Skjesol skole (Åsen) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2022-12-09T11:57:43Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 11:57
Linje 31:		Linje 31:
	*{{Åsen bygdebok 5}}		*{{Åsen bygdebok 5}}

	[[Kategori:~~Utdanning~~]]		[[Kategori:Grunnskole]]
	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]
	[[Kategori:Åsen (Levanger)]]		[[Kategori:Åsen (Levanger)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Arkivdyret på 23. jan. 2022 kl. 10:06

2022-01-23T10:06:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 10:06
Linje 8:		Linje 8:
	Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].		Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].

	Skjesol lille ~~ble solgt til private,~~ og har senere vært ~~bolig~~. Deler av den gamle skolebygningen står fortsatt, men ble omfattende ombygd på 1960-tallet.		Etter nedleggelsen var det diskusjoner i kommunen om hva man skulle gjøre med bygningene. Det lokale forsorgsstyret sendte spørsmål til Åsen herredsstyre om Skjesol skole eller Mossing skule kunne tas i bruk som forsorgsbolig<ref>Levanger-Avisa 14. desember 1954 og 25. mai 1956.</ref>, men disse planene ble ikke realisert. I stedet ble Skjesol skole (eiendommen Skjesol lille) lagt ut for salg høsten 1956. Året etter fikk Odd og Kjellrun Aasbjørg skjøte for kr. 10.000. Eiendommen har senere vært privatbolig. Deler av den gamle skolebygningen står fortsatt, men ble omfattende ombygd på 1960-tallet.

	== Lærere i Skjesol skolekrets (ufullstendig liste) ==		== Lærere i Skjesol skolekrets (ufullstendig liste) ==

Arkivdyret: /* Kilder og litteratur */

2022-01-22T16:24:05Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2022 kl. 16:24
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*{{Åsen bygdebok 5}}
	{{Åsen bygdebok 5}}

	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]

Arkivdyret på 22. jan. 2022 kl. 14:22

2022-01-22T14:22:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2022 kl. 14:22
Linje 4:		Linje 4:
	Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.		Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.

	Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er den beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet ~~inneholdoer~~ bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.</blockquote>Videre er uthusbygningen beskrevet:<blockquote>Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglstein, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.		Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er den beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholder bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning ble taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.</blockquote>Videre er uthusbygningen beskrevet:<blockquote>Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglstein, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.

	Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].		Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].

Arkivdyret: /* Egen skolebygning */

2022-01-19T21:25:19Z

Egen skolebygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 21:25
Linje 4:		Linje 4:
	Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.		Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.

	Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er den beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.</blockquote>Videre er uthusbygningen beskrevet:<blockquote>Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og ~~teglsten~~, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.		Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er den beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.</blockquote>Videre er uthusbygningen beskrevet:<blockquote>Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglstein, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.

	Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].		Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].

Arkivdyret på 19. jan. 2022 kl. 21:25

2022-01-19T21:25:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 21:25
Linje 4:		Linje 4:
	Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.		Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.

	Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er ~~bygningene~~ beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.		Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er den beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.</blockquote>Videre er uthusbygningen beskrevet:<blockquote>Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglsten, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.


	Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglsten, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.

	Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].		Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].

Arkivdyret på 19. jan. 2022 kl. 21:23

2022-01-19T21:23:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 21:23
Linje 5:		Linje 5:

	Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er bygningene beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.		Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er bygningene beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.


	Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglsten, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.		Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglsten, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.

Arkivdyret på 19. jan. 2022 kl. 21:23

2022-01-19T21:23:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 21:23
Linje 4:		Linje 4:
	Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.		Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.

	Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er bygningene beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.		Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er bygningene beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.

	Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglsten, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.		Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglsten, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.

Arkivdyret på 19. jan. 2022 kl. 21:23

2022-01-19T21:23:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 21:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Skjesol skole (Åsen)\|Skjesol skole]]''' var en skolekrets i tidligere [[Åsen kommune]] (nå [[Levanger kommune\|Levanger]]). Fra 1860 omtales kretsen også som Åsens 4. skolekrets. I de første årene etter 1860 leide kommunen skolelokaler på gårder i kretsen: I 1861 hos Ole Skjesol (øvre) og Kristian Skjesol (østre), i 1862 hos Kristian Skjesol (østre) og Villum Spilset, og i 1863-64 hos Villum Spilset og Peder Brakstad (øvre). I den siste tida hadde læreren kost og losji hos Peder Brakstad i de ukene det ble drevet skole. I ~~ei regning fra~~ 1864 ~~Lærer~~ Kristoffer ~~Risholt K.~~ Risholdt ~~skriver~~ at han ~~i 1864, mens~~ det ~~ble~~ holdt skole i Spilset~~, fikk kost~~ og ~~losji hos Peder Olsen~~ Brakstad i ti uker. ~~Det~~ hadde ~~vært skole i Spilset i åtte uker,~~ og Brakstad ~~i to uker~~. <ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref>		'''[[Skjesol skole (Åsen)\|Skjesol skole]]''' var en skolekrets i tidligere [[Åsen kommune]] (nå [[Levanger kommune\|Levanger]]). Fra 1860 omtales kretsen også som Åsens 4. skolekrets. I de første årene etter 1860 leide kommunen skolelokaler på gårder i kretsen: I 1861 hos Ole Skjesol (øvre) og Kristian Skjesol (østre), i 1862 hos Kristian Skjesol (østre) og Villum Spilset, og i 1863-64 hos Villum Spilset og Peder Brakstad (øvre). I den siste tida hadde læreren kost og losji hos Peder Brakstad i de ukene det ble drevet skole. I 1864 skriver lærer Kristoffer Risholdt at han det året holdt skole i Spilset i åtte uker og i Brakstad i to uker. Alle ti ukene hadde han kost og losji hos Peder Olsen Brakstad. <ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref>

	== Egen skolebygning ==		== Egen skolebygning ==
	Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.		Skolen fikk fast tilhold på eiendommen Skjesol lille etter at kommunen bygde skolebygning med lærerbolig i 1864. Regnskapet fra byggearbeidet<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Regnskap/bilag for skolekassen 1861-1868 (121.R.26).</ref> viser at byggmester [[Erik Nonstadplass]] fikk 90 spesidaler for opptømring av bygningen og pålegging av bordtak. Matias Staupan fikk 60 spesidaler for innredning, samt 3,88 for materialer og arbeid utover det som var avtalt. Didrik (Tiderik) Ågesen Vuddumoen fikk 40 spesidaler for oppførelse og innredning av skolebygningen. Johan Arnt Skjesolreitan laget kateter (2,60) og pulter (9,72). Når det gjaldt mur- og steinarbeid, ble skorsteinsmurene oppført av Peder Kvithammerveien med håndlanger, mens Benjamin Grenneaunet (Grinde) fikk betalt for arbeid og oppsyn med graving av kjeller og oppføring av grunnmur under skolebygning. Didrik Vuddumoen var ansvarlig for pillarer og grunnmur under uthuset. Mikal Hellem arbeidet også med grunnmuren, mens Even Brakstad skaffet gråsteinsheller og kjørte fram stein. Glass- og malerarbeidet var Jon Olsen Reinåsdalen ansvarlig for.

	Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.		Skolebygningen ble oppført i 1 ½ etasje, og inneholdt klasserom mot vest og bolig mot øst. I en branntakst fra 1. desember 1868 er bygningene beskrevet slik (i modernisert språkdrakt):<ref>IKA Trøndelag, Åsen kommune: Emneordnet korrespondanse/saksarkiv 1787–1961 (010.E.1).</ref> <blockquote>Våningshuset er en enetasjes bygning, stående øst-vest, nyoppført av tømmer i 1864, 24 ½ alen lang, 12 ½ alen bred og 7 alen høy. Bygningen har såkalt sveitsertak tekket med bord og derpå skiferstein, har takrenner og gesimser og er den på vestre tverrvegg bordkledt og malt. Foruten skolelokalet inneholdoer bygningen ei stue og et sengekammer samt kjøkken og forgang. Disse værelsene er avdelt med tømmervegger, med unntak av veggen mellom stue og kammeret som består av panel. Skolestua er forsynt med underloft. Fra forgangen fører trapp opp til kvistetasjen, hvis østre del, nemlig over stue, kammer, kjøkken og forgang, er avdelt i tre rom med tømmervegger. Det ene, som er panelt og forsynt med underloft, brukes til sengeværelse. Det andre brukes til pakkhusloft og det tredje som gang. Bygningen hviler på grunnmur av stein, som ikke ønskes medtatt under taksten. Bygningen har 15 fag vinduer, åtte dører (hvorav ei dobbel). Videre har den to skorsteinspiper, som ble undersøkt og funnet forsvarlige, samt to kakkelovner. Bygning med innredning taksert til 700 spesidaler, ovnene til 36 spesidaler, totalt 735 spesidaler.

			Uthusbygningen er oppført på grunnmur av stein (ikke medtatt i taksten). Den er tekket med bord og teglsten, har åtte dører (hvorav to doble) og tre vinduer. Bygningen er 14 alen lang, 4 alen bred og 7 alen høy. Den har to etasjer, hvorav en del av den nederste (brukt til fjøs) er av tømmer, mens den andre del (portrom, grisehus og to lokum) er oppført av bindingsverk. Den øvre etasje, også av bindingsverk, er innredet til treskerom og oppbevaring for utresket korn og fôr. Uthuset ligger 20 alen sør for våningshuset, er bordkledt rundt, malt på begge tverrender og nordre langvegg. Taksert til 130 spesidaler, total takst 865 spesidaler.</blockquote>Bygningen ble utvidet med et klasserom (småskole) på vestenden omkring 1890.

	Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].		Fram til midten av 1950-tallet var Skjesol krets en av fem skolekretser i Åsen. Fra 1948 holdt skolen til i den tidligere Soldatenheim Lofjord. Dette ble på 1950-tallet [[Solhaug skole (Åsen)\|Solhaug skole]].

Arkivdyret: /* Lærere i Skjesol skolekrets (ufullstendig liste) */

2022-01-19T21:14:57Z

Lærere i Skjesol skolekrets (ufullstendig liste)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 21:14
Linje 11:		Linje 11:

	== Lærere i Skjesol skolekrets (ufullstendig liste) ==		== Lærere i Skjesol skolekrets (ufullstendig liste) ==

			* Kristoffer Kristoffersen Risholt (f. 1837). Fra 1862 til han døde i 1870.
			* Simon Hågensen Busklein (f. 1844). Ansatt i november 1870, begynte i 1871. Virket her til han døde i 1906.
			* Julie Valum. Virket her ca. 1898.
			* Nikoline Aune (Vedul). Var her ca. 1900-1908.
			* Knut Andreas Knutsen Muldsvor (f. 1871). En periode omkring 1906-10.
			* Henry Negård (f. 1888). Fra ca. 1923 til han døde i 1925.
			* Ole E. Amdal. Var her på 1920-tallet, i tillegg til Gullberget skole.
			* Randi Grøtnes.
			* Aksel Elden.
			* Petra Storø.
			* Andreanna Skjesol.
			* Kjellrun Haugen (Lund), til skolen ble nedlagt i 1948, senere på Solhaug skole.

	== Referanser ==		== Referanser ==