Skog- og hagebruk på Grytøya - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T10:56:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 10:56
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]
	[[Kategori:Hagebruk]]		[[Kategori:Hagebruk]]
			{{bm}}

Marthe Glad: komma

2023-05-15T07:23:46Z

komma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2023 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Fil:«Granhagen» på Vaskinn.jpg\|miniatyr\|I «Granhagen» på Vaskinn ble det og planta Svensk asal (Sorbus intermedia)- som nå trolig er det største treet av sitt slag i Nord-Norge. Foto: [[Ola Heide]].]]		<onlyinclude>[[Fil:«Granhagen» på Vaskinn.jpg\|miniatyr\|I «Granhagen» på Vaskinn ble det og planta Svensk asal (Sorbus intermedia)- som nå trolig er det største treet av sitt slag i Nord-Norge. Foto: [[Ola Heide]].]]
	'''[[Skog- og hagebruk på Grytøya]]''' kom ikke hit av seg selv. Det ble i perioden fra [[1906]] og utover, planta mange fremmede treslag på Vaskinn på [[Grytøya]] i [[Harstad kommune]] som har vist seg å trives og vokse godt der.		'''[[Skog- og hagebruk på Grytøya]]''' kom ikke hit av seg selv. Det ble i perioden fra [[1906]] og utover planta mange fremmede treslag på Vaskinn på [[Grytøya]] i [[Harstad kommune]] som har vist seg å trives og vokse godt der.

	På [[2000-tallet]] er dette blitt til store ruvende trær som blir lagt merke til på tur gjennom bygda eller i Vaskinnmarka. Ved inngangen til [[1900-åra]] var det som en oppvåkningstid for skogplanting og skogreising også i denne regionen av det nordlige Norge. Først og fremst var det snakk om å plante norske bartrær som [[furu]] og [[gran]] med sikte på framtidig produksjon av bygningstømmer til eget bruk. Furua var velkjent her, selv om den var borte på Grytøya på denne tida. Funn av store furustokker i torvmyrene vitner om at furua har en forhistorie her. Dessuten skal man ikke gå lenger enn til Sør-[[Senja]] før skikkelig furuskog dukker opp.</onlyinclude>		På [[2000-tallet]] er dette blitt til store ruvende trær som blir lagt merke til på tur gjennom bygda eller i Vaskinnmarka. Ved inngangen til [[1900-åra]] var det som en oppvåkningstid for skogplanting og skogreising også i denne regionen av det nordlige Norge. Først og fremst var det snakk om å plante norske bartrær som [[furu]] og [[gran]] med sikte på framtidig produksjon av bygningstømmer til eget bruk. Furua var velkjent her, selv om den var borte på Grytøya på denne tida. Funn av store furustokker i torvmyrene vitner om at furua har en forhistorie her. Dessuten skal man ikke gå lenger enn til Sør-[[Senja]] før skikkelig furuskog dukker opp.</onlyinclude>

Marianne Wiig: korr

2023-05-03T13:26:52Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 13:26
Linje 9:		Linje 9:

	== Pioneren ==		== Pioneren ==
	<onlyinclude> Det var [[Johan Vaskinn]] som starta med planting av trær på Grytøy for mer enn 100 år siden. Han var eldste sønn (født [[1884]]) av [[Jacob Andreas Johansen]] og hustru [[Johanna Bergitte Hansdatter]] på gården Nesset på Vaskinn, der far Jacob var født i gården og mora kom fra [[Gausvik (Harstad)\|Gausvik]].</onlyinclude> 23 år gammel tok han lærereksamen ved lærerskolen på [[Elverum]], to år seinere gikk han et jordbrukskurs ved landbruksskolen i [[Bodin]] og når han så fulgte på med et hagebrukskurs ved [[Statens hagebruksskole]] på [[Hylla]] i det som langt seinere ble [[Inderøy kommune]] i det som tidligere var [[Nord-Trøndelag]], så viser jo det med all tydelighet hans sterke interesse for planter og dyrking av disse.		<onlyinclude>Det var [[Johan Vaskinn]] som starta med planting av trær på Grytøy for mer enn 100 år siden. Han var eldste sønn (født [[1884]]) av [[Jacob Andreas Johansen]] og hustru [[Johanna Bergitte Hansdatter]] på gården Nesset på Vaskinn, der far Jacob var født i gården og mora kom fra [[Gausvik (Harstad)\|Gausvik]].</onlyinclude> 23 år gammel tok han lærereksamen ved lærerskolen på [[Elverum]], to år seinere gikk han et jordbrukskurs ved landbruksskolen i [[Bodin]] og når han så fulgte på med et hagebrukskurs ved [[Statens hagebruksskole]] på [[Hylla]] i det som langt seinere ble [[Inderøy kommune]] i det som tidligere var [[Nord-Trøndelag]], så viser jo det med all tydelighet hans sterke interesse for planter og dyrking av disse.

	[[Ola Heide]] som må sies å ha en grunnfestet interesse innen de samme fagfelt som sambygdingen han skriver om i [[Håløygminne]] nr. 3 i 2015, forteller og pent om Johan Vaskinn sin interesse for vinterherdig timotei og belgvekster for å styrke enga på Nesset.		[[Ola Heide]] som må sies å ha en grunnfestet interesse innen de samme fagfelt som sambygdingen han skriver om i [[Håløygminne]] nr. 3 i 2015, forteller og pent om Johan Vaskinn sin interesse for vinterherdig timotei og belgvekster for å styrke enga på Nesset.

	== Treplanting ==		==Treplanting==
	<onlyinclude>Det var først og fremst grana som fenget Vaskinn. Heide forteller at etter hvert som trea ble hogstmodne ble tømmeret benytta til husbygging på Nesset.</onlyinclude> I [[2015]] var trea nådd gode 20 meter i høyden, der rotstokker med diameter på halvmeteren ikke var uvanlig. Det første «plantefeltet» fikk navn etter trea; og «Granhagen» står der enda. Andre felt ble anlagt i Olderskogbakkan og [[Hallevika]].		<onlyinclude>Det var først og fremst grana som fenget Vaskinn. Heide forteller at etter hvert som trea ble hogstmodne ble tømmeret benytta til husbygging på Nesset.</onlyinclude> I [[2015]] var trea nådd gode 20 meter i høyden, der rotstokker med diameter på halvmeteren ikke var uvanlig. Det første «plantefeltet» fikk navn etter trea; og «Granhagen» står der enda. Andre felt ble anlagt i Olderskogbakkan og [[Hallevika]].

	== Bær, frukt og prydplanter ==		==Bær, frukt og prydplanter==
	[[Rips]], [[solbær]], [[stikkelsbær]], [[bærapal]], [[hvitrips]] og [[gule bringebær]] samt [[kirsebær]] ble også plantet. Ikke alt like vellykket, men kirsebærtrea bærer faktisk fortsatt frukt. Pryd- og fremmedartede trær så som		[[Rips]], [[solbær]], [[stikkelsbær]], [[bærapal]], [[hvitrips]] og [[gule bringebær]] samt [[kirsebær]] ble også plantet. Ikke alt like vellykket, men kirsebærtrea bærer faktisk fortsatt frukt. Pryd- og fremmedartede trær så som
	[[balsamedelgran]], [[sibiredelgran]], [[spisslønn]] og [[søtrogn]] er blant de som fortsatt finnes i egnen omkring Nesset.		[[balsamedelgran]], [[sibiredelgran]], [[spisslønn]] og [[søtrogn]] er blant de som fortsatt finnes i egnen omkring Nesset.

	== Brødre ==		==Brødre==
	Johan Vaskinn besluttet å ville satse på læreryrket, men var og en ihuga målmann og hadde stor interesse for lokalhistorie. Han var i flere ulike skoleposter før han i [[1922]] kom til [[Sandøyra skole]] i [[Balsfjord]] der han var i over 20 år til han døde i [[1943]]. Siden overtok den sju år yngre broren [[Hans Vaskinn\|Hans]], som fortsatte den nytenkninga Johan startet.		Johan Vaskinn besluttet å ville satse på læreryrket, men var og en ihuga målmann og hadde stor interesse for lokalhistorie. Han var i flere ulike skoleposter før han i [[1922]] kom til [[Sandøyra skole]] i [[Balsfjord]] der han var i over 20 år til han døde i [[1943]]. Siden overtok den sju år yngre broren [[Hans Vaskinn\|Hans]], som fortsatte den nytenkninga Johan startet.

	Også Hans ble, i likhet med sin et år yngre bror [[Alfred Vaskinn\|Alfred]], som ble lærer i [[Melvik (Harstad)\|Melvik]]a, både samfunnsbevisst og engasjert. I avholdsbevegelsen og som misjonærer for sin gudstro, sto de som påler, like godt rotfestet som de edeltrea den eldre broren Johan planta rundt heimgården på Grytøya.		Også Hans ble, i likhet med sin et år yngre bror [[Alfred Vaskinn\|Alfred]], som ble lærer i [[Melvik (Harstad)\|Melvik]]a, både samfunnsbevisst og engasjert. I avholdsbevegelsen og som misjonærer for sin gudstro, sto de som påler, like godt rotfestet som de edeltrea den eldre broren Johan planta rundt heimgården på Grytøya.

	== Lærerikt ==		==Lærerikt==
	Ola Heide gir et godt innblikk i en fortid som ellers sto i fare for å gå i glemmeboka. Det skal han ha all ære for. Når fortellinga er så godt formulert og derved lett fordøyelig, blir det en fornøyelse å lese det han er gitt plass til i Håløygminne nr. 3 i 2015.		Ola Heide gir et godt innblikk i en fortid som ellers sto i fare for å gå i glemmeboka. Det skal han ha all ære for. Når fortellinga er så godt formulert og derved lett fordøyelig, blir det en fornøyelse å lese det han er gitt plass til i Håløygminne nr. 3 i 2015.

	== Kilder ==		==Kilder==
	*Heide, Ola: «Planting av framande treslag på Vaskinn på Grytøya for over hundre år sidan: Ein pioner og verket hans». I Håløygminne nr. 3 2015.		*Heide, Ola: «Planting av framande treslag på Vaskinn på Grytøya for over hundre år sidan: Ein pioner og verket hans». I Håløygminne nr. 3 2015.
	*[[Kampen mot alkoholen i Sør-Troms]] på [[Harstadleksikonet]].		*[[Kampen mot alkoholen i Sør-Troms]] på [[Harstadleksikonet]].

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2021-03-08T16:30:26Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2021 kl. 16:30
Linje 31:		Linje 31:
	*Heide, Ola: «Planting av framande treslag på Vaskinn på Grytøya for over hundre år sidan: Ein pioner og verket hans». I Håløygminne nr. 3 2015.		*Heide, Ola: «Planting av framande treslag på Vaskinn på Grytøya for over hundre år sidan: Ein pioner og verket hans». I Håløygminne nr. 3 2015.
	*[[Kampen mot alkoholen i Sør-Troms]] på [[Harstadleksikonet]].		*[[Kampen mot alkoholen i Sør-Troms]] på [[Harstadleksikonet]].

			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Grytøya]]
			[[Kategori:Skogbruk]]
			[[Kategori:Hagebruk]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto og onlyinclude

2021-03-08T16:28:25Z

Satt inn foto og onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2021 kl. 16:28
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>[[Fil:«Granhagen» på Vaskinn.jpg\|miniatyr\|I «Granhagen» på Vaskinn ble det og planta Svensk asal (Sorbus intermedia)- som nå trolig er det største treet av sitt slag i Nord-Norge. Foto: [[Ola Heide]].]]
	'''[[Skog- og hagebruk på Grytøya]]''' kom ikke hit av seg selv. Det ble i perioden fra [[1906]] og utover, planta mange fremmede treslag på Vaskinn på [[Grytøya]] i [[Harstad kommune]] som har vist seg å trives og vokse godt der.		'''[[Skog- og hagebruk på Grytøya]]''' kom ikke hit av seg selv. Det ble i perioden fra [[1906]] og utover, planta mange fremmede treslag på Vaskinn på [[Grytøya]] i [[Harstad kommune]] som har vist seg å trives og vokse godt der.

	På [[2000-tallet]] er dette blitt til store ruvende trær som blir lagt merke til på tur gjennom bygda eller i Vaskinnmarka. Ved inngangen til [[1900-åra]] var det som en oppvåkningstid for skogplanting og skogreising også i denne regionen av det nordlige Norge. Først og fremst var det snakk om å plante norske bartrær som [[furu]] og [[gran]] med sikte på framtidig produksjon av bygningstømmer til eget bruk. Furua var velkjent her, selv om den var borte på Grytøya på denne tida. Funn av store furustokker i torvmyrene vitner om at furua har en forhistorie her. Dessuten skal man ikke gå lenger enn til Sør-[[Senja]] før skikkelig furuskog dukker opp.		På [[2000-tallet]] er dette blitt til store ruvende trær som blir lagt merke til på tur gjennom bygda eller i Vaskinnmarka. Ved inngangen til [[1900-åra]] var det som en oppvåkningstid for skogplanting og skogreising også i denne regionen av det nordlige Norge. Først og fremst var det snakk om å plante norske bartrær som [[furu]] og [[gran]] med sikte på framtidig produksjon av bygningstømmer til eget bruk. Furua var velkjent her, selv om den var borte på Grytøya på denne tida. Funn av store furustokker i torvmyrene vitner om at furua har en forhistorie her. Dessuten skal man ikke gå lenger enn til Sør-[[Senja]] før skikkelig furuskog dukker opp.</onlyinclude>

			[[Fil:Stor rotstokk på Grytøya.jpg\|miniatyr\|Rotstokken av ei mer enn 100 år gammel edelgran på Vaskinn på [[Grytøya]]. Foto: Ola Heide.]]
	== Skog i Sør- og Midt-Troms ==		== Skog i Sør- og Midt-Troms ==
	På [[Stonglandet]] skrøt de av at furuene der var så store at en kunne snu sleden på stubben etter at treet var felt. Grana derimot har en helt annen geografisk plassering, med si naturlige nordgrense i [[Dunderlandsdalen]]. For godt hundre år siden var det vanlig oppfatning at gran ikke kunne vokse og formere seg nord om [[Saltfjellet]]. Noen enkeltstående grantrær var å finne i øvre [[Pasvikdalen]], men disse er av en underart som har innvandra fra øst; [[Sibirgran]], (Picea abies obovata). I dag veit vi at det er historiske grunner til at grana «ikke ville nord om Saltfjellet». Det var rett og slett ikke tid nok til å komme seg over fjellet etter at den vandra inn i landet igjen etter de siste istidene. Med litt hjelp er hun som kjent igjen vel etablert i hele [[Nordland]] og store deler av [[Troms]], der den og på mange steder utvikler modent frø og sår seg selv. Situasjonen er dermed en ganske annen enn den var for hundre år siden. Naturvernere og andre er urolige for at grana skal bre seg i meste laget til ulempe for den naturlige vegetasjonen.		På [[Stonglandet]] skrøt de av at furuene der var så store at en kunne snu sleden på stubben etter at treet var felt. Grana derimot har en helt annen geografisk plassering, med si naturlige nordgrense i [[Dunderlandsdalen]]. For godt hundre år siden var det vanlig oppfatning at gran ikke kunne vokse og formere seg nord om [[Saltfjellet]]. Noen enkeltstående grantrær var å finne i øvre [[Pasvikdalen]], men disse er av en underart som har innvandra fra øst; [[Sibirgran]], (Picea abies obovata). I dag veit vi at det er historiske grunner til at grana «ikke ville nord om Saltfjellet». Det var rett og slett ikke tid nok til å komme seg over fjellet etter at den vandra inn i landet igjen etter de siste istidene. Med litt hjelp er hun som kjent igjen vel etablert i hele [[Nordland]] og store deler av [[Troms]], der den og på mange steder utvikler modent frø og sår seg selv. Situasjonen er dermed en ganske annen enn den var for hundre år siden. Naturvernere og andre er urolige for at grana skal bre seg i meste laget til ulempe for den naturlige vegetasjonen.

	== Pioneren ==		== Pioneren ==
	Det var [[Johan Vaskinn]] som starta med planting av trær på Grytøy for mer enn 100 år siden. Han var eldste sønn (født [[1884]]) av [[Jacob Andreas Johansen]] og hustru [[Johanna Bergitte Hansdatter]] på gården Nesset på Vaskinn, der far Jacob var født i gården og mora kom fra [[Gausvik (Harstad)\|Gausvik]]. 23 år gammel tok han lærereksamen ved lærerskolen på [[Elverum]], to år seinere gikk han et jordbrukskurs ved landbruksskolen i [[Bodin]] og når han så fulgte på med et hagebrukskurs ved [[Statens hagebruksskole]] på [[Hylla]] i det som langt seinere ble [[Inderøy kommune]] i det som tidligere var [[Nord-Trøndelag]], så viser jo det med all tydelighet hans sterke interesse for planter og dyrking av disse.		<onlyinclude> Det var [[Johan Vaskinn]] som starta med planting av trær på Grytøy for mer enn 100 år siden. Han var eldste sønn (født [[1884]]) av [[Jacob Andreas Johansen]] og hustru [[Johanna Bergitte Hansdatter]] på gården Nesset på Vaskinn, der far Jacob var født i gården og mora kom fra [[Gausvik (Harstad)\|Gausvik]].</onlyinclude> 23 år gammel tok han lærereksamen ved lærerskolen på [[Elverum]], to år seinere gikk han et jordbrukskurs ved landbruksskolen i [[Bodin]] og når han så fulgte på med et hagebrukskurs ved [[Statens hagebruksskole]] på [[Hylla]] i det som langt seinere ble [[Inderøy kommune]] i det som tidligere var [[Nord-Trøndelag]], så viser jo det med all tydelighet hans sterke interesse for planter og dyrking av disse.

	[[Ola Heide]] som må sies å ha en grunnfestet interesse innen de samme fagfelt som sambygdingen han skriver om i [[Håløygminne]] nr. 3 i 2015, forteller og pent om Johan Vaskinn sin interesse for vinterherdig timotei og belgvekster for å styrke enga på Nesset.		[[Ola Heide]] som må sies å ha en grunnfestet interesse innen de samme fagfelt som sambygdingen han skriver om i [[Håløygminne]] nr. 3 i 2015, forteller og pent om Johan Vaskinn sin interesse for vinterherdig timotei og belgvekster for å styrke enga på Nesset.

	== Treplanting ==		== Treplanting ==
	Det var først og fremst grana som fenget Vaskinn. Heide forteller at etter hvert som trea ble hogstmodne ble tømmeret benytta til husbygging på Nesset. I [[2015]] var trea nådd gode 20 meter i høyden, der rotstokker med diameter på halvmeteren ikke var uvanlig. Det første «plantefeltet» fikk navn etter trea; og «Granhagen» står der enda. Andre felt ble anlagt i Olderskogbakkan og [[Hallevika]].		<onlyinclude>Det var først og fremst grana som fenget Vaskinn. Heide forteller at etter hvert som trea ble hogstmodne ble tømmeret benytta til husbygging på Nesset.</onlyinclude> I [[2015]] var trea nådd gode 20 meter i høyden, der rotstokker med diameter på halvmeteren ikke var uvanlig. Det første «plantefeltet» fikk navn etter trea; og «Granhagen» står der enda. Andre felt ble anlagt i Olderskogbakkan og [[Hallevika]].

	== Bær, frukt og prydplanter ==		== Bær, frukt og prydplanter ==

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2021-03-08T13:49:29Z

Ny side

Ny side

'''[[Skog- og hagebruk på Grytøya]]''' kom ikke hit av seg selv. Det ble i perioden fra [[1906]] og utover, planta mange fremmede treslag på Vaskinn på [[Grytøya]] i [[Harstad kommune]] som har vist seg å trives og vokse godt der.

På [[2000-tallet]] er dette blitt til store ruvende trær som blir lagt merke til på tur gjennom bygda eller i Vaskinnmarka. Ved inngangen til [[1900-åra]] var det som en oppvåkningstid for skogplanting og skogreising også i denne regionen av det nordlige Norge. Først og fremst var det snakk om å plante norske bartrær som [[furu]] og [[gran]] med sikte på framtidig produksjon av bygningstømmer til eget bruk. Furua var velkjent her, selv om den var borte på Grytøya på denne tida. Funn av store furustokker i torvmyrene vitner om at furua har en forhistorie her. Dessuten skal man ikke gå lenger enn til Sør-[[Senja]] før skikkelig furuskog dukker opp.

== Skog i Sør- og Midt-Troms ==
På [[Stonglandet]] skrøt de av at furuene der var så store at en kunne snu sleden på stubben etter at treet var felt. Grana derimot har en helt annen geografisk plassering, med si naturlige nordgrense i [[Dunderlandsdalen]]. For godt hundre år siden var det vanlig oppfatning at gran ikke kunne vokse og formere seg nord om [[Saltfjellet]]. Noen enkeltstående grantrær var å finne i øvre [[Pasvikdalen]], men disse er av en underart som har innvandra fra øst; [[Sibirgran]], (Picea abies obovata). I dag veit vi at det er historiske grunner til at grana «ikke ville nord om Saltfjellet». Det var rett og slett ikke tid nok til å komme seg over fjellet etter at den vandra inn i landet igjen etter de siste istidene. Med litt hjelp er hun som kjent igjen vel etablert i hele [[Nordland]] og store deler av [[Troms]], der den og på mange steder utvikler modent frø og sår seg selv. Situasjonen er dermed en ganske annen enn den var for hundre år siden. Naturvernere og andre er urolige for at grana skal bre seg i meste laget til ulempe for den naturlige vegetasjonen.

== Pioneren ==
Det var [[Johan Vaskinn]] som starta med planting av trær på Grytøy for mer enn 100 år siden. Han var eldste sønn (født [[1884]]) av [[Jacob Andreas Johansen]] og hustru [[Johanna Bergitte Hansdatter]] på gården Nesset på Vaskinn, der far Jacob var født i gården og mora kom fra [[Gausvik (Harstad)|Gausvik]]. 23 år gammel tok han lærereksamen ved lærerskolen på [[Elverum]], to år seinere gikk han et jordbrukskurs ved landbruksskolen i [[Bodin]] og når han så fulgte på med et hagebrukskurs ved [[Statens hagebruksskole]] på [[Hylla]] i det som langt seinere ble [[Inderøy kommune]] i det som tidligere var [[Nord-Trøndelag]], så viser jo det med all tydelighet hans sterke interesse for planter og dyrking av disse.

[[Ola Heide]] som må sies å ha en grunnfestet interesse innen de samme fagfelt som sambygdingen han skriver om i [[Håløygminne]] nr. 3 i 2015, forteller og pent om Johan Vaskinn sin interesse for vinterherdig timotei og belgvekster for å styrke enga på Nesset.

== Treplanting ==
Det var først og fremst grana som fenget Vaskinn. Heide forteller at etter hvert som trea ble hogstmodne ble tømmeret benytta til husbygging på Nesset. I [[2015]] var trea nådd gode 20 meter i høyden, der rotstokker med diameter på halvmeteren ikke var uvanlig. Det første «plantefeltet» fikk navn etter trea; og «Granhagen» står der enda. Andre felt ble anlagt i Olderskogbakkan og [[Hallevika]].

== Bær, frukt og prydplanter ==
[[Rips]], [[solbær]], [[stikkelsbær]], [[bærapal]], [[hvitrips]] og [[gule bringebær]] samt [[kirsebær]] ble også plantet. Ikke alt like vellykket, men kirsebærtrea bærer faktisk fortsatt frukt. Pryd- og fremmedartede trær så som
[[balsamedelgran]], [[sibiredelgran]], [[spisslønn]] og [[søtrogn]] er blant de som fortsatt finnes i egnen omkring Nesset.

== Brødre ==
Johan Vaskinn besluttet å ville satse på læreryrket, men var og en ihuga målmann og hadde stor interesse for lokalhistorie. Han var i flere ulike skoleposter før han i [[1922]] kom til [[Sandøyra skole]] i [[Balsfjord]] der han var i over 20 år til han døde i [[1943]]. Siden overtok den sju år yngre broren [[Hans Vaskinn|Hans]], som fortsatte den nytenkninga Johan startet.

Også Hans ble, i likhet med sin et år yngre bror [[Alfred Vaskinn|Alfred]], som ble lærer i [[Melvik (Harstad)|Melvik]]a, både samfunnsbevisst og engasjert. I avholdsbevegelsen og som misjonærer for sin gudstro, sto de som påler, like godt rotfestet som de edeltrea den eldre broren Johan planta rundt heimgården på Grytøya.

== Lærerikt ==
Ola Heide gir et godt innblikk i en fortid som ellers sto i fare for å gå i glemmeboka. Det skal han ha all ære for. Når fortellinga er så godt formulert og derved lett fordøyelig, blir det en fornøyelse å lese det han er gitt plass til i Håløygminne nr. 3 i 2015.

== Kilder ==
*Heide, Ola: «Planting av framande treslag på Vaskinn på Grytøya for over hundre år sidan: Ein pioner og verket hans». I Håløygminne nr. 3 2015.
*[[Kampen mot alkoholen i Sør-Troms]] på [[Harstadleksikonet]].