Skipreide - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:18

2023-05-02T12:18:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:18
Linje 169:		Linje 169:
	** [[Sunnylven\|Sunnífli]]		** [[Sunnylven\|Sunnífli]]
	* [[Søre Sunnmøre\|Sýđri hlutr]]:		* [[Søre Sunnmøre\|Sýđri hlutr]]:
	** [[Hjørundfjord\|Harundar]]		**[[Hjørundfjord\|Harundar]]
	** [[Hareid\|Hađareiđ]]		** [[Hareid\|Hađareiđ]]
	** [[Ørsta\|Fjarđar]]		** [[Ørsta\|Fjarđar]]
Linje 181:		Linje 181:
	15 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 98}}</ref>		15 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 98}}</ref>
	* [[Nordfjord\|Nyrđri hlutr sýsla]]		* [[Nordfjord\|Nyrđri hlutr sýsla]]
	** [[Stad\|Stađ]]		**[[Stad\|Stađ]]
	** [[Davik]]a		** [[Davik]]a
	** [[Nordfjordeid\|Eygis]]		** [[Nordfjordeid\|Eygis]]
Linje 222:		Linje 222:
	32 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 117-8}}</ref>		32 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 117-8}}</ref>
	* [[Nordhordland\|Norđrhǫrđaland]]		* [[Nordhordland\|Norđrhǫrđaland]]
	** [[Gulen\|Gula]]		**[[Gulen\|Gula]]
	** [[Lindås\|Lindiáss]]		** [[Lindås\|Lindiáss]]
	** [[Masfjorden\|Fjannar]]		** [[Masfjorden\|Fjannar]]
Linje 252:		Linje 252:
	** [[Vossestrand\|Holabygđar]]		** [[Vossestrand\|Holabygđar]]
	* [[Hardanger\|Harđangr]]		* [[Hardanger\|Harđangr]]
	** [[Øystese\|Eystusynjar]]		**[[Øystese\|Eystusynjar]]
	** [[Jondal\|Jónadal eller Samla]]		** [[Jondal\|Jónadal eller Samla]]
	** [[Granvin\|Grönvinjar]]		** [[Granvin\|Grönvinjar]]
Linje 476:		Linje 476:

	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	[[Kategori:Norrøn tid]]		[[Kategori:Norrøn tid]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Militærvesen]]

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 08:18

2022-12-09T08:18:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 08:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Skipreide}}		{{leksikon\|Skipreide}}
	~~[[Fil:Nausttomt for vikingeskip.JPG\|thumb\|Nausttomt for vikingskip, Rygg på [[Frosta]]]]~~
	'''[[Skipreide]]''' ([[Norrønt (språk)\|norrønt]] ''skipreiða'') (også skrevet ''skibrede'' og ''skipreite'') var en administrativ oppdeling av [[Norge]] i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang]]sskip.		'''[[Skipreide]]''' ([[Norrønt (språk)\|norrønt]] ''skipreiða'') (også skrevet ''skibrede'' og ''skipreite'') var en administrativ oppdeling av [[Norge]] i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang]]sskip.

Linje 319:		Linje 318:

	===[[Tunsbergsysla]]===		===[[Tunsbergsysla]]===
	6-7 skipreider:<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/bygdestyre.html Det gamle bygdestyre, Sigurd H. Unneberg] ~~{{Wayback\|url=http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/bygdestyre.html \|date=20070808171822 \|df=iso }}~~</ref>		6-7 skipreider:<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/bygdestyre.html Det gamle bygdestyre, Sigurd H. Unneberg]</ref>
	* [[Numedal]] ([[Tjøme]], [[Sandar]], [[Tjølling]], [[Hedrum]] og [[Brunlanes]], det senere [[Brunla len]])		* [[Numedal]] ([[Tjøme]], [[Sandar]], [[Tjølling]], [[Hedrum]] og [[Brunlanes]], det senere [[Brunla len]])
	* [[Arnadal]] ([[Stokke]], deler av [[Sem]], [[Andebu]] og [[Nøtterøy]])		* [[Arnadal]] ([[Stokke]], deler av [[Sem]], [[Andebu]] og [[Nøtterøy]])

Kallrustad: Artikkel som er overført fra Wikipedia. Justerer kategorier.

2020-09-04T06:34:46Z

Artikkel som er overført fra Wikipedia. Justerer kategorier.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2020 kl. 06:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Skipreide}}		{{leksikon\|Skipreide}}
	[[Fil:Nausttomt for vikingeskip.JPG\|thumb\|Nausttomt for vikingskip, Rygg på [[Frosta]]]]		[[Fil:Nausttomt for vikingeskip.JPG\|thumb\|Nausttomt for vikingskip, Rygg på [[Frosta]]]]
	'''Skipreide''' ([[Norrønt (språk)\|norrønt]] ''skipreiða'') (også skrevet ''skibrede'' og ''skipreite'') var en administrativ oppdeling av [[Norge]] i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang]]sskip.		'''[[Skipreide]]''' ([[Norrønt (språk)\|norrønt]] ''skipreiða'') (også skrevet ''skibrede'' og ''skipreite'') var en administrativ oppdeling av [[Norge]] i geografisk avgrensede områder der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for å bygge, holde, ruste ut og bemanne et [[leidang]]sskip.

	Skipreidene lå ikke bare ved kysten, de fleste skipreidene i [[Trøndelag]] var innlandsreider opp langs de brede elvene i Trøndelag. For eksempel hadde skipreidene ovenfor Gaulfossen i [[Gauldalen]] foruten fiskale formål, herunder [[smie]]r, [[tjærebrenning]] (tjurru) også som hovedoppgave å skaffe tømmer ned til reidene nedenfor der det ble bygget vikingskip (snekker) som kunne ros helt ut til fjorden.		Skipreidene lå ikke bare ved kysten, de fleste skipreidene i [[Trøndelag]] var innlandsreider opp langs de brede elvene i Trøndelag. For eksempel hadde skipreidene ovenfor Gaulfossen i [[Gauldalen]] foruten fiskale formål, herunder [[smie]]r, [[tjærebrenning]] (tjurru) også som hovedoppgave å skaffe tømmer ned til reidene nedenfor der det ble bygget vikingskip (snekker) som kunne ros helt ut til fjorden.
Linje 476:		Linje 476:
	* {{ Kilde bok \|forfatter=[[Edvard Bull]]\| utgivelsesår = 1920 \| tittel = Leding. Militær- og Finansforfatning i Norge i ældre Tid \| forlag = Steenske \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070706128 \| side = }}		* {{ Kilde bok \|forfatter=[[Edvard Bull]]\| utgivelsesår = 1920 \| tittel = Leding. Militær- og Finansforfatning i Norge i ældre Tid \| forlag = Steenske \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070706128 \| side = }}

	[[Kategori:~~Tidligere undernasjonale områder i Norge~~]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	[[Kategori:~~Norges historie~~]]		[[Kategori:Militærhistorie]]
	[[Kategori:~~Norges militærhistorie]]~~		[[Kategori:Vikingtida]]
	~~[[Kategori:Vikingtiden~~]]
	[[Kategori:Norrøn tid]]		[[Kategori:Norrøn tid]]
			{{bm}}

Eivindgh på 3. sep. 2020 kl. 21:46

2020-09-03T21:46:57Z

Vis endringer

Havre: /* Omdefinerte herreder */ rettet

2014-01-28T13:43:16Z

Omdefinerte herreder: rettet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 13:43
Linje 12:		Linje 12:
	==Omdefinerte herreder==		==Omdefinerte herreder==

	I deler av landet ble skipreider ikke opprettet i forbindelse med leidangen, men ved at de gamle [[herred]]ene ble omdefinert. Dette skjedde i [[Borgarsyssel]], der skipreidene ikke ble forventet å stille et leidangsskip<ref>Andressen, Leif, ''Moss bys historie bind 1: Frem til 1700'', Moss kommune, Moss 1984, s. 75</ref>.		I deler av landet ble skipreider ikke opprettet i forbindelse med leidangen, men ved at de gamle [[herred]]ene ble omdefinert. Dette skjedde angivelig i [[Borgarsysle\|Borgarsyssel]], der skipreidene ikke ble forventet å stille et leidangsskip<ref>Andressen, Leif, ''Moss bys historie bind 1: Frem til 1700'', Moss kommune, Moss 1984, s. 75</ref>.

	==Referanser==		==Referanser==

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-04-20T10:38:28Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2012 kl. 10:38
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Skipreider\| ]]		[[Kategori:Skipreider\| ]]
	~~[[Kategori:Verdslig inndeling]]~~
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]

Arnfinn Kjelland: skipreide i bruk på vestlandet til ut på 1800-talet, sjå leksikon tinglag.

2010-10-08T12:21:47Z

skipreide i bruk på vestlandet til ut på 1800-talet, sjå leksikon tinglag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2010 kl. 12:21
Linje 8:		Linje 8:
	Mobilisering skjedde når fiender truet landet. Mannskapene ble da innkalt ved at vardene ble tent.		Mobilisering skjedde når fiender truet landet. Mannskapene ble da innkalt ved at vardene ble tent.

	~~Omkring~~ midten av 1600-tallet ble skipreidene omdefinert til [[tinglag]].		Fra omkring midten av 1600-tallet ble skipreidene omdefinert til [[Leksikon:Tinglag\|tinglag]], sist på Vestlandet.

	==Omdefinerte herreder==		==Omdefinerte herreder==

Siri J: bytter ut lenke til leksikonet med {{leksikon|Skipreide}}, lenker oppslagsord

2010-08-11T11:17:03Z

bytter ut lenke til leksikonet med {{leksikon|Skipreide}}, lenker oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2010 kl. 11:17
Linje 1:		Linje 1:
	''~~Se også~~ [[~~leksikon:skipreide\|skipreide~~]] ~~i norsk historisk leksikon.''~~		{{leksikon\|Skipreide}}
			'''[[Skipreide]]r''' var administrative enheter langs kysten som ble opprettet i forbindelse med [[leidang]]en. En skipreide bestod av frie menn som sammen skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidansskip. De hadde også ansvaret for å holde [[naust]] til skipet og å vedlikeholde en [[varde]]. Den opprinnelige inndelingen var på 270 skipreider, og i [[1279]], under [[Magnus Lagabøte]], ble dette økt til 279.
	~~'''Skipreider~~''' var administrative enheter langs kysten som ble opprettet i forbindelse med [[leidang]]en. En skipreide bestod av frie menn som sammen skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidansskip. De hadde også ansvaret for å holde [[naust]] til skipet og å vedlikeholde en [[varde]]. Den opprinnelige inndelingen var på 270 skipreider, og i [[1279]], under [[Magnus Lagabøte]], ble dette økt til 279.

	Et skipreide ble ledet av en «styrmann», som var utnevnt av kongen. Det var regler for utplukking av mannskapet, som variererte over tid. I [[Gulatingsloven]] var plikten til deltagelse begrenset til hvert syvende hode. Størrelsen på skipene ble målt i antall årer eller sesser. Opprinnelig måtte hver skipreide stille med et skip på 40 årer og mannskap på 100 eller mer, men dette ble etterhvert gradert.		Et skipreide ble ledet av en «styrmann», som var utnevnt av kongen. Det var regler for utplukking av mannskapet, som variererte over tid. I [[Gulatingsloven]] var plikten til deltagelse begrenset til hvert syvende hode. Størrelsen på skipene ble målt i antall årer eller sesser. Opprinnelig måtte hver skipreide stille med et skip på 40 årer og mannskap på 100 eller mer, men dette ble etterhvert gradert.

Marthe Glad: se også

2010-08-11T10:50:07Z

se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2010 kl. 10:50
Linje 1:		Linje 1:
			''Se også [[leksikon:skipreide\|skipreide]] i norsk historisk leksikon.''

	'''Skipreider''' var administrative enheter langs kysten som ble opprettet i forbindelse med [[leidang]]en. En skipreide bestod av frie menn som sammen skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidansskip. De hadde også ansvaret for å holde [[naust]] til skipet og å vedlikeholde en [[varde]]. Den opprinnelige inndelingen var på 270 skipreider, og i [[1279]], under [[Magnus Lagabøte]], ble dette økt til 279.		'''Skipreider''' var administrative enheter langs kysten som ble opprettet i forbindelse med [[leidang]]en. En skipreide bestod av frie menn som sammen skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidansskip. De hadde også ansvaret for å holde [[naust]] til skipet og å vedlikeholde en [[varde]]. Den opprinnelige inndelingen var på 270 skipreider, og i [[1279]], under [[Magnus Lagabøte]], ble dette økt til 279.

Cnyborg på 1. apr. 2008 kl. 21:01

2008-04-01T21:01:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2008 kl. 21:01
Linje 7:		Linje 7:
	Mobilisering skjedde når fiender truet landet. Mannskapene ble da innkalt ved at vardene ble tent.		Mobilisering skjedde når fiender truet landet. Mannskapene ble da innkalt ved at vardene ble tent.

	Omkring midten av 1600-tallet ble skipreidene omdefinert til [[tinglag]].		Omkring midten av 1600-tallet ble skipreidene omdefinert til [[tinglag]].

			==Omdefinerte herreder==

			I deler av landet ble skipreider ikke opprettet i forbindelse med leidangen, men ved at de gamle [[herred]]ene ble omdefinert. Dette skjedde i [[Borgarsyssel]], der skipreidene ikke ble forventet å stille et leidangsskip<ref>Andressen, Leif, ''Moss bys historie bind 1: Frem til 1700'', Moss kommune, Moss 1984, s. 75</ref>.

			==Referanser==

			<references />

	[[Kategori:Skipreider\| ]]		[[Kategori:Skipreider\| ]]
	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	[[Kategori:Militærhistorie]]		[[Kategori:Militærhistorie]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:18
Linje 169:		Linje 169:
	** [[Sunnylven\|Sunnífli]]		** [[Sunnylven\|Sunnífli]]
	* [[Søre Sunnmøre\|Sýđri hlutr]]:		* [[Søre Sunnmøre\|Sýđri hlutr]]:
	** [[Hjørundfjord\|Harundar]]		**[[Hjørundfjord\|Harundar]]
	** [[Hareid\|Hađareiđ]]		** [[Hareid\|Hađareiđ]]
	** [[Ørsta\|Fjarđar]]		** [[Ørsta\|Fjarđar]]
Linje 181:		Linje 181:
	15 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 98}}</ref>		15 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 98}}</ref>
	* [[Nordfjord\|Nyrđri hlutr sýsla]]		* [[Nordfjord\|Nyrđri hlutr sýsla]]
	** [[Stad\|Stađ]]		**[[Stad\|Stađ]]
	** [[Davik]]a		** [[Davik]]a
	** [[Nordfjordeid\|Eygis]]		** [[Nordfjordeid\|Eygis]]
Linje 222:		Linje 222:
	32 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 117-8}}</ref>		32 skipreider:<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1849 \| tittel = Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen \| forlag = Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041803001 \| side = 117-8}}</ref>
	* [[Nordhordland\|Norđrhǫrđaland]]		* [[Nordhordland\|Norđrhǫrđaland]]
	** [[Gulen\|Gula]]		**[[Gulen\|Gula]]
	** [[Lindås\|Lindiáss]]		** [[Lindås\|Lindiáss]]
	** [[Masfjorden\|Fjannar]]		** [[Masfjorden\|Fjannar]]
Linje 252:		Linje 252:
	** [[Vossestrand\|Holabygđar]]		** [[Vossestrand\|Holabygđar]]
	* [[Hardanger\|Harđangr]]		* [[Hardanger\|Harđangr]]
	** [[Øystese\|Eystusynjar]]		**[[Øystese\|Eystusynjar]]
	** [[Jondal\|Jónadal eller Samla]]		** [[Jondal\|Jónadal eller Samla]]
	** [[Granvin\|Grönvinjar]]		** [[Granvin\|Grönvinjar]]
Linje 476:		Linje 476:

	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]
	~~[[Kategori:Militærhistorie]]~~
	[[Kategori:Vikingtida]]		[[Kategori:Vikingtida]]
	[[Kategori:Norrøn tid]]		[[Kategori:Norrøn tid]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Militærvesen]]