Skiensvassdraget - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Telemark fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

2020-01-02T09:26:52Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Telemark fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Telemark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:26
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Skiensvassdraget\| ]]		[[Kategori:Skiensvassdraget\| ]]
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:Telemark fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Telemark]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Vestre gren */

2018-08-14T16:12:40Z

Vestre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 16:12
Linje 44:		Linje 44:
	== Vestre gren ==		== Vestre gren ==
	{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}		{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}
	De vestre del kommer fra [[Songavatn]] som er regulert som magasin for [[Songa kraftverk]] og har sitt fjerneste tilsig fra Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]].		De vestre del kommer fra [[Songavatn]] som er regulert med høyde 974–939 moh. som magasin for [[Songa kraftverk]] og har sitt fjerneste tilsig fra Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]].

	Songavatn har avløp gjennom elva [[Songa]] som faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]] sørover, og tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].		Songavatn har avløp gjennom elva [[Songa]] som faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]] sørover, og tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].

PaulVIF: /* Vestre gren */

2018-08-14T16:11:12Z

Vestre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 16:11
Linje 48:		Linje 48:
	Songavatn har avløp gjennom elva [[Songa]] som faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]] sørover, og tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].		Songavatn har avløp gjennom elva [[Songa]] som faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]] sørover, og tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].

	Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er ~~Tokkeåis~~ restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.		Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeelvas restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.

	Vannet beveger seg videre gjennom de naturlige, men regulerte elvene og innsjøene [[Bandak]], [[Strauman (Kviteseid)\|Strauman]], [[Sundkilen]], [[Kviteseidvatnet]], [[Fjågesundstraumen]] og [[Flåvatnet]] som alle ligger på samme høyde (72 moh.). Fra Flåvatnet, som ligger i både [[Kviteseid kommune]] og [[Nome kommune]], renner vassdraget videre gjennom [[Straumen (Nome)\|Straumen]], [[Apalnesfjorden]] og [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] og ut i Norsjø (15 moh.) ved Ulefoss.		Vannet beveger seg videre gjennom de naturlige, men regulerte elvene og innsjøene [[Bandak]], [[Strauman (Kviteseid)\|Strauman]], [[Sundkilen]], [[Kviteseidvatnet]], [[Fjågesundstraumen]] og [[Flåvatnet]] som alle ligger på samme høyde (72 moh.). Fra Flåvatnet, som ligger i både [[Kviteseid kommune]] og [[Nome kommune]], renner vassdraget videre gjennom [[Straumen (Nome)\|Straumen]], [[Apalnesfjorden]] og [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] og ut i Norsjø (15 moh.) ved Ulefoss.

PaulVIF: /* Vestre gren */

2018-08-14T15:53:04Z

Vestre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 15:53
Linje 44:		Linje 44:
	== Vestre gren ==		== Vestre gren ==
	{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}		{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}
	De vestre del ~~dannes av~~ [[Songa]] ~~som~~ har sitt ~~utspring ved~~ Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]] sørover, og tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].		De vestre del kommer fra [[Songavatn]] som er regulert som magasin for [[Songa kraftverk]] og har sitt fjerneste tilsig fra Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]].

			Songavatn har avløp gjennom elva [[Songa]] som faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]] sørover, og tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].

	Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.		Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.

PaulVIF: /* Vestre gren */

2018-08-14T15:16:20Z

Vestre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 15:16
Linje 44:		Linje 44:
	== Vestre gren ==		== Vestre gren ==
	{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}		{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}
	De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]], ~~som~~ tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].		De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]] sørover, og tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].

	Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.		Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.

PaulVIF: /* Vestre gren */

2018-08-14T15:02:52Z

Vestre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 15:02
Linje 44:		Linje 44:
	== Vestre gren ==		== Vestre gren ==
	{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}		{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}
	De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], ~~6807~~-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]], som tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].		De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 687-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]], som tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].

	Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.		Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.

PaulVIF: /* Vestre gren */

2018-08-14T14:51:52Z

Vestre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 14:51
Linje 44:		Linje 44:
	== Vestre gren ==		== Vestre gren ==
	{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}		{{thumb\|9657 Parti af Ulefos-Strengen, Kanal (Vrangfos) - no-nb digifoto 20160304 00084 bldsa L KK0163.jpg\|[[Vrangfoss sluser]] i [[Telemarkskanalen]], med fossen til høyre. Slusemesterboligen skimtes mellom trærne øverst til venstre.\|[[Knud Knudsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1900-1902}}
	De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] i [[Vinje kommune]], 6807-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]], som tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].		De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] ved [[Arabygdi]] i [[Vinje kommune]], 6807-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]], som tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].

	Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.		Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.

PaulVIF: /* Kanalisert */

2018-08-14T06:22:02Z

Kanalisert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 06:22
Linje 26:		Linje 26:

	Fra [[Ulefoss]] ved Norsjø går det fra [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] og gjennom vassdragets vestre gren et omfattende sluseanlegg bygget i årene 1887 til 1892 opp til [[Flåvatnet]] og videre til [[Dalen (Tokke)\|Dalen]].		Fra [[Ulefoss]] ved Norsjø går det fra [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] og gjennom vassdragets vestre gren et omfattende sluseanlegg bygget i årene 1887 til 1892 opp til [[Flåvatnet]] og videre til [[Dalen (Tokke)\|Dalen]].

			Formålet med kanaliseringen var primært å legge bedre til rette for [[Fløting\|tømmerfløting]], men også person- og varetransport. I tillegg skulle kanalen fungere flomdempende, og skaffe vann til sagene i nedre del av vassdraget. Kanalen ble viktig for industrien i Telemark, men fikk på sikt ikke fullt så stor betydning som man hadde tenkt seg. Transport på landjorda ble etterhvert billigere, først på grunn av jernbanen og senere ved hjelp av tungtransport på veinettet. Tømmerfløtingen ble også mindre atraktiv da den krevde stort mannskap og lang transporttid, og før fløting måtte tømmeret barkes og tørkes. Stadig flere kjøpere ønsket etter hvert å motta ferskt, ubarket virke. I den nedre delen drev man imidlertid helt fram til 2006 med tømmerfløting, men etter nedleggelsen av [[Union Fabrikker]] i Skien opphørte dette. Fire av slusedammene er bygget om til kraftverksdammer.

	Dette er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er vassdragets naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen.		Dette er det største kanalanlegget i Norge, med en lengde på 105 km. Av dette er 22 km utbygd som kanal, mens resten er vassdragets naturlige elver og innsjøer. Åtte sluser med tilsammen 18 kamre løfter båtene 72 meter i løpet av strekningen.

PaulVIF: /* Østre gren */

2018-08-13T20:21:48Z

Østre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 20:21
Linje 34:		Linje 34:

	== Østre gren ==		== Østre gren ==
	Vassdragets østre gren er den lengste, og har sine kilder på [[Hardangervidda]], og renner gjennom [[Kvenna]] til [[Møsvatn]], og renner derfra renner elva [[Måna (Tinn)\|Måna]], som også danner [[Rjukanfossen]], gjennom [[Vestfjorddalen]] til [[Tinnsjø]], som også elva [[Mår (elv)\|Mår]] som kommer fra [[Kalhovdfjorden]] munner ut i.		Vassdragets østre gren er den lengste, og har sine kilder på [[Hardangervidda]], og renner gjennom [[Kvenna]] til [[Møsvatn]] (900,0-918,5 [[moh.]]), som er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Fra Møsvatn renner derfra renner elva [[Måna (Tinn)\|Måna]], som også danner [[Rjukanfossen]], gjennom [[Vestfjorddalen]] til [[Tinnsjø]], som også elva [[Mår (elv)\|Mår]] som kommer fra [[Kalhovdfjorden]] munner ut i [[Tinnsjø]] ved [[Mæl]] (187-191 moh.)

			Hele strekningen med i alt 727 m fall fra Møsvatn til Tinnsjø er utbygd i fem kraftverk, hvor [[Vemork kraftverk]] og [[Såheim kraftverk]] er de største, med en samlet maskininstallasjon på 506 MW og en samlet midlere årsproduksjon på 2237 GWh. I tillegg kommer produksjon i [[Mår kraftverk]], som utnytter vannet i elvene [[Mår (elv)\|Mår]] og [[Gjerdøla \|Gjerdøla]]. Dette renner deretter ut i Måna nedenfor Rjukan, og dette gjør vannet også nyttes i [[Mæl kraftverk]] som er den nederste av de fem kraftstasjonene i Måna.

	Fra Tinnsjø går [[Tinnelva]] (Tinne), som faller i [[Heddalsvatnet]] ved [[Notodden]]. Heddalsvatnet opptar [[Heddøla]] fra vest og har gjennom Sauarelva (Saua) avløp til Norsjø, som også opptar Bøelva og vestre gren.		Fra Tinnsjø går [[Tinnelva]] (Tinne), som faller i [[Heddalsvatnet]] ved [[Notodden]]. Heddalsvatnet opptar [[Heddøla]] fra vest og har gjennom Sauarelva (Saua) avløp til Norsjø, som også opptar Bøelva og vestre gren.

PaulVIF: /* Vestre gren */

2018-08-13T20:08:58Z

Vestre gren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 20:08
Linje 42:		Linje 42:
	De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] i [[Vinje kommune]], 6807-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]], som tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].		De vestre del dannes av [[Songa]] som har sitt utspring ved Filleherbergvatnet, 1149 [[moh.]] ved Fonnagavlen, lengst vest i [[Hellevassdalen]] i [[Odda kommune]] i [[Hordaland]] i den sørlige delen av [[Hardangervidda]]. Songa faller ned i [[Totak]] i [[Vinje kommune]], 6807-680 moh. Fra denne renner elva [[Tokke (elv)\|Tokke]], som tar opp [[Vinjeåa]] fra [[Vinjevatnet]] i nordvest og danner de svære [[Tokkefallene]] før den renner ut i [[Bandak]] ved [[Dalen (Tokke)\|Dalen]] i [[Tokke kommune]].

	Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ~~ferdigstili~~ i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.		Tokkeutbyggingen mellom Totak og Bandak pågikk i årene mellom 1959 og 1979, omfatter syv kraftverk med samlet ytelse på 976 MW og midlere årsproduksjon på 4492 GWh. Det største anlegget er [[Tokke kraftverk]] som ble ferdigstilt i 1961/1962 og var da Norges største med fire turbiner med en samlet ytelse 430 MW og en midlere årsproduksjon 2203 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatnet (465,5-462 moh.) ned til Bandak (72-69 moh.). Dessuten utnyttes fem bekkeinntak, hvorav det ene er Tokkeåis restvannføring nedenfor Totak, samlet total brutto fallhøyde på 394 meter.

	Vannet beveger seg videre gjennom de naturlige, men regulerte elvene og innsjøene [[Bandak]], [[Strauman (Kviteseid)\|Strauman]], [[Sundkilen]], [[Kviteseidvatnet]], [[Fjågesundstraumen]] og [[Flåvatnet]] som alle ligger på samme høyde (72 moh.). Fra Flåvatnet, som ligger i både [[Kviteseid kommune]] og [[Nome kommune]], renner vassdraget videre gjennom [[Straumen (Nome)\|Straumen]], [[Apalnesfjorden]] og [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] og ut i Norsjø (15 moh.) ved Ulefoss.		Vannet beveger seg videre gjennom de naturlige, men regulerte elvene og innsjøene [[Bandak]], [[Strauman (Kviteseid)\|Strauman]], [[Sundkilen]], [[Kviteseidvatnet]], [[Fjågesundstraumen]] og [[Flåvatnet]] som alle ligger på samme høyde (72 moh.). Fra Flåvatnet, som ligger i både [[Kviteseid kommune]] og [[Nome kommune]], renner vassdraget videre gjennom [[Straumen (Nome)\|Straumen]], [[Apalnesfjorden]] og [[Eidselva (Nome)\|Eidselva]] og ut i Norsjø (15 moh.) ved Ulefoss.