Skogfinsk byggeskikk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat.

2021-11-30T15:26:25Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 15:26
Linje 14:		Linje 14:

	[[kategori:Byggeskikk]]		[[kategori:Byggeskikk]]
	~~[[Kategori:Finner og kvener]]~~
	[[Kategori:Finnskogen]]		[[Kategori:Finnskogen]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

Kallrustad: bilde og lenker

2019-11-21T09:10:56Z

bilde og lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2019 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Finnetunet 33.JPG\|Røykstua på Finnetunet i Svullrya.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Finnetunet 33.JPG\|Røykstua på [[Finnetunet]] på [[Svullrya]], [[Grue kommune]].\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Skogfinsk byggeskikk]]''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved [[skogfinner\|skogfinsk]] kultur, sammen med språket og [[svedjebruk\|jordbruksteknikken]]. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene [[røykstue]] og [[rie]], samt at [[badstue\|badstua]] er langt viktigere enn ellers i Norge.		'''[[Skogfinsk byggeskikk]]''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved [[skogfinner\|skogfinsk]] kultur, sammen med språket og [[svedjebruk\|jordbruksteknikken]]. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene [[røykstue]] og [[rie]], samt at [[badstue\|badstua]] er langt viktigere enn ellers i Norge.

Linje 6:		Linje 6:
	Ria var et tørkehus for svedjerug av en type som sjelden forekommer ellers i Norge. Navnet kommer fra 'riihi', som er det finske ordet for tørkehus. Også her var det gjerne en røykovn som hjalp til med tørking av rugen, som sto i band på stenger eller på et enkelt, glissent gulv mellom to etasjer i de større riene. Fordi røyken kunne sette smak på kornet brukte man her ved fra bjørk eller andre treslag som har en mild røyk. Ofte sto de utafor tunet, nær åkeren. Da man slutta med svedjebruk forsvant hustypen raskt, og bare noen svært få eksemplarer er bevart – trolig bare en på sin pprinnelig plass i Gräsmark i Sverige, og ingen på opprinnelig plass i Norge.		Ria var et tørkehus for svedjerug av en type som sjelden forekommer ellers i Norge. Navnet kommer fra 'riihi', som er det finske ordet for tørkehus. Også her var det gjerne en røykovn som hjalp til med tørking av rugen, som sto i band på stenger eller på et enkelt, glissent gulv mellom to etasjer i de større riene. Fordi røyken kunne sette smak på kornet brukte man her ved fra bjørk eller andre treslag som har en mild røyk. Ofte sto de utafor tunet, nær åkeren. Da man slutta med svedjebruk forsvant hustypen raskt, og bare noen svært få eksemplarer er bevart – trolig bare en på sin pprinnelig plass i Gräsmark i Sverige, og ingen på opprinnelig plass i Norge.

			{{thumb\|Finnetunet 001.JPG\|Finnetunet på Svullrya.\|Chris Nyborg\|2014}}
	Badstua står sentralt i finsk kultur. Det fantes norske badstuer i Norge også, men disse var ofte beregna på tørking av treska korn, og ikke på badstubading. Skogfinnene kunne også bruke badstua til korntørking, og det er kjent eksempler på badstuer med både røykovn for korntørking og badstueovn for bading.		Badstua står sentralt i finsk kultur. Det fantes norske badstuer i Norge også, men disse var ofte beregna på tørking av treska korn, og ikke på badstubading. Skogfinnene kunne også bruke badstua til korntørking, og det er kjent eksempler på badstuer med både røykovn for korntørking og badstueovn for bading.

Linje 12:		Linje 13:
	* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.		* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.

	[[kategori:~~Skogfinsk byggeskikk\|~~ ]]		[[kategori:Byggeskikk]]
	[[Kategori:Finner og kvener]]		[[Kategori:Finner og kvener]]
	[[Kategori:Finnskogen]]		[[Kategori:Finnskogen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-08T19:09:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 19:09
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Finner og kvener]]		[[Kategori:Finner og kvener]]
	[[Kategori:Finnskogen]]		[[Kategori:Finnskogen]]
			{{bm}}

Cnyborg på 1. aug. 2017 kl. 09:06

2017-08-01T09:06:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Finnetunet 33.JPG\|Røykstua på Finnetunet i Svullrya.\|Chris Nyborg\|2014}}
	'''[[Skogfinsk byggeskikk]]''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved [[skogfinner\|skogfinsk]] kultur, sammen med språket og [[svedjebruk\|jordbruksteknikken]]. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene [[røykstue]] og [[rie]], samt at [[badstue\|badstua]] er langt viktigere enn ellers i Norge.		'''[[Skogfinsk byggeskikk]]''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved [[skogfinner\|skogfinsk]] kultur, sammen med språket og [[svedjebruk\|jordbruksteknikken]]. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene [[røykstue]] og [[rie]], samt at [[badstue\|badstua]] er langt viktigere enn ellers i Norge.

Cnyborg: Ny side: '''Skogfinsk byggeskikk''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur, sammen med språket og jordbruksteknikken....

2017-08-01T08:56:29Z

Ny side: '''Skogfinsk byggeskikk''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur, sammen med språket og jordbruksteknikken....

Ny side

'''[[Skogfinsk byggeskikk]]''' regnes gjerne som et av de tre mest karakteristiske trekkene ved [[skogfinner|skogfinsk]] kultur, sammen med språket og [[svedjebruk|jordbruksteknikken]]. Den skiller seg fra både norsk og svensk tradisjon. Det mest særegne ved byggeskikken er bygningstypene [[røykstue]] og [[rie]], samt at [[badstue|badstua]] er langt viktigere enn ellers i Norge.

Røykhuset skiller seg fra østnorske våningshus ved bruken av [[røykovn]], et steinmurt og helt eller delvis overbygd ildsted uten skorstein. Mat ble tilberedt på glør som ble rakt ut fra ovmen. Røyken slapp ut gjennom ei [[ljore]] i taket. Det finnes også norske røykovner – [[vestlandsovn]] og [[nordlandsovn]] – men den finske er noe ulik disse. Den siste røykstua som var i tradisjonell bruk ble fraflytta så sent som i 1964, men bygningstypen hadde da hatt tilbakegang gjennom andre halvdel av 1800-tallet. Noen få røykstuer er bevart, blant annet en fra [[Ampiansbråten]] i [[Kongsvinger kommune]] som står på [[Norsk Folkemuseum]] og en på [[Tvengsberget]] i [[Grue Finnskog]].

Ria var et tørkehus for svedjerug av en type som sjelden forekommer ellers i Norge. Navnet kommer fra 'riihi', som er det finske ordet for tørkehus. Også her var det gjerne en røykovn som hjalp til med tørking av rugen, som sto i band på stenger eller på et enkelt, glissent gulv mellom to etasjer i de større riene. Fordi røyken kunne sette smak på kornet brukte man her ved fra bjørk eller andre treslag som har en mild røyk. Ofte sto de utafor tunet, nær åkeren. Da man slutta med svedjebruk forsvant hustypen raskt, og bare noen svært få eksemplarer er bevart – trolig bare en på sin pprinnelig plass i Gräsmark i Sverige, og ingen på opprinnelig plass i Norge.

Badstua står sentralt i finsk kultur. Det fantes norske badstuer i Norge også, men disse var ofte beregna på tørking av treska korn, og ikke på badstubading. Skogfinnene kunne også bruke badstua til korntørking, og det er kjent eksempler på badstuer med både røykovn for korntørking og badstueovn for bading.

==Litteratur==

* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.

[[kategori:Skogfinsk byggeskikk| ]]
[[Kategori:Finner og kvener]]
[[Kategori:Finnskogen]]