Skiproduksjon i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:49:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:49
Linje 221:		Linje 221:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:03:10Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:03
Linje 219:		Linje 219:
	*Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski.'' Oslo 2007.		*Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski.'' Oslo 2007.

	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]

Steinar Bunæs: Lagt inn Ferdinand Grøndal Skistavverksted.

2018-12-15T13:48:46Z

Lagt inn Ferdinand Grøndal Skistavverksted.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2018 kl. 13:48
Linje 42:		Linje 42:
	\|		\|
	\|Skifabrikant f. eg. Regning		\|Skifabrikant f. eg. Regning
			\|-
			\|[[Ferdinand Grøndal Skistavverksted]]
			\|
			\|Nygata 27, Strømmen
			\|
			\|Skistavverksted
	\|-		\|-
	\|[[Oskar Johansen & Sønner. Ski- og snekkerfabrikk (Sedsmo)\|Oskar Johansen & Sønner. Ski- og snekkerfabrikk]]		\|[[Oskar Johansen & Sønner. Ski- og snekkerfabrikk (Sedsmo)\|Oskar Johansen & Sønner. Ski- og snekkerfabrikk]]

Nils Steinar Våge på 1. sep. 2018 kl. 05:39

2018-09-01T05:39:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2018 kl. 05:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Skiproduksjon i Skedsmo\|Skiproduksjonen i Skedsmo]]''' går langt tilbake i tid. Å lage ski var for mange sagbruksarbeidere en viktig inntekt når sagbrukene sto stille om vinteren, og arbeiderne var midlertidig oppsagt. Materialene fikk eller betalte de en liten sum for på sagbrukene. I uthus, i stua eller på kjøkkenet ble så emnene telgjet og høvlet, skituppene ble bøyd ved hjelp av ulike sinnrike innretninger før de ferdige skiene ble lagt til tørk på en hjell i stua. Dessuten lagde sagbruksarbeidere ski også ellers i året når de hadde fristunder, og dette var en viktig attåtnæring for mange. Særlig var det arbeidere ved [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene i Lillestrøm]] som var skimakere.		<onlyinclude>'''[[Skiproduksjon i Skedsmo\|Skiproduksjonen i Skedsmo]]''' går langt tilbake i tid. Å lage ski var for mange sagbruksarbeidere en viktig inntekt når sagbrukene sto stille om vinteren, og arbeiderne var midlertidig oppsagt. Materialene fikk eller betalte de en liten sum for på sagbrukene. I uthus, i stua eller på kjøkkenet ble så emnene telgjet og høvlet, skituppene ble bøyd ved hjelp av ulike sinnrike innretninger før de ferdige skiene ble lagt til tørk på en hjell i stua. Dessuten lagde sagbruksarbeidere ski også ellers i året når de hadde fristunder, og dette var en viktig attåtnæring for mange. Særlig var det arbeidere ved [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene i Lillestrøm]] som var skimakere.

	En av de første skimakerne en kjenner til i Lillestrøm, var [[Ole Myhrer. Skimaker (Lillestrøm)\|Ole Myhrer]]. Han var fyrbøter og maskinpasser ved et av sagbrukene der. [[Kjeldearkiv:Skiproduksjon som attåtnæring i Skedsmo\|På Kjeldearkivet]] kan en lese om hvordan han lagde og solgte ski i midten av 1880-åra.		En av de første skimakerne en kjenner til i Lillestrøm, var [[Ole Myhrer. Skimaker (Lillestrøm)\|Ole Myhrer]]. Han var fyrbøter og maskinpasser ved et av sagbrukene der. [[Kjeldearkiv:Skiproduksjon som attåtnæring i Skedsmo\|I Kjeldearkivet]] kan en lese om hvordan han lagde og solgte ski i midten av 1880-åra.

	For å få solgt skiene til høyest mulig pris, dro de fleste skimakerne til Stortorvet i Oslo. Der var markedet betydelig større enn i Skedsmo. Skimakerne som drev hjemmeproduksjon, lagde vanligvis ski av furu, og disse var ikke særlig holdbare. Prisen var derfor lav, mellom 50 øre og kr 1, 50 omkring 1920 avhengig av etterspørselen. De større produsentene begynte tidlig å ta i bruk hickory, ask og bjørk. Det harde treslaget hickory ble importert fra Sverige.		For å få solgt skiene til høyest mulig pris, dro de fleste skimakerne til Stortorvet i Oslo. Der var markedet betydelig større enn i Skedsmo. Skimakerne som drev hjemmeproduksjon, lagde vanligvis ski av furu, og disse var ikke særlig holdbare. Prisen var derfor lav, mellom 50 øre og kr 1, 50 omkring 1920 avhengig av etterspørselen. De større produsentene begynte tidlig å ta i bruk hickory, ask og bjørk. Det harde treslaget hickory ble importert fra Sverige.

Nils Steinar Våge: Lenker

2018-09-01T05:13:18Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2018 kl. 05:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Skiproduksjon i Skedsmo\|Skiproduksjonen i Skedsmo]]''' går langt tilbake i tid. Å lage ski var for mange sagbruksarbeidere en viktig inntekt når sagbrukene sto stille om vinteren, og arbeiderne var midlertidig oppsagt. Materialene fikk eller betalte de en liten sum for på sagbrukene. I uthus, i stua eller på kjøkkenet ble så emnene telgjet og høvlet, skituppene ble bøyd ved hjelp av ulike sinnrike innretninger før de ferdige skiene ble lagt til tørk på en hjell i stua. Dessuten lagde sagbruksarbeidere ski også ellers i året når de hadde fristunder, og dette var en viktig attåtnæring for mange. Særlig var det arbeidere ved [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene i Lillestrøm]] som var skimakere.		<onlyinclude>'''[[Skiproduksjon i Skedsmo\|Skiproduksjonen i Skedsmo]]''' går langt tilbake i tid. Å lage ski var for mange sagbruksarbeidere en viktig inntekt når sagbrukene sto stille om vinteren, og arbeiderne var midlertidig oppsagt. Materialene fikk eller betalte de en liten sum for på sagbrukene. I uthus, i stua eller på kjøkkenet ble så emnene telgjet og høvlet, skituppene ble bøyd ved hjelp av ulike sinnrike innretninger før de ferdige skiene ble lagt til tørk på en hjell i stua. Dessuten lagde sagbruksarbeidere ski også ellers i året når de hadde fristunder, og dette var en viktig attåtnæring for mange. Særlig var det arbeidere ved [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene i Lillestrøm]] som var skimakere.

	En av de første skimakerne en kjenner til i Lillestrøm, var [[Ole Myhrer]]. Han var fyrbøter og maskinpasser ved et av sagbrukene der. [[Kjeldearkiv:Skiproduksjon som attåtnæring i Skedsmo\|~~Her~~]] kan en lese om hvordan han lagde og solgte ski i midten av 1880-åra.		En av de første skimakerne en kjenner til i Lillestrøm, var [[Ole Myhrer. Skimaker (Lillestrøm)\|Ole Myhrer]]. Han var fyrbøter og maskinpasser ved et av sagbrukene der. [[Kjeldearkiv:Skiproduksjon som attåtnæring i Skedsmo\|På Kjeldearkivet]] kan en lese om hvordan han lagde og solgte ski i midten av 1880-åra.

	For å få solgt skiene til høyest mulig pris, dro de fleste skimakerne til Stortorvet i Oslo. Der var markedet betydelig større enn i Skedsmo. Skimakerne som drev hjemmeproduksjon, lagde vanligvis ski av furu, og disse var ikke særlig holdbare. Prisen var derfor lav, mellom 50 øre og kr 1, 50 omkring 1920 avhengig av etterspørselen. De større produsentene begynte tidlig å ta i bruk hickory, ask og bjørk. Det harde treslaget hickory ble importert fra Sverige.		For å få solgt skiene til høyest mulig pris, dro de fleste skimakerne til Stortorvet i Oslo. Der var markedet betydelig større enn i Skedsmo. Skimakerne som drev hjemmeproduksjon, lagde vanligvis ski av furu, og disse var ikke særlig holdbare. Prisen var derfor lav, mellom 50 øre og kr 1, 50 omkring 1920 avhengig av etterspørselen. De større produsentene begynte tidlig å ta i bruk hickory, ask og bjørk. Det harde treslaget hickory ble importert fra Sverige.
Linje 7:		Linje 7:
	Det som kan kalles en større skiproduksjonen, sto skifabrikkene eller skiverkstedene for. Noen drev alene med litt hjelp, mens andre kunne ha fra en til flere ansatte. Å drive skiproduksjon alene var ikke lønnsomt, og derfor ble det ved disse verkstedene også lagd møbler, dører, vinduer m.m. Se [[Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk (Skedsmo)\|Olaf Kristiansens skifabrikk]]!		Det som kan kalles en større skiproduksjonen, sto skifabrikkene eller skiverkstedene for. Noen drev alene med litt hjelp, mens andre kunne ha fra en til flere ansatte. Å drive skiproduksjon alene var ikke lønnsomt, og derfor ble det ved disse verkstedene også lagd møbler, dører, vinduer m.m. Se [[Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk (Skedsmo)\|Olaf Kristiansens skifabrikk]]!

	Ifølge Statistisk sentralbyrås industristatistikk var det seks bedrifter som drev skiproduksjon i Lillestrøm i 1947 ~~(urlen kommer)~~. Stedet hadde størst tetthet av skifabrikker i landet i forhold til folketallet.</onlyinclude>		Ifølge Statistisk sentralbyrås industristatistikk var det seks bedrifter som drev skiproduksjon i Lillestrøm i 1947. Stedet hadde størst tetthet av skifabrikker i landet i forhold til folketallet.</onlyinclude>

	I tabellen nedenfor er det listet opp både store og små skiprodusenter. Se også [[Bedrifter i Skedsmo]]		I tabellen nedenfor er det listet opp både store og små skiprodusenter. Se også [[Bedrifter i Skedsmo]]

Steinar Bunæs: Føyd til ny kilde: Skimakerne. Mindre rettelser.

2015-08-07T16:31:00Z

Føyd til ny kilde: Skimakerne. Mindre rettelser.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2015 kl. 16:31
Linje 159:		Linje 159:
	\|[[Kr. Tveiten Ski- og Trævarefabrik]]		\|[[Kr. Tveiten Ski- og Trævarefabrik]]
	\|1919		\|1919
	\|~~Før~~ [[~~Sagdalsveien~~ (Skedsmo)\|~~Sagdalsveien~~]]~~, i dag~~		\|På hjørnet av [[Stasjonsveien (Skedsmo)\|Stasjonsveien]] og
	[[Sagbruksveien (Skedsmo)\|Sagbruksveien]]. Strømmen		[[Sagbruksveien (Skedsmo)\|Sagbruksveien]]. Strømmen
	\|1944		\|1944
Linje 211:		Linje 211:
	*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}		*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}
	*Teksum, Jan: «Skiproduksjon på Lillestrøm - Håndverk og attåtnæring.» (Artikkel). Lillestrøm 2003.		*Teksum, Jan: «Skiproduksjon på Lillestrøm - Håndverk og attåtnæring.» (Artikkel). Lillestrøm 2003.
			*Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski.'' Oslo 2007.

	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skiproduksjon]]		[[Kategori:Skiproduksjon]]

Nils Steinar Våge: Lenke

2015-07-14T06:44:34Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2015 kl. 06:44
Linje 9:		Linje 9:
	Ifølge Statistisk sentralbyrås industristatistikk var det seks bedrifter som drev skiproduksjon i Lillestrøm i 1947 (urlen kommer). Stedet hadde størst tetthet av skifabrikker i landet i forhold til folketallet.</onlyinclude>		Ifølge Statistisk sentralbyrås industristatistikk var det seks bedrifter som drev skiproduksjon i Lillestrøm i 1947 (urlen kommer). Stedet hadde størst tetthet av skifabrikker i landet i forhold til folketallet.</onlyinclude>

	I tabellen nedenfor er det listet opp både store og små skiprodusenter.		I tabellen nedenfor er det listet opp både store og små skiprodusenter. Se også [[Bedrifter i Skedsmo]]

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 178:		Linje 178:
	\|[[Vestby skifabrikk\|P. Westbye Ski- og Rundstokkfabrikk]]		\|[[Vestby skifabrikk\|P. Westbye Ski- og Rundstokkfabrikk]]
	\|1890		\|1890
	\|[Statsråd Ihlens vei 85. Strømmen		\|Statsråd Ihlens vei 85. Strømmen
	\|1960		\|1960
	\|		\|

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Digital utgave

2015-06-25T09:07:53Z

Kilder og litteratur: Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2015 kl. 09:07
Linje 208:		Linje 208:
	*[[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud. ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene''. Strømmen 2008.		*[[Bunæs, Steinar]] og Alf Stefferud. ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene''. Strømmen 2008.
	*Folketellingen 1900.		*Folketellingen 1900.
	*[[Harald Hals ~~(1934-)~~\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.I.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}		*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}
	*Teksum, Jan: «Skiproduksjon på Lillestrøm - Håndverk og attåtnæring.» (Artikkel). Lillestrøm 2003.		*Teksum, Jan: «Skiproduksjon på Lillestrøm - Håndverk og attåtnæring.» (Artikkel). Lillestrøm 2003.

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */

2015-06-10T15:11:56Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2015 kl. 15:11
Linje 209:		Linje 209:
	*Folketellingen 1900.		*Folketellingen 1900.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.I.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.I.'' Lillestrøm 1978.
	*~~Sætherskar, Johs.: ''Det norske næringsliv.~~ Akershus fylkesleksikon~~.'' Bergen~~ 1952		*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}
	*Teksum, Jan: «Skiproduksjon på Lillestrøm - Håndverk og attåtnæring.» (Artikkel). Lillestrøm 2003.		*Teksum, Jan: «Skiproduksjon på Lillestrøm - Håndverk og attåtnæring.» (Artikkel). Lillestrøm 2003.

Steinar Bunæs på 31. mar. 2015 kl. 19:04

2015-03-31T19:04:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2015 kl. 19:04
Linje 87:		Linje 87:
	\|[[Vestby skifabrikk]]		\|[[Vestby skifabrikk]]
	\|Før 1830		\|Før 1830
	\|Nedre Vestby. Statsråd Ihlens vei. Strømmen		\|[[Vestby (Skedsmo)\|Nedre Vestby]]. Statsråd Ihlens vei. Strømmen
	\|		\|
	\|Skifabrikk ved småbruket fra før 1850		\|Skifabrikk ved småbruket fra før 1850
Linje 159:		Linje 159:
	\|[[Kr. Tveiten Ski- og Trævarefabrik]]		\|[[Kr. Tveiten Ski- og Trævarefabrik]]
	\|1919		\|1919
	\|[[Sagbruksveien (Skedsmo)\|Sagbruksveien]]. Strømmen		\|Før [[Sagdalsveien (Skedsmo)\|Sagdalsveien]], i dag
			[[Sagbruksveien (Skedsmo)\|Sagbruksveien]]. Strømmen
	\|1944		\|1944
	\|Innehaver var Jens Wilhelm Tveiten. Han overtok sportsartikkelfabrikken [[Tarzan AS]] på Lillestrøm i 1939.		\|Innehaver var Jens Wilhelm Tveiten. Han overtok sportsartikkelfabrikken [[Tarzan AS]] på Lillestrøm i 1939.