Skogbruk på Eiker - Sideversjonshistorikk

Bent på 9. nov. 2016 kl. 11:35

2016-11-09T11:35:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2016 kl. 11:35
Linje 5:		Linje 5:
	Fra begynnelsen av 1500-tallet ble [[oppgangssaga]] utbredt på Eiker, og dette førte til økt vekt på skogbruk og hard beskatning av skogene. Alt på 1600-tallet ble dette brukt som begrunnelse for å regulere trelasthandel og sagbruksdrift, blant annet gjennom [[kvantumsbestemmelsene]] fra [[1688]]. Opprettelsen av [[Generalforstamtet]] i 1739 var blant annet begrunnet med behovet for å stanse avskogningen i nederste del av [[Drammensvassdraget]]. Disse restriksjonene ble imidlertid utholet både av [[bjelkehugst]] og av at det var mulig å få innvilget større kvantum ved å betale en avgift. I tillegg bidro behovet for trevirke til bergverksnæringen til at skogene på Eiker var hardt belastet på 1600- og 1700-tallet.<ref>Pedersen (1913) og Bjarnar (1994)</ref>		Fra begynnelsen av 1500-tallet ble [[oppgangssaga]] utbredt på Eiker, og dette førte til økt vekt på skogbruk og hard beskatning av skogene. Alt på 1600-tallet ble dette brukt som begrunnelse for å regulere trelasthandel og sagbruksdrift, blant annet gjennom [[kvantumsbestemmelsene]] fra [[1688]]. Opprettelsen av [[Generalforstamtet]] i 1739 var blant annet begrunnet med behovet for å stanse avskogningen i nederste del av [[Drammensvassdraget]]. Disse restriksjonene ble imidlertid utholet både av [[bjelkehugst]] og av at det var mulig å få innvilget større kvantum ved å betale en avgift. I tillegg bidro behovet for trevirke til bergverksnæringen til at skogene på Eiker var hardt belastet på 1600- og 1700-tallet.<ref>Pedersen (1913) og Bjarnar (1994)</ref>

	Den sterke og langvarige beskatningen av skogene på Eiker og ellers i Drammensvassdraget er blitt nevnt som en av årsakene til at dette området etter midten av 1800-tallet ikke greide å beholde hegemoniet i trelast- og sagbruksnæringen, men at det isteden ble et kjerneområde for treforedlingsidnustrien, som kunne utnytte mindre tømmerdimensjoner.<ref>Sejersted <(1993)</ref>		Den sterke og langvarige beskatningen av skogene på Eiker og ellers i Drammensvassdraget er blitt nevnt som en av årsakene til at dette området etter midten av 1800-tallet ikke greide å beholde hegemoniet i trelast- og sagbruksnæringen, men at det isteden ble et kjerneområde for treforedlingsidnustrien, som kunne utnytte mindre tømmerdimensjoner.<ref>Sejersted (1993)</ref>

	Ifølge Nils Johnsen var tilstanden for skogene bedre på begynnelsen av 1900-tallet enn det hadde vært noen generasjoner tidligere: ~~"Gamle~~ erfarne skogsfolk er enige om, at skogene stadig blir bedre, og at skogen er adskillig gjildere nu end for 30-40 år siden. Folk har lært at røgte sin skog, saa den aarlige avkastning nu er større end nogensinde. Tankeløs hugst kan vel forekomme, men den hører nu til undtagelserne."<ref>Johnsen (1914), s.22</ref>		Ifølge Nils Johnsen var tilstanden for skogene bedre på begynnelsen av 1900-tallet enn det hadde vært noen generasjoner tidligere: «Gamle erfarne skogsfolk er enige om, at skogene stadig blir bedre, og at skogen er adskillig gjildere nu end for 30-40 år siden. Folk har lært at røgte sin skog, saa den aarlige avkastning nu er større end nogensinde. Tankeløs hugst kan vel forekomme, men den hører nu til undtagelserne.»<ref>Johnsen (1914), s.22</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Bent: /* Kilder: */

2016-11-09T11:34:45Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2016 kl. 11:34
Linje 19:		Linje 19:
	*[[Ove Bjarnar\|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994).		*[[Ove Bjarnar\|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994).
	*[[Francis Sejersted\|Sejersted, Francis]]: Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske imperialisme, kapittel 3: i «Demokratisk Kapitalisme» (Oslo 1993), s.107-138		*[[Francis Sejersted\|Sejersted, Francis]]: Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske imperialisme, kapittel 3: i «Demokratisk Kapitalisme» (Oslo 1993), s.107-138
			<br />
			{{Eiker Leksikon}}
			<br />
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]

Bent: /* Referanswr */

2016-11-07T07:31:20Z

Referanswr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2016 kl. 07:31
Linje 9:		Linje 9:
	Ifølge Nils Johnsen var tilstanden for skogene bedre på begynnelsen av 1900-tallet enn det hadde vært noen generasjoner tidligere: "Gamle erfarne skogsfolk er enige om, at skogene stadig blir bedre, og at skogen er adskillig gjildere nu end for 30-40 år siden. Folk har lært at røgte sin skog, saa den aarlige avkastning nu er større end nogensinde. Tankeløs hugst kan vel forekomme, men den hører nu til undtagelserne."<ref>Johnsen (1914), s.22</ref>		Ifølge Nils Johnsen var tilstanden for skogene bedre på begynnelsen av 1900-tallet enn det hadde vært noen generasjoner tidligere: "Gamle erfarne skogsfolk er enige om, at skogene stadig blir bedre, og at skogen er adskillig gjildere nu end for 30-40 år siden. Folk har lært at røgte sin skog, saa den aarlige avkastning nu er større end nogensinde. Tankeløs hugst kan vel forekomme, men den hører nu til undtagelserne."<ref>Johnsen (1914), s.22</ref>

	==~~Referanswr~~==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

Bent: /* Kilder: */

2016-11-07T07:31:01Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2016 kl. 07:31
Linje 18:		Linje 18:
	*[[Moseng, Ole Georg\|Ole Georg Moseng]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994).		*[[Moseng, Ole Georg\|Ole Georg Moseng]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994).
	*[[Ove Bjarnar\|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994).		*[[Ove Bjarnar\|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994).
	*[[Francis Sejersted\|Sejersted, Francis]]: Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske imperialisme, kapittel 3: i		*[[Francis Sejersted\|Sejersted, Francis]]: Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske imperialisme, kapittel 3: i «Demokratisk Kapitalisme» (Oslo 1993), s.107-138
	~~Demokratisk Kapitalisme~~ (1993), s.107-138

	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Skogbruk]]		[[Kategori:Skogbruk]]

Bent: /* Kilder: */

2016-11-07T07:30:19Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2016 kl. 07:30
Linje 13:		Linje 13:

	==Kilder:==		==Kilder:==
	*[[Tryggve Bernt\|Bernt, Tryggve]]: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34935/Kjedetxversjonxixpdf.pdf Bygdeborgene: Tid for revurdfering?]] En analyse basert på fire bygdeborger i Øvre Eiker, Buskerud. Masteravhandling i arkeologi ved universitetet i Oslo høsten 2012],		*[[Tryggve Bernt\|Bernt, Tryggve]]: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34935/Kjedetxversjonxixpdf.pdf Bygdeborgene: Tid for revurdfering? En analyse basert på fire bygdeborger i Øvre Eiker, Buskerud. Masteravhandling i arkeologi ved universitetet i Oslo høsten 2012],
	*[[Pedersen, Tord\|Tord Pedersen]]: [[«Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie»]], del 1 (1913a) og del 2 (1913b).		*[[Pedersen, Tord\|Tord Pedersen]]: [[«Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie»]], del 1 (1913a) og del 2 (1913b).
	*[[Johnsen, Nils\|Nils Johnsen]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] (1914).		*[[Johnsen, Nils\|Nils Johnsen]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] (1914).

Bent: Opprettet

2016-11-07T07:29:42Z

Opprettet

Ny side

'''[[Skogbruk på Eiker|Skogbruket]]''' har foregått siden førhistorisk tid, da skogene var en viktig ressurs både som bygningstømmer, skipstømmer og brensel. Alt i [[eldre jernalder]] kan det ha forekommet systematisk skogbruk på [[Eiker]], blant annet i forbindelse med bygging av [[bygdeborger på Eiker|bygdeborgene]].<ref>Bernt (2012)</ref>

I høymiddelalderen var tømmer en salgsvare som både ble levert til saltkokerier ved kysten og til eksport.<ref>Moseng (1994)</ref>

Fra begynnelsen av 1500-tallet ble [[oppgangssaga]] utbredt på Eiker, og dette førte til økt vekt på skogbruk og hard beskatning av skogene. Alt på 1600-tallet ble dette brukt som begrunnelse for å regulere trelasthandel og sagbruksdrift, blant annet gjennom [[kvantumsbestemmelsene]] fra [[1688]]. Opprettelsen av [[Generalforstamtet]] i 1739 var blant annet begrunnet med behovet for å stanse avskogningen i nederste del av [[Drammensvassdraget]]. Disse restriksjonene ble imidlertid utholet både av [[bjelkehugst]] og av at det var mulig å få innvilget større kvantum ved å betale en avgift. I tillegg bidro behovet for trevirke til bergverksnæringen til at skogene på Eiker var hardt belastet på 1600- og 1700-tallet.<ref>Pedersen (1913) og Bjarnar (1994)</ref>

Den sterke og langvarige beskatningen av skogene på Eiker og ellers i Drammensvassdraget er blitt nevnt som en av årsakene til at dette området etter midten av 1800-tallet ikke greide å beholde hegemoniet i trelast- og sagbruksnæringen, men at det isteden ble et kjerneområde for treforedlingsidnustrien, som kunne utnytte mindre tømmerdimensjoner.<ref>Sejersted <(1993)</ref>

Ifølge Nils Johnsen var tilstanden for skogene bedre på begynnelsen av 1900-tallet enn det hadde vært noen generasjoner tidligere: "Gamle erfarne skogsfolk er enige om, at skogene stadig blir bedre, og at skogen er adskillig gjildere nu end for 30-40 år siden. Folk har lært at røgte sin skog, saa den aarlige avkastning nu er større end nogensinde. Tankeløs hugst kan vel forekomme, men den hører nu til undtagelserne."<ref>Johnsen (1914), s.22</ref>

==Referanswr==
<references/>

==Kilder:==
*[[Tryggve Bernt|Bernt, Tryggve]]: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34935/Kjedetxversjonxixpdf.pdf Bygdeborgene: Tid for revurdfering?]] En analyse basert på fire bygdeborger i Øvre Eiker, Buskerud. Masteravhandling i arkeologi ved universitetet i Oslo høsten 2012],
*[[Pedersen, Tord|Tord Pedersen]]: [[«Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie»]], del 1 (1913a) og del 2 (1913b).
*[[Johnsen, Nils|Nils Johnsen]]: [[«Eker. Træk av en storbygds saga»]] (1914).
*[[Moseng, Ole Georg|Ole Georg Moseng]]: [[«Sigden og sagbladet»]], Eikers historie, bind 2 (1994).
*[[Ove Bjarnar|Bjarnar, Ove]]: [[«Elvekulturen»]], Eikers historie, bind 3 (1994).
*[[Francis Sejersted|Sejersted, Francis]]: Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske imperialisme, kapittel 3: i
Demokratisk Kapitalisme (1993), s.107-138

[[Kategori:Eiker]]
[[Kategori:Skogbruk]]