63 år, døde Serine i 1935 mens Baste gikk bort i 1940. Paret hadde mange barn, men flere døde som små. Av de som vokste opp var:		Etter å ha vært gift i 63 år, døde Serine i [[1935]] mens Baste gikk bort i [[1940]]. Paret hadde mange barn, men flere døde som små. Av de som vokste opp var:
	* Petra, gift med Kristian Bech Jensen født på Tenna eller Dragneset. Paret var bosatt på Gråøya i Skibbåtsvær hvor Kristian drev med dampskipsekspedisjon, handel og fiskeforretning.		* Petra, gift med Kristian Bech Jensen født på [[Tenna]] eller [[Dragnes\|Dragneset]]. Paret var bosatt på Gråøya i Skibbåtsvær hvor Kristian drev med dampskipsekspedisjon, handel og fiskeforretning.
	* Ingvald, gift med Karine Jakobsdatter fra Bergen, og flyttet dit i 1927.		* Ingvald, gift med Karine Jakobsdatter fra Bergen, og flyttet dit i 1927.
	* Sigfred, gift med Hilda Mikalsen fra Dønna, og bosatt på Sakrisøya i Skibbåtsvær. De flyttet senere til Øksningan.		* Sigfred, gift med Hilda Mikalsen fra [[Dønna]], og bosatt på Sakrisøya i Skibbåtsvær. De flyttet senere til [[Øksningan]].
	* Elfrida, gift med Gulle Gullesen fra Hauknes i Sjona hvor de også bodde.		* Elfrida, gift med Gulle Gullesen fra Hauknes i Sjona hvor de også bodde.
	* Arne, ugift og død relativt ung.		* Arne, ugift og død relativt ung.
	* Olaf, gift tre ganger, utdannet arkitekt og emigrerte til Amerika i 1924.		* Olaf, gift tre ganger, utdannet arkitekt og emigrerte til Amerika i [[1924]].
	* Astri, gift med Louis Johnsen.		* Astri, gift med Louis Johnsen.
	* (Jakob) Gerhard		* (Jakob) Gerhard

	Gerhard var først gift med Hansine E. Pettersen fra Erlandet, og siden med Mathilde Cornelie Dahl som var født på Kjerrøya (i Skibbåtsvær?). Gerhard bodde først på Moholmen sammen med Hansine. Etter hennes død i 1907 giftet han seg etter hvert med Mathilde, og de tok over Skibbåtsvær i 1914. Gerhard drev med fiske og fiskeoppkjøp i tillegg til å drive gården. Mathilde døde i ……, Gerhard i ……. Sammen med Hansine hadde Gerhard fem barn: Johan, Askil, Gustav, Baste og Anna. Med Mathilde fikk han sønnene Harald og Alf, begge bosatt i Skibbåtsvær. Alf og kona Ruth overtok gården, men førstnevnte døde ganske ung.		Gerhard var først gift med Hansine E. Pettersen fra Erlandet, og siden med Mathilde Cornelie Dahl som var født på Kjerrøya (i Skibbåtsvær?). Gerhard bodde først på Moholmen sammen med Hansine. Etter hennes død i [[1907]] giftet han seg etter hvert med Mathilde, og de tok over Skibbåtsvær i [[1914]]. Gerhard drev med fiske og fiskeoppkjøp i tillegg til å drive gården. Mathilde døde i ……, Gerhard i ……. Sammen med Hansine hadde Gerhard fem barn: Johan, Askil, Gustav, Baste og Anna. Med Mathilde fikk han sønnene Harald og Alf, begge bosatt i Skibbåtsvær. Alf og kona Ruth overtok gården, men førstnevnte døde ganske ung.


	== ~~Bruksnummer~~ 3 ~~Sandsundvær~~ ==		== Sandsundvær (bnr. 3) ==
	{{utdypende artikkel\|Sandsundvær}}		{{utdypende artikkel\|Sandsundvær}}