Skolehage - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-22T07:50:28Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 07:50
Linje 15:		Linje 15:
	Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.		Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.

	Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.		Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''[[Norsk Landmandsblad]]'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.

	Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].		Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2023-05-24T07:18:29Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:18
Linje 46:		Linje 46:
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
	[[Kategori:Skolehager]]		[[Kategori:Skolehager\| ]]

Kallrustad: overskrift

2023-05-24T07:18:00Z

overskrift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:18
Linje 4:		Linje 4:

	'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

			== Historie ==

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

Kallrustad på 24. mai 2023 kl. 07:16

2023-05-24T07:16:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:16
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Skolehager til Skolehage

2023-05-24T07:16:35Z

Kallrustad flyttet siden Skolehager til Skolehage

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:16
(Ingen forskjell)

Kallrustad: kommune

2023-05-23T09:32:01Z

kommune

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 09:32
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], ~~Ringsaker~~, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

Marianne Wiig: galleri

2023-05-22T11:47:09Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}		{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	~~{{thumb\|Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg\|Geitmyra skolehage og Geitmyra parsellhagelag i Oslo.\|Roy Olsen, 2013.}}~~
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

Linje 20:		Linje 19:
	I 1906 ble det også etablert et felles forsøksfelt i lærernes hager ved en skole i Nes på Hedmarken. Elevene fikk med seg frø og planter derfra for å kunne øve seg i kjøkkenhagene hjemme. Ordningen ble så vellykket at den året etter ble innført for alle skoler i bygda.		I 1906 ble det også etablert et felles forsøksfelt i lærernes hager ved en skole i Nes på Hedmarken. Elevene fikk med seg frø og planter derfra for å kunne øve seg i kjøkkenhagene hjemme. Ordningen ble så vellykket at den året etter ble innført for alle skoler i bygda.

	I 1911 ble [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde. Han ble også den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] var også blant de aktive i forbundet og ble senere æresmedlem.		I 1911 ble [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde. Han ble også den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] var også blant de aktive i forbundet og ble senere æresmedlem.<gallery perrow="3">
			Fil:Frederik Schübeler.jpg\|[[Frederik Christian Schübeler]] (1815-92) var sentral for utviklingen av hagebruket i Norge, inkludert skolehagene. Fra Skilling-Magazin, 1867.
			Fil:Lena Senstad.jpeg\|[[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] var lærer ved [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]]. Her opprettet hun landets første skolehage i 1900. Foto: Hedmarksmuseet.
			Fil:Marie joerstad 85aar.png\|Skolehagepioner [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] opprettet Bondejorde skolehage i 1906. Foto: Akersposten, 1918.
			Fil:Rosenhoff Skolehaver - no-nb digifoto 20160419 00089 NB NS NM 10140.jpg\|[[Rosenhoff Skolehaver]] ved [[Torshov]], Oslo. Foto: Narve Skarpmoen, 1915-1930.
			Fil:Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg\|[[Geitmyra skolehage]] og [[Geitmyra parsellhagelag]] i Oslo. Foto: Roy Olsen, 2013.
			</gallery>

	==Praktiske skolehagebøker==		==Praktiske skolehagebøker==
Linje 39:		Linje 44:
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
	~~<references />~~
	[[Kategori:Skolehager]]		[[Kategori:Skolehager]]

Marianne Wiig: bildetekster

2023-05-22T11:25:28Z

bildetekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}
	~~[[Fil:~~Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	~~[[Fil:Oslo, Kierschows gate 17,~~ Geitmyra ~~skolehage~~.~~jpg~~\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg\|Geitmyra skolehage og Geitmyra parsellhagelag i Oslo.\|Roy Olsen, 2013.}}
	~~[[Fil:Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|miniatyr]]~~		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

Marianne Wiig: litt utvidelse, bilder

2023-05-22T11:18:05Z

litt utvidelse, bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~		[[Fil:Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|miniatyr]]
			[[Fil:Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|miniatyr]]
			[[Fil:Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg\|miniatyr]]
			[[Fil:Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|miniatyr]]
	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

Linje 9:		Linje 11:
	Også [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges vel]] var en viktig drivkraft i skolehagebevegelsen. I 1897 ga de realfagslæreren [[Johannes Smith (f. 1870)\|Johannes Smith]] stipend for å studere og rapportere fra skolehager i utlandet. Året før hadde han skrevet en artikkel i Norsk Hagetidend om "Havedyrkning som Led i Folkeskoleundervisningen". I 1906 ga han ut en håndbok i skolehagebruk.<ref>Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.</ref>		Også [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges vel]] var en viktig drivkraft i skolehagebevegelsen. I 1897 ga de realfagslæreren [[Johannes Smith (f. 1870)\|Johannes Smith]] stipend for å studere og rapportere fra skolehager i utlandet. Året før hadde han skrevet en artikkel i Norsk Hagetidend om "Havedyrkning som Led i Folkeskoleundervisningen". I 1906 ga han ut en håndbok i skolehagebruk.<ref>Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.</ref>

	Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom Norges vel, ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.		Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.

	Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som ~~blant annet~~ skrev om skolehager i [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], ~~som hun var redaktør for, og~~ som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.		Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.

	Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til Lille Frogner gård, på omkring 6 mål~~. Fra påfølgende vår ble~~ 25 gutter fra [[Vestheim skole]] ~~i alderen 10 til 13 år satt~~ i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap.		Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].

	~~1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad~~ ved ~~Frogner~~ skole.		I 1906 ble det også etablert et felles forsøksfelt i lærernes hager ved en skole i Nes på Hedmarken. Elevene fikk med seg frø og planter derfra for å kunne øve seg i kjøkkenhagene hjemme. Ordningen ble så vellykket at den året etter ble innført for alle skoler i bygda.

	1906: Felles forsøksfelt i lærernes egne hager ved skole i Nes på Hedmarken. Frø og planter til kjøkkenhage hjemme, der de øvde seg videre. Vellykket => ordningen innført for alle skoler i bygda fra året etter.		I 1911 ble [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde. Han ble også den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] var også blant de aktive i forbundet og ble senere æresmedlem.

	I 1911 ble [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde~~, som~~ ble den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble senere æresmedlem.

	==Praktiske skolehagebøker==		==Praktiske skolehagebøker==
Linje 27:		Linje 27:
	*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.		*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.
	*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}		*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}

			==Fotnoter==
			<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 35:		Linje 38:
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
			<references />
			[[Kategori:Skolehager]]

Marianne Wiig: red

2023-05-16T14:48:32Z

red

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 14:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015, etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager, og ga ut flere hagebøker rettet mot allmuen~~, blant annet~~ en ~~tilegnet~~ lærere. ~~Han mente at~~ lærerne ~~kunne gå foran som gode eksempler ved~~ å dyrke jorda som hørte til fastskolene.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

	~~1885: Akershus landhusholdningsselskap v/amtsgartner Petterson hadde anlagt~~ en ~~hel del hager ved skolene i Akershus~~. ~~1909: Kort kurs for skolehagelærere~~.		Schübeler grunnla også [[Det norske hageselskap\|Havedyrkningens venner]], som var en viktig drivkraft for å fremme interessen for skolehager både blant lærere og elever. Fra 1899 delte de ut frø til skolebarn, og fra 1904 ble frø delt ut til et eller to amt hvert år. Først ut var Bratsberg, der alle skolestyrerne delte ut frø til over 3700 barn. Foreningen delte også ut hefter om dyrkning av grønnsaker og frukttrær til flere tusen barn.

	~~1897:~~ Norges vel ~~delte ut stipend til Johs~~. Smith for å studere skolehager i utlandet. ~~Skrev beretning~~. ~~Ga også~~ ut~~: https://www.nb.no/items/758616cc122777fefc455a17c088046b?page=1~~ i ~~1906~~. Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen~~. xx#~~. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.		Også [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel\|Norges vel]] var en viktig drivkraft i skolehagebevegelsen. I 1897 ga de realfagslæreren [[Johannes Smith (f. 1870)\|Johannes Smith]] stipend for å studere og rapportere fra skolehager i utlandet. Året før hadde han skrevet en artikkel i Norsk Hagetidend om "Havedyrkning som Led i Folkeskoleundervisningen". I 1906 ga han ut en håndbok i skolehagebruk.<ref>Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.</ref>

	~~Havedyrkningens venner la også ned mye arbeid~~ i ~~å fremme interessen blant lærere~~ og ~~skolebarn~~. ~~Ga bl~~.~~a. ut lite hefte om grønnsakers dyrkning,~~ som ble ~~delt ut til alle barn som hadde fått frø fra selskapet~~. ~~Mange 1000 eks. Også hefte om dyrking av frukttrær~~ til ~~alle som hadde mottatt trær fra foreningen. 1899: Utdelte frø~~ til ~~skolebarn = første forsøk på å få sving på hagedyrkingen~~. ~~Fra 1904: Frø til skolebarn i et amt eller to hvert år~~. ~~Først ut var Bratsberg amt, der amtmann Ullmann bidro til å få delt ut frø~~ til ~~alle skolestyrerne i amtet. 3743 barn nådd~~.		Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom Norges vel, ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.

	~~1894: Smålenenes landhusholdningsselskap 40 kr til hver skolehage~~ som ~~ble anlagt. Forutsatt at læreren også bidro til kassa + underviste. Mellom 1895~~ og ~~1908 => bidrag~~ til ~~62 hager~~. ~~Tallet har siden økt. Amtsgartner Schie engasjert~~ i ~~skolehagesaken~~.		Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som blant annet skrev om skolehager i [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som hun var redaktør for, og som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.

	~~1903: Forsøk med skolehager i Bærum.~~		Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til Lille Frogner gård, på omkring 6 mål. Fra påfølgende vår ble 25 gutter fra [[Vestheim skole]] i alderen 10 til 13 år satt i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap.

	~~Blant pionerene var også [[~~Marie Jørstad ~~(1833–1923)\|Marie Jørstad]], som blant annet skrev om skolehager~~ i ~~[[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som~~ hun ~~var redaktør for~~, ~~og som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. 1903: Norsk landmannsforbund skapte bevegelse~~ som ~~ga støtet til endring i skoleloven. Adgang til amtskassen~~ til ~~skolehager.~~

	~~Først tjue år senere, i 1906, kunne hun begynne på arbeidet. Da ga eieren av [[~~Lille Frogner (gård~~)\|Lille Frogner gård]]~~, ~~[[Herman Severin Løvenskiold 1833-1910)\|Herman Severin Løvenskiold]], henne til låns det såkalte Bondejordet i dagens Gyldenløves gate~~ på omkring 6 mål. Fra påfølgende vår ble 25 gutter fra [[Vestheim skole]] i alderen 10 til 13 år satt i sving. Jørstads drivkraft, i tillegg til hennes lidenskap for hager, ~~var~~ å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap.

	1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole.		1907: Pastor Møller-Gasmann skolehage rett overfor. Tilhørte gutteforeningen Fremad ved Frogner skole.
Linje 30:		Linje 26:
	*Skard, Olav. ''Hagebok for barn og ungdom''. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017073107111}}.		*Skard, Olav. ''Hagebok for barn og ungdom''. Utg. Norsk skolehagelag. 10. utgave. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017073107111}}.
	*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.		*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.
			*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 35:		Linje 32:
	*Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: ''Fædrelandsvennen 1932.06.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19320606_138_128_1\|side=1}}.		*Hobbesland, A.: Skolehage-saken. I: ''Fædrelandsvennen 1932.06.06''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19320606_138_128_1\|side=1}}.
	*Olstad: ''Skolehagesaken.'' I: ''Laagen 1930.11.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagen_null_null_19301127_8_275_1\|side=1}}.		*Olstad: ''Skolehagesaken.'' I: ''Laagen 1930.11.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_laagen_null_null_19301127_8_275_1\|side=1}}.
	*Smith, Johannes. ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}.		*Smith, Johannes: Oppdragelse til arbeide. I: ''Skolehaven som undervisnings- og arbeidsfelt''. Utg. Cappelen. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011032508146}}. s. [1]-11.
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 07:50
Linje 15:		Linje 15:
	Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.		Gjennom landhusholdningsselskapene, som var organisert gjennom [[Norges Vel\|Norges vel]], ble det praktiske arbeidet gjort. I Akershus ble det fra 1885 anlagt flere hager ved skolene i regi av amtsgartner Pettersen og Akershus landhusholdningsselskap. Dette ble i 1909 fulgt opp med korte kurs for skolehagelærere. Smålenenes landhusholdningsselskap støttet fra 1894 hver skolehage som ble anlagt med 40 kroner. Forutsatt at læreren også bidro til kassa og ga undervisning til barna. Dette ga resultater. Mellom 1895 og 1908 ga selskapet bidrag til 62 hager.

	Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''Norsk Landmandsblad'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.		Blant pionerene var også [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]], som skrev om skolehager i blant annet [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]], som startet som et tillegg til ''[[Norsk Landmandsblad]]'' i 1887. Norsk landmannsforbund var pådriver for en endring i skoleloven i 1903, som gjorde det mulig for skolehagene å få støtte direkte fra amtet.

	Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].		Marie Jørstad jobbet også i høyeste grad praktisk med skolehagesaken. I 1906 fikk hun leid Bondejordet, som hørte til [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner gård]], på omkring 6 mål, der 25 gutter fra [[Vestheim skole]] var i sving. Jørstads drivkraft var, i tillegg til hennes lidenskap for hager, å gi guttene mulighet til å gjøre nytte for seg og samtidig bli kjent med og glad i naturen og dens vekster. De ville ellers lett, mente hun, drevet gatelangs i dårlig selskap. Pastor [[Hans Møller Gasmann (1872–1961)\|Hans Møller-Gasmann]] fikk året etter opprettet en skolehage rett overfor Bondejordet, som tilhørte gutteforeningen Fremad ved [[Frogner skole]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 07:16
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehage\|Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 09:32
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], ~~Ringsaker~~, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]], i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.

	Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.		Bestyreren ved [[Botanisk hage (Oslo)\|Botanisk hage]] på Tøyen, [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Schübeler]], tok til orde for skolehager allerede på 1870-tallet, etter å ha fanget opp ideen fra Østerrike og Tyskland. Han var en forkjemper for nyttehager og ga ut flere hagebøker. Flere av dem var rettet mot allmuen og en hadde lærere som målgruppe. Om lærerne begynte å dyrke jorda som hørte til fastskolene, kunne de også gå foran som gode eksempler lokalt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}		{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}
	{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	~~{{thumb\|Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg\|Geitmyra skolehage og Geitmyra parsellhagelag i Oslo.\|Roy Olsen, 2013.}}~~
	{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

Linje 20:		Linje 19:
	I 1906 ble det også etablert et felles forsøksfelt i lærernes hager ved en skole i Nes på Hedmarken. Elevene fikk med seg frø og planter derfra for å kunne øve seg i kjøkkenhagene hjemme. Ordningen ble så vellykket at den året etter ble innført for alle skoler i bygda.		I 1906 ble det også etablert et felles forsøksfelt i lærernes hager ved en skole i Nes på Hedmarken. Elevene fikk med seg frø og planter derfra for å kunne øve seg i kjøkkenhagene hjemme. Ordningen ble så vellykket at den året etter ble innført for alle skoler i bygda.

	I 1911 ble [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde. Han ble også den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] var også blant de aktive i forbundet og ble senere æresmedlem.		I 1911 ble [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] etablert. Blant stifterne var Lena Sendstad og en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde. Han ble også den første lederen av forbundet. [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] var også blant de aktive i forbundet og ble senere æresmedlem.<gallery perrow="3">
			Fil:Frederik Schübeler.jpg\|[[Frederik Christian Schübeler]] (1815-92) var sentral for utviklingen av hagebruket i Norge, inkludert skolehagene. Fra Skilling-Magazin, 1867.
			Fil:Lena Senstad.jpeg\|[[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] var lærer ved [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], [[Nes på Hedmarken]]. Her opprettet hun landets første skolehage i 1900. Foto: Hedmarksmuseet.
			Fil:Marie joerstad 85aar.png\|Skolehagepioner [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] opprettet Bondejorde skolehage i 1906. Foto: Akersposten, 1918.
			Fil:Rosenhoff Skolehaver - no-nb digifoto 20160419 00089 NB NS NM 10140.jpg\|[[Rosenhoff Skolehaver]] ved [[Torshov]], Oslo. Foto: Narve Skarpmoen, 1915-1930.
			Fil:Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg\|[[Geitmyra skolehage]] og [[Geitmyra parsellhagelag]] i Oslo. Foto: Roy Olsen, 2013.
			</gallery>

	==Praktiske skolehagebøker==		==Praktiske skolehagebøker==
Linje 39:		Linje 44:
	*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.		*Solheim, Henrik: ''Skolehave-saken''. 1924. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021040648868}}.
	*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.		*Vassbakke, O.K.: Frå soga um skulehagane. I: ''Skulehagen''. Utg. Samlaget. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070601013}}, s. 53-71.
	~~<references />~~
	[[Kategori:Skolehager]]		[[Kategori:Skolehager]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 11:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Oslo bondejordet villaer 1905.jpg\|Skolehagen på Bondejordet i Gyldenløves gate på Briskeby i Oslo, der skoleguttene spar i jorda under veiledning av Marie Jørstad (til høyre).\|Anders Beer Wilse, 1907.}}
	~~[[Fil:~~Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|Elever i skolehage med gården Søndre Stalsberg, Lillestrøm, i bakgrunnen.\|Ukjent, 1938.}}
	~~[[Fil:Oslo, Kierschows gate 17,~~ Geitmyra ~~skolehage~~.~~jpg~~\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Oslo, Kierschows gate 17, Geitmyra skolehage.jpg\|Geitmyra skolehage og Geitmyra parsellhagelag i Oslo.\|Roy Olsen, 2013.}}
	~~[[Fil:Skolehagen og Søndre Stalsberg 1938.jpg\|miniatyr]]~~		{{thumb\|Skolehaverne - no-nb digifoto 20140703 00092 NB NS NM 12605.jpg\|Skolehagene på Geitmyra på begynnelsen av 1900-tallet.\|Narve Skarpmoen.}}

	'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.		'''[[Skolehager]]''' dukket opp flere steder i Norge fra begynnelsen av 1900-tallet. Først ute var lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] med skolehagen på [[Dæhli skole (Ringsaker)\|Dæhli skole]], Ringsaker, i 1900. Fra 1920-tallet gir det mening å snakke om en bevegelse. I 1955 deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen, og interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]], som gjenoppsto i 2015 etter å ha ligget brakk siden 1990-tallet.