Skienselva - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:03

2023-06-21T15:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:03
Linje 28:		Linje 28:

	Marcus Olsen var øyenvitne til dramatikken og forteller:		Marcus Olsen var øyenvitne til dramatikken og forteller:
	{{sitat\|Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for [[Gimsøy kloster]]. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ~~ikke~~ ikke fikk gjort noe. Det holdt på å rase hele dagen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp.\|[[Solum historielag]], årsskrift 1950}}		{{sitat\|Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for [[Gimsøy kloster]]. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ikke fikk gjort noe. Det holdt på å rase hele dagen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp.\|[[Solum historielag]], årsskrift 1950}}

	== Kilder ==		== Kilder ==

Rool på 4. nov. 2022 kl. 14:11

2022-11-04T14:11:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2022 kl. 14:11
Linje 9:		Linje 9:
	Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn. Navnsettingen inngår til en viss grad også i en folkelig rivaliseringen mellom de to byene.		Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn. Navnsettingen inngår til en viss grad også i en folkelig rivaliseringen mellom de to byene.

	I 2004 ble [[Statens kartverk]] bedt om å uttale seg om saken på bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva». Spørsmålet var elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns. Det ble konkludert på en pressekonferanse 29. oktober samme år hvor fylkeskartsjef Tore Bø slo fast at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte:		I 2004 ble [[Statens kartverk]] bedt om å uttale seg om saken på bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva». Spørsmålet var om elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns. Det ble konkludert på en pressekonferanse 29. oktober samme år hvor fylkeskartsjef Tore Bø slo fast at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte:

	«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter, kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig.» Hovedpunkter i kartverkets argumentasjon var videre:		«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter, kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig.» Hovedpunkter i kartverkets argumentasjon var videre:

PaulVIF på 2. aug. 2022 kl. 15:51

2022-08-02T15:51:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 15:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|8946 Parti af Skiensfjorden - no-nb digifoto 20160404 00042 bldsa L KK0268.jpg\|Parti fra [[Skien]], sett mot sør og vest.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888-1894}}		{{thumb\|8946 Parti af Skiensfjorden - no-nb digifoto 20160404 00042 bldsa L KK0268.jpg\|Parti fra [[Skien]], sett mot sør og vest.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888-1894}}
	{{thumb\|Porsgrunn - no-nb digifoto 20150716 00250 NB MIT FNR 11532.jpg\|Elven gjennom [[Porsgrunn]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952}}		{{thumb\|Porsgrunn - no-nb digifoto 20150716 00250 NB MIT FNR 11532.jpg\|Elven gjennom [[Porsgrunn]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952}}
			{{thumb\|Herøya Porsgrunn.jpg\|Utløpet i [[Frierfjorden]] ved [[Herøya (Porsgrunn)\|Herøya]] i øvre halvdel i bildet.\|Gunnstein Lye\|2007}}
	'''[[Skienselva]]''', '''Porsgrunnselva''' eller '''Skiensfjorden''' er ulike navn på den 8 km lange elvestrekningen mellom [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i [[Telemark]] før den renner videre ut i [[Frierfjorden]], og er nedre del og munningen av [[Skiensvassdraget]].		'''[[Skienselva]]''', '''Porsgrunnselva''' eller '''Skiensfjorden''' er ulike navn på den 8 km lange elvestrekningen mellom [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i [[Telemark]] før den renner videre ut i [[Frierfjorden]], og er nedre del og munningen av [[Skiensvassdraget]].

Rool på 7. aug. 2020 kl. 11:04

2020-08-07T11:04:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|8946 Parti af Skiensfjorden - no-nb digifoto 20160404 00042 bldsa L KK0268.jpg\|Parti fra [[Skien]], sett mot sør og vest.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888-1894}}		{{thumb\|8946 Parti af Skiensfjorden - no-nb digifoto 20160404 00042 bldsa L KK0268.jpg\|Parti fra [[Skien]], sett mot sør og vest.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1888-1894}}
	{{thumb\|Porsgrunn - no-nb digifoto 20150716 00250 NB MIT FNR 11532.jpg\|Elven gjennom [[Porsgrunn]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952}}		{{thumb\|Porsgrunn - no-nb digifoto 20150716 00250 NB MIT FNR 11532.jpg\|Elven gjennom [[Porsgrunn]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1952}}
	'''[[Skienselva]]''', '''Porsgrunnselva''' eller '''Skiensfjorden''' er ulike navn på den 8 km lange elvestrekningen mellom [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i [[Telemark]] før renner videre ut i [[Frierfjorden]] og er nedre del og munningen av [[Skiensvassdraget]].		'''[[Skienselva]]''', '''Porsgrunnselva''' eller '''Skiensfjorden''' er ulike navn på den 8 km lange elvestrekningen mellom [[Skien]] og [[Porsgrunn]] i [[Telemark]] før den renner videre ut i [[Frierfjorden]], og er nedre del og munningen av [[Skiensvassdraget]].

	Elva kommer fra [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]] ved [[Skotfoss]] (15 moh.) og renner ut i [[Frierfjorden]] i [[Porsgrunn kommune]]. Strekningen mellom Skotfoss og Hjellevannet kalles [[Farelva]].		Elva kommer fra [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]] ved [[Skotfoss]] (15 moh.) og renner ut i [[Frierfjorden]] i [[Porsgrunn kommune]]. Strekningen mellom Skotfoss og Hjellevannet kalles [[Farelva]].
Linje 10:		Linje 10:
	I 2004 ble [[Statens kartverk]] bedt om å uttale seg om saken på bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva». Spørsmålet var elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns. Det ble konkludert på en pressekonferanse 29. oktober samme år hvor fylkeskartsjef Tore Bø slo fast at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte:		I 2004 ble [[Statens kartverk]] bedt om å uttale seg om saken på bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva». Spørsmålet var elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns. Det ble konkludert på en pressekonferanse 29. oktober samme år hvor fylkeskartsjef Tore Bø slo fast at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte:

	«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig.» Hovedpunkter i kartverkets argumentasjon var videre:		«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter, kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig.» Hovedpunkter i kartverkets argumentasjon var videre:

	=== Skienselva ===		=== Skienselva ===

Rool på 7. aug. 2020 kl. 10:59

2020-08-07T10:59:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2020 kl. 10:59
Linje 16:		Linje 16:

	=== Porsgrunnselva ===		=== Porsgrunnselva ===
	Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra [[Osebakken (Porsgrunn)\|Osebakken]] og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet et meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Dette navnet finnes Sentralt stedsnavnregister (SSR) og det er uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR som er i folkelig bruk. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.		Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra [[Osebakken (Porsgrunn)\|Osebakken]] og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet et meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Dette navnet finnes i Sentralt stedsnavnregister (SSR) og det er uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR som er i folkelig bruk. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.

	Dette er også i tråd med ''[[Store norske leksikon]]'' benevnelser.		Dette er også i tråd med ''[[Store norske leksikon]]'' benevnelser.

PaulVIF: /* Porsgrunnselva */

2019-09-29T07:14:07Z

Porsgrunnselva

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 07:14
Linje 16:		Linje 16:

	=== Porsgrunnselva ===		=== Porsgrunnselva ===
	Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra [[Osebakken (Porsgrunn)\|Osebakken]] og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet et meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Dette navnet finnes Sentralt stedsnavnregister (SSR) og det er uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR som er i folkelig bruk. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.		Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra [[Osebakken (Porsgrunn)\|Osebakken]] og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet et meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Dette navnet finnes Sentralt stedsnavnregister (SSR) og det er uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR som er i folkelig bruk. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.

			Dette er også i tråd med ''[[Store norske leksikon]]'' benevnelser.

	=== Skiensfjorden ===		=== Skiensfjorden ===

PaulVIF: skrevet litt om

2019-09-29T06:59:54Z

skrevet litt om

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 06:59
Linje 5:		Linje 5:
	Elva kommer fra [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]] ved [[Skotfoss]] (15 moh.) og renner ut i [[Frierfjorden]] i [[Porsgrunn kommune]]. Strekningen mellom Skotfoss og Hjellevannet kalles [[Farelva]].		Elva kommer fra [[Norsjø (Telemark)\|Norsjø]] ved [[Skotfoss]] (15 moh.) og renner ut i [[Frierfjorden]] i [[Porsgrunn kommune]]. Strekningen mellom Skotfoss og Hjellevannet kalles [[Farelva]].

	== ~~Skienselva eller Porsgrunnselva?~~ ==		== Ulike navn ==
	Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn.		Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn. Navnsettingen inngår til en viss grad også i en folkelig rivaliseringen mellom de to byene.
	~~På bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva» ble [[Statens kartverk]]~~ i ~~2004 bedt om~~ en ~~bekreftelse på at elva har~~ to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns grenser. Fylkeskartsjef Tore Bø holdt en pressekonferanse om saken 29. oktober samme år hvor han sa at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men han hadde samtidig bestemt at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte: <BR>
	~~«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig~~.

	~~'''Skienselva'''<BR>~~		I 2004 ble [[Statens kartverk]] bedt om å uttale seg om saken på bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva». Spørsmålet var elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns. Det ble konkludert på en pressekonferanse 29. oktober samme år hvor fylkeskartsjef Tore Bø slo fast at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte:
	I ~~vår sak er snakk~~ om ~~ett fysisk objekt som~~ det ~~skal knyttes en eller flere navneenheter til~~. ~~Skienselva~~ har ~~lang tradisjon i offentlige kartverk~~ og ~~er i utstrakt bruk i lokalbefolkningen~~. ~~NVE bruker Skienselva som eneste navn~~ på ~~objektet i sitt system~~. ~~Det kan synes således naturlig å~~ fortsette å bruke ~~dette~~ navnet ~~når~~ hele det ~~fysiske objektet skal omtales, herunder påføres~~ kart ~~i små målestokker~~. ~~Det er også~~ i ~~overensstemmelse~~ med ~~god navneskikk å si at Skienselva munner ut i Frierfjorden, slik NVE gjør i dag.~~

	~~'''Porsgrunnselva'''<BR>~~		«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig.» Hovedpunkter i kartverkets argumentasjon var videre:
	~~Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen~~, ~~konkret strekningen fra [[Osebakken (Porsgrunn)\|Osebakken]] og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette~~ navnet ~~meget sterkt feste hos lokalbefolkningen~~. ~~Det synes fullstendig uaktuelt å fjerne~~ et ~~allerede godkjent stednavn fra SSR. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen~~, ~~herunder å bruke~~ det ~~på lokale kart - kart i store målestokker - over området~~.»

			=== Skienselva ===
			Skienselva har lang tradisjon i offentlige kartverk og er i utstrakt bruk i lokalbefolkningen. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) bruker Skienselva som eneste navn på objektet i sin virksomhet. Av den grunn kan det være naturlig å bruke dette navnet når hele denne strekningen omtales, herunder påføres kart i små målestokker. På denne bakgrunn kan det hevdes at det er i overensstemmelse med god navneskikk å si at Skienselva munner ut i Frierfjorden, slik NVE gjør i dag.

			=== Porsgrunnselva ===
			Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra [[Osebakken (Porsgrunn)\|Osebakken]] og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet et meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Dette navnet finnes Sentralt stedsnavnregister (SSR) og det er uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR som er i folkelig bruk. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.

			=== Skiensfjorden ===
	Strekningen fra [[Bryggevannet]] i havnebassenget i Skien og ut til Frierfjorden kalles også for Skiensfjorden, da denne kan oppleves som en fjordarm av Frierfjorden. [[Skien sluse]] fra [[1861]] ligger i elva og løfter de fem meterne opp fra [[Bryggevannet]] til [[Hjellevannet]], og er slik første sluse av [[Norsjø-Skienkanalen]] som inngår i [[Telemarkskanalen]].		Strekningen fra [[Bryggevannet]] i havnebassenget i Skien og ut til Frierfjorden kalles også for Skiensfjorden, da denne kan oppleves som en fjordarm av Frierfjorden. [[Skien sluse]] fra [[1861]] ligger i elva og løfter de fem meterne opp fra [[Bryggevannet]] til [[Hjellevannet]], og er slik første sluse av [[Norsjø-Skienkanalen]] som inngår i [[Telemarkskanalen]].

PaulVIF: /* Raset i 1883 */

2019-09-29T06:35:08Z

Raset i 1883

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 06:35
Linje 21:		Linje 21:
	I 1883 gikk det et stort og dramatisk leirras i Skienselva. Det raste ut i en strekning mellom [[Gråten (Skien)\|Gråten]] og Kjørbekkdalen, en strekning på 1,3 kilometer. Det kan ennå ses tydelige spor i terrenget etter dette raset. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dager. I ettertid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset».		I 1883 gikk det et stort og dramatisk leirras i Skienselva. Det raste ut i en strekning mellom [[Gråten (Skien)\|Gråten]] og Kjørbekkdalen, en strekning på 1,3 kilometer. Det kan ennå ses tydelige spor i terrenget etter dette raset. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dager. I ettertid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset».

	Marcus Olsen var øyenvitne til dramatikken og forteller:~~<BR>~~		Marcus Olsen var øyenvitne til dramatikken og forteller:
	''Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for [[Gimsøy kloster]]. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ikke ikke fikk gjort noe. Det holdt på å rase hele dagen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp.~~'' (~~Solum ~~Historielag~~, årsskrift 1950)		{{sitat\|Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for [[Gimsøy kloster]]. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ikke ikke fikk gjort noe. Det holdt på å rase hele dagen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp.\|[[Solum historielag]], årsskrift 1950}}


	== Kilder ==		== Kilder ==

Rool på 28. sep. 2019 kl. 10:54

2019-09-28T10:54:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 10:54
Linje 8:		Linje 8:
	Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn.		Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn.
	På bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva» ble [[Statens kartverk]] i 2004 bedt om en bekreftelse på at elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns grenser. Fylkeskartsjef Tore Bø holdt en pressekonferanse om saken 29. oktober samme år hvor han sa at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men han hadde samtidig bestemt at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte: <BR>		På bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva» ble [[Statens kartverk]] i 2004 bedt om en bekreftelse på at elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns grenser. Fylkeskartsjef Tore Bø holdt en pressekonferanse om saken 29. oktober samme år hvor han sa at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men han hadde samtidig bestemt at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte: <BR>
	«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig. Dog kan det offentlige bestemme skrivemåten på et stedsnavn som skal inn i SSR (Det sentrale stedsnavnregister) og brukes i gatenavn, på institusjoner osv. Men hvordan et navn skal komme fra folkemunne og bli aktuelt for SSR, er det få regler om. Spørsmålet er imidlertid ikke aktuelt her.		«Innledningsvis må det her bemerkes at ingen, verken privatpersoner eller offentlige myndigheter kan bestemme navnet på et geografisk objekt. Når mange nok bruker et navn, blir det gyldig.

	'''Skienselva'''<BR>		'''Skienselva'''<BR>

Rool på 27. sep. 2019 kl. 23:17

2019-09-27T23:17:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 23:17
Linje 6:		Linje 6:

	== Skienselva eller Porsgrunnselva? ==		== Skienselva eller Porsgrunnselva? ==

	Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn.		Navnet på elva, som renner gjennom de to byene, har tidvis vært gjenstand for diskusjoner om hva som er elvas korrekte navn.
	På bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva» ble [[Statens kartverk]] i 2004 bedt om en bekreftelse på at elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns grenser. Fylkeskartsjef Tore Bø holdt en pressekonferanse om saken 29. oktober samme år hvor han sa at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men han hadde samtidig bestemt at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte: <BR>		På bakgrunn av et et skilt på [[Porsgrunnsbrua]] hvor det står «Skienselva» ble [[Statens kartverk]] i 2004 bedt om en bekreftelse på at elva har to navn, ett innenfor Skiens grenser og ett innenfor Porsgrunns grenser. Fylkeskartsjef Tore Bø holdt en pressekonferanse om saken 29. oktober samme år hvor han sa at Statens kartverk ville fortsette å bruke navnet Skienselva på hele strekningen fra Norsjø til Frierfjorden, men han hadde samtidig bestemt at det ville være tillatt å bruke navnet Porsgrunnselva på lokale kart. Fylkeskartsjefen hadde i forbindelse med pressekonferansen laget et notat hvor han konkluderte: <BR>
Linje 15:		Linje 14:

	'''Porsgrunnselva'''<BR>		'''Porsgrunnselva'''<BR>
	Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra Osebakken og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Det synes fullstendig uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.»		Navnet Porsgrunnselva synes bare å være brukt om deler av strekningen, konkret strekningen fra [[Osebakken (Porsgrunn)\|Osebakken]] og frem til munningen ved Torsberget. Men her har dette navnet meget sterkt feste hos lokalbefolkningen. Det synes fullstendig uaktuelt å fjerne et allerede godkjent stednavn fra SSR. Det er således i tråd med god navneskikk å identifisere elven med navnet Porsgrunnselva på denne strekningen, herunder å bruke det på lokale kart - kart i store målestokker - over området.»

	Strekningen fra [[Bryggevannet]] i havnebassenget i Skien og ut til Frierfjorden kalles også for Skiensfjorden, da denne kan oppleves som en fjordarm av Frierfjorden. [[Skien sluse]] fra [[1861]] ligger i elva og løfter de fem meterne opp fra [[Bryggevannet]] til [[Hjellevannet]], og er slik første sluse av [[Norsjø-Skienkanalen]] som inngår i [[Telemarkskanalen]].		Strekningen fra [[Bryggevannet]] i havnebassenget i Skien og ut til Frierfjorden kalles også for Skiensfjorden, da denne kan oppleves som en fjordarm av Frierfjorden. [[Skien sluse]] fra [[1861]] ligger i elva og løfter de fem meterne opp fra [[Bryggevannet]] til [[Hjellevannet]], og er slik første sluse av [[Norsjø-Skienkanalen]] som inngår i [[Telemarkskanalen]].

	== Raset i 1883 ==		== Raset i 1883 ==

	I 1883 gikk det et stort og dramatisk leirras i Skienselva. Det raste ut i en strekning mellom [[Gråten (Skien)\|Gråten]] og Kjørbekkdalen, en strekning på 1,3 kilometer. Det kan ennå ses tydelige spor i terrenget etter dette raset. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dager. I ettertid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset».		I 1883 gikk det et stort og dramatisk leirras i Skienselva. Det raste ut i en strekning mellom [[Gråten (Skien)\|Gråten]] og Kjørbekkdalen, en strekning på 1,3 kilometer. Det kan ennå ses tydelige spor i terrenget etter dette raset. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dager. I ettertid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset».